Oates Joyce Carol "Dyr"

 

Romanen starter i 1975. 

Brannalarmen går midt på natten på internatet, det er en iskald høst natt. Alle på internatet er elever ved Catamount College og alarmen skaper en utrygghet i tilværelsen deres. Det er ikke hos dem det brenne, men i et nærliggende hus.  Hvem var det som utløser alarmen? 

Gillian Brauer, er hovedpersonen i boka, en ung jente på 20 år. Hun er student og forelsker seg spesielt i faget poesi, ikke bare i faget men i læreren sin Andre Harrow også. De får oppgaver om å skrive dikt, hun blir rost av læreren for sine dikt. Etter hvert gir han elevene ulike temaer de skal skrive om, noe som ender i mye rart og uventet. Dagbok blir det neste de skal skrive, og der utlevere de seg selv....sine drømmer, lengsler osv. Her er det mye sjalusi og dramatikk mellom elevene.

En dag forfølger Gillian kona til læreren, Dorcas på hjemvegen for å se hvor de bor. Docas er kunstneren som lager kunst av treverk og kaller dem totem. Gillian lurer seg til å se inn i huset deres på kveldstid. Gillan blir inviter hjem til dem og der skjer det litt av hvert. Et spesielt og sært par med sære interesser skjønner vi.......røper ikke mer

Gillian begynner å skjønne hva de driver med, og det får hun svaret på når hun passer huset deres når de er i Frankrike. Vi får vite om Melissa, hun som skader seg selv. På valium låser hun seg inn på et rom og tenner på. Hun blir tatt og havner i psykiatrien. Men, klarer Gullian å komme seg vekk fra det hun er involvert i ??? 

En fortelling om misbruk, besettelse og lidenskap, som blir som et mareritt. En kort, men fin roman som sier mye om hvor sårbare unge jenter er, og ikke helt skjønner hva de er med på, før det er for seint. 

En roman som er like aktuell i dag, og temaet vil være der i all fremtid også.

Spilletid 4t.9m, svensk lest av Marie Göranszon, lydbok fra Storytel, utkom i 2014 som lydbok.

Modiano Patrick "Søndager i august"

Et møte mellom fiffen og det kriminelle miljøet i Nice.

Dette var en vakker stemningsroman fra Nice, men med et kriminelt bakteppe. Jeg vil nok huske stemningen mer i denne boka en handlingen. Boka starter med at han, Jean møter en mann han traff for 7 år siden i Nice. Han fikk tilfeldig se han jobbe med å selge noen skinnklær, fra en bil. Et arbeid langt under hans stand, i allefall sist gang de møttes. Hva har skjedd? Det er ettermiddag, de to går og tar et glass i sammen og prater. 

I et brøkdelen av et sekund ser han fru Villecourts foran meg, sittende på bryggen ved bredden av Marne. Da sier han: De husker vel min mor, det var noen pengeproblemer oss imellom. Hun ville slått hånden av meg om jeg giftet meg med Sylvia.. ....for han var ikke bra nok for moren hennes.  

Det er høst, snart vinter og de mennene prater i veg. Selgeren som heter Frederic Villencourt, vil at han absolutt skal ha en skinnfrakk, når de skilles. Den må Jean ta imot, han ble tvunget til å ta den imot. Noen dager seinere prøver han å oppsøke han ved bilen, der de selger skinnjakker, men ingen vet noen ting om han, de har aldri hørt navnet hans. 

Denne første delen var viktig for å skjønne boka, så den måtte jeg ta en gang til.

Boka handler om minner, refleksjoner over hva som skjedde for 7 år siden da han traff Sylvia og hva som skjedde den gang da. Han prøver etter dette møtet å nøste opp fortellingen om hva som skjedde og hvordan det har preget han. .

Ok, jeg skal ikke røpe noe fra den dramatisk historien bortsett fra at det handler om at Jean og Sylvia ble kjærester og syd stjernen, en diamant. Her skjer det saker, en type myk krim.  

