Ginzburg, Natalia "Familie Leksikon"

Her ramler man rett inn i en Italiensk familie, som handler om uenighet, kaos, politikk og trofasthet

Dette er en biografisk fortelling, hvor forfatteren selv Natalia Ginzburg forteller om oppveksten sin og diverse hendelser fra oppveksten i Torino, Italia. Hun vokste opp med fire søsken og to svært ulike foreldre. Hun var det yngste barnet i familien.  

Faren, Guiseppe er en slags høvding og bestemmer nesten alt i familien. Han er egentlig imot alle forandringer, f.eks. når barna har bestemt seg for å gifte seg med sin utkårede, sier faren alltid nei, nei. Han er bråsint, negativ til det meste bortsett fra å gå i fjellet på utmattende lange turer, om sommeren på beina og om vinteren på ski. Han har til og med vært og gått på ski i Norge.  

Moren Lidia er en litt lat husmor, men positiv og optimistisk til og om det meste, bortsett fra mannes fjellturer. Hun elsker å fylle hjemmet og livet sitt med venner, barn, barnebarn, bøker og hverdagslivet. Hun og mannen er stadige uenige og diskusjonene er som en klisje, over italiensk oppførsel.   

Alberto, broren han den umulige gutten som fant på mye tull som liten, klarte artium og tok etter hvert medisin studie. Faren aksepterte aldri at sønnen ble lege, han passet ikke til det, mente faren. 

Broren Mario, var imot Mussolini og spredde illegale anti-fascistiske blader. Han ble stoppet ved grensa til Sveits, men han kastet han seg i elva og ble plukket opp av grensevaktene i Sveits. Der ble det fengsel et par år. Faren måtte også i fengsel, en kort periode, det skrøt han av seinere. Mario bosatte seg i Frankrike og elsket Paris. Han lengtet aldri tilbake til Italia, noe foreldrene ikke forsto.

Natalia forfatteren giftet seg fikk to barn, også ble mannen hennes fengslet. Hun hadde alltid vært morens yndling, så hun og barna flytte hjem til henne. Moren omtalte hennes barn som mine barn. Søsteren Paola, som bodde i Firenze ble skikkelig forbanna på moren og sa: "Det er ikke dine barn, men dine barnebarn slik du er bestemor til mine barn også". Natalia jobbet i mange år i et forlag, hun giftet seg på nytt og tok med barna og flyttet til Roma. 

Jeg fikk så lyst til å lese denne boka, da jeg lyttet til Per Petterson sin fantastiske bok  "Mitt Abrusso" i november. Han forgudet nesten denne boka, men for meg ble det alt for mange navn og holde orden på. Selv om det var mange morsomme historier, og hvordan faren kalt nesten alle folk for "dumme esler" om de ikke tenkte å gjorde som han. 

Det ble veldig mye navn og historier som det ofte blir i alle storfamilier, handlingen varte over mange år og noen ganger var historiene veldig utdypet. Andre ganger svært korte, og avhugde med at det endte godt eller dårlig. 

Jeg havner nok mer på terningkast 4. Kanskje hadde jeg for høye forventninger til boka???

Utgitt på Oktober forlag, 2021, skjønnlitteratur, 268 sider, fra Biblioteket

Karl Ove Knausgård "Ulvene fra Evighetens skog"

Jeg lånte denne boka og fikk startet å lese i den på hurtiglån i 14 dager, de dagene forsvant kjapt og boka måtte leveres. Via andre blogger fant jeg ut at den var på Book Bites, det var fantastisk bra. For det er lang ventetid på biblioteket. 

Jeg trodde først at boka hadde mange fortellinger/noveller, men skjønte snart at alt hadde en sammenheng, etter hvert. 

I den første fortellingen, hører vi Helge fortelle noe han hadde opplevd. Han så lyktene til en bil i vannet. Tenk han kunne ha reddet det menneske i bilen, hadde han ringt, men han gjorde ikke det.

Hovedpersonen i boka er Syvert Løyning, 19 år gammel og har dimittert fra militæret, året er 1986. Han treffer igjen gamle venner, det handler om vennskap, fotball, festing, kjærlighet og sladder. For ikke å glemme moren og lillebroren, Joar som han er flink til å ta seg av. Faren er død, og en dag finner Syvert noen russiske brev som faren etterlot seg? Han finner en som kan oversette brevene til norsk. Dette kommer som et sjokk på han, men sier ingenting om dette til moren og broren. Oversetteren, Krag låner han boka "Forbrytelse og straff" av Fjodor Dostojevskij, du skal lese den som betaling, sier Krag. Syvert får mange rare tanker og begynner å tenke på sitt liv,  opp mot boka til Dostojevskij. 

Syvert er stormforelsket i Lisa, og da moren er på sykehuset og han passer Joar får han besøk av Lisa. Hun, 16 år gammel hadde nok andre forventninger til Syvert. Han jobber ida i et begravelsesbyrå, inntil han skulle finner ut av hva han ville studere. En fortelling om ungdomstid, krav, drømmer om sitt liv og forventningene til det annet kjønn.

Historien om den russiske trailersjåføren som opplever et mareritt. Ble ranet for bil og klær midt på natten og ble skadet. Flyktet i bare underbuksa, var det noen folk som kunne hjelpe han? Politiet... Han møter vi igjen og alle de små sidehistorien faller nydelig i sammen til slutt. 

