En ensom og trist oppvekst, på leting etter minner i Paris.
Den 18 år gamle Therese
oppdager en kvinne i metroen i rushtiden på det endeløse rullebåndet, hun har
på seg en gul frakk. Therese kjenner henne igjen. Det har gått tolv år siden
hun så henne sist, det må være min mor? Hun følger etter henne for å se hvor
hun bor, men gir seg ikke tilkjenne. Hun blir ganske forvirret for hun har i de
siste 12 årene fått vite at moren er død, hun døde i Marokko.
Moren som kalte henne mitt
lille smykke, dro en dag fra henne og hvor ble hun av? Å bli forlatt av sin
egen mor i seks års alderen er ganske spesielt og vi får etter hvert høre
hennes historie. Hvordan moren var, hvem hun var og hvordan de to levde, uten
en far.
Hennes barndom var uklar og hun
hadde forsøkt å viske den ut. Så begynner hun å lete etter de stedene de to hadde
bodd. Therese er ikke kjent i Paris, men finner og minnene strømmer på. Det store
huset de bodde i, hunden som forsvant også moren som forsvant.
Therese får seg en jobb med å
passe ei navnløs jente. Hun opplever at foreldrene er likeså fjerne for sin
datter som moren hennes var. Er det mulig med to så like historier, undrer hun
seg over. Hun er så ensom, men en dag inntreffer noe, så hun blir kjent med en
kvinne som jobber på et apotek, de blir venner.
Denne lille fortellingen sier mer
enn ei tykk bok, det skal jeg love deg. Jeg hørte den i små porsjoner, for den
var ganske spesiell og jeg følte at den måtte bearbeides, tolkes underveis.
Dette er min andre bok av
forfatteren og han begge har tema fra Paris sine gater. Fantastisk flotte
beskrivelser av folk, stemninger og følelser. Poetisk vakker.
Fra Storytel på svensk i 3t26
min. Boka 128 sider. Utgitt 2014 Original tittel er: Le Petite Bijou