Her er det spennende ting som skjer, og jeg ble helt blendet av handlingen og Modiano sitt fantastiske poetiske språk. Stemningen han beskriver, gaten, smugene, osv. er helt spesielt. Og spesielt når man hører den på lydbok hvor Anders Ribu leser, han tolker boka så fantastisk. 

Jeg sitter igjen og drømmer om Frankrike, om Nice. OY, jeg har vært en liten tur i Nice (tror jeg til jeg ser ut gjennom vinduet) jeg har gått i gatene der og spist på fine restauranter med denne gjengen av folk, jeg var den usynlige. (Det passer å drømme seg vekk nå). 

 Lest fantastisk bra av Anders Ribu, spilletid 4 timer. Storytel Utgitt på Fransk 1986, Norsk 1988 og 2014, 143 sider.

Patrick Modiano fikk Nobelprisen i Litteratur, 2014, vel fortjent

"Lilla Smycket" av Patrick Modiano

 

En ensom og trist oppvekst, på leting etter minner i Paris.

Den 18 år gamle Therese oppdager en kvinne i metroen i rushtiden på det endeløse rullebåndet, hun har på seg en gul frakk. Therese kjenner henne igjen. Det har gått tolv år siden hun så henne sist, det må være min mor? Hun følger etter henne for å se hvor hun bor, men gir seg ikke tilkjenne. Hun blir ganske forvirret for hun har i de siste 12 årene fått vite at moren er død, hun døde i Marokko. 

Moren som kalte henne mitt lille smykke, dro en dag fra henne og hvor ble hun av? Å bli forlatt av sin egen mor i seks års alderen er ganske spesielt og vi får etter hvert høre hennes historie. Hvordan moren var, hvem hun var og hvordan de to levde, uten en far.

Hennes barndom var uklar og hun hadde forsøkt å viske den ut. Så begynner hun å lete etter de stedene de to hadde bodd. Therese er ikke kjent i Paris, men finner og minnene strømmer på. Det store huset de bodde i, hunden som forsvant også moren som forsvant.

Therese får seg en jobb med å passe ei navnløs jente. Hun opplever at foreldrene er likeså fjerne for sin datter som moren hennes var. Er det mulig med to så like historier, undrer hun seg over. Hun er så ensom, men en dag inntreffer noe, så hun blir kjent med en kvinne som jobber på et apotek, de blir venner.  

Denne lille fortellingen sier mer enn ei tykk bok, det skal jeg love deg. Jeg hørte den i små porsjoner, for den var ganske spesiell og jeg følte at den måtte bearbeides, tolkes underveis.

Dette er min andre bok av forfatteren og han begge har tema fra Paris sine gater. Fantastisk flotte beskrivelser av folk, stemninger og følelser. Poetisk vakker. 

Fra Storytel på svensk i 3t26 min. Boka 128 sider. Utgitt 2014 Original tittel er: Le Petite Bijou

"Soloppgang" av Victoria Hislop

Historien om to familier, de ble da bombene faller over byen Famagusta på Kypros 1972

Boka handler om Kypros og alt det forferdelige som har skjedd der. Et super forkortet resyme:

Et historisk kort beretning fra 1878, da den britiske alliansen med Tyrkia og britene overtar kontrollen over Kypros.

1925 blir det britisk koloni og videre til Londonavtalen i 1959, da Makarios ble valgt som president, han ville ha endringer i den kypriotiske grunnloven i 1963. Da Nikosia ble delt, og britiske soldater passet grensen.

Da brøt det ut kamper mellom gresk-kyprioter og tyrkiske-kyprioter. Kamper fortsetter og i 1972 vender Georgios Grivas tilbake fra Hellas (en gresk-kypriotisk væpnet frigjøringsorganisasjon). Mange kamper, Tyrkia okkuperte Kypros i 1974.

Til boka, Famagusta august 1972: 

Famagusta var Kypros sitt mest ettertraktede feriested, en skikkelig ferieby som hadde mange turister, dyre forretninger og høg standard.