Andre del handler mest om Russland, og studenten Alevtina, vi får også et blikk om hennes  historier fra ungdomstiden. Hun var en søkende ung kvinne, som endte med å studere biologi, noe som ikke alltid var like enkelt som alenemor med sønnen Seva. Hun var en flink, ensom, stille og arbeidsom student. At hun torde å prøve fleinsopp, var litt sjokkerende. Hun ble både biolog og lege. Alvetina drar sammen med sin sønn, Seva som har blitt voksen for å feire farens 80 årsdag. Hun sliter med følelsene for faren som har det vondt og forholdet til sønnen som ikke oppfører seg slik hun ønsker. Han betrakter seg som voksen og vil gjøre hva han vil. 

Syvert drar i nåtid til Russland, han har giftet seg med Lisa og de har voksne barn og han har blitt begravelsesagent med eget firma. Han skal treffe Alevtina, og har mange drømmer om hva han skal oppleve, det blir både nedturer og oppturer på turen. Her i denne romanen er det også den apokalyptiske situasjonen, med ekstrem varme og det underlige lyset som han beskrev i boka "Morgenstjerne". Det er dette som binder disse to romanen sammen. Hva skjer mellom himmel og jord? 

En veldig spennende roman, om historie, oppvekst, biologi, teknologi, livet etter døden og mye rart. Jeg ble helt i begynnelsen litt irritert på alle historiene, men det tok ikke lang tid før alt falt på plass fortellerteknisk. Knausgård har tatt et fint, spesielt og godt fortellergrep, slik at den ble spennende også. Jeg har storkost meg med denne boka, og kan absolutt anbefales.  

Forlaget oktober 2021.775 sider. Lydboka 24timer 27 min

"Bli hos meg" av Marianne Storberg

En rystende familie historie, om  hvordan psykiske problemer kunne splitter en familie.

Forfatteren forteller at faren kom i 2015 med noen gamle bilder.  Blant annet av et bilde av min oldemor, fars mormor. Bildet er av Boel tatt i Chicago i 1908, hun er ca. 20 år, en ung dame med fin kjole og oppsatt hår. 

Jeg ble så fascinert av bilde, men hvem er Boel og hvorfor er hun i Chicago? spør hun faren sin. Han svarer at det vet han ikke, mormor sa så lite, det var først etter at mor var død jeg kom på alt jeg skulle spurt om.  Var noe skamfullt, så hold man det hemmelig, før i tiden. 

Marianne minnes sin farmor Ellinor hun var en god kvinne, men med triste øyne. 

Østlandet 1947:

Ellinor får et brev, hun var en gift kvinne med to voksne sønner. I brevet sto det: "Din mor Boel Larsen er død. født...." Brevet var fra Valen psykiatriske sykehus, Kvinnherad, sør for Bergen. Hun skjønner ingen ting, heller ikke mannen hennes, det er nok feil, det må være feil. Jeg var tre år gammel når jeg ble adoptert av tante Olava og Jens, sier Ellinor til mannen sin. Jeg må reise til Vestlandet for å finne ut av dette.....

Ellinor skjønner når hun kommer til Valen Psykiatriske sykehus at Boel, var moren hennes og at hun har levd på det psykiatriske sykehus så lenge, gjemt bort og glemt. Dette kom som et sjokk på Ellinor, og hun får en eske med hennes eiendeler. Hun drar videre til Osterøy, til tanten Fina , men hun var nylig død. Der får hun mange overraskelser, både av negative og positive art.

Moren til Boel døde når hun ble født og tre år etter døde faren. Søsteren Olava, var 15 år eldre enn Boel, hun var som en mor for de yngre søsknene sine. Olava giftet seg etterhvert med Jens skolemester, de fikk aldri barn. Boel var en villstyring og egenrådig ung pike. Boel vil vekk fra Fotlandsvåg på Osterøy, og tanten Olava, som hun ikke likte.  

Boel og søsteren Fina får hjelp av kusinen Bertina som bor i Amerika og kommer seg til Amerika, 1907. De har hver sin drøm, Boel vil bli fotograf og Fina vil åpne systue....men er det så enkelt?

Boel er en impulsiv, livsglad og en ustyrlig ung dame. Noen ganger går alt galt og hun roter det til for begge, Fina føler hun må passe på henne. De opplever og ser mye i Amerika, kommer hjem etter et år.

  

Boel gifter seg med, Jørgen. Han kom fra fattige kår i Ålesund, han jobber seg opp på fabrikken, er en flink og målbevisst mann som forelsker seg hodestups i Boel. Boel og Jørgen har alle muligheter, alt ser så lyst ut, men livet går ikke alltid den vegen man ønsker.... 

Boel har mange drømmer som hun ikke er så lett gjennomførbare i den vesle samfunnet på Vestlandet. Hun har ingen anstendighet og selvkontroll, hun tar seg til rette og blir et uromoment og samtaletema i bygda.

Boel blir mye alene og drømmene, livet og fortvilelsen tar overhånd....  

Jørgen hadde bare to utveger i 1912, -skammen han ikke kunne klarte å leve i ved å bli,

 - eller dra langt vekk.

Boka forteller en rystende familiehistorie, men den har så mange fine betraktninger av mennesker, natur, arkitektur og historiske bilder. Medisin, behandlingsmåtene og skammen over å være psykiatrisk syk, det var hardt og hjerteløst. Dette er en trist fortelling om hvordan livet ble, med familien som ble splittet på alle kanter. Men, fortalt på en fin måte, med mange flotte lyspunkt underveis og som på nytt skjer etter mange år. Ellinor finner tilbake til sine røtter, en nydelig avslutning.

