tirsdag 12. august 2014

Sol sommeren 2014


Så er hverdagen her igjen, i morgen.....
Ingen streik ved Elverum vg. nå ved skolestart, så får vi se hva som skjer????

 Vi har hatt utrolig mange flotte sykkelopplevelser i sommer

 Ligget flat på stranda  badet  mye, lest og kost oss ved Mjøsa

Vært på spennende turer av lang og kort varighet rundt om i Norge

Kost oss på hytta som ligger i Norges Provence, Ringsaker. 
Aleksander og Steinar i reiret. Uteplassen som er bygget over lerka vi hugget.

 Derfor er vi hjemme i moderlandet om sommeren og nyter livet.

 Hatt en meget sjelden sopp på besøk i hagen,
Det er en Hagestanksopp: Mutinus Ravenelii på latin

 Mange flotte georginer
 Roser og liljer og ikke minst massevis med tomater og annet fra drivhuset!
Herlig!


 Så fra i morgen må man passe klokka!
Men, vi har hatt en fantastisk sommer så jeg gleder meg til å treffe igjen
kollegaer og møte mange nye elever på mandag.


lørdag 9. august 2014

Evensen Hilde Berit "Retur"


En herlig, morsom bok om en eldre kvinne og hennes valg!

Hovedpersonen er Elisa Gran, en snart 85 år gammel dame som har levd et turbulent og ganske innholdsrikt liv. Hun har jobbet innenfor kunstverden og særlig da med film-foto. På en workshop i Paris traff hun for  40år siden den etterhvert gode venninnen  Birgitte Doufreine, som nå er 90 år og bor i Nice. De to utviklet et spesielt godt vennskap og har det fantastisk hver gang de møtes og snakker med hverandre på tlf,  hver lørdag. De har i årevis skrevet brev og e-poster til hverandre om livet, tanker, drømmer og opplevelser.

Elisa vill ikke bli 85 år, direkte motiver av et av Hamsun sine dikt  drar hun til Spania og videre med buss opp i fjellene for å legge seg til for å dø.
Den første halvdel av boka handler om dette, hvordan hun ligger å reflekterer over livet sitt. Den er skrevet utrolig humoristisk og jeg sitter å humrer å ler av denne damen. Fantastisk morsom komponert som scener i en film hvor vi ser/leser bruddstykker fra hennes liv og hun som ligger der og skjønner ikke hvorfor hun ikke snart kan få dø.............

Passet hennes blir som en symbol rekvisitt i boka, men det vil jeg ikke røpe noe mer om....

Elisa var gift med Jacob i 33 år og de har døtrene Marthe og Ingeborg, to svært ulike døtre. Som vokste opp delvis i Norge og Tyskland.  Elisa hadde i mange år et forhold på si, med kjæresten Noa...
  
Vi får innblik i hennes liv med døtrene, hvordan oppdrar og forholder vi oss til egne barn, egentlig?
Gjør vi forskjell, ser vi ulikt på barna? ... er vi egoister som tar egne valg? Mange vesentlige ting kommer hun innom i boka.

Alfredo finner og får Elisa i hus, berger henne. Han tar seg av henne, får Elisa sakte på bena selv om han ikke sier så mye. Han forsvinner hvor?????
Hunden etterlater han, den dør og får en sterk og rørende begravelse.

En tett liten bok som handler om veldig mye, så man får virkelig reflektert over eget liv når man sitter å ha lest siste side. Den  får en til å tenke på mangt ved livets valg som vi gjør og har gjort.
Jeg synes også at den er utrolig festlig fordi at hun skriver så direkte og på Hamar dialekt.

Hilde Berit Evensen:
Bor på Hamar, er journalist i Hamar Dagblad. Dette er hennes første voksenroman, før har hun utgitt ungdomsromanen Pendel og to antologier om Hamar.
En frisk, levede/lekende, pågangsrik, kunnskapsrik og morsom dame, som gjenspeiler seg i teksten


En liten bok på 121 sider.
Utkom i 2014, Margbok

Anbefaler boka!

onsdag 6. august 2014

Festspillutstillingen ved Vegard Stalsberg på Skogmuseum, Elverum

 Vegard Stalsberg fra Tretten er i år Festspillutstiller på Norsk Skogmuseum, Elverum. 
Han har laget en utrolig variert, stor og flott utstilling der i år som heter: Her er jeg nå! 

