Line Norman Hjorth og Vigdis Hjorth "Kristin må vekk"

 

Et essay hvor Line og Vigdis leser 1. bok Kransen i Kristin Lavrans serien. Mesteparten av boka er fortellingen om Kristin sin oppvekst på Jørundgård, klipp fra boka. Mor og datter Hjort diskuterer åpenlyst hva de mener om de ulike situasjonen Kristin opplever, underveis.  Line ser mange likhets trekk med hva Kristin opplevde i barndommen. Line er fortelleren og har et åpent syn på hvordan hennes oppvekst var sammen med moren, skilsmissen med faren og alle morens menn. Vigdis er tydelig ganske egosentrisk, og her fremstilles hun som en mor som var ganske lik Kristin sin mor, ved at hun ikke kunne være åpen mot henne som barn, for mor hadde mer enn nok med sitt.    

Jeg har lest Kristin Lavrandsdatter 3-4 ganger og elsker bøkene, jeg synes som mor og datter at det er fantastisk godt beskrevet hvordan kvinnen til alle tider har opplevd, overgrep, følt skam og løgner osv... Hvor stor makt menn tror de har over kvinnene, slik Simon plutselig ble herren og talsmann, som alle hører på i Jørundgård. Jeg er enig at det var det beste for Kristin å komme seg til Hamar og klosteret der. 

Her kunne man naturligvis snakket mye om Sigrid Undset også, hvordan var hun som mor? Det er lett å skrive om, men virkeligheten kan ofte være en annen. Et stort tema man kan diskuter i det uendelige?

Jeg synes egentlig det var et tynt essay og den gav meg ikke så mye nytt. Men, siden den var så kort fullførte jeg den.

Achehoug 2022, Book Bites, 137 sider. 

Vil du se smykker og tematikk jeg har jobbet med i smykker ang. Sigrid Undsets romaner kan du klikke her

Andre som har lest den:  Anita

Ferrante Elena, "Innafor margane, om gleda ved å lese og skrive"

 Elena Ferrante bekrefter her sin posisjon som en reflektert og litterær tenker!

Her forteller hun om oppvekst og de ulike skrivestiler. Man lærer som barn og skrive og hvordan det utvikler seg til den skolerte måten å skrive på. Hun veksler i bøkene sine mellom disse to kategoriene. Forklaringene om hva som ligger bak skrivingen av de ulike bøkene hun har skrevet, det er spennende å høre om. 

Hvordan hun skifter blikk som forfatter, og hvordan de ulike karakterene fremstår. Hennes utforskning av alle mulighetene innen de ulike sjanger, her hopper hun bevist ut og inn av dem hele tiden.  Man har alle mulighetene i oppbygningen av en roman og hun bruker romanformene om hverandre, bevist.  

Det er morsomt å høre om hvordan en bok som Elena Ferrante skriver utvikler seg. Hun tar oss med inn i tankene om hva en skriveprosess er og om sin skriveprosess av bøkene sine. Hvordan hennes forfatterskap har endret seg og utviklet seg. Hvilket blikk skal man velge? Sitt eget eller andres? 

Napolikvartetten om de to unge jentenes utvikling og valg, der hun skriver på en måte. I bøkene "Kvelande kjærlighet og Sviknedagar" er det det innestengte og hva som egentlig ligger bak fortellingene vi aldri får vite, som blir det åpne mysterium.

Jeg liker også hvordan hun filer på ord og lager stemninger på sin måte i kapitelet Akvamarin, der hun også ramser opp noen viktige triks hun bruker. Dialekter og bruk av dem er også et viktig virkemiddel for henne. 

Hva er en biografi?  Snakker mye om biografien og hvordan den kan tolkes f.eks. tar hun for seg boka om  Gertrud Stein skrevet av Toklas, venninnen hennes . Hun nevner flere forfattere som hun er inspirerte av som: Virginia Woolf, Samuell Beckett De unevnelige, (har jeg liggende, og vil rykke opp på min liste.) osv. Vi plukker hele tiden opp det beviste og det ubeviste vi har hørt og lest. Å skrive er å bruke alt det som er skrevet og opplevd, å omforme det til sitt, sier hun.  

Dette er en bok med så mye spennende tekst, om tanker, forteller teknikk og komposisjon. Denne må jeg skaffe meg, for å ha og skrible og understreke i. 

Veldig Bra!

Elena Ferrante er fremdeles et pseudonym og vi vet enda ikke hvem hun er, (men er det så farlig?). Dette foredraget "om å skrive" skulle egentlig holdes på en Umberto Eco- forelesningen, men avlyst på grunn av pandemien. Det ble lest opp av skuespilleren Manuela Mandrracchi i Teatro Arena del Sole, i Bologna, november 2021.   