Boka er komponert veldig godt, men årstall og tydelige overganger i fortellingen som går sømløst over i hverandre. Den var så spennende til tider at jeg klarte ikke stoppe. Anne Ryg leste fantastisk bra. 

En bok jeg anbefaler alle som er liker historiske familie fortellinger!  

Hvordan kunne man gjemme og glemme bort Boel? Hvorfor kunne ikke to voksne mennesker, være venner og snakke sammen. Den grusomme adskillelsen fra slekt og venner, det var for brutalt. Heldigvis har vi kommet lenger nå 100 år etter, håper jeg!

Romanen er ekstra fin fordi man vet at den bygger på en sann historie

Slutten på boka var så rørende og etterordet også. Hvor hun skriver om farens liv som ebber ut, i barndomshjemmet på Nesøya. Hennes naturbeskrivelser derfra, det ble sterk for meg som har vokst opp på samme sted og minnes, det ble så intenst og nært ..... (NB: jeg kjente ikke familien hennes)

Jeg var så heldig å få et innblikk i denne boka da jeg var på Aschehougs høstmøte. Denne måtte jeg få med meg, bestemte jeg meg for. 

Jeg har likt de to andre bøkene Marianne Storberg har skrevet, veldig godt. Hun har doktorgrad i historie og det gjenspeiler seg i de flotte beskrivelsene av folk, hus, levesett osv. 

Lydbokforlaget, lytteeksemplar

Spilletid 12.36

Fantastisk flott lest av Anne Ryg

Boka utgitt på Aschehoug

Andre som har blogget om den Tine

Det siste fotografiet av Thorvald Steen

Familie hemmeligheten som er så skambelagt for moren

Dette er en frittstående roman, men allikevel ser jeg det som en oppfølger til "Det hvite badehuset" Moren er dødssyk, men vil ikke snakke om fortiden og familien. Vi vet at den forrige boka handlet også om morens taushet og skam. 

 Moren som ikke klarte å akseptere at Thorvald ble syk av den arvelige muskelsykdommen "muskelsvinn" han har. Både onkelen og bestefaren fikk denne sykdommen, noe han fant ut av da hans ukjente kusine Eline ringte til han og de fikk snakket sammen. Moren har aldri fortalt om dette, hvorfor har hun tier om det? Skyver han vekk fra seg og er bare bitter når han vil snakke om dette....

Frode, broren til moren ville hun ikke høre om eksisterte, hun klarte ikke å akseptere at han var helt lik faren da han kom hjem fra krigen i 1945. Han giftet seg og fikk datteren Eline, med Anna.

Torvald ble gift med Sunniva og de har datteren Karoline, som nå er gravid. Han vil så gjerne vite mer om stamtreet sitt, for å hjelpe henne og kanskje bli medisinert gjennom moderne medisinsk kunnskap. Men moren tier. 

Hun har løyet for han hele livet om familien. og forakter han der han sitter i rullestolen, snur til og med på venteværelse hos tannlegen, en gang de tilfeldig møtes der. Da hun kommer inn døra sier han "Hei mor!" Da snur hun og går ut.

Moren som han besøker regelmessig er svært sær, Hennes barnebarn Karoline har hun valgt som nærmeste pårørende, men vil ikke akseptere at hun er gravid.

En viktig historie å lytte til, det er mange familier som sliter med familieløgner, skam, fortielse og taushet når det gjelder arvelige sykdommer i familien.

En bok heldigvis ikke berører meg, men som virkelig har rørt meg og et tema  jeg vet det er mye taushet rundt.

Disse bøkene har jeg lest av han og der forteller han i roman form om sin sykdom, veldig fine:

Det hvite badehuset fra 2017, moren og løgnene

Vekten av snø krystaller, fra 2007, han måtte slutte å hoppe

Det lengste svevet, 2008, om barndommen

Historien om Istanbul, 2008 Fantastiske historisk om Istanbul.

Kilde: Lyttereksemplar Lydbokforlaget

Spilletid 2. 53.

Lest av Øystein Røger, lest utrolig bra også denne gangen.

Woolf Virginia "De dro til fyret"

 En fin leseropplevelse av Virginia Woolf sin bok

Hovedpersonene i denne boka er Her og fru Ramsay og deres 8 barna. De er i sommerhuset sitt på Isle of sky i Skottland. Der tilbringer de hele sommeren med tjenerskap og med stadig nye venner som kommer på besøk. Handlingen er lagt til perioden 1910 og 1920.

Jeg synes den virket utrolig gammeldags og kjedelig til å begynne med. Men når jeg skjønte hva Woolf ville ha frem i historien og jeg kommer inn i fortellingen, da ble det ganske interessant å følge med på hva som skjedde. Tanken slo meg at hmm her var det egentlig ganske mye selvbiografisk stoff, fra V. Wolf.

Da gikk det opp for megat hele boka egentlig ikke har en konkret historie den vil fortelle, men at det samholdet, refleksjonen og hvordan folk tenker og oppfører seg ovenfor hverandre som er essensen. Hvordan de tenker, statusen i  samfunnet, drømmer og fordømmer de har ovenfor hverandre. Alt dette kommer som en tankestrøm, som hopper litt hit og litt dit.

