Italiaturen, Cascina Desderi, landsbyen og Asti , del 2

Herlig å våkne opp på Cascina Desderi i Asti, Italia

Spise en herlig frokost med gjengen, 

bade og sole seg litt, men det blir jeg fort ferdig med for jeg må gjøre noe....

Langt der nede ser vi en bro, under og bak den ligger nærmeste landsby.

Vi er noen som vandrer avgårde, ned forbi vinmarkene til Roald og Trond (der vi bodde)

Trond fortalte at disse vinrankene er fra 1948. Det er ca en måned til de skal høstes, 

de smakte herlig allerede

Reidun må avkjøle seg litt i skyggen, før vi går inn på naboens eiendom

Her dyrker de hasselnøtter. Det er slik at man dyrker druer i bakkene og nøtter/ mais osv på flatene.

Dette finnes det strenge regler rundt

Jepp, landsbyen var ferie-tom

Ganske så stille, men en koselig landsby, vi fikk oss både vann og øl etterhvert 

før vi gikk en annen vei tilbake

Det var på det varmeste på dagen og sikkert 35 grader. Vi rotet oss bort i et område som egentlig var stengt, men det gikk bra og vi kom oss ut av dette private området som var litt "små fint".

Med navn på boligen, låst postkasse og bjelle du måtte ringe på om du ville inn i hagen.

En harepus møtte vi på vegen

Tilbake til avkjøling i bassenget

Før en herlig fem retters middag med stedets vin spises ute, herlig

Neste dag fant vi ut at vi skulle ta en taxi til Asti by. 

Dette er en by fra romersk tid

Selve bykjernen er stengt for trafikk, det var fint!

Det var kjempesluttsalg i byen, så vi damene havnet på shopping runde og gutta på bar.

Mange spesielle kirker og hus over alt. en tydelig gammel by. Dette er Piazza Roma

Mange fine bygg og fine steder å kikke inn

Litt kaotisk i stil retninger, men sjarmerende også. 

Dette fordi dette er en veldig gammel by og godt bevart

Asti hadde mange sjarmerende små gater. Alle flagene som henger ned er fordi det skal være en heste samling der, hva som skulle skje vet jeg ikke helt.

Flotte og spesielle stoler i en park, litt skarp sol, men å ta en pause passet her.

Spesielt gjerde. Vi gikk inn for der var en utstilling. Fint bilde

Malerier malt på gamle dører, vet ikke hvem som har malt disse tre bildene.

En fantastisk diger kirke: Domkirken i Asti. Den er fra 14. århundre.

Imponerende stor

Fantastisk flotte malerier og dekor over alt

Rosevinduet slapp inn mye lys, så jeg er usikker på om det var farget glass i det.

En virkelig utrolig vakker domkirke.

Soluret var litt spesielt. Skulle tatt bilde rett for fra for å få riktig tid.

En opplevelsesrik dag!

Hjem til Cascina Desderi til vin og mat.

Innlegg fra turen:

Del 1. I Milano og tidlig morgen i Piemonte, Asti

Del 2. Cascina Desderi, landsbyen og Asti

Del 3. Busstur i "Vinens verden, Savoyenes Rike" 

Del 4. Alba og 

Del 5  Et døgn i Milano

Del 6  Milano, del 2 

Det siste fotografiet av Thorvald Steen

Familie hemmeligheten som er så skambelagt for moren

Dette er en frittstående roman, men allikevel ser jeg det som en oppfølger til "Det hvite badehuset" Moren er dødssyk, men vil ikke snakke om fortiden og familien. Vi vet at den forrige boka handlet også om morens taushet og skam. 

 Moren som ikke klarte å akseptere at Thorvald ble syk av den arvelige muskelsykdommen "muskelsvinn" han har. Både onkelen og bestefaren fikk denne sykdommen, noe han fant ut av da hans ukjente kusine Eline ringte til han og de fikk snakket sammen. Moren har aldri fortalt om dette, hvorfor har hun tier om det? Skyver han vekk fra seg og er bare bitter når han vil snakke om dette....

Frode, broren til moren ville hun ikke høre om eksisterte, hun klarte ikke å akseptere at han var helt lik faren da han kom hjem fra krigen i 1945. Han giftet seg og fikk datteren Eline, med Anna.