Utgitt på Samlaget 2022, sider 102. Oversatt av Kristin Sørsdal, Essay om skriving

 

Kristopfer Schau "På vegne av venner"

 

Litt av en tankevekker om medmenneskelighet 

Kristopher Schau var arbeidsledig og bestemte seg etter å ha lest i avisen om kommunale begravelser i Oslo. Hvorfor og hvordan skjedde det og har vi virkelig så mange som døder i ensomhet rundt oss. Personer som ikke har pårørende, eller venner, naboer osv. Dette fikk Kristopher lyst til å se nærmere på. Hva er kommunale begravelser og hvordan foregår det?  

Han begynner å møte opp i disse begravelsene, han gir beskjed om at dette er et prosjekt og han får meldinger om hvor og når disse begravelsene skal være. Han går ikke inn i kirken eller kapellet om det er mer enn tre personer tilstede. Han skildrere noen av disse begravelsene utrolig godt.

 Det kan skylles mange grunner til at man ikke har pårørende, men at ingen av naboene eller venner kommer sjokkere meg. Det finnes faktisk mange grunner til at man dør alene, fordi man vil, -ønsker ikke å ha kontakter med så mange, - eller er fra et annet land, langt borte osv. 

 Noen har død og et liv har opphørt, hva sier presten i talen over den døde? Er det noen musikk?  Jeg ser for meg hvordan Kristopher sitter der alene, ingen som gråter og blomstene kastes i søppeldunken etter bisettelsen.  En uhyrlig fortelling, hvor presten kommer 20 min. for seint og begravelsesagentene er glade for at han har dette prosjektet. 

 Jeg ble dypt sjokkert og rørt over denne tynne boka. Fantes det virkelig så mange ensomme mennesker i Oslo?

 Prosjektet startet 30 januar 2008 og varte ca. et halvt år. Da hadde han fått nok!

 Utgitt 2009, 91 sider, essay, lånt på biblioteket

Et eget rom av Virginia Woolf

Å lese denne feministiske klassikeren av Virginia Woolf var en opplevelse!

Et eget rom er en nøkkel til Virginias forfatterskap. Essayet er basert på en forelesning om kvinner og litteratur holdt i Cambridge i 1928. Det er et kraftig innlegg for kvinners behov for økonomisk uavhengighet og personlig frihet, ført i pennen med Woolfs særegne stilistiske letthet og eleganse. (utdrag av det som står bak på coveret.)

Om Kvinner og Litteratur:

Dette er en fantastisk god moderne feministisk tekst. Hun ser tilbake på hvordan kvinner har tatt seg tid og har hatt mulighet fort å kunne skrive, tørre det og hadde muligheten/frihet (penger og papir) for å skrive opp gjennom tidene.

 "ET EGET ROM" kom ut i 1929 og er hennes mest populære bok. Mange begreper og utsagn om kvinnelitteratur er hentet fra nettopp denne boka og svært mange ting er like aktuelle i dag..

Virginia selv fikk ingen utdanning på noen skole, det var foreldrene som lærte henne det hun var nødt til å lære for og grei seg i hverdagen.(Som det het: å kunne skrive og regne). Mens brødrene hennes fikk gå på College og fikk gode stillinger. Virginia synes det var urimelig at hun ikke fikk studere og lære seg studieteknikk osv.

Hun var vokst opp med mange bøker i hjemmet, men en dag gikk hun til et bibliotek og ble stoppet. Kvinner fikk ikke låne bøker, damer har bare adgang sammen med menn, eller har en skriftlig anbefaling med seg. Hun synes dette var helt urimelig og begynte å fundere over: Hva kunne egentlig kvinner gjøre uten menn? Kunne de gå i begravelse uten en mann, eller en manns samtykke? Slike bagateller (ville menn si) undrer hun seg over.

Hun forteller: Den kjente historien om William Shakespeares søster Judith- hun som var like så begavet som sin bror, men som ble dømt til taushet fordi kvinner var utestengt fra det elisabetanske teateret og dermed fra de praktiske erfaringene de trengte for å bli dramatikere. - og mange andre historier.

Boken er skrevet som et foredrag (se øverst) og hun henvender seg humoristisk og morsomt der hun forteller kvinnenes historie med å skrive. Hvorfor og hvem som skrev og hvor viktig det var med

"Et eget rom - Kvinner trenger tid, Frihet og muligheter for å kunne skrive", sier hun.

Hjalp det å være adels-dame eller gjorde man seg bare til latter ved å skrive?