Boka er inndelt i tre avsnitt, det første heter Vinduet, det er ca halve boka.   Der blir vi kjent med familien, hører om de åtte barna. Særlig James som maser om at de skal ut på fyret, han er sur på faren og er en skikkelig mammadalt.

Gjestene Lily Brisco, ugift, maler og en moderne kvinne, hun liker den konservative Fru Ramsay, men kommer ofte i konflikt med henne. En av de andre gjestene William Bankes, beskriver hun hvor eksentrisk han er og alle vanene hans, men er han noe for henne den enkemannen som hele tiden sier jeg, jeg, jeg, han tenker bare på seg selv...

.

Scenen rundt middagsbordet, er fortreffelig. Fru Ramsay Hun beundret sønnene som dyktige gutter, hun kunne stole på dem, noe hun ikke kan med døtrene. Vi hører om det lekre fruktfatet, det perfekte fat, så tar  hennes egen datter Rose en pære og ødelegger det hele, hufffff!

Døtrene som skal giftes bort og jag etter den perfekte status.

Mange følelser blusser opp, under diskusjon av politikk, litteratur og forfattere. 

Fin refleksjon av Fru Ramsay, hun gikk opp på rommet sitt og roet seg, for hun måtte få orden på alt og står og stirrer på treet i vinden, hun føler seg som treet. Vertinnen, moren, omsorgspersonen, som hele tiden må støtte sin mann og alle som trenger henne., hun er som et fyrtårn. 

Del 2. Da her det gått ti år og huset har forfalt, det har vært krig og sønnen Andrew har død under krigen. Datteren Pru har dødd under en fødsel. Fru Ramsay har død og Ramsay har blitt enkemann.

Fyret er siste kapittel. James, Cam og faren skal ut på tur til fyret. De kommer seg seint avgårde og James og Cam er midt i tenårene og i skikkelig opposisjon til faren, de nærmest hater han. Mannen som har så sterke meninger og vil styre alt i livet deres. De to har lovet hverandre å holde sammen mot faren. Cam, hun får plutselig se faren med litt andre øyner der ute på havet, han er egentlig ingen tyrann.

Lily får endelig malt sitt bilde...

Dette er en bok som jeg skrev øverst begynte på tre ganger før jeg kom i gang, men det angrer jeg ikke på. En vakker, sikkert modig skrevet roman den gang den kom ut, men egentlig like aktuell den dag i dag. Hvordan vi ser på hverandre, tolker hverandre, vi har ulike måter å være på og herske på, og oppfører oss på ovenfor ulike mennesker vi omgås.

En bok det tok lang tid å lese, det var så mange nyanser/beskrivelser/hendelser jeg ikke ville hoppe over. Denne vil nok surre rundt i hodet en stund.

Absolutt en nydelig bok, jeg vil lese mer av Woolf! 

Om du lurer på hvorfor jeg har tatt fram denne boka: 

Jeg prøver å sette meg inn i hvordan jeg skal visualisere Herbjørg Wassmo. En dag hørte jeg på en iPod, hvor hun ble intervjuet.  Herbjørg elsket å lese Virginia Woolf når hun satt fast i noe. Det var spennende tenkte jeg, som ikke har lest så mye av henne, kun Mrs. Dalloway, sett filmen The Hours og skummet H. Hagerup sin biografi. 

Valget falt på denne, siden handlingen er fra Skottland, der jeg akkurat hadde vært når jeg begynte på boka. 

Utgitt av Bokklubben, 1993

utgitt første gang 1947, på norsk 1948

199 sider

Lånt på biblioteket

Ferrante, Elena "Kvelande kjærleik"

Hvem var egentlig Amalia, min mor?

Amalia. 63 år har blitt funnet druknet den 23. mai på min fødselsdag, sier jeg i boka. Det er Delia som hennes eldste datter på 45 år, hun bor i Roma. Mor bodde i min barndomsby Napoli og alle lurte på om far var i begravelsen. Jeg så han helt bakerst, da jeg bar kisten med mor. Han ville ikke gjøre seg synlig for meg og mine to søstre. Det var jeg og onkel Filippo, mors bror som ordnet alt rundt begravelsen, vi hadde ingen samling etter på for jeg har nesten ikke kontakt med søstrene mine, sier hun.

Delia drar hjem til morens leilighet i 4 etg. hun kjører alltid først opp i 6 etg., slik hun gjorde som barn. Det var mitt tilfluktsted når jeg vokste opp, sier hun. Hun hentet nøkkelen til leiligheten hos nabo kona og hun kan fortelle om en mann moren ofte hadde på besøk. En høy flott og svært presentabel eldre mann, da var moren din alltid så glad! sier nabokona.

Hun ser seg rundt i leiligheten til moren og finner en søppelsekk med alt det gamle undertøyet til moren, det var helt utslitt. Når Amalia ble funnet hadde hun bare på seg en eksklusiv ny BH.

Sent på kvelden ringer tlf. det er Caserta, sier han. Han vil gjerne hente noe hos henne og det er posen med undertøy...

Dagen etter drar hun til onkel Filippo for hun vil vite hvem Caserta er. Da, får vi høre om at de har alltid kjent hverandre og vært bitre fiender. Det er et sjokk for Delia å komme hjem til Napoli og se alle de gamle stridigheter er som i gamle dager, da hun vokste opp. Ingen ting er glemt mellom familien og uvennene.

Delia har vokst opp i et hjem hvor faren har prøvd å ha stålkontroll over sin vakre kone, han har vært en voldelig og sjalusi ektemann. Dette preget hele familien og de var aldri trygge for at faren skulle slå moren eller em.  Faren og Caserta var på en måte kompanjonger. Faren levde av å malte sigøyner kvinner som Caserta formidlet. 

