Stavkirkenes undergang på slutten av 1800tallet om stolthet, kjærlighet og å
se!
Historien begynner med en fryktelig
historie om tvillingsøstrene, Halfrid og Gunhild Hekne. De var sammenvokst fra
hoften og ned, de laget de vakreste billedvever. Den siste veven de vevde før
de døde, var Hekne-vevnaden av dommedag (Skråpånatten). Når de døde ble to
klokker støpt, med inskripsjonen Halfrid på den ene og Gunhild på den andre. De
ble montert i stavkirken og hadde en særdeles vakker, malmfull klang.
Astrid Hekne er nitten år og gjør tjeneste
hos den unge presten Kai som har kom til bygda i 1879. Astrid blir
avskjediget da husmoren tror det er noe mellom dem.
Det er iskald vinter,
Astrid og legdekona Klara, hun som vet og forteller så mye rart om gamle dager,
de drar til kirka. Klara fryser ihjel i den iskalde kirka,
under den lange gudstjenesten. Presten lover at det skal bli endringer, slik at
ingen behøver å fryse i hjel i denne gamle stavkirke på Butangen mer.
Gerhard Schönauer er en arkitektstudent
fra Dresden og han blir send til Norge. Han sendes til Norge for å se,
registrer, tegne og stå ansvarlig for å få gjort alt arbeide med å ta med seg
hjem en stavkirke. Det er den på Butangen, som er kjøpt og skal settes opp i Dresden.
Gerhard viste ikke at det fantes så mange
fantastiske stavkirker i Norge, så eksotisk. Vi får historien om stavkirkene
som på slutten av 1800tallet ble solgt eller revet og brent, når de gikk av
moten og var for gammelmodige og alt for små for den voksende folkemassen i
landet.
Fra at det var bygget ca.1000
stavkirker i Norge, er det bare på en kort tid redusert til at det bare finnes
igjen ca. 50 stykker. Middelalderkirkene i tre var for små, kalde og upraktiske
syntes folk, de ville ha mer moderne kirker.
En flott beretning om det historiske som
skjedde. Vår felles germanske kultur fra middelalderen, med treskurd, smijern,
alle de kunstneriske utsmykningene, ornamentikken, symbolikken, byggekunsten osv.
som tyskerne så verdien av å ta vare på.
Astrid går og snakker med presten. Han
mener vel ikke å selge kirken med klokkene som hennes slekt har gitt til
kirken? Hun er i opposisjon mot presten og hevder at alt sølvet i slekten er i
klokkene. Hekne var en rik gård og nå er de fattige,
har nesten ikke til mat på bordet.
Gerhard finner ut at portalen og
dragehodene mangler. Presten vil ikke beskyldes for det som har skjedd for
lenge siden. De blir funnet og de blir enige om noe...... sier ikke mer.
Gerhard tegner ned og merker hver stokk
etter et eget skjema, etterhvert som bygget blir demontert.. Han er
superfornøyd.
Både presten og Gerhard er forelsket i
Astrid,........... men hvem som fikk henne må du lese selv.
Nybygget, reiser seg, takbjelkene reiser
seg. Presten holder andakt i prestegården i mellomtiden. Presten flytter
gravsteinen, så ingen ligger der de døde ligger.
Høsten, når blir kirken
ferdig? Bygdefolkene er urolige, ingenting blir
som før. Hva med kirkebenkene med navn....de gjør opprør.
Vanlige folk som strevet med å overleve, det
er mye fattigdom, sykdom og alkohol blandt småbøndene.
Hvor er Astrid?
Høstmørket hun var
inne i nettenes natt, hun kjenner på magen og minnes nå: " Når
veven er vove skal oss to komme at". Hun går til Framstadkjerringa, den synske.