Vi blir kjent med ekteparet Aphroditi og Savvas Papacosta, de har bygget og skal åpne øyas ny flotteste hotell.

På dette stedet jobber familier som er kyprioter men med opphav i gresk og tyrkisk sammen.

Aphrodite liker ikke Marko som har fått styre og fått bestemme navnet på nattklubben, men ting kan endre seg…

Et gresk militærkupp snur hverdagen på hodet. Tyrkia invaderer øya for å beskytte den tyrkisk-kypriotiske minoriteten.

Førti tusen mennesker flykter i panikk mens bombene faller over feriebyen Famagusta. Stor dramatikk og uhygge. Kun to familier blir igjen i den forlatte byen. Familien Georgiou er gresk-kypriotiske og familien Ôzkan som er tyrker-kyprioter, er innflytter til byen og hadde håper på et godt liv der. Med trygge arbeidsplasser for barna og barnebarna som kommer etterhvert. Plutselig må to familier fra hver sin side bli kjent og hjelper hverandre. Kvinnene søker sammen, mens mennene i familien ser konflikten mer personlig i starten, men folk kan endre mening.....

De flykter til Hotellet til Papacosta, det har ikke blitt bombet, men Tyrkerne har gjerdet det inn. Marko, jobbet der og hadde nøkler og viste hvordan de skulle skjule seg der. 

Det er krig, svik, kjærlighet og en historisk beretning mikset sammen på en flott og spennende måte. Fine betraktninger av kvinner, smykker og deres kvinnesyn.

Det er driv i fortellingen og til tider ganske spennende.

En historien, om et folk på ei øy som har opplever utrolig mye vondt. Jeg har selv vært i Nikosia på begynnelsen av 90 tallet og opplevde grensa, midt i byen, ganske brutalt og surrealistisk og alle de utbomba husene..

Jeg likte boka, og skjønner nå hvorfor så mange fra Kypros kunne bosette seg i England. 

Jeg har lest 5 andre bøker hun har skrevet. Klikk her

Boka ble utgitt 2014,

sider 380
Lånt på biblioteket

Slik treet faller, nr 6 av Britt Karin Larsen

 

Bok nr 6 om folket på Finnskogen

Denne boka handler mest om Märta og Oluf og deres etterkommere. 

Märta, er Tanali og Lina sin yngste datter, som kom til verden etter at Tanli hadde vært på straffarbeid og kommet hjem til Mostamägg igjen. 
 Märta og Oluf har barna Elin og Per. De tar til seg Nils fattiggutten etter at han kommer forfrossen til dem. Nils som ble auksjonert vekk og misbrukt, en har hatt en fryktelig trist barndom. Elin og Nils vokser opp sammen og gifter seg og får barna Inga og Anders, de bor i Kristiania med K og drømmer om å flytte tilbake til Finnskogen  

I Amerika skjønner vi at man ikke skal røpe sine aner, og David datter Amy som fikk gå på lærerskole, nektet å undervise når hun skjønte hvordan skolesystemet så ned på indianerne. Det var jo slik finnen var blitt sett på og morens syn skremmer henne. Amy hadde bod sammen med ei indianerjente som student. Hun møtte broren hennes og han var drømmeprinsen hennes. Men hun giftet med en annen og fikk to barn. Så treffe hun han igjen og setter henne helt ut av balanse og vil plutselig ikke være med faren hjem.

David, Tanali og Lina sin eldste sønn skal endelig komme hjem fra Amerika sammen med Erik sin datter Caroline. Det skjer noe trist på båten over til Norge.....

  

På en av Finnskogens store gårder Valkola, ansettes stallmannen Torvald som tar Valborgs hjerte, selv om hun er mye eldre. Sønnen henne på femti får et barn med tjeneste jenta og det ble stas, nytt liv og noen til å overta. Klasseskille er voldsomt og noe alle har en respekt og et hat-forhold til.

