Boka bygger på Sally Bauer, kanalsvømmer og svømmedronning bragder.
Svenske Sally Bauer (wikipedia) var den første
skandinaviske kvinne som svømmer over den engelske kanalen i 1939. Året før i
1938 svømte hun over Kattegat på 17 t. 5min, og bare åtte dager seinere svømte hun
over Ålandshavet på 13t. og 6 min. Det var hennes drøm å svømme over den
engelske kanal, og slå legenden Gertrud Ederle sin rekord fra 1926. 500
personer hadde prøvd å gjennomføre dette, men bare 15 hadde klart det. Sally klarte
det i 1939 på 15t og 22min, og slo sin egen rekord i 1951, med 14t og 40 min.
I denne historien er det tre kvinner stemmer som forteller: Sally,
Ellen og datteren til Ellen. Historiene veksles hele tiden mellom dem, og har noen likhetstrekk. Like på en måte, men svært ulike på en annen måte.
Vi møter Sally som svømt veldig mange lange distanser. Hva hun tenkte er bare
fantasi her i boka. Vi hører om hennes privatliv sammen med venninnene
Carla og Marguerite. Særlig om sist nevnte som hun hadde et spesielt forhold til.
Historien fra 1930 tallet er ganske så annerledes enn, de to andre kvinnenes
historier. Det er Ellen som i 1983 som vil prøve å gjenta bragdene som
forbildet Sally hadde gjort.
Vi hører en del om hvordan det er, hvordan Sally smører seg inn,
kuldestrømninger på vegen, og Marguerite som ventet på henne. Pulsen var normal,
når hun kom på land som det første menneske som har svømt mellom Finland og
Sverige. Ingen ville satse på henne, men så møtte hun redaktøren Eidmark,
han ville sats på kanalsvømmingen. Marguerite ble sjalu og møtte ikke opp da hun kom
i land. Jeg skal svømme over den engelske kanalen for Marguerite. Hun gir meg
energi, hvem ville jeg vært uten Marguerite. Her er det både dramatikk og
kjærlighet som man skjønner
Ellen hadde mann og barn, hun var besatt av tanken på å klare å svømme
over kanalen fra Dover til Calais i Frankrike. Sally Bauer var hennes store
forbilde. Hun hadde inngått et forlik med mannen sin Victor, om at hvis hun
klarte målet sitt, skulle hun få fortsette å svømme. Men. om hun tapte skulle
hun bli med Victor og barna på hans drømmeseilas til Amerika, over
Atlanterhavet.
Ellens datter sitter i Dover i 2001 og minnes morens sommer hvor hun
øvde seg. Dette er skrevet som dagboksnotater og forteller om datteren som er
12 år og må passe på broren sin H. på 5 år. Hun forteller om morens drømmer og
hvordan de har det der, mens de venter på moren som er ute og svømmer. Alle
minner om moren; Du leste bare om Sally, jeg vil at du skal lese til meg, sier
hun. En mor som var besatt av Sally, og barna var til bry.
Atlanterhavsreisen, det er ikke morsomt sier barna. Det er ikke mange
som våger å reise slik, sier Victor. Må vi til Amerika, spør H. for han
skjønner ikke helt hva det handler om. Dere vet ikke hva dere vil, sier
Victor. Reisen er viktig ikke målet, sier Victor. Det er jeg som må passe
på H. i båten, han leker med dukkene. Er dere sultne spør Viktor, maten er
klar. Vi har vår egen fisk sier H. i supermannkostyme, han lar seg fange av
Victor. H. går alltid med flytevest. Etter at du forsvant våger jeg ikke å
svømme bort fra båten. Victor er helt bortreist i hodet og har nok sine tanker og
sloss med. Jeg røyker og er bare 12-13 år, mens H. er bare 5år. Mamma, hvor og
når kommer hun, spør H. Han søker voksenkontakt med alle, og skjønner svært
lite av hva som skjer. Han er et barn, som en ungdom må ta seg av, og de finner
på mye farlig sammen. Faren bryr seg ikke om noe, men H. får ikke ta med seg
katten hjem fra Marokko.
Dette er Sara Stridsbergs debutroman. En fantasi om to kvinner som har
en tanke i hodet, å nå målet sitt. Kan man som mor satse alt på egen lykke, og
lå barna passe seg selv?
Dette var en bok i tydelig Sara Stridsberg stil, den har ingen lineær
fortelling, men hopper mellom tre kvinners fortellinger. Den er spennende og
litt utfordrende å lese. Absolutt verd å lese!
