Et essay hvor Line og Vigdis
leser 1. bok Kransen i Kristin Lavrans serien. Mesteparten av boka er
fortellingen om Kristin sin oppvekst på Jørundgård, klipp fra boka. Mor og
datter Hjort diskuterer åpenlyst hva de mener om de ulike situasjonen Kristin
opplever, underveis. Line ser mange likhets trekk med hva Kristin
opplevde i barndommen. Line er fortelleren og har et åpent syn på hvordan
hennes oppvekst var sammen med moren, skilsmissen med faren og alle morens
menn. Vigdis er tydelig ganske egosentrisk, og her fremstilles hun som en mor
som var ganske lik Kristin sin mor, ved at hun ikke kunne være åpen mot henne
som barn, for mor hadde mer enn nok med sitt.
Jeg har lest Kristin
Lavrandsdatter 3-4 ganger og elsker bøkene, jeg synes som mor og datter at det
er fantastisk godt beskrevet hvordan kvinnen til alle tider har opplevd,
overgrep, følt skam og løgner osv... Hvor stor makt menn tror de har over
kvinnene, slik Simon plutselig ble herren og talsmann, som alle hører på i
Jørundgård. Jeg er enig at det var det beste for Kristin å komme seg til Hamar
og klosteret der.
Her kunne man naturligvis
snakket mye om Sigrid Undset også, hvordan var hun som mor? Det er lett å
skrive om, men virkeligheten kan ofte være en annen. Et stort tema man kan
diskuter i det uendelige?
Jeg synes egentlig det var et
tynt essay og den gav meg ikke så mye nytt. Men, siden den var så kort
fullførte jeg den.
Achehoug 2022, Book Bites, 137 sider.
Vil du se smykker og tematikk jeg har jobbet med i smykker ang. Sigrid Undsets romaner kan du klikke her