På 1700 tallet var det en middelklasse kvinne, Apha Behn, som måtte livnærte seg med å skrive fordi hun var blitt enke. Når unge piker sa de ville skrive ble de gjort narr av og ble kalt fru Behn. Men, fru Behn fikk det til og beviste at det gikk an å skrive og leve av det. Dette fikk praktisk betydning og endringer for mange kviner etterhvert på slutten av 1700 tallet og flere begynte å spe på lommepengene sine ved å skrive.

På 1800 tallet. Jane Austin,(1775 - 1817) skrev i skjul i dagligstuen, ingen skulle vite at hun skrev. Hun dekket manus til når det knirket i døren og ingen fikk se. Hvordan hun fikk skrevet ned følelsene sine mellom hver gang hun ble avbrutt, kan man undre seg på. 

Charlotte Brontë (1816 - 1855) den eldste av de tre søstrene Brontë. Hun levde et så lukket liv og lengtet ut etter å se og oppleve verden slik menn gjorde det. Hun solgte opphavsretten til bøkene sine for en engangssum, fem hundre pund!

Virginia Woolf(1882-1941) arvet penger etter en gammel tante, 500 pund i året og kunne derfor skrive. Hun fikk heller ingen barn, men var gift Leonard Woolf, som var jøde. Begge døde i 1941.

En fantastisk informativ og fin bok!

Jeg fikk et helt annet bilde av Virginia Woolf etter å ha lest denne boka. Jeg har bare tenkt på henne som forfatteren som ble seksuelt misbrukt som barn og fikk lidelser etter det og at hun tok sitt eget liv ved å gå i elva med lommene fulle av stein. (Hun var gift med en jøde, de sto på nazistenes lister under 2.verdenskrig, de var enige om ikke å bli tatt) 

Sitat Virginia Woolf:

Intellektuell frihet står og faller med materielle ting. 

Poesi står og faller med intellektuell frihet.

Og kvinner har alltid vært fattige, ikke bare i to hundre år, men fra tidenes morgen

Andre bøker jeg har lest av Virginia Woolf, 

biografien av Hilde Hagerup og De dro til Fyret

Denne boka inneholder to ulike tekster "Et eget rom" og "Tre Guineas". Jeg har kun lest den først fordi den er kjent for å være det beste hun har skrevet.  Tre Guineas regnes som hennes dårligste, så den hoppet jeg over, denne gangen. Skrevet 10 år etter Et eget rom.

Utgitt på Pax 2012, i ny oversettelse av Merete Alfsen

Sider 117, m. Tre Guineas 324

Lånt på biblioteket

   

Louis Edouard "Hvem drepte faren min"

Kan man skylle på andre for hvordan livet har blitt?

Denne boken bygger egentlig på hans første roman "Farvel til Eddy Bellegueule" som han gav ut i 2014, 22 år gammel. I denne boka forteller Edouard om sin oppvekst i nord-Frankrike, om sin familie som er industriarbeidere. Det er med mye vold og en familie uten tradisjon for utdanning og hat til alle homofile. 

Jeg opplever denne boka som en videreføring av hans første bok, hvor han her ser på faren med litt andre øyner. Her blir det nesten et forsvars skrift på hvorfor faren har blitt slik han ble og det som skjer i Frankrike nå..

I denne boka forteller han om sin far, mannen som er sterk, stor mann, med barnslig humor og hans hat til utlendinger, og hans homofobi. Louis skjemmes enda over ord faren har sagt til han, men forteller også om en far som har prøvde å vise han sin kjærlighet, bak masken han bar som familiens overhode. Faren ble utsatt for en arbeidsulykke og ble arbeidsudyktig, svekket, bitter og syk.

Louis bruker faren sin som eksempel på hvorfor Frankrike utsetter de svakeste i dagens samfunn. Han navngir mange av politikerne ved navn og redegjør for synet og sympatien til hvorfor "de gule vestene" har fått en så stor oppslutning i Frankrike.

Det har lenge vært begått urett i fransk politikk og da særlig mot de fattige.  Han viser med farens historie hvordan politikken i landet gjør de fattige enda fattigere, de som er uføre og arbeidsudyktige, mens de rike får skattelette.

En ekstrem liten og kort bok. Med ett er man inne i Louis sin fortellerstil og man blir grepet av hans historie, hvor han viser omtanke og vil se farens gode sider. Boka er i "du" form som et brevrettet til faren sin. En veldig  personlig og god historie.

En god, ærlig og informativ bok! Veldig bra!

ANBEFALES!

Dette er hans tredje bok, den første "Farvel til Eddy..referert til over. Hans andre bok var "Voldens historie".
Meget bra bøker!


Utgitt på fransk 2018
oversatt av Egil Halmøy
Aschehoug, 2019
sider 78
Kilde: leseeksemplar