Han viser en mengde abstrakte fargesterke skulpturer og noen mer naturalistiske skulpturer.
Av bilder har han mange trykk og akrylmalerier som er også ganske fargesterke.

Bildene som er tresnitt, er monotypier, dvs ingen er helt like av trykkene, individuelt jobbet med.
Synd bilder med glass reflekterer lokalet, det er synd for disse var nydelige.

 Denne bildeserien som også er tresnitt  var flott 

 Tre ulike skulpturer i tre som går mot det naturalistiske.
Vegard underviser også som bildekunstlærer på Nansenskolen, Lillehammer.

 To malerier i sterke vakre farger og en spesiell skulptur i forgrunnen.
Tematikken på utstillingen sier han er : Kvinnen, dyret og landskap og det kommer tydelig frem ser vi.
 Vegar er en av "70 tallskammeratene" til Geir (broren min) fra de gikk på SHKS og kunstakademiet. 
De er en gjeng som stiller ut sammen av og til.


Har du ikke vært på Norsk Skogmuseum på Elverum, så ta deg en tur dit. 
Et flott sted, nå er det Festspillene som er der, så kommer Jakt og Fiskedagene til helgen.
Denne utstillingen står til 5.oktober.



lørdag 2. august 2014

På tur med Skibladner

Vann-vegen til Lillehammer!


 Vi hoppet på "Mjøsas hvite svane" en vakker sommerdag denne uka. Noe vi har snakket om å gjøre når vi ser og hører den tute, men som bare blir utsatt. Så en dag ved frokostbordet: NÅ, i dag tar vi Skibladner fra Hamar til Lillehammer! 

Skibladner har vært postførende skip siden 1856. Derfor har den postflagg

Her får man den rette følelsen av at her "Seiler vi på Mjøsa"

Skipet ble bygd i 1856. I dag 2. august er det stor bursdagsfeiring ombord, siden det er 158 år siden den startet i fast rutetrafikk på Mjøsa. En erverdig gammel og flott båt.

En båt som har beholdt alle de fine skiltene som forteller en viktig historie mellom fattig og rik.

 Denne røkesalongen var helt tom i dag, på en så vakker dag.

 Skiltet står på døra inn til røkesalongen

 Her måtte de som betalte for 2.klasse oppholde seg, litt annen komfort.

 I restauranten er det sikkert herlig mat, men da må man bestille plass.( det var fullt)
Her serveres mye herlig mat, men standard er laks med jordbær til dessert.

En kikk inn i spisesalen og døra inn dit

Mye nostalgi og fine detaljer, toalettene til venstre og det gamle billettkontoret.

Skibladner sin kjente klokke som klinger over bygd og by. 
Dagens kaptein og ansvarlig var tilstede hele tiden.
Det var mye informasjon underveis og utrolig hyggelig personale som gikk rundt og snakket med alle.
Der fikk vi vite at man kan ta med sykler, så det får bli neste gang.

Her kan man se rett ned i maskinen og skovlene. Sjarmerende fine redningsbåter.

 Man må følge med, å gå på do holdt på å koste meg utsikten til Tingnes kirke.

Skibladner er en fantastisk båt å forflytte seg på en slik vakker sommerdag.
Den går ganske så fort, 14 knop dvs ca 26 km i timen.

Den fraktet oss gjennom et vakkert landskap denne fine dagen. 
Første stopp på Gjøvik , så var det stopp i Moelv

ankom Lillehammer kl 15, min føde-barndoms by.
Men vi var litt sjokkert over at den stoppet på Vingnes og at det ikke var skyttelbuss til Lillehammer.
Det var mange som synes det var langt og varmt å gå de to km inn til Lillehammer. 
Det var noen få taxier der, men langt fra nok 

 For meg var det perfekt å spasere og så mye vakkert som var å fotografere på min veg.

