Gabrielsen Gøhril "Ankomst"

En sterk liten roman, den er gripende og rystende langt inn i sjelen.

En kvinnelig forsker, biolog drar alene ut til en hytte langt ut i havgapet i nord Norge. Der skal hun overvintre og forske på klima og sjøfuglenes tilstand.  "Det er som enden på verden, herfra er det bare havet og klippene ved denne vær-stasjonen, øde og alene med ti mil til nærmeste tettsted". Det er bare hun som skal være der til å begynne med, hennes nye kjæreste Jon skal komme etter.

Hun skal settes opp en automatisk værstasjon ute på et fuglefjell, hun monterer opp denne slik at hun kan laste ned de metrologiske dataene, føre tilsyn med værstasjonen og nedbørsmålingene. Dette skal bli viktige data til hennes doktorgradsavhandling. Den skal handle om forståelsen av hvordan atmosfæriske vandringer virker inn på sjøfuglenes vandring mot koloniene og tidspunkt for hekkstart. For tidspunktet har innvirkning på sjødyrbestanden. 

Dette ble en kald og vanskelig jobb, "men om to uker vil vi være to om alt, for da komme Jo". Hun har avtalte tider for samtaler og Skype med Jo. Det viser seg at han klarer ikke å dra fra sin datter Maria, før han vet at Maria har det trygt og godt hos moren, hun har så mye å gjøre i jobben. Dette vil ikke forskeren forstå, hun har reist fra sin datter Lina.

Etterhvert skjønner vi at hun ikke har et godt forhold til sin eksmann S. og savnet etter sin to år gamle datter som bor hos han er skremmende. Vi skjønner at han ikke er helt i vater psykisk, hvordan kunne hun overlate sin datter til han?

Hun får forsyninger hver 5 uke, ellers ser hun ingen andre bortsett fra Jo som hun kan snakke med via satellitt telefon og kan se på skype en dag i uka og ukene går. 

Familien som en gang bodde der og historien om dem, da huset brant ned og sønnen døde. Det livet de fikk etter brannen er sterk og den river og driver i henne i stormnetter. Hun begynner å dagdrømme om deres liv og skremmer seg selv. 

Hun er på flukt fra sitt tidlige liv og ser tilbake på godt og ondt. Alt hun kan bli og har vært utsatt for. Dette er en intens thriller, hvor man kan rote seg inn i psykiske settinger og se fanden på veggen, når ensomheten ute i ødemarken blir så påtrengende. 

Samtidig som vi er med i de erotiske drømmene hennes med Jo. De fantastiske naturskildringene av vær, lys og stemning. Alle marerittene, stormene, tankene og drømmene hennes.

Hennes summering og syn over sjøfuglenes samarbeid og samvær om oppdragelse og mating av fugleungene. Forholdet mellom mannen Olaf og sønnen som bodde her før....sterkt historie!

Den setter hennes liv i et flott perspektiv, men uhyggelig vanskelig perspektiv.

Ensomheten, kan vi klare den over tid? 
Hennes reise sier en del om hvordan hun endret seg, begynte å rote, viste ikke hvor hun la ting- sanseforstyrrelser. Rutinene skjerper hun seg på, men kun for en kort stund. 
Man bør være to på en slik stasjon, særlig om det skulle hende noe, velte med scooteren, gå seg vill i stormen osv.

Komposisjonen i boka er veldig bra, den hopper fra nåtid til de som bodde der for hundre år siden og hennes liv før avreisen. Knall bra!

En Fantastisk bra bok!

Denne anbefaler jeg alle å lese, selv om man ikke skal emigrere til et forblåst sted. Det handler mer om hvordan man takler ensomheten, lengselen og fraværet fra andre. Både med det fysiske i renhold og det psykiske som skjer med en. Det er en bok på 170 sider, men det er sider hjernen og tankevirksomheten ikke blar fort forbi,boka forblir i tankene dine.

 
Utgitt på Aschehoug, sider 170  Lese-eksemplar fra forlaget.