Jeg begynte å høre denne boka som lydbok, men fikk ingen sammenheng,
det var så mye frem og tilbake mellom de tre stemmene, i boka. Så denne gangen
måtte jeg lese boka som var tydelig merket med sted, dato og lett å skjønne.
utgitt på Aschehoug 2004, 197 sider
Veldig kjekt å lese om denne boken, siden jeg har et anstrengt for hold til Stridsberg, og ikke kommer til å lese den. For noen prestasjoner disse damene gjorde, og for så lenge siden, trodde ikke folk drev med fritidssysler før krigen :)
SvarSlettVente på mamma som jobber/gjør sin egen greie går kanskje ut på det samme, men det er jo synd for disse barna som tydeligvis hadde en mamma som ikke trengte å jobbe for føden, at de ikke fikk glede av hennes selskap.
Det var litt av noen prestasjoner, ja. Hun er superkjent i Sverige, der hun har fått oppkalt svømmehall og gater osv etter seg. Det var en litt vanskelig bok, så synes du Stridsberg skriver vanskelig burde du ikke lese denne. Jeg likte den, det er no fortellerteknisk hun behersker så bra.
SlettDet er vel bare denne og Medealand jeg ikke har lest av Sara S. PLuss den siste..Har elsket alle bøkene av henne, som jeg har lest:)
SvarSlettJeg har den siste liggende her og skal prøv på den etter hvert. Jeg liker stilen hennes og har heller ikke lest Medealand :)
SlettJag kände varken till Sally eller boken. Men nu blev jag nyfiken!
SvarSlettSå fint å få tips om en svensk bok av en Norsk blogger, :)
SlettJag har läst Beckomberga-boken, Kärlekens Antarktis och nu senast hennes nya novellsamling Hunter i Huskvarna. Den här boken kände jag inte till. Lite kul dock att jag just nu läser om kallbad där jag lär mig massor om långsimmare! Tack för smakbit, trevlig adventsafton
SvarSlettTakk, jeg liker stilen til Sara Stridsberg, den er litt krunglete, men fin.
SlettJeg elsker bøkene til sara Stridsberg. Hun har en gene gjenkjennelig skrivestil. Alle bøkene hennes har jeg lest minst to ganger. Bortsett fra Happy Sally som jeg kun har lest en gang. Jeg vet ikke hvorfor den ikke fenget meg like mye.
SvarSlettKanskje jeg ikke er så fan av det biografiske. Du er nok mer glad i det?
Men Happy Sally er absolutt en god bok og jeg er glad for at du likte boken - og de andre av Stridsberg.
Fin omtale!
Jeg liker også bøkene hennes, men denne var nok den mest krevede å les, i forhold til de andre jeg har lest av henne. Det er det fortellertekniske jeg liker i hennes bøker, det det litt svevende som man må trekke konklusjonen ut av selv. Hyggelig du stakk innom Augusta ;)
SlettJeg er innom bloggen din nesten hver dag, men ikke alltid jeg legger igjen kommentar. Men jeg leser alt :)
SlettEnig i det fortellertekniske. Det er fint med fiksson hvor alt ikke blir overforklart.
Håper du har en fin søndagskveld
Tack för smakbiten!
SvarSlettInte läst något av Sara Stridsberg. Tack för presentation för denna.
SvarSlettDen här har jag läst, vill läsa fler böcker av författaren. Tack för smakbiten.
SvarSlettTack för smakbiten! Den har jag läst!
SvarSlettjag läst Happy Sally när den kom ut. jag gillade den. tack för smakebit och påminnelse!
SvarSlettTror ikke denne er noe for meg, og nå har jeg heller ikke så mye tid til å lese. Men du leser i vei. Helt utrolig! Har du noen gang satt opp en liste over bøker du har lest? Den måtte vært gøy å se!
SvarSlettGode førjulsdager ønskes av Tove/fargeneforteller
Ja, jeg har oversikt på fanene øverst. Det har blitt lite annet enn bøker i det siste. Jeg får lage et fra Lillehammer kunstmuseum som jeg besøkte for en uke siden. :)
SlettDenne har jeg lest, og likte godt, men finner overhode ikke spor etter den i GoodReads eller på bloggen. Det betyr kanskje jeg har slukt boka? :-) Forstår godt at den ble komplisert på lyd med all hoppingen mellom kvinnene. Jeg leste den i papirformatet og syns det gikk helt greit. Lenge siden jeg har lest noe Stridsberg nå. Må rett og slett sjekke hva jeg ikke har lest av henne. Hun er dyktig!
SvarSlettFantastisk dyktig dame, har hennes siste bok liggende og håper å få lest den før den skal leveres. :)
Slett