Ferrante er fantastisk til å formidle og beskrive alle lyder, støy, øyenkast, bevegelser og stress. Jeg lever meg så inn i boka at man glemmer tid og sted. 

I denne boka utspiller det seg mange fantastiske historier og barndomsminnene til Delia blander seg med nåtid på en fengende og flott måte. Hun treffer igjen mange folk fra barndommen og opplever dem slik de har blitt nå. Flotte bilder av moren, der hun omfavner sine kunder med målebånd og forvandler det til papirmønster som hun klipper ut og sydde til de lekreste kreasjoner. Selv snur og vender moren på sin gamle blå drakt som blir en viktig symbolrekvisitt i boka. Dette blir en viktig del for Delia da hun vil rekonstruere morens siste dager. 

Mer om innholdet sier jeg ikke.  Les den, den er fengende som alle hennes andre bøker og jeg synes de er topp. Jeg leste et sted at hun sammenlignes med Sigrid Undset og i denne boka hadde jeg det i bakhodet og hun er fantastisk på å tolke alle sansene vi bruker, slik Undset var.

Fantastisk bra!

Utgitt på italiensk 1999

Av Samlaget i 2018, 171 sider

Oversatt av Kristin Sørsdal

Lånt på biblioteket
Andre som har lest boka: Rose-Marie,  Reading Randi, Min bok og maleblogg,

Steen Thorvald "Det hvite badehuset"

En viktig historie om familier som sliter med løgnene, skammen, fortielsen og tausheten om familiens arvelige sykdom.

Denne boka er skrevet som en roman, men bygger på forfatterens egne erfaringer. Han må ha opplevd dette for å kunne skrive så bra om dette temaet.

Jeg har lest flere bøker av Torvald Steen og vet om sykdommen han lider av.

Som 15-åring fikk han-forfatteren diagnosen «progressiv muskeldystrofi fascio-scapula» det vi kaller "muskelsvinn". 

I denne boka forteller han åpent om fortielsen, skammen og den arvelige sykdommen. Den skulle man ikke snakke om og moren som har jugd til han hele livet, hun er nå død.

Fra boka:

Når man er lenket til rullestol, må man hele tiden ha kontroll på hvor telefonen er. Vi nærmer oss jul og han får en telefon fra en ukjent kvinne som ikke får tak i moren hans. Han spør hvem hun er så han kan gi beskjed og hun sier at hun er kusinen Eline. Han blir frustrert for han har ingen kusine, men Eline vet mer.

De treffes og Eline er sjokkert over hvor lik han er faren henne, Frode. Av henne får han vite mye om sin familie og faren hennes hadde samme sykdom som deg, forteller hun. Han blir frustrer over at moren ikke har fortalt om dette. Bestemoren og bestefar ble skilt på 30 tallet. hvorfor? 

Tankene begynner å svirre i hodet hans, han vet ingenting om bestefaren, han har spurt, men fått til svar at han drakk. Hvorfor satt han alene hos bestemor når hun døde, mor kom ikke på sykehuset? Hvorfor kom hun ikke?

1.søndag i advent. Han drar hjem til moren og konfronterer henne med at broren er å dø. Hvorfor har du ikke snakket med meg om onkel Frode og fortalt om Eline? Vi bor i samme by og jeg vet ikke om dem, slekta mi?

Hun nekter å fortelle noe om familien, hun føler det som et forhør. Finner på alt mulig annet å snakke om og avviser han. 

Han er hjemme alene. Kona, Sunniva er på jobbreise på Svalbard og datteren Karoline er på tur med kjæresten i Berlin. Han faller på gulvet og kommer seg ikke opp og får tatt telefonen for den ligger på bokhylla. Fra den stillingen forteller han om oppveksten, ungdomstiden, forelskelsen…. 

Forholdet til faren, som sikkert var truet til taushet av mor. Far dro han på lange slitsomme skiturer og han støttet han i å hoppe på ski. Han sa aldri noe om sykdommen, selv ikke da han fikk hoppforbud av legen, Hvorfor? 

Når han ble eldre vil han klare seg selv, men han hatet kroppen sin og snakket aldri til noen om sin frustrasjon i ungdommen. Han var livredd for å forelske seg, men Sunniva vil ha han. Hun vil bære frem barnet selv om det kunne ha arvelige sykdommer. 

To uker etter drar han på nytt besøk til mor. "Så du kommer tilbake, sier hun". Da har hun nok tenkt seg litt mer om og er litt mer medgjørlig. Hun har løyet for han hele livet om foreldrene, broren, skolen hun gikk og mye mer... "Dette har vært så smertefylt for oss alle, sier hun".

Han finner i by arkivet mange opplysninger som sjokkerer, men også bilder. Dette vil jeg ikke skrive om, les det selv.

Tematikken som beskrives her i denne boka er virkelig flott beskrevet. Hvordan kromosomfeil eller arvelige sykdommer hos en familie kan utvikle seg til et slikt løgnaktig helvete, uff! 

Heldigvis har vi kommet lenger, nå. Vi kan teste oss!

Ja, det kan vi. Men, på slutten av boka forteller han om det lykkelige livet han tross alt har opplevd å leve og alle hjelpemidlene med elektrisk rullestol osv. Det var utrolig rørende og vakker avslutning på boka. Ja, vill vi virkelig ha et sortering samfunn?