Gamle presten dør og Lisa sitt atelier og hus har han testamentert til en kunstner. Oluf er stadig og hjelper kona, for mannen er bare "Kunstner" og lager bilder ingen vil ha i bygda.

Sjalusien blomstrer mellom Oluf og Marta, fordi kunstneren kone er mer attraktiv mener Marta.

Det er første verdenskrig, og harde tider. Per er gift med Elida og de bor på Finnskogen. Per har alltid drømt om å kunne leve av å skrive, en dag kommer et av diktene i avisa, men det setter griller i hodet på han så han drikker og drikker...

Elin og Nils som bor i Oslo som byen heter nå, de drømmer om et småbruk og det blir realisert når de arver Amerika penger. Det er en sterk historie, der de må betale skatt for kua de tar over grensa og den dårlige jorda de kjøpte. Skogeierne som har all makt, nekter folk å ha familien boende hos seg, de får ikke jakte og ikke ha hund osv.

Mange melder seg inn i kommunistpartiet, og straffen de får er at de blir nektet arbeid. Harde tider og klassesamfunnet står steilt. Det bygger seg opp til andre verdenskrig.
Elin og Nils har Inga som gift med Sigvard og barnebarnet Frida, som de fryder seg over. Elin er sint på Nils og Sigvard som melder seg inn i kommunistpartiet. 

Karin kom seg til Amerika og fikk huspost hos en misjonær som hjalp henne så hun fikk ta sangtimer. Hun trives i jobben, men en dag kom han inn på rommet hennes, da var det slutt....

Hun får seg en ny jobb og etterhvert treffer hun mannen i sitt liv, en snill og god mann, hotelleieren.

Mange år er godt og Karin og Amy drar til familien i Norge og Sverige. De ankommer Oslo, med Amerikabåten, men det er ikke samme mengde folk på den nå mer. Musikkorpset spiller fortsatt på brygga og Amy sin brev venninne Elin møtes, for første gang. De som har brevvekslet i alle år, men aldri sett hverandre. Sterkt møte mellom de to kusinene.

Utgitt som bok 2014, 6 bok, i serien.

Spilletid 12.44

Kilde: Storytel

Folket på Finnskogen:
Bok 1: "Det vokser et tre i Mostamägg" utgitt 2009
Bok 2: "Himmelbjørnens skog" utgitt 2010
Bok 3: " Som steinen skinner" utgitt 2011
Bok 4: "Før snøen kommer" 2012
Bok 5: "Det synger i lauet"2013
Bok 6: "Slik treet faller" 2014
Bok 7: "Kaldere mot natt" 2015

Doerr Anthony "Alt lyset vi ikke ser"

En veldig spesiell historie om den blinde jenta Marie-Laure fra krigens dager ...

Dette er en vakker beretning fra krigens dager. Vi blir kjent med Marie-Laure som mister synet sitt som seksåring. Hun bor sammen med faren som jobber på Naturhistorisk museum i Paris som låsesmed. Moren er død og det er bare de to.

Faren er en god pedagog og lærer Marie-Laure å finne frem i byen, han har laget en naturtro kopi av området de bor i form av hus, gater, trær osv. Han trener med henne hver dag ute i gatene. Hun kan memorere med hendene på den lille modellen hjemme. Faren legger også små feller for å teste henne ut, rørende hvordan hun tar seg frem. Jeg synes også hans små fødselsdagspresanger til henne er fantastiske ting, så små enkle gaver, men allikevel så betydningsfulle.

Parallelt blir vi kjent med Werner som bor på et barnehjem, sammen med søsteren Jutta. De bor i en gruveby i Tyskland,(er de halve jøder?) Werner er veldig interessert i radioer og blir beryktet i byen som radaroperatøren allerede som gutt, hans drøm er å bli radioteknikker.

Han reparerer en radio for en militær og får tilbud om å gå inn i Hitlers ungdomsorganisasjon.(Hitlerjugent). Dermed slipper han det harde livet i grua, noe han ikke ville.