Andre som har lest boka: Min bok og malerblogg ,  tine, ellikken , solgunn og sikkert flere legg gjerne igjen link i kommentarfeltet

Lunde Maja "Blå"

Vann er en ressurs vi må ta alvorlig, hva om det en dag tar slutt?

En bok om miljøvern og naturens sårbarhet, som fortelles gjennom to ulike historier i to ulike tidsperspektiv fra i dag 2017 og fremtidsvisjoner om 2041. I annet hvert kapittel fortelles disse sin historie. Tematikken er "Vann" i denne boka. Det er ikke noe selvfølge at vi kan forbruke den ressursen slik vi gjør i dag.  

Jeg likte hennes første bok  "Bienes Historie" veldig godt og hørte på radioen at hun har tenkt fire bøker med ulike natur temaer. Det blir spennende å høre hva de neste blir. Jeg tipper en av dem må omhandle trær/skogen, for det er et utrolig viktig tema synes jeg, hvordan vi forvalter skogen. Hun ville ikke røpe dette på radioen.

Til Boka "BLÅ" 

2017 - Historien om Signe, hun er en 67 år gammel dame som har vært miljøaktivist og journalist hele sitt liv.  Signes mor eier et stort gammelt hotell fra 1882, i Ringfjorden, Sogn og Fjordane. Signe levde lykkelig mellom sine to foreldre inntil sin 7års fødselsdag. Da fikk hun et lastebillass med snø, fra Blåfonna breen av sin mor som en av fødselsdagspresangene, med følgende forklaring: Du har sagt at du skulle ønske at du hadde fødselsdag på vinteren, slik at du kunne lage snømann. Nå kan du lage snømann!

Faren hennes ble skikkelig forbanna, mens Magnus, 8 år hjalp henne med og laget snømann sammen med Signe, slik at moren skulle bli fornøyd. Hun minnes: "Der var du Magnus, mens pappa så på mamma med et blikk jeg ikke forstod, alt var min skyld." Faren hennes kom til Ringfjorden som ung student og skulle skrive avhandling om elvemuslingen, så han hadde et helt annet syn på natur en mor, han er naturverner og et hat vokste frem mellom de to.

Jeg vil ikke røpe for mye av boka, men Signe og Magnus ble kjærester og studenter før de gikk hver sin veg. Mange historiske tilbakeblikk om hva vi har gjort i Norge på godt og vondt i løpet av hennes generasjon av oppdemming, kraftverk og mye annet, spennende å bli minnet om.

Signe fikk seilbåten "Blå" av moren sin som 18 års presang. Moren trodde det skulle løse alle problemene dem i mellom. Båten blir en viktig del av Signes liv som miljøaktivist og journalist. 

Hun elsker havet og seiler fra barndomsbygda i 2017 med en underlig last som hun skal konfrontere Magnus, gamlekjæresten med. Hun opplever storm og uvær på sin veg til Frankrike, men ender med stillheten. 

Mange flotte historier om hva hun har bedrevet og valgene hun har gjort i livet.

År 2041, David 25 år er på flukten fra tørken i hjemlandet sitt Frankrike, sammen med sin datter Lou. Han og Lou har kommet til en leir i Timbaut, ved Bordeaux hvor de får en seng hver, mat og der er det vann. Avtalen var at kona Anna og lillebror August på et år skulle komme dit også. De kom bort fra hverandre når de flyktet fra Argele`s, byen deres som brant. De er slitene etter å ha vandret i 22 dager under en blå himmel.

De er glade for endelig å komme dit, med dusj hver tirsdag, Røde kors og legehjelp osv. David synes ansvaret for Lou alene er vanskelig, han føler at han ikke har nok erfaring og vet alt for lite om hvordan man takler livet sammen med ei lita datter. Hun spør om så mye og skulle vært på skolen. 

Etter en stund er det mange som vil inn i leieren og det blir trengsel, slåssing, stjeling av mat og mange irritert folk. Alle sier: "Vi må komme oss til regnet for å overleve, nordover". Spanias befolkning er også på vandring og rasjonene blir mindre og mindre for hver dag.Det sosiale kollapser og hjelpeorganisasjonene forsvinner, en etter en og det blir kaos.

