" Det materielle livet" av Marguerite Duras

Mange fine tanker av og om Marguerite Duras sitt levd liv.

Dette er en bok, men det er ikke er en roman, det er mer en fortelling om livet og skrivingen til M. Duras. Hva og hvorfor det ble slik, mer en biografisk bok om Marguerites liv og historier, vil jeg si. 

Det er ingen begynnelse eller slutt, alt hun skriver er som en tankeflukt, står det bak på boka og det stemmer.

Jeg synes dette var en veldig fin bok, en bok hvor jeg fikk dannet meg et godt bilde av Marguerite sitt liv og hennes tanker rundt det å skrive.

NB: Man bør absolutt ha lest en del av hennes bøker for å skjønne hva hun skriver om, fordi hun referer til sine bøker veldig ofte og forklarer hvorfor det ble slik.  Hun forteller om livet sitt som er preget av hva hun opplevde sitt barn i Vietnam, men også hvordan hun opplevde alkoholen, kjærligheten osv. 

Hun tar for seg spesielle punkter og forteller ut fra det, en av de første er om teateret. Der forteller hun, at siden 1900 har ingen kvinnelige forfattere, eller instruktører blitt brukt i teatersammenheng, før hun i 1970 ble den første kvinnelige som fikk noe vist på scenen i Frankrike. Det var et stykke hun skrev i 1965.

Alkoholen kommer hun stadig tilbake til, det er avhengigheten, tørrleggingen og folks syn på alkohol og folk som må drikke. Hun refererer til dette i bøkene sine og temaene i filmen hun har laget.

 Spesielt filmen Hiroshima, når den kom ble hun virkelig anerkjent (Jeg har sett den på video, nå. Den er sterk og utrolig sakte, med veldig mange visuelle scener som man ikke glemmer).

 Når boka ble skrevet var hun 72 år og minnes byen, gatene fra barndommen, oppveksten i Vietnam. Der opplevde hun mye som skulle prege livet hennes. Scener som aldri forsvinner fra bevisstheten.

Hun skriver: "Å skrive er ikke å fortelle. Det er det motsatte av å fortelle en historie, det er å fortelle alt på en gang". 

Boka Lol V. Stein er en bok for seg selv, mener hun. Alle kvinnene i mine bøker mine utgår fra den boka, uansett alder. De har alle lyse øyner, er uforutsigbare og uten evne for å kunne forutse ting, og hennes galskap. 

Hun er opptatt av hvor ulikt menn og kvinner leser en bok, forklarer dette ut fra boka elskeren. 

Hun er en kvinnesakskvinne, som vil at kvinnfolkarbeid skal verdsettes av mannen, det er fjell mellom menn og kvinner ang, arbeid i hjemmet, skriver hun. Barndomsopplevelsen formet henne og alle barn, mener hun. Hun nevner er forferdelig historien om vann-verksmannen og flere andre historier som preger menneskenes sinn. 

I 1980 var hun 62 år, da ble hun kjent med Yann, en yngre homofil mann, som har betydd mye for.  Han forlot alt og ble hos henne, og hjalp henne mye. Han drakk også, men fikk henne på et sykehus til "Cold turkey" som det heter, - avrusning.

 Dette var noen få ord om boka!

Les minst Elskeren og Lol V. Stein, også kan du lese denne. Jeg synes den var fin. Hun har mange fine tanker og meninger. 

Bok har 150 sider, utgitt på norsk i 2019, kom ut på fransk i 1987. Oversatt av Silje Aanes Fagerlund.

Bøker jeg har lest av: Marguerite Duras f. 1914-1996. 

1. Biografistoff om henne, Boka: Å skrive, her

2. Moderato Cantobile, roman fra 1958

3. Emily L., roman fra 1987

4. Elskeren, fra 1984,

5.  Lol Valerie Stein, 1964

6. Det materielle livet, 1987

"Emily L." av Marguerite Duras

Denne boka handler om den unge overklassejenta som forelsket seg i Captain. Hun fikk ikke lov av foreldrene til å gifte seg. Han var ikke passende mann for henne. Foreldrene dør og etter ti år giftet de seg. 