Hans liv blir ikke akkurat det han drømte om i Hitlerjugent. Hans venn Fredrik som elsket fugler og deres forhold er sjarmerende. Det er en stor opplevelse å bli med han hjem til Fredrik sitt hjem i Berlin, på permisjon. Fredrik opplever voldsom mobbing og det er et trist møte Werner møter når han drar på besøk hjem til han et år etter, uff!

Noen år går og Paris okkuperes av nazistene, det går ingen tog, men Marie- Laurel og faren skal tar seg frem til Saint-Malo i juni 1940.  De har et viktig oppdrag. Museumsdirektøren har en verdifull juvel og tre kopier, de blir fraktet ut til hver sin kant av Frankrike, faren til Marie-Laure er et av sendebudene. Ingen av de som var sendebud vet hvem som har den ekte, eller kopien.

Da de endelig kommer frem brenner huset, på adressen de skulle til i Saint-Malo og noen gutter robber huset for verdisaker. Marie-Laure og faren bestemmer seg for å dra til farens onkel, Etienne. Han regnes som litt gal og har ikke vært ute av huset på mange år, der de blir hjertelig mottatt av Madame Manec, husholdersken.

Marie-Laurel lærer seg å tolke krigens faser gjennom lukt, lyder og berøring, nydelig beskrevet!

Nazistene vet om den dyrebare steinen og Reinhard Von Rumpel, diamantkjenneren er på jakt etter den.  Morsomt med en bok som tar for seg mineralriket på den måten, men skummelt blir det for Reinhard bruker alle midler for å få tak i diamanten!

Werner synes alt blir mer og mer forferdelig, han tenker så mye på søsteren Jutta, men blir nektet permisjon for å besøke henne. Han er en dyktig radiospesialist og han må ut i felten....

Etienne Le Blanc, onkelen må går ut etter 20 år. Det er morsomt å følge hans utvikling fra en stakkar til at han tar tak i livet igjen, bra trekk i romanen.

Mannen som halter, Reinhard Von Rumpel fikk som fortjent. Utrolig bra at Marie- Laure ikke trodde på parfymehandleren, men ble værende i huset.

8.august 1944, 12 bombefly over Saint-Malo. Byen ble bombet..(klikk på lenken å se bilder derfra)

Werner er fanget i kjelleren som har rast sammen med Volkheimer. Werner har mistet hørselen på det ene øret, men der er det signaler i radiosenderen.....

Her skjer mye spennende.....røper ikke mer.

Utrolig trist at Werner, den gutten jeg hadde fått så mye sympati med, ender slik. Selv om han var vitne til mye ondskap og var tvunget til å avsløre mange i krigens faser, som måtte dø. Uff, forferdelige scener.

Hans omtanke til søsteren Jutta er utrolig rørende, snakk om søskenkjærlighet.

Jeg likte også slutten godt hvor vi hører fra 1974 hva Marie-Laure utdanner seg til og tilslutt 2014, veldig bra! Boka har så mange lag, den omhandler utrolig mye, men så er den jo tykk!

Denne boka er veldig godt komponert, men de gode mennesker på jorden som vil alle vell. All ondskapen og dritt som mennesker kan finne på i en krig og hatet de legger til grunn. Hvordan mennesker blir mishandler og forblir skadet etter å ha vært med på alle grusomheter som en krig er. At det finnes godhet og kjærlighet som folk klarer å skape midt i en krig. Utrolig mange vakre scener og bilder man får i hodet av denne boka.

Jeg fikk lyst til å reise til Bretagne, det er så vakkert der, var der i forrige århundre en gang på biltur.

Fantastisk flott bok, god drive i den og mange flotte beskrivelser av folk, 2. verdenskrig og mye, mye mer.