En dag David og Lou er på tur ute i området på leting etter mat, vann eller ting de trenger. Bak en presenning står seilbåt i en hage. Dette blir en forandring og alt endres...

Dette høres veldig trist og kjedelig ut, men forfatteren har fått frem noen fine medmenneskelige episoder som binder folk sammen, om de ble skadet eller blir venner på en annen måte. Slik de blir kjent med Francis og Marguerite og de tre guttene som hjelper dem. Når problemene oppstår bistår de hverandre, flott om samarbeid, menneskesyn og kjærlighet, men den halter litt i helhet.

Konklusjon:

En bok som tar opp et viktig tema, mange gode synspunkt og meninger. Det jeg ikke likte ved boka er at hun ble for overtydelig, gjentar på en kjedelig repeterende måte over detaljer. Noe ble litt for oppdragene i stilen, belærende eller kall det for pedagogisk, det irritert meg noen ganger.  Jeg får ikke helt tak i personligheten til noen av de involverte og det litt for mye hopp og sprett innimellom. 

En bok jeg kan anbefaler, om at vi må ta bedre vare på naturen vår!

Flott lest av Birgitte Victoria Svendsen som Signes stemme og Espen Klouman Høiner som David, de leste hver sin rolle veldig bra! Spennende med innleser som ikke har blitt brukt så mye, de gjorde en kjempebra jobb.

Produsert av: LBF  LYDBOKFORLAGET

Først utgitt: 11.10.2017
Spilletid: 09:51:42
ISBN Lydfil: 9788242165626Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

 En episk fortelling om naturkrefter i spill om hvordan vi alle må leve med valgene vi tar. 

Dette står det bak på boka jeg mottok leseeksemplar av i sommer fra Aschehoug, så det er et tankekors å se tilbake og tenke på alt som har skjedd i sommer.
Med alle brannene i Spania, Portugal, California osv og alt regnet på Jæren og i Sør-Norge.
Det stemmer helt med bildene Lunde skriver om i boka. Fantastisk!


Papirutgaven kom ut på Aschehoug, 366 s. 2017

Andre som har lest boka: Artemisias

Jackobsen Roy "Rigels øyne"

Riegels øyne er tredje bok om folket på Barrøy, Helgelandskysten.

Det er nok smart å ha lest de to første for å skjønne denne boka helt.
Ingrid fikk et kjærlighetsforhold til russeren som drev i land fraslaveskipet Rigel Katastrofen, Britenes feilaktige bombing som krevde over 2500 menneskeliv, vinteren 1944, på Helgelandskysten.

Russeren Alexsander var en av svært få som overlevde, med helt forbrente hender. Ingrid fant han i fjæra på Barrøy, hun stelt han og fikk han på beina igjen etter noen uker krigsvinteren 1944. Hun bodde alene der ute og slet med at det fløt i land mange døde som hun samlet opp som tyskerne kom og hentet. Tyskerne ble mistenksomme og trodde at Ingrid skulte noen der ute for dem. Alexsander måtte flykte fra Barrøy, men kom han seg unna?

Denne boka:

Året er 1946, det er sommer og Ingrid er blitt 36 år, har født et kjærlighetsbarn og legger ut på en lang reise for å prøve å finne ut av hvordan det gikk med Alexsander, hennes store kjærlighet. Med seg har hun deres datter Kaja på 10 mnd. som hun bærere med seg i et sjal på magen og sekk på ryggen.

Hun har tenkt hele vinteren at hun vil dra på leting etter Alexsander og nå er det fult av folk på Barrøy, så da kan hun dra. Krigen er slutt og Hvalskuta "Salthammer" eies nå av Barrøyværinger som har blitt hvalfangere. Gode tider. Tante Barbro hadde et hjerneslag på vårparten, men kan nå snakke litt. Hun misliker at Ingrid skal dra. Ingrid hadde bestemt seg og danderer Kaja bakerst i færingen og ror avgårde.

Hun ror først til Malvika. Der blir hun tatt godt imot, får mat og hvile. Det var de som skulte Alexsander den første uka etter at han dro fra Barrøy og fikk han videre. Adolf forteller at Alexsander tok vegen til Kongsmoen og videre til Sverige.