Nå har de blitt et fordrukkent par som sitter og døyver sine savn og drømmer med alkohol. Hun med en dobbel bourbon og han med svarte Pilsen på en bar i Quillebeaf, der Seinen renner ut i den engelske kanalen. Det ser ut som om hun sover og han har all oppmerksomheten rettet mot henne. De kommuniserer ikke med hverandre mer.  

Ved et annet bord sitter  fortelleren og hennes elsker og betrakter dem. De dikter opp denne historien om hvem de er dette engelske paret. De forteller deres historie om Emily L. og Captain. Om deres  kjærlighetsforhold som var så sterkt, alle drømmene de hadde, men som ikke er mer.  

Hvor lenge hun ventet på han og diktene hun skrev, hva de har bedrevet i alle disse årene. Hvordan hennes barndom og ungdomsopplevelser blir flettet inn og i historien på en eller annen måte, i allefall knyttet opp til hennes egne opplevelser.  

Captain likte ikke at hun skrev dikt, han ble forbanna på henne, for han synes at det var som en smerte hun hadde kastet over han. Hun ville ut på havet og vekk fra alt, fra barnet som døde og hunden som døde, alt. Hvordan de bare sitter der og hvor de skal videre, skal de videre?    

Hva som skjedde må dere lese selv, for det røper jeg ikke. 

Duras skriver om den umulige kjærligheten, hvor folk ikke kan kommunisere mer, hvor alt har stoppet opp og alt har blitt dødt. Å drikke sammen var det eneste de bedrev nå, hva skal til for å glede dem?

Duras skriver mer om den mentale opplevelsen hos menneskene. Hva de tenker, føler og har gjort og hvor de vært på sine reiser alle disse årene, får vi ikke vite konkret.

Jeg likte romanen godt, den kan virke litt dyster, men er det ikke. Det var en tankevekker og fin roman.

Boka utkom i 1987, på norsk 1989. Oversatt av Annie Riis, Gyldendal, 116sider. Fra Biblioteket.

Litt om M. Duras, fra den grå boka om henne: 

Denne boka var den første romanen hun skrev på tjue år som hun kaller "roman". Hun skrev en bok som hører sammen med denne:"Sommerregn fra 1990". 

Hun var aldri en erklært kvinneforfatter, selv om hun skrev feministisk litteratur og filmene hun laget . Hun gikk i åpen konfrontasjon mot Simone de Beauvoirs som erklærte seg feminist, for M. Duras ville ikke bli satt i bås. Hun hadde sett og opplevd studentopprøret i -68 som det ikke kom noe ut av, sa hun. 

Fra tidlig i åttiårene, etter alle filmene er hun den skrivende Duras igjen. Hun skriver om den umulige kjærligheten og ensomheten. Hun skrev om natten og drakk mengder med alkohol og piller. Bare skriving gav hennes liv mening, sier hun. Hun er fysisk redusert og det endte i mange sykehusopphold. 

Hun treffer den 35 år yngre, homofile studenten Yann Andrea. Han blir hennes venn, støtte og kjæreste. Høsten 1982 legges hun seg inn for avrusning og det ble mange bøker før hun døde i mars 1996 (født 1914 i Saigon)

Marguerite Duras utgav over femti romaner og fortellinger og regnes som etterkrigstidens mest betydelige franske forfatter.

 1. Lest biografistoff om henne, å skrive, her

 2. Moderato Cantobile, roman fra 1958

 3. Emily L., roman fra 1987

 4. Elskeren

Murakami Haruki "Norwegian wood"

Om å være ung i Japan på slutten av 1960tallet

Jeg liker Murakami veldig godt, og denne boka har jeg ikke fått Lest/hørt før, selv om det er den som kanskje er mest kjent og er filmet. En vidunderlig flott historie om å være ung, søkende, fri, full av forventninger over hva livet og kjærligheten kan bringe  og særlig forelskelsen. Men også alt det nye som skjedde i Japan på slutten av 1960 tallet. Beatles ble ekstremt populære der og derfra kommer tittelen på boka. Men ensomheten i storbyen Tokyo og livet der er skildret flott!