Boka vant Pulitzer-prisen 2015, kåret til årets beste roman i USA

Utgitt 2014, norsk 2015.

sider 634

Denne boka startet jeg å lese for noen år siden, men rakk ikke å lese den ferdig. Etter å ha lånt den to ganger, kjøpte jeg den tilslutt for jeg måtte lese den ferdig.

Kline, Christina Baker "Barna fra toget"

De foreldreløse barnas historie fra USA på begynnelsen av 19000 tallet og Molly.

Molly Ayerer er 17 år gammel jente, hun bor i et fosterhjem hvor hun ikke blir verdsatt. Hun er litt punk og særegen i utseende og er negativ til mye, men opptatt av å være vegetarianer, noe fostermor fnyser av. Molly har en mor i fengsel og en far som er død, hun har bodd i 12 ulike fosterhjem.

En dag blir hun tatt i å stjele en bok fra biblioteket og dømmes til 50 timer samfunnsstraff. Hun har en kjæreste som heter Jack og han ordner det slik at hun får jobbe hos en eldre kvinne og hjelpe henne med å rydde loftet, der møter hun Vivian.

Vivian Daly er 91 år og hun kjenner seg igjen i Molly med en gang. Vivian mistet familien sin i en brann i New York og hun ble tatt hånd om og fraktet vekk med tog. Det er en stor gruppe foreldreløse og voksne ansatte fra Childerens Aid som drar avgårde på toget til Midtvesten, der stopper de på ulike stasjonene og fosterforeldre kan finne seg barn. Vivian begynner å fortelle om sitt liv. Hun ble fratatt en barndom og fikk stadig nye navn.

Vivian var 9 år og havner i Minnesota i 1929. Der er det et ektepar, Burn som tar henne for hjelp, mat og skolegang. De liker ikke navnet hennes og kaller henne Dorothy. De driver en systue og hun må lærer mye der, skolegang ble det ikke bare jobbing. Hun blir kjent med damene på systuen og særlig Fanny. Det var lange dager, lite mat og alltid sulten, hengelås på kjøleskapet.

Krakket kommer i 1930 og en og en blir oppsagt hos Burn sin systue. Det ringer på, fru Burn åpner, herr Sorrensen fra Childerens Aid står i døra. Han skal hente Dorothy, sier han. Når din utplassering ikke går, så du må omplasseres, sier han til Dorothy som var helt uforberedt.

Dit han kjører henne til i april 1930 er ei fattig rønne i Henning Ford på landet, en familie, med fire barn. De trenger deg. Alt må være bedre enn hos Burn med kjøleskap med hengelås og en madrass på gulvet, tror Dorothy, men der tok hun feil. Hun kom til et helvete, med mange unger, lite mat og urenslighet. Lærerinnen hennes skjønte noe var feil og en dag rømmer Dorothy fra huset og familien.

Etter dette klarer de å oppspore et par som trenger en ung jente i butikken. Det blir lykke, hun får navnet Vivian etter deres avdøde datter og blir adoptert av dem. Da hun er 19 år drar hun til byen sammen med to venninner og der treffer hun, gutten fra toget. Han hadde hatt det like så vanskelig som Vivian, men hadde lært seg kunsten å traktere et piano og levde av å spille, han het nå Luke. Etter 10 mnd. ble de gift. Luke må ut i krigen og triste ting skjer...... 

Her tar Vivian en litt utenkelig reaksjon, mener jeg. Sier ikke hva.

Molly og Vivian går opp og begynner å rydde, Molly er litt avvisende i starten, men de får et tett forhold og de hygger seg sammen. Molly får troen på seg selv og får høre mye om Vivian sin historie. Det viser seg etterhvert at Molly via den moderne verden på nettet kan hjelpe Vivian til å finne personer som Vivian gjerne skulle vist litt om. Molly blir den hjelpende hånd for Vivian med å få svaret på flere av spørsmålene hun har grublet på hele livet.

