Roy Jacobsen "Bare en mor"

Dette er fjerde boka i serien om Ingrid på Barrøy!

Denne boka forteller videre om hovedpersonen Ingrid som fikk et kjærlighetsforhold til russeren Aleksander, som drev i land fra slaveskipet Rigel- Katastrofen, Britenes feilaktige bombing som krevde over 2500 menneskeliv, vinteren 1944 på Helgelandskysten. Ingrid fikk datteren Kaja med russeren Aleksander. I forrige bok var hun på leting etter han, med Kaja på magen og sekk på ryggen. (Jeg måtte høre denne som lydbok, på nytt før jeg fortsatte med den nye boka) Det er mange navn og holde rede på, så det er smart å notere.

Denne Boka: Vi møter igjen Ingrid på Barrøy, Kaja har blitt fem år og krigen er slutt, men ikke folkesnakket! På Barrøy bor det nå mange, to familier i Karrvika og Ingrid, Barbro og Kaja i hovedhuset på Barrøy. Suzanne drar til Oslo for å jobbe, men sønnen Fredrik blir igjen på Barrøy, han har blitt en arbeidskar. 

Johannes Hartvigsen, som frakter melk og post er gift med Olivia Storm, et ekteskap mange synes var merkelig. Det viser seg at hun fikk sønnen Mathias med en tysker og pakker sakene sine og forsvinner sporløst en dag. Johannes forsvinner på havet og Mathias får bo hos Ingrid, der Johannes satte han igjen. Etter hvert får hun tillatelse av presten Samuel til å adoptere Mathias, han er jevngammel med Kaja og de er så gode venner. Hvor er Olivia? Det får vi vite etter hvert og det gir Ingrid store bekymringer, sier ikke mer.  

Ingrid blir kaldt dronningen av Barrøy og har mye å si der. Men hun har også sitt å stri med. Hun får brev fra Mariann, som hun traff i forrige bok på sin ferd. De hadde begge et forhold til Aleksander og Ingrid vet ikke om hun orker å lese brevene. Mariann har fått en datter og bor i Trondheim, der hun er lærer. Ingrid strever også med å få avgårde andre viktige brev......

Lofotfiske er en viktig del av innkomstene til folket på Barrøy. De har en stor hvalskute, med navn Salthammer. Når alle drar på Lofotfiske og skoler er det bare 1/3 av folket igjen til å stelle de fire kuene sauene og alt annet som skal gjøres. 

Herlig beskrivelser av sommerturen til Træna, der de virkelig fikk napp og lykke på vegen. (Litt morsomt at de dro dit, bestemor vokste opp på Træna og jeg hørte så mange historier der i fra.) Bildet under har jeg tatt fra Lurøy og over Træna havet til Træna, med de karakteristiske Træna fjellene. (Trænastavene) 

Fryktelige ting skjer og alt er ikke rosenrødt for folket på Barrøy lenger. Vi følger dem gjennom mange år, gjennom 50 tallet og boka ender med at nesten alle drar avgårde. Kaja og Mathias for å gå på skole i Trondheim, og tvillingene til Oslo for å studere. 

Gleder meg til å lese mer... 

Roy Jacobsen skriver så levende og flott. Om utviklingen av Norge i etterkrigstiden og hvordan folk måtte forlate hjemstedet sitt for utdanning og arbeid.  Dette er realitetene slik det var på Helgelandskysten. Faren min kom fra øya Onøy i Lurøy kommune. Jeg har under fanen øverst på bloggen "Kleppan Historie", der er det skrev mye om dette, for jeg arvet et skap fult med dagbøker, tegninger og foto fra den tiden. Det var slik jeg begynte å blogge, den gang jeg arvet dette skapet fult med historier fra "Eventyrlandet der Nord". Du finner det  Her

EN FANTASTISK GOD BOK!

