Mytting, Lars "Skråpå-natta"

 

Bok nr 3 om Hekne-veven. En fantastisk god avslutning! 

Boka starter med historien fra året 1613, da far til Hekne-søstrene, kom over den halvdøde søya og lammet hennes i fjellet, ovenfor Butangen. Han redde begge og tok dem med til vinter-setra og gav dem høy og kumelk. Lammet vokste seg til en langragget flott sølvgrå vær, som de kalte Lauvgangeren.  

Døtrene hans Halfrid og Gunhild ble året før ferdige med læretiden sin på Dovre, og var tilbake på Hekne gården. De var nå blant de dyktigste veverskene i Gudbrandsdalen. De brukte all ulla fra de to sauene i vevnadene sine. Vi hører mye om jentene og hvordan de jobbet, og hvordan de farga garnet. Bygdefolk kalte det de drev med som magi. 

Trolldomsfrykten var stor på den tiden, og i 1618 ble tre jenter fra nabobygda, Fron brent levende for trolldom. Hadde Hekne-søstrene trolldomskraft? Noen mente det og de ble beskylt, og det gikk stygge rykter om dem, men stemte det? Presten fra Fron kom, men søstrene, kunne de forhøres? Hva med den sølgrå væren som beiter der.??? 

Som vi husker fra Hekne-veven (bok nr.2)  Kristine ble gravid og Jehans ble far til tvillingene Tarald og Astrid Regine Hekne, i 1919. Det er familien på Hekne og prestens liv det fokuseres mest på i denne boka. Lillesøstera Esther kom til verden 1921, hun var blid, og fikk sønnen Eirik i 1938. 

Presten Kai Schweigaard er også en av de viktigste person i denne boka. Og sammen med Astrid, som han konfirmert er de er opptatte av den gamle trua, og fortellingen om hva som egentlig skjedde med dem, Hekne-veven og kirke-klokkene? Hvor ligger jentene begravet osv?

Vi har kommet til den moderne tid, før andre verdenskrig bryter ut. Jehans og Kristine har bil på ysteriet, og det anlegges vei til setra. Alt det nye av hjelpemidler, som blir vanlig og som man før ikke viste man trengte. Med folk i fjelllet og feriehytter, pensjonat osv.

I førkrigstiden er folk i Tyskland svært opptatte av det ariske og runene på kirka, hva betyr de? Stavkirka i Dresend skal tjæres på nytt, og det kommer ulike sekter, for å tyde tegnene på kirkeveggen. Rase-forsker Günter har kommet til Norge fra Tyskland og vil kjøpe kirkeklokka. Hvordan viste han om klokka, hadde noen sett dem?

Tarald er odelsgutten på Hekne, men er lite interessert i gårdsdrift, hvordan skal han komme unna det åket? Han er opptatt av bestefaren som kom fra Dresend og drar til Tyskland, og besøker gamle-kirka fra Butangen, kunstakademiet, og ulike arkiv osv. Der opplevde Tarald det litt skremmende, med parader og folke-ansamlinger som det lyste nazistisk reklame av, som han sa. 

Astrid og Tarald setter seg på stabburs-trappa og tar en alvors prat. Tarald har en drøm om å bli reklamemann. Han spør hva Astrid vil bli, lærerinne svarer hun. Hvem skal overta Hekne og passe på Esther og gården? De ville ikke bli slike som foreldrene sine, som jobber og sliter døgnet rundt .... 

Tarald har også med seg fra Tyskland noe skriftlig materiell fra Günter, som Astrid kommer over. Det sier noe helt annet om Hekne-veven, og hvordan den blir sett på. Skremmende og idealistisk! 

Victor Harrison tekte mye på hvem han er, og hvorfor han ble adoptert vekk. Han tenker mye på hvor annerledes livet kunne vært om han hadde fått vokst opp sammen med broren Jehans, i Norge. Victor giftet seg med tyske Elsa. De fikk to sønner Edgar f 1924, Alastair f. 1925. Victor jobber fremdeles med fly, han har en drøm om å starte med post-flytransport.  Astrid tenker og savner ofte onkel Victor og hun har brev-kontakt med han, familien bor i England.

Krigen kommer til Norge, og her skjer det mye heftig og det blir litt av en spenningsroman. Spesielt fint at starten av krigen skildres så bra. Mytting beskriver Elverum og hvordan byen ble rammet. (fint innslag fra Mytting sin skrivestue, på Nysted i Elverum.) Morsomt at han tok med noe derfra og plasserte Astrid som lærerskolestudent der, når Elverum ble bombet. 