En velskrevet og ikke sentimental bok, svært godt fortalt om hva fortielse og skam kan føre til!

ANBEFALER ALLE å lytte eller lese denne boka på kun 180 sider med mye visdom. 

Les den flott omtale og intervju med forfatteren i Dagblader, han ventet med å skrive denne boka til mor var død, hun bar på skammen over å være bærer av sykdommen. Dette er ingen roman som går ut på å klandre mor, men for å forklare, åpne opp alle myter og misforståelser.

Produsert av: LBF             LYDBOKFORLAGET  Lest veldig fint av Øystein Røger
Først utgitt: 21.09.2017
Spilletid: :03:036
ISBN Lydfil: 9788242166265
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Disse bøkene har jeg lest av han og der forteller han i roman form om sin sykdom, veldig fine:

Vekten av snø krystaller, fra 2007,
Det lengste svevet, 2008

Historien om Istanbul, 2008 Fantastiske historisk om Istanbul.

Henriksen Levi "Her hos de levende"

Levi skriver om å få ro, tid til seg og se tilbake på slekta si.

I denne romanen er det Levi selv som er hovedpersonen i romanen. Han er sliten, lei av gitaren, turneliv og alle forventningene folk har til han som utøvende kunstner. For hvem er han? Den alle tror de kjenner og som man tror aldri går lei av livet sitt og det han driver med. Han fikk en flying start med spellemannsprisen og hva nå. Alle tror det må være drømmen for alle og stå der på en scene kveld etter kveld. men, slik opplever ikke Levi det i denne romanen.

Levi har arvet farens hus, det er tømt og strømmen er slott av, men han vil være der og minnes sine foreldre og besteforeldre og tiden som familien har opplevd og som han har opplevd. Den klassereisen som de har vært med på, og alle endringene i livet. Hvorfor er han ikke mer fornøyd med det han har, når alle vil ha tak i han. Han la igjen beskjed til kona at han skulle ta kontakt når dette var over. Det skulle bare være en natt for å mimre, men det ble mange, svært mange. Det er ei seng som står igjen og ved i skålen, så han slår seg til der.

Gitaren ligger på pickupen, verdt hundre tusen, tåler den nok ei kald natt ute? Det er ikke så farlig, jeg er lei av livet som artist og å spille, sier han. Egentlig er han dritt lei alt og alle.

Han går inn i en traumaktig tilværelse skriver om foreldres oppvekst og om besteforeldres drømmer. Det som er viktigst for han er å finne ut av hvem var egentlig far.

Faren, Hermann Henriksen bygde huset og han gjorde alt selv. Nå er huset tømt, foreldrene døde og huset solgt. Det skal rives og står bare og forfaller. Faren som jobbet i skogen og senere som bygningsarbeider i Oslo, som ukependler, alt slitet. Hvem var han egentlig?

Herman sin oppvekst som eldste sønnen i huset, og en far som avsluttet sin baker jobb for og flytter fra Løten til et småbruk, langt unna for å realisere seg selv å male bilder og være bonde. Han ville ofre seg for kunsten og malte igjen og igjen de samme motivene hvor han prøvde å fange lyset. Han prøvde å få Hermann til å se det vakre i naturen også.

En dag ser han at faren får et epileptisk anfall, det skal være hemmelig mellom oss, sier han til Hermann. Det blir hans bane og utstillingen ble det ingenting av. To bilder har Levi fått tak i av farfaren malte og de har han nå og sitter og ser på.

Hermann hadde to brødre og to storesøstre. Etter farens død fant moren seg en ny mann og det blir et mareritt for barna. Moren var av finneslekt og Stefanus var tater, men så vill at ingen kan temme han.

Når Hermann kunne snike seg vekk, da følte han seg fri og han var god til å hoppe på ski, men han hadde ikke penger til å kjøpe, så han måtte låner ski. Det var viktig at stefaren ikke fikk vite noe om dette, men en dag står han der og er den stolte faren. Da forventet han knyttnever, men det blir ski og falsk skryting som gikk Herman på nervene. En dag skulle han drepe stefaren, sa han.

Mamma, hvordan fant hun seg i alt dette. Hun fikk en sønn med stefaren, Sverre. Hun var som en slave for den nye mannen som sløste og ødslet vekk skogen, marken og gården som ham solgte mer og mer av for å spjåke seg ut. Etter at hun klarte å skille seg fra stefaren måtte moren livnære seg med å ha to pleiepasienter i huset. Et hardt liv og mye måtte hun gjennomgå!

Levi bruker mye energi for å skjule seg, han vil ikke ha kontakt med andre personer denne tiden. Han kaster mobiltelefonen og bryter all kontakt med omverden. Hva som skjer der ute er uvesentlig for han, det er farens dagbok han undres over og studerer. En dag bestemmer han seg for å få gitaren reparert og et sterkt møte gir han ny inspirasjon til å snu og vente tilbake til det virkelige livet etter 48 dager.

En følsom fin roman som sier mye om forventningene og alle kravene som settes på en som utøvende kunstner. Alt man må styre og alltid være klar, gjøre det bedre og alle forventningene. Hvordan han bryter med sine nærmeste, men vil de så godt. Få tid til å bearbeide det som har gnaget i årevis i tankene.

  

Jeg ble personlig veldig rørt av denne boka som sier så mye om å gå på en smell, men ikke gjøre den slutt. Om det er den en faksjon eller virkelighet, det spiller ingen rolle, for dette er det mange utøvende kunstner strever med.