Bøkene i denne serien om Barrøy, serien om Helgelandskysten:

Bok nr 1: De usynlige, 2013, Se min bildereportasje fra Helgeland
Bok nr 2: Hvitt Hav , 2015, utrolig bra!
Bok nr 3: Rigels øyne, 2017, nydelig fortelling om når freden er kommet til Norge, 

Bok nr 4: Bare en mor, 2020, etterkrigstid og 50 tallet, kjøpt, sider 270,

Les gjerne andre blogg innlegg: Tine, Anita

Jackobsen Roy "Rigels øyne"

Riegels øyne er tredje bok om folket på Barrøy, Helgelandskysten.

Det er nok smart å ha lest de to første for å skjønne denne boka helt.
Ingrid fikk et kjærlighetsforhold til russeren som drev i land fraslaveskipet Rigel Katastrofen, Britenes feilaktige bombing som krevde over 2500 menneskeliv, vinteren 1944, på Helgelandskysten.

Russeren Alexsander var en av svært få som overlevde, med helt forbrente hender. Ingrid fant han i fjæra på Barrøy, hun stelt han og fikk han på beina igjen etter noen uker krigsvinteren 1944. Hun bodde alene der ute og slet med at det fløt i land mange døde som hun samlet opp som tyskerne kom og hentet. Tyskerne ble mistenksomme og trodde at Ingrid skulte noen der ute for dem. Alexsander måtte flykte fra Barrøy, men kom han seg unna?

Denne boka:

Året er 1946, det er sommer og Ingrid er blitt 36 år, har født et kjærlighetsbarn og legger ut på en lang reise for å prøve å finne ut av hvordan det gikk med Alexsander, hennes store kjærlighet. Med seg har hun deres datter Kaja på 10 mnd. som hun bærere med seg i et sjal på magen og sekk på ryggen.

Hun har tenkt hele vinteren at hun vil dra på leting etter Alexsander og nå er det fult av folk på Barrøy, så da kan hun dra. Krigen er slutt og Hvalskuta "Salthammer" eies nå av Barrøyværinger som har blitt hvalfangere. Gode tider. Tante Barbro hadde et hjerneslag på vårparten, men kan nå snakke litt. Hun misliker at Ingrid skal dra. Ingrid hadde bestemt seg og danderer Kaja bakerst i færingen og ror avgårde.

Hun ror først til Malvika. Der blir hun tatt godt imot, får mat og hvile. Det var de som skulte Alexsander den første uka etter at han dro fra Barrøy og fikk han videre. Adolf forteller at Alexsander tok vegen til Kongsmoen og videre til Sverige.

Malvik folket sier at alle vet at du, Ingrid har fått barn, men ingen vet at det er russeren som er faren. Adolf sier det er meningsløst å følge i hans fotspor, men det vil ikke Ingrid høre på. Hun og Kaja går over Skaret til Rørvik, videre med båtskyss. Skipperen på den båten sier han husker russere og hun føler at det alt går rette vegen for henne.

Ingrid møter mange folk på sin vei og spør om de har sett russeren. Hans ødelagte hender er et godt kjennetegn. Selv om det har blitt fred i Norge er ikke folk åpne som før, de bærer på en frykt og de skjuler det de vet for de vill ikke blandes opp i noe. Alle vil stort sett glemme, ikke huske,  men heldigvis er det folk som vil hjelpe. 
Noen vil gjerne snakke  med henne  på tomannshånd så ikke andre ser dem, som Lilli. Hennes sønn Carl følger dem et stykke på vegen. Han har selv vært i krigen og har sterke krigsopplevelser. Han er ikke mye til oppmuntring og sier at ingen overlevde slike forlis og han har ingen tro på at Alexsander kan ha klart seg, for det var snøstorm den natten han gikk her, men mat hadde, sier han.

Denne boka handler om mange av de menneskene de treffer på veien. Det er slutt på krigen, noen er utrolig generøse og andre hadde dobbelt-roller under krigen og er sky. Selv om en far var grenselos opplevde Ingrid å bli lurt av sønnen, men hun kom seg videre. Noen var å stole på mens andre var ikke det. 
Hovedpersonen Ingrid og hennes omsorg for Kaja, en flott skildring av en vilje sterk kvinne. Vi møter også mange bipersoner som vi opplever som hele, trofaste, troverdige og sterke personer, men skjuler noe allikevel, som Mariann Vollheim.