På Butangen dukker det opp tyskere som er på leting etter kirkeklokka og Hekne-veven, spennende. En god historie fortelling som virker troverdig, om folket på Butangen under krigen. Samfunnet som splittes på mange måter, men også de sterke samholdet med alle de man kan stole på, er ekstremt bra. 

Astrid og presten er begge driftige og modige folk, under hele krigen. Isumruggen var en morsom figur som imponerte meg og fikk meg virkelig til å trekke på smilebåndene. Victor kommer tilbake til Butangen med noe viktig, litt vel fantastisk, men en flott avrunding av historien.

Disse tre romanen har jeg virkelig kost meg med. Mytting er så dyktig til å få fram det indre i personene han skriver om, særlig de små dialogene og stemningsbildene.  Han har en god komposisjonen og spenningskurven er helt på topp. Jeg klarte nesten ikke legge fra meg boka. Her gir jeg full pott. 

 Tusen, tusen takk for en nydelig serie. Gleder meg til flere historiske romaner fra deg! 

Boka kom ut i 2023 på Gyldendal, 564 sider + fin info om navnene.  Kjøpt selv.

1. ste boka i serien Søsterklokkene

2. bok i serien Hekneveven

3 bok i serien er denne    

Lars Mytting blir bokbadet i Hamar Kulturhus.

Mytting, Lars "Søsterklokkene"

 

Stavkirkenes undergang på slutten av 1800tallet om stolthet, kjærlighet og å se!

Historien begynner med en fryktelig historie om tvillingsøstrene, Halfrid og Gunhild Hekne. De var sammenvokst fra hoften og ned, de laget de vakreste billedvever. Den siste veven de vevde før de døde, var Hekne-vevnaden av dommedag (Skråpånatten). Når de døde ble to klokker støpt, med inskripsjonen Halfrid på den ene og Gunhild på den andre. De ble montert i stavkirken og hadde en særdeles vakker, malmfull klang.

Astrid Hekne er nitten år og gjør tjeneste hos den unge presten Kai som har kom til bygda i 1879. Astrid blir avskjediget da husmoren tror det er noe mellom dem. 

Det er iskald vinter, Astrid og legdekona Klara, hun som vet og forteller så mye rart om gamle dager, de drar til kirka. Klara fryser ihjel i den iskalde kirka, under den lange gudstjenesten. Presten lover at det skal bli endringer, slik at ingen behøver å fryse i hjel i denne gamle stavkirke på Butangen mer.

Gerhard Schönauer er en arkitektstudent fra Dresden og han blir send til Norge. Han sendes til Norge for å se, registrer, tegne og stå ansvarlig for å få gjort alt arbeide med å ta med seg hjem en stavkirke. Det er den på Butangen, som er kjøpt og skal settes opp i Dresden.  

Gerhard viste ikke at det fantes så mange fantastiske stavkirker i Norge, så eksotisk.  Vi får historien om stavkirkene som på slutten av 1800tallet ble solgt eller revet og brent, når de gikk av moten og var for gammelmodige og alt for små for den voksende folkemassen i landet. 

Fra at det var bygget ca.1000 stavkirker i Norge, er det bare på en kort tid redusert til at det bare finnes igjen ca. 50 stykker. Middelalderkirkene i tre var for små, kalde og upraktiske syntes folk, de ville ha mer moderne kirker. 

En flott beretning om det historiske som skjedde. Vår felles germanske kultur fra middelalderen, med treskurd, smijern, alle de kunstneriske utsmykningene, ornamentikken, symbolikken, byggekunsten osv. som tyskerne så verdien av å ta vare på.

Astrid går og snakker med presten. Han mener vel ikke å selge kirken med klokkene som hennes slekt har gitt til kirken? Hun er i opposisjon mot presten og hevder at alt sølvet i slekten er i klokkene. Hekne var en rik gård og nå er de fattige, har nesten ikke til mat på bordet.

Gerhard finner ut at portalen og dragehodene mangler. Presten vil ikke beskyldes for det som har skjedd for lenge siden.  De blir funnet og de blir enige om noe...... sier ikke mer.

Gerhard tegner ned og merker hver stokk etter et eget skjema, etterhvert som bygget blir demontert.. Han er superfornøyd.

Både presten og Gerhard er forelsket i Astrid,........... men hvem som fikk henne må du lese selv.

Nybygget, reiser seg, takbjelkene reiser seg. Presten holder andakt i prestegården i mellomtiden. Presten flytter gravsteinen, så ingen ligger der de døde ligger. 

Høsten, når blir kirken ferdig? Bygdefolkene er urolige, ingenting blir som før. Hva med kirkebenkene med navn....de gjør opprør.