Hun skjønner med en gang at det er tvillinger, for det er det ofte i den
slekta, sier hun. Bestefaren din var tvilling. Er det to, når kommer de! Astrid sier hun
er redd. Du må ri på tverrstokken, sier Framstadkjerringe. Synet Astrid får: "Hun
ser en mann som bærer på noe, kommer ned over fjellet"
Gerhard har vært på rundtur i Norge, han
har sett og registret mange kirker, på 4 mnd. Mange kommer han for seint til å
se, andre ganger er han tilskuer til at stavkirkene ble brent, eller ble
demontert til nye andre hus. Han skjønner ikke at nordmenn ikke ser skjønnheten
i den vakre kirken. Han hadde en ide om å bygge en stavkirke, slik de ville
blitt om de hadde blitt utviklet..
"De burde het søylekirker, ikke stavkirker,
sier han".
Kai, presten gledet seg til at tyskeren
var ute av huset. Ingen ville fortelle eller drive med slarv om Astrid. Kai skjønner hva som har
skjedd og spolerer Gerhard og Astrid sammensvoren het. Litt av et kaos og maktkamp mellom de to mennene oppstår.
Gerhard skjønner at han aldri vil få ære
av hva han hadde gjort av arbeidet, med tegninger, registrering og
demonteringen. Det er hans oppdragsgivere som får all ære når han kommer til
Tyskland.
Han gjør noe som han har planlagt med
søsterklokkene.... det koster han nesten livet. Tyskerne fant kirkeklokken
Halfrid, den skal til Dresden. Den andre skal de finne.....
Merkelige ting begynner å skje ute på Løsnes
vannet.....det er som noen taler der ute. Astrid har sterke følelser for
fortiden og slekten. Hun vil ta vare på minnene om kulturen som var. Fant de
vevnaden?
Astrid vil til Kristiania for å føde, det
blir en hard fødsel.....
Presten slutter å tro på gud. Han
var ingen forkynner, men fortsetter som prest. Han tar seg mye av Astrid sin sønn og vil
lære han andre språk. En dag Kai og guttungen er ute og fisker sier han "Vil
du bre om meg reise-pleddet". Han viste ingenting om
reise-pleddet, så vi skjønner han også har synske evner. Gutten husker hva moren fortalte han.
Presten, Kai våkner om natten, han satte
seg opp, han merket noen i rommet, en tassing. Han sanset Astrid.
Messingskrinet med ringen er borte når han sjekker.....
Dette er en bok om overtro, sagn, underjordisk og overtro, kjærlighet, bygdehistorier, ødeleggelse av vår kulturarv, mange
flotte historier og spennende både lokalt og nasjonalt. En bok om håndverk og
håndverkstradisjoner som er utrolig bra skildret.
Denne boka tror jeg
blir rene norgesreklamen ang håndverkstradisjonene vi har i Norge og stort
besøk til alle de stavkirkene som enda står. Vi forvalter en unik skatt i
dem.
Jeg virkelig har storkost meg med, en
fantastisk bra roman. Hvordan han knytter dramatikken i fortiden med sagnet fra
gamle dager om søstrene Hekne. Til livet, håndverket, levemåten, troen, sagnet,
det underjordiske og overtro, klasseskille og knytter det sammen med
fortellingen om livet i byde Norge på slutten av 1800 tallet.
Genialt!
Ja, da er det bare å vente til del 2
kommer. Hørte på radioen at Mytting sa at den er på skrivebordet enda.
Spennende!
Helt til slutt!
Kai Remlov, leser bra, men han kan
tydeligvis ikke særlig mange gudbrandsdalske uttrykk. Der leker han seg fram
til hva som han tror står, tonemet blir helt underlig og sikkert uforståelig for
dem som ikke gjenkjenner ordene. Jeg er fra Lillehammer, mor fra Hundorp, Gudbrandsdalen, så jeg skjønner godt den dialekten.
Denne burde vært lest av en gudbrandsdøl, da hadde den vært en enda bedre lydbok.
Men, jeg er veldig imponert over Mytting!
Denne boka må dere der ute få med dere!
Utgitt på Gyldendal og LYDBOKFORLAGET,
2018
Spilletid, nesten 13 timer
lytte-eks fra Lydbokforlaget
Andre som har lest boka: Tine