Malvik folket sier at alle vet at du, Ingrid har fått barn, men ingen vet at det er russeren som er faren. Adolf sier det er meningsløst å følge i hans fotspor, men det vil ikke Ingrid høre på. Hun og Kaja går over Skaret til Rørvik, videre med båtskyss. Skipperen på den båten sier han husker russere og hun føler at det alt går rette vegen for henne.

Ingrid møter mange folk på sin vei og spør om de har sett russeren. Hans ødelagte hender er et godt kjennetegn. Selv om det har blitt fred i Norge er ikke folk åpne som før, de bærer på en frykt og de skjuler det de vet for de vill ikke blandes opp i noe. Alle vil stort sett glemme, ikke huske,  men heldigvis er det folk som vil hjelpe. 
Noen vil gjerne snakke  med henne  på tomannshånd så ikke andre ser dem, som Lilli. Hennes sønn Carl følger dem et stykke på vegen. Han har selv vært i krigen og har sterke krigsopplevelser. Han er ikke mye til oppmuntring og sier at ingen overlevde slike forlis og han har ingen tro på at Alexsander kan ha klart seg, for det var snøstorm den natten han gikk her, men mat hadde, sier han.

Denne boka handler om mange av de menneskene de treffer på veien. Det er slutt på krigen, noen er utrolig generøse og andre hadde dobbelt-roller under krigen og er sky. Selv om en far var grenselos opplevde Ingrid å bli lurt av sønnen, men hun kom seg videre. Noen var å stole på mens andre var ikke det. 
Hovedpersonen Ingrid og hennes omsorg for Kaja, en flott skildring av en vilje sterk kvinne. Vi møter også mange bipersoner som vi opplever som hele, trofaste, troverdige og sterke personer, men skjuler noe allikevel, som Mariann Vollheim.

Ingrid synes det var merkelig at ingen på hennes veg hadde hørt om skipet Rigel. Hun kommer seg til Sverige, der møter hun flere som skammet seg over at de ikke hjalp flere nordmenn under krigen. Det blir noen underlige møter, der Ingrid må spørre om alle lurer henne?
Ferden går tilbake til Norge med Kaja på magen og sekk på ryggen.

En skrekkens historie får vi høre om av Hans Kvåle som betjener jernbanestasjonen, hvor hun sitter å venter på toget. Han har vonde minner og mareritt fra da han drev fanger på Blodvegen, alle traumene han sliter med og den fine gesten han gjorde mot Ingrid og Kaja, når de dro. 
Det er så mye historiske fakta som kommer frem i lyset, derfor fenger den meg ekstra. 

De kommer seg til Trondheim og Røros og får vite mye av Henrik. Han og Alexsander var lenge sammen på flukt. Henrik forteller mange sannheter til Ingrid som hun blir glad for å høre og andre som hun blir sjokkert over.  Henrik er en flott fyr, vil jeg gjerne høre mer om i bok nr fire..

Ingrid fikk vite at Alexsander dro til Mysen, til den tidligere konsentrasjonsleiren Sonderlager , Mysen. Dit drar Ingrid og Kaja, på vegen til toget får de sitte på kjerra til Bernhard, nabogutten som skal hente moren sin på toget. Hun var tyskervennlig under krigen og hun får spott-ord og rop kastet etter seg, når de kjører hjemmover. Det var mange skjebner som måtte tåle mye etter krigen, hvilken side hadde man tatt? Det var ikke glemt selv om krigen var over.

Mysen, hun får bo hos noen fantastiske mennesker. Hjerteskjærende at man hadde så omtanke for hverandre, selv etter krigen. I leieren bor det mange utlendinger, som det norske samfunn ikke vet helt hva de skal gjøre med. De vil ikke hjem, eller oppgir ikke  hjemland, pga at de kan få straffer når de kommer hjem. Ingrid får vite det hun trenger og drar hjem til Barrøy.

Epilogen sier litt om hva som skjedde noen mnd. etter, men jeg håper på en bok til...