En sterk fin bok om å tenke over hvem man er og finne tilbake til seg selv.

Levi leser veldig bra sin egen bok på den slepne fine Kongsvinger dialekta.

Levi spiller på Hamar, Under brua festivalen 2012

I denne serien har jeg lest:
Like østenfor regnet - 2008
Dagen skal komme med blå vind  - 2011


Produsert av: LBF                 LYDBOKFORLAGET      Lytte-eksemplar
Først utgitt: 21.08.2017
Spilletid: 07:53:43
ISBN Lydfil: 9788242165367
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Lytte-eksemplar fra forlaget

CD coveret er flott og det trodde jeg var et hus som ligger på Åker, Hamar. For vår bokanmelder i HA skrev at det var dette huset som var på forsiden på coveret.
Der tok han feil. Jeg stakk bort for å fotografere det, men det er ikke samme hus.

Trærne stemmer ikke.

Andre som har blogget om boka: Tine

Kinnunen Tommi "Lyset bak øynene"

Et fantastisk møte med to familiemedlemmer fra historien om Jordmora Maria

Jeg leste i fjor den fantastiske boka: "Der fire veier møtes", Dette er fortsettelsen av boka, men vi får også noen korte repetisjon av1.ste boka innimellom. Det er nok en fordel å ha lest den først, slik at man kjenner til familien. Ellers tror jeg det går helt rundt i hodet på hvem, er hvem og når. Jeg er iallfall glad jeg hadde blogget om den og hadde notatene mine fra den gang.

Denne boka handler mest om to personer:

Den blinde Helena som er Onni og Lahja sin datter. De hadde sønnen Johannes, som er far til Tuomas som er den andre personen. Disse to stemmene forteller i annet hvert kapittel og det er ca. 30 år mellom dem i alder. Hvert kapittel er en opplevelse eller beskrivelse av hva som skjedde, med en spennings topp i hver historie.

Helena var bare ni år gammel når hun ble sendt bort fra foreldrene for å gå på blindeskolen i Helsinki, på femtitallet. Hun bor på blindeskolens internat. Helena savner familien og særlig faren Onni som var så snill og god mot henne og lillebroren Johannes. 

På internatet pines hun av alle de strenge reglene og pliktene de har. De sover 18 stk på sovesalen og mange gråter og lengter hjem og noen har mareritt. Nattsøster er der og passer på og spør hvor du skal, selv om man bare må tisse. Hun får aldri vært alene.

Helena vokser til og synes hun klarer seg selv, lærer og gå rett og telle seg frem hvor hun skal og bruke fingrene til å lese. Flytter for seg selv og tar utdanning, etterhvert.

Hun reiser alene for å besøke faren sin Onni på psykiatrisk sykehus, det blir tøft for henne. Han sier "Jeg ville ikke sende deg vekk". Helena forlater faren og ser han aldri igjen. Han dør rett etterpå i 1959. Som vi vet hadde han en elsker og han ville ikke ha seksuell omgang med kona, Lehja etter at han kom hjem fra krigen. De bor i hver sin ende av huset med ungene i mellom seg.

Da familien kom hjem i 1946 var alt brent ned, men Onni satte opp et stort hus for henne og barna som plikt, men bygde hytte til seg selv av glede, sier Helena om faren.

Forferdelige historier om årene i gamme under krigen og alt Onni så under krigen preget han resten av livet.

Helena blir pianostemmer og gifter seg med Kari. De er stormforelsket og Helena er lykkelig. Han er ikke fornøyd over at hun ikke klarer å bære frem et eneste barn, av de tre graviditetene. Han blir voldelig og oppfører seg forferdelig... sier ikke mer om det.

Spennende å lese om en person som er blind og hvordan hun greier seg. Det var spesielt, men overbevisende godt skrevet!

Tuomas er den yngste av de fire barna til Johannes og Kaarina Loytovaara. Han drar hjemmefra med toget for å studere og bli noe, studere samfunnsøkonomi.  Dette er ca. 40 år etter at tante Helena dro til Helsinki. Byen har endret seg, men å være annerledes er fremdeles ikke helt lett.

Hans gode minner som kommer over han på toget, om da de dro til Østerbotten der moren kom fra. Det åpne huset med liv og glede og kontakten med besteforeldrene, fettere og ja, det var slekt det. Ikke som hjemme i nord hvor det var trist og de var bare familien. Flotte bilder dannes i mitt hode.

Tuomas utdanner seg, etter seks års studie kommer han høyt på strå, karrieremessig. Han er på leting etter kjærligheten, men når man er annerledes lurer han på om han alltid vil stå utenfor. 

I Paris treffer han en som aksepterer han, gifter seg og de kjøper hus og lykken er hos dem i det store huset. Så skjer det noe helt uventet.....  Det sier jeg ikke hva er, men jeg gråt krokodilletårer.

Vi hører mest om de to nevnte, men hele slekten er involvert i fortellingen. Eks: Lejha er fotograf og tiden måles av og etter bilder som er tatt av og i familien. De beskrives og vi blir kjent med mange av dem. Det er en historie om Finland i endring, bok en starter i 1895, med jordmor Maria.

Hvordan det var å vokse opp i nord etter krigen hvor i forhold til i en storby. Sliter på hverandre ved at flere generasjoner bor i samme hus. Boka er full av historier med innsikt, innlevelse og endringer som skjer med folk og familier. Lehja blir en sur kjerring, mens Kaarina er solstrålen som alle kommer til. Lengselen etter å finne den rette, etter å bli foreldre og være foreldre.

