Gabrielsen Gøhril "Ankomst"

En sterk liten roman, den er gripende og rystende langt inn i sjelen.

En kvinnelig forsker, biolog drar alene ut til en hytte langt ut i havgapet i nord Norge. Der skal hun overvintre og forske på klima og sjøfuglenes tilstand.  "Det er som enden på verden, herfra er det bare havet og klippene ved denne vær-stasjonen, øde og alene med ti mil til nærmeste tettsted". Det er bare hun som skal være der til å begynne med, hennes nye kjæreste Jon skal komme etter.

Hun skal settes opp en automatisk værstasjon ute på et fuglefjell, hun monterer opp denne slik at hun kan laste ned de metrologiske dataene, føre tilsyn med værstasjonen og nedbørsmålingene. Dette skal bli viktige data til hennes doktorgradsavhandling. Den skal handle om forståelsen av hvordan atmosfæriske vandringer virker inn på sjøfuglenes vandring mot koloniene og tidspunkt for hekkstart. For tidspunktet har innvirkning på sjødyrbestanden. 

Dette ble en kald og vanskelig jobb, "men om to uker vil vi være to om alt, for da komme Jo". Hun har avtalte tider for samtaler og Skype med Jo. Det viser seg at han klarer ikke å dra fra sin datter Maria, før han vet at Maria har det trygt og godt hos moren, hun har så mye å gjøre i jobben. Dette vil ikke forskeren forstå, hun har reist fra sin datter Lina.

Etterhvert skjønner vi at hun ikke har et godt forhold til sin eksmann S. og savnet etter sin to år gamle datter som bor hos han er skremmende. Vi skjønner at han ikke er helt i vater psykisk, hvordan kunne hun overlate sin datter til han?

Hun får forsyninger hver 5 uke, ellers ser hun ingen andre bortsett fra Jo som hun kan snakke med via satellitt telefon og kan se på skype en dag i uka og ukene går. 

Familien som en gang bodde der og historien om dem, da huset brant ned og sønnen døde. Det livet de fikk etter brannen er sterk og den river og driver i henne i stormnetter. Hun begynner å dagdrømme om deres liv og skremmer seg selv. 

Hun er på flukt fra sitt tidlige liv og ser tilbake på godt og ondt. Alt hun kan bli og har vært utsatt for. Dette er en intens thriller, hvor man kan rote seg inn i psykiske settinger og se fanden på veggen, når ensomheten ute i ødemarken blir så påtrengende. 

Samtidig som vi er med i de erotiske drømmene hennes med Jo. De fantastiske naturskildringene av vær, lys og stemning. Alle marerittene, stormene, tankene og drømmene hennes.

Hennes summering og syn over sjøfuglenes samarbeid og samvær om oppdragelse og mating av fugleungene. Forholdet mellom mannen Olaf og sønnen som bodde her før....sterkt historie!

Den setter hennes liv i et flott perspektiv, men uhyggelig vanskelig perspektiv.

Ensomheten, kan vi klare den over tid? 
Hennes reise sier en del om hvordan hun endret seg, begynte å rote, viste ikke hvor hun la ting- sanseforstyrrelser. Rutinene skjerper hun seg på, men kun for en kort stund. 
Man bør være to på en slik stasjon, særlig om det skulle hende noe, velte med scooteren, gå seg vill i stormen osv.

Komposisjonen i boka er veldig bra, den hopper fra nåtid til de som bodde der for hundre år siden og hennes liv før avreisen. Knall bra!

En Fantastisk bra bok!

Denne anbefaler jeg alle å lese, selv om man ikke skal emigrere til et forblåst sted. Det handler mer om hvordan man takler ensomheten, lengselen og fraværet fra andre. Både med det fysiske i renhold og det psykiske som skjer med en. Det er en bok på 170 sider, men det er sider hjernen og tankevirksomheten ikke blar fort forbi,boka forblir i tankene dine.

 
Utgitt på Aschehoug, sider 170  Lese-eksemplar fra forlaget.

Andre som har lest boka: Min bok og malerblogg ,  tine, ellikken , solgunn og sikkert flere legg gjerne igjen link i kommentarfeltet

Ingstad Helge "Øst for den store bre"

En fascinerende historie om vennskap, overlevelse og vanvittig mot

Denne boka forteller om Helge Ingstad sine opplevelser i 1932-33. Da var han norsk sysselmann på de okkuperte områdene av Eirik Raude land på Grønland.

Da Ingstad vendte hjem fra Canada var Grønlandssaken under oppseiling. Sterke krefter i Norge mente at man hadde folkerettslig bakgrunn for å legge Øst-Grønland under norsk myndighet. I 1931 heiste fangstmannen Hallvard Devold det norske flagget ved radiostasjonen i Myggbukta, støttet av en sterk nasjonal aksjonsgruppe. Regjeringen ble dermed presset til å følge opp okkupasjonen, og det måtte skaffes en offisiell representant på stedet. Valget falt på Ingstad, som var jurist og hadde erfaring fra arktiske strøk, og han ble offisielt satt inn som sysselmann på Øst-Grønland. Det var han fram til 1933, da den internasjonale domstolen i Haag ga Danmark rett til hele Grønland. Oppholdet på Grønland resulterte i boken Øst for den store bre, som kom ut i 1935.( Alt dette er fra Wikipedia)

Ingstad og Andersen  drar inn over på Grønnland og finner steder der de kan sette opp små jakthytter som skal brukes som depoer og overnatting vinterstid, men ennå er det sommer og så varm som i de sydlige land midt på dagen, sier han.
De setter opp en mer permanent bolig som får navnet "Heimen" der  gjør de seg litt mer flid. Hytta er ca 2x2 meter pluss en sjå, et vindfang. Der har de to veldig korte små senger og et bord. Imponerende å høre om Andersen, vi får ikke vite mer enn navnet Andersen, nordlendingen som venner seg til alt.

De lever så tett, men har en så formell tone mellom seg, ganske så gammeldags og imponerende. De ble aldri uvenner og aksepterte hverandre fult ut, tross kulde, frost, sult og strabasiøse turer. Der til og med to av hundene døde av utmattelse. Litt gammelmodig språk preger hele boka, men det gjør den ekstra morsom synes jeg.

Fy, for et tøft liv! Hva gjør man når bjørnen har tatt vinterforsyningen av kjøtt til mennesker og de 12 hundene? Utrolig mange utfordringer på de lange sledeturene de foretok i mørketiden. Hvordan han bereter om lyset og snøen og våren som kommer, jeg fikk lyst til å se det med egne øyne. Han skriver så fortellende og godt at man blir fanget i historiene.
Alle hundene og deres personlighet beskriver han så fantastisk. Litt morsomt å høre om hunden Peik som kom som valp opp dit og som han beskriver i boka Apache(se nedenfor). Der får han beskjed om at Peik er død, noe han virkelig sørget over.

De finner mange utdødde boplasser i det nordøstlige Grønland, eskimoenes land. Han forteller om moskusens skjebne og hvor viktig den har vært for folket.Tenk ulla er som silke, det viste ikke jeg.
En herlig biografisk bok, fra den gang.


Lest av Trond Peter Stamsø Munch i ca fem timer
Utgitt på Lydbokforlaget i 2007
Lånt på biblioteket

Bøker jeg har omtalt så langt er disse:
Ingstad var i Mexico hos Apachenes land og skrev boka som kom ut i 1939
Ingstad var i Alaska og skrev om eskimoene når han overvintret med dem i 1949-50

Romaner har han gitt ut Klondyke Bill, fra nord Canada, den kom ut i 1941
Les mer om Helge Ingstad Her