Ingrid synes det var merkelig at ingen på hennes veg hadde hørt om skipet Rigel. Hun kommer seg til Sverige, der møter hun flere som skammet seg over at de ikke hjalp flere nordmenn under krigen. Det blir noen underlige møter, der Ingrid må spørre om alle lurer henne?
Ferden går tilbake til Norge med Kaja på magen og sekk på ryggen.

En skrekkens historie får vi høre om av Hans Kvåle som betjener jernbanestasjonen, hvor hun sitter å venter på toget. Han har vonde minner og mareritt fra da han drev fanger på Blodvegen, alle traumene han sliter med og den fine gesten han gjorde mot Ingrid og Kaja, når de dro. 
Det er så mye historiske fakta som kommer frem i lyset, derfor fenger den meg ekstra. 

De kommer seg til Trondheim og Røros og får vite mye av Henrik. Han og Alexsander var lenge sammen på flukt. Henrik forteller mange sannheter til Ingrid som hun blir glad for å høre og andre som hun blir sjokkert over.  Henrik er en flott fyr, vil jeg gjerne høre mer om i bok nr fire..

Ingrid fikk vite at Alexsander dro til Mysen, til den tidligere konsentrasjonsleiren Sonderlager , Mysen. Dit drar Ingrid og Kaja, på vegen til toget får de sitte på kjerra til Bernhard, nabogutten som skal hente moren sin på toget. Hun var tyskervennlig under krigen og hun får spott-ord og rop kastet etter seg, når de kjører hjemmover. Det var mange skjebner som måtte tåle mye etter krigen, hvilken side hadde man tatt? Det var ikke glemt selv om krigen var over.

Mysen, hun får bo hos noen fantastiske mennesker. Hjerteskjærende at man hadde så omtanke for hverandre, selv etter krigen. I leieren bor det mange utlendinger, som det norske samfunn ikke vet helt hva de skal gjøre med. De vil ikke hjem, eller oppgir ikke  hjemland, pga at de kan få straffer når de kommer hjem. Ingrid får vite det hun trenger og drar hjem til Barrøy.

Epilogen sier litt om hva som skjedde noen mnd. etter, men jeg håper på en bok til...

En fantastisk flott bok!

ANBEFALES, LES DENNE SERIEN!

Jeg liker veldig godt komposisjonen i boka, den har en behagelig god flyt. Det er en fin mix med spenning, historiske fakta, geografi, samfunnet i endring og det er ikke mange dødpunkter. Alle de kjente og mindre kjente historiene som trekkes frem eks: Rigel, blodvegen, om de man kunne stole på og de man ikke kunne. Krigen var slutt, men hva man gjorde under krigen bar folk med seg på godt og vondt. Dette er vår nære historie og den skildres fantastisk bra, hvordan vanlige folk hadde det.

Kjærlig beskrives Ingrid og hennes forhold til Kaja. Alle bipersonene, blir beskrevet veldig sannferdig og flott.

Imponerende hvordan Ingrid og Kaja gikk og gikk. De treffer folk og får mat og tak overhodet, slik hadde det ikke vært i dag, vi er mistenksomme mot alle. En liten påminnelse om at samfunnet og holdninger til andre virkelig har endret seg. En sterk bok, spekket med tankevekkende stoff.

   

Bøkene i denne serien om Barrøy, serien om Helgelandskysten:

Bok nr 1: De usynlige, 2013, Se min bildereportasje fra Helgeland
Bok nr 2: Hvitt Hav , 2015, utrolig bra!
Bok nr 3: Rigels bok, 2017



Bilde av Roy Jacobsen, fra omslaget
Boka har 231sider
Kjøpt selv!


