Et eventyr av en bok jeg har lang-lest, i små porsjoner og kost meg med, som om jeg var med på turen!
Erika, er en modig kvinne som reiser alene på kryss og tvers, denne gangen på høytliggende steder i Himalaya. Boka er delt i to deler som omhandler to ulike reiser, selve boka er på over 600 sider. Jeg kjøpte denne i mars/april og begynte å lese, sakte men sikkert har jeg nå kommet meg gjennom den, jeg nyter å følge henne på tur. Denne reisen bukter seg gjennom fem ulike land i Himalaya. Himalaya betyr "Snøens hjem".
Erika forteller at hun elsket å lese Donald Duck fra hun var liten og
hennes første møte med Himalaya var gjennom Carl Barks sine fortellinger om
Donald som ville dra "Langtvekkistan" og hun ble inspirert til å dra
til land som slutter med "stan". Da Erika var 19 år reiste hun første
gang til Himalaya og India.
Jeg er så imponert over hvordan hun tør å reise helt alene. Hvor flink
hun er til å snakke med folk og har lest seg opp på hva som er viktig historisk
og kulturelt på de stedene hun drar igjennom. Hun er utdannet sosialantropolog
og behersker mange språk. Det som imponerer mest er henses spontane
fortellergleder som er så naturlig, men mange sidehenvisninger som er morsomme.
Eksempel, de farlige stedene hun dro igjennom, maten som hun fikk servert som
hun ser kravler, men spiser osv.
Del 1. Noen korte glimt: Det er fra hennes reise som
varte fra juli - desember 2018. Denne reisen starter langt vest i Kina i byen
Kashgar, den berømte gamlebyen, der filmen Drageløperen ble filmet.
Dessverre sier hun, at byen ble restaurert i 2009. Dvs. den ble mer eller
mindre revet og nå fremstår den bare som dekorativ kulisse.
All venting i Kina før hun endelig får reise til Pakistan, etter mange kontroller. Folk på bussen som tror på konspirasjonsteorier av ulike slag og mange diskusjoner om jøder, tvilling-tårnene osv. på vei mot grense som er verdens høyeste grenseovergang, på 4693 over havet til Passubreen som smelter og blir fire meter kortere for hver mnd. Hun blir med opp på en kort fjelltur og er sjokkert over all søppelet.
Hos Kalashfolket blir hun tilbudt ekteskap, av en mann de besøker, som
har kone og åtte barn, og kone støtter mannen i at han kan gifte seg med en
utlending. Men, Erika er gift og ikke interessert. Hun treffer også Zaina,
(bildet) som forteller mye, hun er ugift og har tatt mastergrad. Hun drar og
besøker en hun traff på mini-bussen, Muhammed. Han slår kona si åpenlyst og
sier det er tradisjon??? Er det rart det blir uenigheter. Det er Taliban de er
redde for, i Swatdalen sprengte Taliban i 2007 mange gamle monumenter og mange
andre grusomme angrep, f.eks.: skjøt de 132 barneskoleelever osv. UFF!
Videre til India, hun oppsøker Krishna -tempelet og blir med et par
hjem for å feire høytid. Hvordan i alle dager tørr hun alene å sette seg inn i
en bil og bli med helt ukjente folk? India er et land hun har reist i
før, og hun forklarer godt hvorfor hun liker å reise alene (noe jeg selv synes
er nitrist). India har tydeligvis mange sider. Fra store fjell og fjellklatring
til verdens beste cannabis i Manala, som de stolte av.
Hun forteller kort om landets historie og delingen av India og Pakistan
i 1947.Om Kinas okkupasjon av Tibet i 1950. Til Tibet, der ingen har
ytringsfrihet pga. at landet er okkupert av Kina og de folket har ingen
rettigheter, de sier at de er fanger i eget land. Det sitter ca. 2000 politiske
fanger i Tibet, mye pga. at de er Buddhister, hun besøker templer i Dalai Lamas
rike.
Den livsfarlige vegen gjennom Spitidalen, der reiser man på eget
ansvar, noe hun gjør. Det er en vakker beskrivelse når hun er tilbake i India ved den store
elven Ganges utløp og fra oppholdet hun hadde i Darjeeling. Der den berømte
teen kommer fra, her får vi vite sorter jeg aldri har hørt om og prosessen med
te-bladene.
Hun tar fly fra India til Butan (et kongerike) med hovedstaden, Thimpu 2334 m.o.h. For å komme dit må man kjøpe en full pakke, med hotell, guide osv. Tilbake til India flyr hun til Guwahati, et folk med tatoveringer i ansiktet. De blir giftet vekk ved 12-15 års alderen. Mye snakk om religioner underveis i hele boka, her møter vi også sjamaner som røyker opium, og han som jobber i undervisningsdep. Det er bare når det kommer viktige folk på besøk han behøver å være der, ellers driver han med sitt. India slik vi snakker- ironiserer og tuller med, også er det slik.