FANTASTISK BRA BOK! 

Jeg er fascinert av hvordan Tommi Kinnunen skriver. Det er så fengende, personlig og troverdig. Fantastisk flotte bøker, begge to.

Dette ble en hopp og sprett omtale, slik som boka. 

Jeg undere meg på at det ikke står på boka eller i omtalene at denne er en oppfølger, hmmm????.

 Litt merkelig når den 1. ste ble årets roman i 2014, fikk bokhandlerprisen og utgitt i ca. 20 land.

Hvor dro Sini? Håper på mer, en triologi hadde vært fint.

Jeg skal iallfall følge med på hva denne forfatteren skriver i fremtiden.

Les mer om  Tommi Kinnunen (wikipedia) og Rose- Marie sitt møte  i Oslo.

Utgitt på Pax Forlag i 2017, lese eksemplar

sider 326,

originaltittel: Lopooti, 2016

Etter å ha lest mer en halve boka, fikk jeg lydbokutgaven og hørte alt fra begynnelsen av på nytt. Det ble en ny opplevelse siden jeg viste hva boka handlet om. Lydboka kan nok virke litt forvirrende med alle navnene som det fortelles om og spesielt i begynnelsen. De to forteller ca. annet hvert kapittel. 

Det kunne kanskje vært en manns stemme som leste Tuomas sin stemme. 

Ingrid Vollan leser fantastisk det er ikke det, men det hadde vært letter å følge med. Når man leser boka er det letter å skjønne, hvem som er hvem, overskriftene sier sitt.

Produsert av:    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 21.08.2017
Spilletid: 08:34:26
ISBN Lydfil: 9788242165817
Målform: Bokmål
Oversetter: Turid Farbregd
Sjanger: Roman

Andre som har lest boka: Tine,, ,

Ragde Anne B. "Liebhaberne"

En familie som finner hverandre igjen, Bok 5

Torunn har overtatt gården Neshov og jobber sammen med Margido i begravelsesbyrået. Hun
 får besøk av moren sin og venninnen Margrethe. Torunn har pusset opp både kjøkkenet og to av de åtte soverommene i andre etasje. Hun er stolt som en hane over hva hun har fått til på Neshov og moren er imponert over henne.

Tormod vil ikke til Neshov, han klarer ikke. Han har det så godt på gamlehjemmet, selv ikke når han faller og ødelegger armen sin vil ha ut derfra og på sykehuset.
Etterhvert får vi høre litt av Tormod Neshov sin historie og alle minnene han har som kommer over han om natten.  Faren hadde sett Tormod med tyskeren en dag på Øysand. Faren, Tallak som tvang han til å bli gift med Anna, den heksa som styrte Neshov etter sitt hode, sier Tormod.

Erlend og Krumme som sliter med renoveringen av sin store arvede villa på Klampenborg og sine tre barn. Villaen skal innredes for både de to og de tre barna. De to mødrene skal få egen fløy i huset. Ganske så storstilt prosjekt. Krumme er på slankekur og sliter med det, men de er stadig like opptatte av hverandre og å nyte alt som “er deiligt” med livet.

Margido og Torunn opplever noen grusomme begravelser, som er virkelig triste. (Ekstra trist ble denne delen for meg etter å ha vært i begravelse til en venn i dag).
Det er et fint forhold mellom Margido og Torunn, flott å høre om den fortroligheten de har seg imellom og det blir litt trist med det som skjer med Margido.....

Forholdet mellom Tormod og Torunn er veldig nydelig beskrevet, de har et fint åpent forhold. Morsomt at den gamle mannen bryr seg så mye om hunden Anna.
Det var bare Torunn som viste om historien til Tormod, med Dieter. Det var Dieter sin mor som sendte avlegger av berlinerpoplene til sønnen i Norge under krigen, slik kom de til Neshov. Serien startet med å hete berlinerpopler så dette regnet jeg lenge med at det ble en oppsummering og avslutnings bok av serien.

Det blir et stort vendepunkt da familien treffes og Erlend kommer oppover fra KBH. Moren til Torunn, Sisi kommer også og de blir gode venner og stortrives sammen. Torunn får til og med Tormod til å bli med til Neshov. Han blir overveldet over hvor fint det har blitt og han skal besørge ny flaggstang med vimpel til hverdags og nytt flagg.

Jeg er litt usikker på om dette er siste boka for det er pekere som sier noe om at Margrethe, venninnen flytter oppover, også var det Kai Roger som dukket opp. Han hadde samboer og et barn, men var litt underlig......her får man vente å se hva som skjer.

En varm, nær og god fortelling om hverdagsmennesker i en gjenkjennelig Norsk familiesituasjon. Om livet generelt som er fullt av nedturer og død på lik linje med oppturene og gleder her i livet.
En rørende fortelling!
Veldig levende og godt fortalt.


Produsert av: LBF        LYDBOKFORLAGET
Spilletid: 09:27:36
ISBN Lydfil: 9788242165404
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman
lytte eksemplar

Andre som har lest denne er: Tine


Bok 4: Alltid tilgivelse
Berlinerpoplene, Eremittkrepsen og Ligge i grønne enger, het de tre første. Lest før jeg beg. å blogge

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/efd30f24f060942157b9eebc75866bcdcf054bdd