Torvald ble gift med Sunniva og de har datteren Karoline, som nå er gravid. Han vil så gjerne vite mer om stamtreet sitt, for å hjelpe henne og kanskje bli medisinert gjennom moderne medisinsk kunnskap. Men moren tier. 

Hun har løyet for han hele livet om familien. og forakter han der han sitter i rullestolen, snur til og med på venteværelse hos tannlegen, en gang de tilfeldig møtes der. Da hun kommer inn døra sier han "Hei mor!" Da snur hun og går ut.

Moren som han besøker regelmessig er svært sær, Hennes barnebarn Karoline har hun valgt som nærmeste pårørende, men vil ikke akseptere at hun er gravid.

En viktig historie å lytte til, det er mange familier som sliter med familieløgner, skam, fortielse og taushet når det gjelder arvelige sykdommer i familien.

En bok heldigvis ikke berører meg, men som virkelig har rørt meg og et tema  jeg vet det er mye taushet rundt.

Disse bøkene har jeg lest av han og der forteller han i roman form om sin sykdom, veldig fine:

Det hvite badehuset fra 2017, moren og løgnene

Vekten av snø krystaller, fra 2007, han måtte slutte å hoppe

Det lengste svevet, 2008, om barndommen

Historien om Istanbul, 2008 Fantastiske historisk om Istanbul.

Kilde: Lyttereksemplar Lydbokforlaget

Spilletid 2. 53.

Lest av Øystein Røger, lest utrolig bra også denne gangen.

En Italiensk affære av Lucy Diamond

En lett dameroman som passet meg fint til solseng lesing i Italia

Anna besøker sin bestemor på gamlehjemmet. Hun er litt forvirret og sier til Anna at hun ligner Gino. Hun vet ikke hvem faren er og begynner å undres. Hvem er faren min? Hvem er Gino? Jeg vil vite mer om min identitet, sier Anna.

Moren vil ikke fortelle hvem faren er.

Anna er journalist, så dette må hun finne ut av. Hun begynner å spørre tanta, som var med moren på tur til Italia, den gangen. Gino må være en italiener, er det derfor jeg har brune øyner og gylden hudfarge? Hun bestemmer seg for å finne faren, men må lære seg litt italiensk først. Hun melder seg på Italiensk-kurs.

Catrine har to unger, tvillinger. De har hun akkurat kjørt til sine respektive studenthybler og flytter derved er de ute av hjemmet. Når hun kommer hjem, ser hun mannen sin, Mike. Han er hjemme sammen med…..

Catrine går inn i en depresjon over hva Mike har drevet med. Hun har sin tøffe venninne Penny som god støtte og moralsk medhjelper. Catrine har alltid vært husmor og ordnet med de to barna og mannen, hva gjør hun nå? Penny foreslår at hun kan lære seg et språk, hva med Italiensk?

Sophie, har ikke vært hjemme i England på åtte år, hun er enebarn og uvenner med foreldrene. Hun har brukt alle disse årene på å jobbe og reise rundt i verden. De to siste årene har hun jobbet i Sorrento, Italia. Så en dag får hun beskjed om at faren er dødssyk og hun drar hjem til England. Alt endrer seg for Anna.

Hun vil være i nærheten av faren, men har ingen jobb. Jobbe på kafe og barer er det hun stort sett har tjent penger på. Hun kan også snakke italiensk og blir hyret som inn som kursleder.

Anna sin mor forteller at hun var to uker i Italia, dette får Anna til å bli interessert i Italiensk mat og melder seg på matlagingskurs også, noe som kommer godt med seinere på jobben.

Sophie sine foreldre har fulgt godt med på Sophies blogg og er stolte av sin datter. Det er moren som ordner jobben som lærer, alt ordner seg.

De er åtte personer som går på Italiensk kurset. De blir ekstremt gode venner og ser verden med nye øyner, jobber, hemmeligheter og kjærlighet blomstrer. En virkelig happy ending bok, en bok som bare ser positivt på livet.

En bok jeg slappet av og hygget meg på solsenga i Italia.

En skikkelig Feelgood- bok, med litt for mange tilfeldigheter som gikk i boks og løsninger på alt. Ok, en fin solseng bok, som det går mange av på dusinet. Forfatteren skrev fengende, det skal hun ha!