Del 2, fra april- juni 2019: et lite innblikk av hva hun opplever:
Nepal, hun blir med på tur til Mount Everest, et stykke oppover til
campen på 5369m. Den turen skildrer hun med all galskap av folk, bærer, søppel,
mål som skal nåes og hun selv som opplever høydesyke. Underholdene lesning på
en side, men tragisk på en annen måte, med all søppel, turisme og kampen for å
overleve. og alle som omkommer der oppe, bare i 2019 var det 11 som omkom. Eks
på søppel: 13 tusen kilo med bæsj bæres ned av fjellet av sherpaene på et
år.
I Nepal hører vi også om barnegudinnene. Jenter fra 3 års alder til de får menstruasjonen er kumarier. I Katmandu er det mye fattigdom, folk som har opplevd at husene deres har brent ned og bor i skur ved flyplassen. Mange menn havner på fylla når de mister alt og kvinnen og barna sitter igjen. Jenter som blir tvunget ut i trafficking til India. Jeg visste ikke at Nepalske jenter ble bortført til i et slikt omfang, ca. 30 jenter hver dag blir kidnappet og tvunget ut i prostitusjon. Erika interjuvet en kvinne som ble utsatt for menneskehandel og var på et bordell i India i 22 måneder. Hun ble fri og startet en frivillig organisasjon som hjelper kvinner som blir utsatt for menneskehandel, prisverdig!
Boka rommer så mye, ikke bare de fem landene. Boka har fine kart som
jeg liker å følge med på, mange fine bilder og hennes beskrivelse av folk,
drakter, skikker, og hva de har opplevd er fantastisk godt skildret. En ren
eventyrbok synes jeg. Hun er fantastisk dyktig til å få kontakt med folk
og har et stå på mot og energi, man bare må ta av seg hatten for.
Fantastisk! Fantastisk! For en reise, jeg har drømt meg vekk!
Utgitt på Kagge i 2020, side 624 + mange fine bilder.
Link til omtalen av boka hennes: Grensen, veldig bra
Har gledet med til å lese denne etter jeg leste Grensen. Og enda mere etter å ha lest innlegget ditt. Har ikke kjøpt Høyt ennå fordi jeg har drevet/driver med å rydde plass i bokhyllene. Men nå ser jeg at jeg faktisk har lest mange av bøkene jeg har kjøpt så nå nærmer det seg at bestillingen sendes Bokklubben :)
SvarSlettJeg har også lest Grense, den var veldig bra. Jeg kjøpte denne som pocket i en nordlibokhandel for 99 kr. Den er verdt hvert øre!
SlettSpennende.Jeg har ikke lest noen av bøkene til Flatland, men hun virker som en modig reisende og dyktig forteller.Fristende omtale :)
SvarSlettHun er bare så dyktig til å oppsøke de riktige personene, for å fram fine fortellinger. Anbefales!
SlettHar denne liggende. Startet på den når jeg fikk den, men avbrøt midlertidig fordi jeg mistet lysten til å lese om reiser til andre land- sikkert fordi jeg måtte kapsle inn reiselysten pga pandemien. Men nå lysner det og da skal jeg lese boka etterhvert. Synes "Grensen" var veldig god. Har også sett Erika snakke om boka Høyt og reisene i den forbindelse på bokbad og lansering.
SvarSlettHos meg ble det omvendt, fordi jeg ikke er så opptatt av India og høye fjell osv. Men hun er en fantastisk forteller. Boka den er så tykk, men gjør man som jeg, og bare har den liggende og leser et kapittel i ny og ne går det unna.
SlettJeg har gått å sett på « Det åttende livet» den er på nesten 1200 sider og bare jeg åpner den får jeg helt angst for å tenke all den tiden det tar å få lest den. Men, de som har lest den sier at den er fantastisk bra. Får vente til etter ferien jeg skal ha i august. :)
Ja, vi er forskjellige vi lesere på hvordan vi leser og hva vi liker når etc, naturlig nok.
SlettDet åttende livet har enda ikke fristet meg, mye på grunn av størrelsen. Da skal jeg bli særdeles tiltrukket av innhold og omtaler for å hive meg på det. Har nok av andre tykke mursteiner på vent her i grunn.
Siden jeg leste og likte Grensen har jeg tenkt å lese denne også, men noe har stoppet meg. Du frister med omtalen din, så jeg skal ikke la meg stoppe neste gang jeg tenker at jeg vil lese den :)
SvarSlettAbsolutt, jeg beunder hvordan hun treffer folk og klarer å fortelle om dem på en naturlig fin måte. Som jeg skrev har den nå akkurat kommet ut på storytel.
SlettVi har vært på foredrag med henne. Hun er kjempeflink. Den boken må jeg nok lese.
SvarSlettHilsen Tove/fargeneforteller
Man behøver ikke reise for å oppleve hennes tur, hun skriver så livaktig at man tror man er med. Nå reiser jeg snart til Vestlandet det gleder jeg meg til:)
SvarSlett