En fantastisk flott bok!

ANBEFALES, LES DENNE SERIEN!

Jeg liker veldig godt komposisjonen i boka, den har en behagelig god flyt. Det er en fin mix med spenning, historiske fakta, geografi, samfunnet i endring og det er ikke mange dødpunkter. Alle de kjente og mindre kjente historiene som trekkes frem eks: Rigel, blodvegen, om de man kunne stole på og de man ikke kunne. Krigen var slutt, men hva man gjorde under krigen bar folk med seg på godt og vondt. Dette er vår nære historie og den skildres fantastisk bra, hvordan vanlige folk hadde det.

Kjærlig beskrives Ingrid og hennes forhold til Kaja. Alle bipersonene, blir beskrevet veldig sannferdig og flott.

Imponerende hvordan Ingrid og Kaja gikk og gikk. De treffer folk og får mat og tak overhodet, slik hadde det ikke vært i dag, vi er mistenksomme mot alle. En liten påminnelse om at samfunnet og holdninger til andre virkelig har endret seg. En sterk bok, spekket med tankevekkende stoff.

   

Bøkene i denne serien om Barrøy, serien om Helgelandskysten:

Bok nr 1: De usynlige, 2013, Se min bildereportasje fra Helgeland
Bok nr 2: Hvitt Hav , 2015, utrolig bra!
Bok nr 3: Rigels bok, 2017



Bilde av Roy Jacobsen, fra omslaget
Boka har 231sider
Kjøpt selv!


Link: Bokbloggberit, Rose-Marie, Tine, 

Kjærstad Jan " Berge"

Genial bok om hva er virkelig- uvirkelig? Hvordan ser folk på en og tolker deg...

En meget spesiell bok som minner om det som skjedde i Oslo 22. juli, med Anders B. Breivik

Vi møter tre personer i tre deler av boka og de ser og reflekterer over hva som skjedde fra sin vinkel. Journalisten Ine, Dommeren Peter Malm og eks kjæresten Nicolai Berge.

August 2008.

Ine Wang, journalist har akkurat levert et bokmanus om Ap-nestoren Arve Storefjeld, boka kommer ut om tre uker. Hun er sliten desillusjonert og tom. Bor alene i rekkehuset ute ved Ski og mistrives, det er for langt fra Oslo. Hun føler at livet ikke har noe puls mer, hun savner mann eller kanskje aller mest barn.(39 år). Martin er hennes tidligere mann og nå hennes sjef. De fikk ikke barn og nå er han lykkelig med kone og barn og er hennes sjef, en håpløs situasjon synes hun.

Ina er i et bryllup og føler seg utilpass. Hun kjeder seg og ringer desken i avisa, der får hun vite at det har vært et drap og på hvem?

Ja, det passet henne perfekt, for det var mannen hun har skrevet bok om, hun er overlykkelig. Får et energi kikk og tenker: Yes, jeg må jobbe med å skrive ny slutt i boka før den går i trykken.

Det som har skjedd er at i Nordmarka har fem mennesker, funnet drept på en hytte ved Blankvann. Det er Ap- nestoren Arve Storefjeld og flere fra hans familie. Alle drept på en grusom måte, med kniv.

Det må være terrorister som står bak, det tar tid å finne ut av....

Ine vil intervjue Nicolai Berge som har vært kjæreste med en av de drepte Gry, Arve Storefleds datter. Det blir et møte helt annerledes enn hun hadde forventet. Hun føler en seksuell tiltrekning til denne Nicolai Berge, men husker at Martin sa at hun måtte passe seg for han. Han virker så spesiell, hun får ikke til å skrive noe om han og får et nytt møte hjemme i leiligheten hans.  Det blir intenst og hun ser noe og skjønner alt for mye .....

Peter Malm er tingrettsdommer ca. 50år.   Han liker rutiner og det behagelige rolige og trygge liv med god mat og drikke i trygge Oslo. Det han ønsker minst av, er å bli blandet inn i denne saken, tenker han da han hører om den på radio.

Elsker cocktails og hygger seg med kameraten, Lew lærere med den morsomme vesten med alle lommene.