Parken er et sted jeg alltid stopper opp ved, nydelig beliggenhet, mat, stemning og flott arkitektur


Langs Mesnaelva  er det gjort istand menge hyggelige steder.
Det siste bildet er fra ute bak kunstmuseet.

Ta deg en tur til Lillehammer med Skibladner, det er hyggelig!

torsdag 31. juli 2014

Sendker Jan-Philipp "Kunsten å være den man er"




Her har man litt å lære, om seg selv, Burma og mye annet

Dette er andre boka  og en uavhengig fortsettelse av boka "Kunsten å høre hjerteslag" som ble en bestselger fra forfatteren Jan-Philip Sender.

Jeg kjenner boka over og var mektig imponert over den. Denne boka satte jeg i starten litt i halsen (det varte ikke lenge). Grunnen var: når man begynner å snakke om stemmer i hodet, to sjeler i et bryst osv tenkte jeg, dette gidder jeg ikke......men jeg kom meg videre og..
Noen ganger kan man ta så feil! Dette har vært en så vakker, rørende og slående bok som overgår bok en, en høy gang, synes jeg.

Om boka:
Julia er advokat i New York, hun får stemmer i hodet og klarer ikke å jobbe.  Hun er 38 år og nyskilt fra mannen etter et barnløst ekteskap. Moren og broren bor langt unna og hun har lite kontakt med de. Stemmene gir seg ikke å hun  bestemmer seg for å reise tilbake til broren U Ba i Burma, som det er ti år siden hun så sist.

Det er historien om Nu Nu som ryster og griper slik tak i meg. Hun er forelsket og blir gift 17 år gammel med tømmerhugger Maung Sein, som hun forguder. Hun sliter og tenker på hvorfor hun ikke blir gravid, men etter to år får hun sønnen Ko Gyi som hun forguder. Det var en vanskelig fødsel og hun ser og pludrer med han hele dagen inntil hun registrer at hun er gravid en gang til. Hun skyver dette til side og ønsker et nytt barn ikke velkommen inn i livet nå.
Da Thar Thar blir født viser det seg at han er en krevende gutt, endres moren og blir sint og aggressiv. Mannen sier at tankene får også konsekvenser. Da slår det meg at Thar Thar har "ingen bunn syndromet". Noe vi som adoptivforeldre har hørt mye om og vært på ulike samlinger om. Det handler om hvordan barn blir når de er uønsket i mors liv, de er usedvanlig krevende en periode. Stort sett er resultatet veldig positivt for de er løvetannbarn og klarer alt og blir selvstendige tilslutt. Det er sterke mennesker som ikke fikk de gode kjærlige tankene, klapp og sang når de lå i mors mage (dette var meget kort resymé og det heter sikkert noe annet nå enn på 90 tallet)

Thar Thar er et slikt løvetannbarn og spesielt rørend historie der han jobber når moren går inn i depresjon og særlig etter at mannen dør....
En mor som ser at guttene må ut i krigen som soldater, ja.....hva gjør Nu Nu da...
Jeg vil ikke røpe alt, da blir ikke boka spennend for de som vil lese den.
Hun gjør noen valg som prege henne for resten av livet og slik er livet......

Livet som soldat var forferdelig lesing, jeg viste det var ille, men ikke så ille. Spennende historisk, men uff så grusom historie det landet har.....
Julia gjør sine valg og denne boka er hjerteskjærende vakkert, trist, får deg til å tenke og griper deg!

 Anbefales på det varmeste.

Om Jan-PhilippSendker:
Jan-Philip Sender. var tysk nyhetsjournalist i Sør-Asia og kom til Burma i 1995- 1999. Den menneskelige varmen som Burmeserne viste han. Deres vennlighet med også nysjerrighet hadde han aldri møtt før. Hvordan de ikke er opptatt av det materielle, men har god tid til og snakke og tar det åndelige og tegn svært seriøst. Dette var inspirasjon for å skrive bøkene.

Boka har 315 sider, (med tåreflekker på mange sider)
Utkom på norsk i 2014 på CappelenDamm


 Noen stemningsbilder fra Vietnamturen min i vinter
 under den sammen varme sol som i Burma
frodigheten og troen deres, bruken av blomster...