Link: Bokbloggberit, Rose-Marie, Tine, 

Jacobsen Roy, "Hvitt Hav"

Det er krig og året er 1944, bok nr 2 om folket på Barrøy

Hvitt hav er oppfølgeren til suksessromanen "De Usynlige" Du kan kikke på den omtalen, som er stort sett bilder fra samme området som  moren til Roy kom fra og hvor han tilbringer mye tid nå, selv om Barrøy er oppdiktet er det i dette landskapet det skjer.
Fra mitt innlegg dengang, desember 2013: Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.
                    Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Siden jeg har røtter og lest alle dagbøkenen til Arnold og brevvekslingen mellom pappa og fam. vet jeg akkurat hvordan det var i denne tidsperioden der oppe på Helgelandskysten. Denne boka er utrolig realistisk for meg, (Arnold døde januar 1945), så jeg fikk aldri møtt min onkel.

     

TIL BOKA:
Ingrid har blitt 35 år gammel, hun har jobbet på et fiskmottak/fabrikken, til hun en vakker dag plutselig vil tilbake til Barrøy. Året er 1944 og det er krig og uttrykt over alt. Hun kommer tilbake til øya i november, det isende kaldt og alt er så lite, smått og innestengt,  hun føler stilheten og blir overmannet av den.

I bok en, ble vi kjent med Tante Barbro som nå har blitt 59 år er på sykehuset etter et lårbensbrudd og sønnen hennes Lars som skulle overta Barrøy, er reist til Lofoten. Dit dro han sammen med Felix for mange år siden. Susanne dro fra øya bare 14år gammel, med alle øyas sparepenger og lite har de hørt fra henne i ettertid. Foreldrene er døde, så Ingrid er helt alene. Hun fisker, setter garn og er ikke redd.

En dag ser hun klær drive i land, ørner, måker, ravn og kråker over alt. Et lik driver i land med tysk uniform og en halvdød mann finner hun plutselig, hun får han inn i varmen, tiner han opp, vasker han, gir han mat og steller med alle sårene hans. Men, hvor kommer han fra, for han snakker ikke tysk?
Hun skyter fuglene som spiser på likene som kommer som små bevegelige holmer "hun redder døde"og samler de opp, sier hun til og om seg selv. Skipet Rigel  (les her om skipet) har blitt bombet.

Aleksander viser seg å være russisk, hun får han på beina og hun hørte han gråte om natta. ... dette er et veldig poetisk og en usedvanlig vakker del av boka.... jeg sier ikke mer om det.

Folk driver med svartebørshandel og tusler og lurer hverandre over alt, man kan egentlig ikke stole på noen. Ingrid drar og varsler Lensmann Henriksen og den tyske Løytnant Hargel kommer og henter likene. De tror ikke hun er alene der ute men skjuler noe......det får store følger for henne.

Hun kommer på sykehuset og opplever litt av hvert. Hun møter mange Finnmarkinger som er blitt evakuert og skal tvangsinterneres hos folk, også hos henne. Hun tar tak i alt og handler selvstendig.
Ingrid er ei skikkelig stolt, stri og handlekraftig kvinne, man blir imponert. Boka skildrer så mye om håndverk, fisketeknikker, hvordan menneskene oppførte seg og var medmenneskelige i denne vanskelige situasjonen. Barn, hvordan de måtte tidlig krøkes og ble satt i arbeid, der var det ingen kjære mor, alle måtte trå til. Veldig reelt beskrevet.

Jeg vil ikke røpe for mye av innholdet, men den er spekket av små og store fortellinger om livet, slik det var under krigen og frigjøringen. Vi følger Ingrid et år i denne boka.
Ingrid får også oppleve kjærligheten, men det må komme flere bøker for hvordan gikk det med ingeniøren fra Leningrad? Alt folket som kom til Barrøy osv

Jeg føler at jeg får skikkelig nordlands sug når jeg hører denne lydboka!
UTROLIG Flott bok!
Det er ikke lang, men sier så mye. Håper ikke jeg har røpet for mye!

De Usynlige ble nominert til Brageprisen 2013, men han fikk den ikke.
Håper han når opp med denne!

Fantastisk godt innlest av Nils Johnson
Tid 6 timer og 7 minutter, utkom på Lydbokforlaget 2015
Lånt på biblioteket

Jacobsen Roy "De usynlige"

En eventyrlig vakker bok, om menneskenes kraft til å overleve ute i havgapet .