Men hvorfor jeg havnet på denne lydboka var fordi:

Denne boka er helt ny og kom ut i august og jeg begynte å les den. Den består av to kortromaner som er gamle, men ikke oversatt før. Jeg har lest mye av det siste han har skrevet og er en ivrig tilhenger, men kjenner lite til tidligere bøker fra hans forfatterskap. Denne nye boka startet med et langt nyskrevet forord, utrolig bra, spennende  og da skjønte jeg at jeg måtte lese litt eldre bøker av han også, så forordet fanget meg og jeg la den ny tilside og kastet meg over Norwegian wood boka, siden den er så kjent (utkom i 1987).
Det han forteller om i forordet er veldig interessant synes jeg, særlig det han forteller om hvordan han skrev i begynnelsen ..... Dette er spennende og mange andre ting fenget min interesse for en som vil vite mer om han. Denne kommer det mer om seinere...

Så til Norwegian Wood:
Toru Watanabe begynner å tenke tilbake på gamle dager når han sitter på en flyplass, i Hamburg. Der hører han Beatles- melodien "Norwegian Wood" og han er tilbake til studiedagene i Tokio på slutten av 60tallet. Det er studentopprør men det vedkom ikke Toru som studerte teaterteori og elsket amerikanske romaner.

Han flyttet til Tokyo for å komme seg vekk, hjemmefra og alt som hadde vært der. Hans kamerat hadde begått selvmord og alt var litt trist. Han begynte å studere litteratur og bodde han på et merkelig internat som var svært striks, militært, med vekking kl 6 hver morgen. Han delte rom med den merkelig en gutten som plutselig forsvant og kom ikke tilbake andre året......
.
Hans gode venn har plutselig livet av seg og vennens kjærest Naoko blir hans nye venn. De går lange turer isammen, men prater ikke så mye er bare trygge venner. Så feirer Naoko 20 år og de drikker seg fulle og hun forsvinner etterpå. Det viser seg at hun kjemper med en depresjon og har gjort det lenge. Toru har på det tidspunktet forelsket seg i henne og savner henne sårt.
Han får brev fra henne og han reiser på besøk til henne der hun bor på et meget spesielt sted "Ami tunet", spennende...å høre om dette spesielle stedet og historien til Noako og vennskapet med Reiko som hun bor sammen med er fasinerende.....

Mens Naoko har vært syk, har han også blitt kjent med sin medelev  Midori, hun er litt mystisk der hun bor i et hus hvor moren er død og faren har reist til Uruguay for å finne lykken? eller var det ikke sant? nei, men brannen i nabolaget så de sammen. Hun er rappkjeftet, har kjæreste, men vil gjerne snakke porno med Toru, samtidig som hun er ansvarsfull og flott en jente med begge beine plantet godt i jorda. Ganske spesiell dame....sier ikke mer, for dette var bare en smakebit av innholdet.

Alle menneskene er ensomme, sære og har en sårbarhet i seg som er veldig typisk for denne forfatteren. Eks:
Vennen Nagaswi som skal bli diplomat og drar på sjekkern og havner på kjærlighetshotel med nye damer hele tiden, noe kjæresten hans vet om.

Jeg ser og skjønner mer av Murakami sitt forfatterskap nå. Han har veldig mye av det samme i alle romanene sine. Eks: ensomheten og miljøet man kommer fra som han referer til både i After Dark og "FargeløseTsukuru Tazaki og hans pilegrimsår", som begge er ungdomsskildringer om ensomhet, oppvekst, skyld-skam, og det å være ung og forelsket.


Utgitt 2007 på lydbokforlaget, men utkom i 1987
Tid: 13t 05 min 
Opplest  av Nicolai Cleve Broch, nydelig tolket og lest.
Orgianltittel : Noruwei no mori