Om å være ung i Japan på slutten av 1960tallet
Jeg liker Murakami veldig godt, og denne boka har jeg ikke fått Lest/hørt før, selv om det er den som kanskje er mest kjent og er filmet. En vidunderlig flott historie om å være ung, søkende, fri, full av forventninger over hva livet og kjærligheten kan bringe og særlig forelskelsen. Men også alt det nye som skjedde i Japan på slutten av 1960 tallet. Beatles ble ekstremt populære der og derfra kommer tittelen på boka. Men ensomheten i storbyen Tokyo og livet der er skildret flott!
Men hvorfor jeg havnet på denne lydboka var fordi:
Denne boka er helt ny og kom ut i august og jeg begynte å les den. Den består av to kortromaner som er gamle, men ikke oversatt før. Jeg har lest mye av det siste han har skrevet og er en ivrig tilhenger, men kjenner lite til tidligere bøker fra hans forfatterskap. Denne nye boka startet med et langt nyskrevet forord, utrolig bra, spennende og da skjønte jeg at jeg måtte lese litt eldre bøker av han også, så forordet fanget meg og jeg la den ny tilside og kastet meg over Norwegian wood boka, siden den er så kjent (utkom i 1987).Det han forteller om i forordet er veldig interessant synes jeg, særlig det han forteller om hvordan han skrev i begynnelsen ..... Dette er spennende og mange andre ting fenget min interesse for en som vil vite mer om han. Denne kommer det mer om seinere...
Så til Norwegian Wood:
Toru Watanabe begynner å tenke tilbake på gamle dager når han sitter på en flyplass, i Hamburg. Der hører han Beatles- melodien "Norwegian Wood" og han er tilbake til studiedagene i Tokio på slutten av 60tallet. Det er studentopprør men det vedkom ikke Toru som studerte teaterteori og elsket amerikanske romaner.
Han flyttet til Tokyo for å komme seg vekk, hjemmefra og alt som hadde vært der. Hans kamerat hadde begått selvmord og alt var litt trist. Han begynte å studere litteratur og bodde han på et merkelig internat som var svært striks, militært, med vekking kl 6 hver morgen. Han delte rom med den merkelig en gutten som plutselig forsvant og kom ikke tilbake andre året......
.
Hans gode venn har plutselig livet av seg og vennens kjærest Naoko blir hans nye venn. De går lange turer isammen, men prater ikke så mye er bare trygge venner. Så feirer Naoko 20 år og de drikker seg fulle og hun forsvinner etterpå. Det viser seg at hun kjemper med en depresjon og har gjort det lenge. Toru har på det tidspunktet forelsket seg i henne og savner henne sårt.
Han får brev fra henne og han reiser på besøk til henne der hun bor på et meget spesielt sted "Ami tunet", spennende...å høre om dette spesielle stedet og historien til Noako og vennskapet med Reiko som hun bor sammen med er fasinerende.....
Mens Naoko har vært syk, har han også blitt kjent med sin medelev Midori, hun er litt mystisk der hun bor i et hus hvor moren er død og faren har reist til Uruguay for å finne lykken? eller var det ikke sant? nei, men brannen i nabolaget så de sammen. Hun er rappkjeftet, har kjæreste, men vil gjerne snakke porno med Toru, samtidig som hun er ansvarsfull og flott en jente med begge beine plantet godt i jorda. Ganske spesiell dame....sier ikke mer, for dette var bare en smakebit av innholdet.
Alle menneskene er ensomme, sære og har en sårbarhet i seg som er veldig typisk for denne forfatteren. Eks:
Vennen Nagaswi som skal bli diplomat og drar på sjekkern og havner på kjærlighetshotel med nye damer hele tiden, noe kjæresten hans vet om.
Jeg ser og skjønner mer av Murakami sitt forfatterskap nå. Han har veldig mye av det samme i alle romanene sine. Eks: ensomheten og miljøet man kommer fra som han referer til både i After Dark og "FargeløseTsukuru Tazaki og hans pilegrimsår", som begge er ungdomsskildringer om ensomhet, oppvekst, skyld-skam, og det å være ung og forelsket.
Utgitt 2007 på lydbokforlaget, men utkom i 1987
Tid: 13t 05 min
Opplest av Nicolai Cleve Broch, nydelig tolket og lest.
Orgianltittel : Noruwei no mori