Denne delen av boka synes jeg ble litt lang, men når han ble utpekt som dommer i Nicolai Berge, skjer det noe.

Peter blir sett på som en habil, god dommer han vil egentlig ikke, men sier ja " Nå blir jeg kledd naken og føler det som en kald dusj, tenker han".

Han ser på den omdiskuterte bloggen til Berge. Hva skal jeg sette meg inni?

Flott reflektert hvordan en dommer tenker og jobber, veldig bra..

Da Lew, lærere mister jobben og tak over hodet er ikke Peter sein til å si at han kan bo hos han. Og tar hånd om sin gode venn som er helt motsatt av han, de er som på hver sin planet. Dette til tross sin satte og gammeldagse mål i hverdagen, er Peter en generøs mann.

Peter observerer Ina med barnevogn. Å, det er derfor jeg ikke har lest hennes artikler i det siste, konkluderer han og spaserer videre.

Nicolai Berge, er den tredje stemmen i romanen.  Han er gamlekjæresten til Gry, Arve Storefjeld sin datter.  Et av de fem ofrene. Nicolai er en overklassegutt, med en avdød mor som var alkoholiker. Han bor i hennes leilighet.

Ina får avtalt et intervju med Nicolai og han lurer litt på hvorfor han egentlig lar det skje, men han liker Ine. Hun er pen stiller fine og lette spørsmål - han følte at hun var interessert i han.

Etter arrestasjonen er han frustrert, men han ble med uten å stritte i mot. Hvorfor gjorde jeg ikke motstand, under han selv på?

Under rettsaken sitter han i sine egne tanker og klarer ikke helt å følge med. Hvordan kunne noen vite eller finne ut av at jeg har vært i hytta?

Han husker de gode minnene og den stormende forelskelsen han hadde med Gry Storefjeld, "nå er hun død". Han minnes henne som den frilynt, glad jenta som egentlig alle ville ha, men han var kjæresten hennes.

Vi hører om Nicolai som har vært i militæret og er alltid beret og klar for å kunne overleve i skogen om det blir krise, han elsket naturen. Han drar en dag ut i skogen og vi hører historien om Enok "Pantere" Hansen, en venn fra militæret som bor i skogen. Det er scener som fra et eventyr.

Historiene hans blir mer og mer håndfaste, han forteller om da han ble kastet ut av hytta på fjellet og satt på Dovre stasjon og ventet på toget. Da dro han hjem og fant frem farfar sine dresser, som en protest mot arbeiderpartiet. Han hatet Arvid Storefjeld og denne franskmannen som også ble drept han var ikke noe for Gry, tenker han.

Han sitter og mimrer i rettsalen og er stolt over at bøkene hans nå har blitt populære, folk vil vite hvem han er. Tiltalt for å ha drept fem mennesker, han?

Alt hatet han føler mot seg, hvordan han ser for seg som Dorian Grey, fra Oscar Wilde sin bok.

"Jeg er jo Norges mest avskydde mann". Bekjente sier merkelige ting om han og alle har en mening om han..

 Han sier ingen ting, kanskje han skulle fortelle om Egon, nei det er ingen har i sal 227 som vil tro meg og Enok ligger død på havets bunn.

Dommeren spør om han har noe å si, helt til slutt..

Jeg var helt tom etterpå, slutt nå....

VELDIG SPENNENDE; TANKEVEKKENDE OG GODT SKREVET!

Ine blir lest av Hedda Munthe og de mannlige stemmene av Kyrre Haugen Bakke og Yngve Berven. Bra, jeg liker at ulike stemmer er lest av ulike personer på den måten. Fantastisk god bok!

Produsert av: LBF                          LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 14.08.2017
Spilletid: 14:46:41
ISBN Lydfil: 9788242165589
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Lytter-eksemplar fra forlaget 

Jan Kjærstad har skrevet mange bøker, jeg har nok likt "Slekters gang" best av dem jeg har lest av han tidligere og naturlig vis denne som var knall god!

Andre som har omtalt boka: Bøker og Bokhyller, Bjørnebok, og sikkert mange fler