Gabrielsen Gøhril "Ankomst"

En sterk liten roman, den er gripende og rystende langt inn i sjelen.

En kvinnelig forsker, biolog drar alene ut til en hytte langt ut i havgapet i nord Norge. Der skal hun overvintre og forske på klima og sjøfuglenes tilstand.  "Det er som enden på verden, herfra er det bare havet og klippene ved denne vær-stasjonen, øde og alene med ti mil til nærmeste tettsted". Det er bare hun som skal være der til å begynne med, hennes nye kjæreste Jon skal komme etter.

Hun skal settes opp en automatisk værstasjon ute på et fuglefjell, hun monterer opp denne slik at hun kan laste ned de metrologiske dataene, føre tilsyn med værstasjonen og nedbørsmålingene. Dette skal bli viktige data til hennes doktorgradsavhandling. Den skal handle om forståelsen av hvordan atmosfæriske vandringer virker inn på sjøfuglenes vandring mot koloniene og tidspunkt for hekkstart. For tidspunktet har innvirkning på sjødyrbestanden. 

Dette ble en kald og vanskelig jobb, "men om to uker vil vi være to om alt, for da komme Jo". Hun har avtalte tider for samtaler og Skype med Jo. Det viser seg at han klarer ikke å dra fra sin datter Maria, før han vet at Maria har det trygt og godt hos moren, hun har så mye å gjøre i jobben. Dette vil ikke forskeren forstå, hun har reist fra sin datter Lina.

Etterhvert skjønner vi at hun ikke har et godt forhold til sin eksmann S. og savnet etter sin to år gamle datter som bor hos han er skremmende. Vi skjønner at han ikke er helt i vater psykisk, hvordan kunne hun overlate sin datter til han?

Hun får forsyninger hver 5 uke, ellers ser hun ingen andre bortsett fra Jo som hun kan snakke med via satellitt telefon og kan se på skype en dag i uka og ukene går. 

Familien som en gang bodde der og historien om dem, da huset brant ned og sønnen døde. Det livet de fikk etter brannen er sterk og den river og driver i henne i stormnetter. Hun begynner å dagdrømme om deres liv og skremmer seg selv. 

Hun er på flukt fra sitt tidlige liv og ser tilbake på godt og ondt. Alt hun kan bli og har vært utsatt for. Dette er en intens thriller, hvor man kan rote seg inn i psykiske settinger og se fanden på veggen, når ensomheten ute i ødemarken blir så påtrengende. 

Samtidig som vi er med i de erotiske drømmene hennes med Jo. De fantastiske naturskildringene av vær, lys og stemning. Alle marerittene, stormene, tankene og drømmene hennes.

Hennes summering og syn over sjøfuglenes samarbeid og samvær om oppdragelse og mating av fugleungene. Forholdet mellom mannen Olaf og sønnen som bodde her før....sterkt historie!

Den setter hennes liv i et flott perspektiv, men uhyggelig vanskelig perspektiv.

Ensomheten, kan vi klare den over tid? 
Hennes reise sier en del om hvordan hun endret seg, begynte å rote, viste ikke hvor hun la ting- sanseforstyrrelser. Rutinene skjerper hun seg på, men kun for en kort stund. 
Man bør være to på en slik stasjon, særlig om det skulle hende noe, velte med scooteren, gå seg vill i stormen osv.

Komposisjonen i boka er veldig bra, den hopper fra nåtid til de som bodde der for hundre år siden og hennes liv før avreisen. Knall bra!

En Fantastisk bra bok!

Denne anbefaler jeg alle å lese, selv om man ikke skal emigrere til et forblåst sted. Det handler mer om hvordan man takler ensomheten, lengselen og fraværet fra andre. Både med det fysiske i renhold og det psykiske som skjer med en. Det er en bok på 170 sider, men det er sider hjernen og tankevirksomheten ikke blar fort forbi,boka forblir i tankene dine.

 
Utgitt på Aschehoug, sider 170  Lese-eksemplar fra forlaget.

Andre som har lest boka: Min bok og malerblogg ,  tine, ellikken , solgunn og sikkert flere legg gjerne igjen link i kommentarfeltet