Utgitt Aschehoug, 2019

sider 425

utgitt på engelsk 2014 

Kilde Leseeksemplar

Italia tur, september- oktober, del 1

Jeg dro avgårde en kald søndagsmorgen, med tog til Gardermoen.

Der møtte jeg et (par) som skulle til samme festligheter i Asti som meg.

Vi måtte vente i 12 timer i Milano på resten av gjengen. 

Så derfor tok vi toget inn til Milano Stazione Centrale og fikk mange timer i Milano. 

Bilde av stasjonen

Sjokkert over hvor varmt det var, ca. 30 grader.

Søndags stille og feriestille i gatene.

En far leker med sønnen på gata. 

Vi fant til slutt et spise sted med nydelig mat og øl.

Varmt? Hunden koste seg i drikkefontenen

Det dannet seg kø, men hunden ville være der og stå med beina i vannet.

mange flotte bygninger, dette er naturhistorisk museum.

En litt morsom statue stod utenfor, med egg. Sjonglerte han med det?

Mange spesielle og vakre bygg.

Vi kom inn i handlegatene, hvor motehusene lå på rekke og rad. Det holdt å nyte det uten fra, for bygningene i seg selv er så fantastisk flotte.

Domkirken i Milano er fantastisk, her er vi på baksiden av den. (og litt for tett på)

Den har 135 spir og 3400 statuer. Domkirken er 158 meter lang og 92 meter bred. 

108 meter høy og overgås bare i størrelse av Peterskirken i Roma,

Det var Visconti-familien som gav penger først slik at bygget kunne påbegynnes i 1386. Vi ser tydelig de gotiske vinduene. Det tok nesten 500år å bygge kirken ferdig, så vinduene på fasaden er i barokkstil. Bildene under.

Imponerende bygg!

Det var faktisk Napoleon 1 (etter erobringen av Italia) som beordret  fasaden ferdigstilt. Selvfølgelig med en statue av seg selv på taket. Det er plass til 40 000 mennesker inne i kirken.
Nå har jeg kommet så pass lang unna, så hele kirka har fått mer riktig perspektiv. Jeg hadde planer om å gå opp de 240 tappetrinnene og stå der og se utover alle spiren, statuene og strebepilarer.

 

Den store plassen foran til trakk seg mange folk, turister og folk som gav duene mat osv.

Dette fantastiske bygget er Galleria Vittorio Emanuell 11. Der de dyreste motebutikkene ligger.

 Jeg var et døgn i Milano på vegen tilbake, det kommer bilder der fra etterhvert

To barn har gått lei og sovnet i vogna på plassen, det er bare ballongen som passer dem.

Det hjalp ikke at noen barn prøvde å få kontakt. 

Vi ble også trøtte og dro tilbake til flyplassen

 Vi ble sittende i flere timer å vente på flyet som kom med alle de andre fra Vestlandet, det ble nesten midnatt før de kom. Vi fant oss en litt plass på ankomst og etter en stund oppdaget vi en litt merkelig dame, som hadde en hel liten avdeling som var avsperret med kasser på trillevogner. Hun satt der med en bunke aviser og lese og leste, ofte høyt!

 Da vi gikk drev hun å redde opp en sengen på benkeraden, med tykke tepper, puter osv .Der skulle hun tilbringe natten og det var nok ikke den første, for det var rene ritualet med nøyaktig presisjon.

 Vi ble hentet i buss og fraktet til Vingården. Morgenen etter var vi ikke seine med å hive oss i vannet og på solsengene. Dette stedet har Reidun, som bor i Bremanger ordnet slik at vi var mange venner som møttes der for å feire hennes 60 årsdag og hygge oss sammen i Asti, Piemonte. 

Å bo på en vingård var fantastisk, her bodde jeg.

Det kommer flere innlegg om stedet, Asti, Savoyenes rike, Alba og Milano så følg med....

Innlegg fra turen:

Del 1. I Milano og tidlig morgen i Piemonte, Asti

Del 2. Cascina Desderi, landsbyen og Asti

Del 3. Busstur i "Vinens verden, Savoyenes Rike" 

Del 4. Alba og 

Del 5  Et døgn i Milano

Del 6  Milano, del 2