Vanlige folk som strevet med å overleve, det er mye fattigdom, sykdom og alkohol blandt småbøndene. 

Hvor er Astrid?  

Høstmørket hun var inne i nettenes natt, hun kjenner på magen og minnes nå: " Når veven er vove skal oss to komme at". Hun går til Framstadkjerringa, den synske. Hun skjønner med en gang at det er tvillinger, for det er det ofte i den slekta, sier hun. Bestefaren din var tvilling. Er det to, når kommer de! Astrid sier hun er redd. Du må ri på tverrstokken, sier Framstadkjerringe. Synet Astrid får: "Hun ser en mann som bærer på noe, kommer ned over fjellet"

Gerhard har vært på rundtur i Norge, han har sett og registret mange kirker, på 4 mnd. Mange kommer han for seint til å se, andre ganger er han tilskuer til at stavkirkene ble brent, eller ble demontert til nye andre hus. Han skjønner ikke at nordmenn ikke ser skjønnheten i den vakre kirken. Han hadde en ide om å bygge en stavkirke, slik de ville blitt om de hadde blitt utviklet.. 

"De burde het søylekirker, ikke stavkirker, sier han". 

Kai, presten gledet seg til at tyskeren var ute av huset. Ingen ville fortelle eller drive med slarv om Astrid. Kai skjønner hva som har skjedd og spolerer Gerhard og Astrid sammensvoren het. Litt av et kaos og maktkamp mellom de to mennene oppstår. 

Alt fra stavkirken fraktes vekk.

Gerhard skjønner at han aldri vil få ære av hva han hadde gjort av arbeidet, med tegninger, registrering og demonteringen. Det er hans oppdragsgivere som får all ære når han kommer til Tyskland. 

Han gjør noe som han har planlagt med søsterklokkene.... det koster han nesten livet. Tyskerne fant kirkeklokken Halfrid, den skal til Dresden. Den andre skal de finne.....

Merkelige ting begynner å skje ute på Løsnes vannet.....det er som noen taler der ute. Astrid har sterke følelser for fortiden og slekten. Hun vil ta vare på minnene om kulturen som var. Fant de vevnaden?

Astrid vil til Kristiania for å føde, det blir en hard fødsel.....

Presten slutter å tro på gud.  Han var ingen forkynner, men fortsetter som prest. Han tar seg mye av Astrid sin sønn og vil lære han andre språk. En dag Kai og guttungen er ute og fisker sier han "Vil du bre om meg reise-pleddet".  Han viste ingenting om reise-pleddet, så vi skjønner han også har synske evner. Gutten husker hva moren fortalte han.

Presten, Kai våkner om natten, han satte seg opp, han merket noen i rommet, en tassing. Han sanset Astrid. Messingskrinet med ringen er borte når han sjekker.....

Dette er en bok om overtro, sagn, underjordisk og overtro, kjærlighet, bygdehistorier, ødeleggelse av vår kulturarv, mange flotte historier og spennende både lokalt og nasjonalt. En bok om håndverk og håndverkstradisjoner som er utrolig bra skildret.  

Denne boka tror jeg blir rene norgesreklamen ang håndverkstradisjonene vi har i Norge og stort besøk til alle de stavkirkene som enda står. Vi forvalter en unik skatt i dem. 

Jeg virkelig har storkost meg med, en fantastisk bra roman. Hvordan han knytter dramatikken i fortiden med sagnet fra gamle dager om søstrene Hekne. Til livet, håndverket, levemåten, troen, sagnet, det underjordiske og overtro, klasseskille og knytter det sammen med fortellingen om livet i byde Norge på slutten av 1800 tallet.

Genialt!

Ja, da er det bare å vente til del 2 kommer. Hørte på radioen at Mytting sa at den er på skrivebordet enda. Spennende!

Helt til slutt!

Kai Remlov, leser bra, men han kan tydeligvis ikke særlig mange gudbrandsdalske uttrykk. Der leker han seg fram til hva som han tror står, tonemet blir helt underlig og sikkert uforståelig for dem som ikke gjenkjenner ordene. Jeg er fra Lillehammer, mor fra Hundorp, Gudbrandsdalen, så jeg skjønner godt den dialekten.

Denne burde vært lest av en gudbrandsdøl, da hadde den vært en enda bedre  lydbok.

Men, jeg er veldig imponert over Mytting!

Denne boka må dere der ute få med dere!

Utgitt på Gyldendal og LYDBOKFORLAGET, 2018

Spilletid, nesten 13 timer 

lytte-eks fra Lydbokforlaget

Andre som har lest boka: Tine