Vi møter en liten familie som lever på ei lita øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Dette er en veldig parallell historie som jeg og min familie har/kommer ifra. Boka sin historie spenner fra 1913 til 1928 og fortellingen om deres beinharde liv og slit for å overleve. Men samtidig den trassen og optimismen som disse menneskene har over livet, slitet men også gledene som de har ved å bo der. 

Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.

     

               Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Langt ut i havgapet finner vi øya Barrøy, der Ingrid som hovedpersonen i boka vokser opp

med mor Maria,  far Hans og den enfoldige tanta Barbro, hennes sønn Lars og deres gamle far.

Et hardt og karrig liv, men så vakkert på en sommernatt.

Barrøy er et fiktivt navn, så jeg vet ikke nøyaktig hvor den øya er. Historien skal vistnok bygge på morens sanne historie og den er så troverdig og parallell med min familie sin historie, så det er skremmende.

men fine bukter med lang grunn srandt

Barrøya er en grønn vakker øy, hvor dyra kan beite ute store deler av året og kvinnene går i fjøset og mennene er ute på fiske. Det var slik det somregel var.

 Det er ikke mange husdyr de hadde, og alle husene var umalte dengang.
De herset høyet og ga dyra tang og tare som tilleggsfor på vinteren.

Fra samme periode som boka.
Her ser man hvordan klær og redskap man brukte dengang under arbeid.
Bildet er fra onøya der far vokste opp.

Også fra samme periode. 

Dette er bestemor i midten som lite jente med stor krave. Hun var født i 1900.

Hennes foreldre og søsken.

Bestemor vokste opp langt uti havgapet på Træna

 Dette er hvite strender som i Hellas og når man kan bade må det være fantastisk. Det er ikke ofte det blir så varmt, så strendene ligger der til ingen nytte.
 Vi hører om  Ingrid og medelevene som  måtte lære å svømme når de begynte på skolen. Det var ingen nåde, tøft og brutalt!

Etter stormene kunne man finne alt mulig rart som fløt i land, stokker, materialer, flasker...

Nordlandsbåter av ulikt slag. Det var antakelig slike de hadde i boka?

Var det en slik brygge som Hans bygde?
og slike gjeld de satte opp for å tørke fisk?

Dette bildet er fra 1937, da de drar på fiske fra Onøya som er ligger i Lurøy kommune

Et tradisjonelt handelssted som kunne være slikt som de dro å handlet på

og et nord landshus hvor feks. presten kunne ha bodd.

(fra Lurøy)

Langt nord ut i havgapet finner du Træna og Trænahavet.
Dit dro de i boka og fisket når de ikke dro til Lofoten.
Bildet er tatt fra Onøya

Træne er to øygrupper som man ser her. Bestemor Ester, var oppvokst der ute på Træna og faren hennes bodde der til han døde. Bestemor elsket å fortelle meg historier om hvor værhardt det var der ute. Noen ganger når hun skulle til skolen måtte de krype på alle fire for å komme seg fram. Broren hennes Andreas, rømte hjemmefra som 15åring, for han hatet fiske og ville ikke omkomme eller slite seg ut på havet.

Ingrid blir som ung pike "Mor" for Susanne og Felix.

Hun finner Susanne som leker med skjell, slik hun gjorde som liten.

Et annet handelssted på Helgelandskysten som kunne vært fra den tid

Det er så mange vakre stemninger i boka, så du må lese den selv..

så dette ble en annen bok-variant!

Kart over området. 

Finnes det noe vakrere på jord, en solnedgangen i nord?

Tenk i dag snur sola og vi går mot lysere tider!

Kjære Roy Jacobsen! 

Jeg venter nå på oppfølgingen av boka....

eller må jeg skrive den selv???       (he,he!)

Lydboka jeg hørte ble opplest av Nils Johnson og varte i 6 og en halv time.

Fantastisk! Fantastisk! Fantastisk!

Behøver ikke si mer!

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, (men den prisen fikk den ikke).

GOD JUL 

ønskes alle venner og bekjente og andre lesere av bloggen min

Hilsen Ingun