Molly blir ei jente som forandrer seg og åpner seg for andre i denne perioden og morsomt å se hvordan hun tør å stå frem i klasserommet, hun som bare har vært frekk og bøllete. Men skoleflink har hun alltid vært, hun forteller at hun er halvt indianer og synes at historietimene er spennende. Hun blir engasjer og hiver seg inn i diskusjonene om indianere og historiske endringer opp gjennom tidene i skoletimene. Det er en fin utvikling beskrevet på en god måte. Hun får selvinnsikt og ser på seg selv med nye øyner, det er noen som ser henne og har troen på henne.

Konklusjon:

Dette er en vakker fortelling om to menneskers møte, en gammel dame som endelig kan fortelle sin historie til en ung jente som vil høre og skjønner at de har på mange måter delt samme skjebne, men i helt ulike tidsperspektiver. Men, sitter inne med mange av de samme erfaringene. Vivian med slit og misbrukt som fosterbarn, som arbeidskraft, uvissheten, livredd for ikke å gjøre feil for adoptivforeldrene osv. 
Molly har mye mer innsikt i sin egen situasjon, men strever etter å bli sett og akseptert som den hun er. osv.

Molly er absolutt troverdig. Ja, jeg kjenner den typen og den er veldig godt beskrevet, de vet og kan om alle sine rettigheter, å bli kastet rundt fra fosterhjem til fosterhjem slik Molly ble er nok like aktuelt i dagens Norge. Det er skremmende mange paralleller til vårt fosterhjemssystem i Norge.

Boka er også interessant på grunn av den bygger på den amerikanske historien om hva som var praksis i Amerika fra 1854 - 1929.  Det var over 200-tusen barn som ble fraktet fra New York, Øst Amerika med tog til Midt vesten. Der de ble presentert på jernbanestasjonen for oppmøtte, fra stasjon til stasjon. De var i alle aldre og svært mange av dem ble ofte behandlet som slaver. Veldig mange av barna var emigrantbarn fra Europeere som søkte lykken i Amerika. Foreldrene klarte ikke å finne arbeide og mat til seg og barna og de ble samlet opp. Man ser de store linjene om tap, tilpassing, de gode hjelperne, krakket, empati, fattig-rik problematikk, mobbing osv....

Absolutt en fin bok!

Vanligvis passer stemmen til oppleseren, men har var det noe som skurret, kanskje det burde vært en ung stemme på Molly. Jeg ble ikke godt nok overbevist av Inger Teien som oppleser, den passet bare ikke helt.

Utgitt 2014

finnes som bok 351 s

Lydbok 9t 54 min, 

Lest av Inger Teien,

Lagt inn på Smakebit på søndag

Nilsen Tove "Konge i snø"

Lengselen etter å bli sett eller elsket gir seg ikke

Faren på 91år og hennes to døtre skal feire jul sammen, da kommer alle minnene, om kjærestene, mor og far.
Mor er død og hun minnes en oppvekst som er ganske så sær, med en merkelig mor som er hjemmeværende husmor. Hun får penger fra faren til innkjøp, men serverer han ikke middagsmat, det må han ordne selv. Dette bunner i at hun skal straffe han siden han har vært utro med en annen kvinne. Likevel forsetter familielivet.

Hun så aldri den mannen moren så, som barn så hun bare den pappaen som lekte, tulllet og var glad i henne, mens moren ser mannen som har bedratt henne med en annen kvinne. En skjørtejeger. Hun er lojal mot sin mor, men elsker sin tyske far. Moren kalte han de verste ting, som Goebbels osv når hun ble sint på han. Da gjemmer hun seg i skapet. For en stillingskrig mellom foreldrene og attpåtil har hun ikke søsken som man kan snakke ut med! For en forferdelig oppvekst!

En gang blir hun med faren til Tyskland, det er faren hjemby i Sachsen på 1990 tallet, bare noen år etter at Berlinmuren falt. Hun selv er blitt voksen, forfatter, mor til to jenter og har samboer. Moren liker ikke at hun skal dra med faren til Tyskland, men da moren kan få passe jentene, da er det greit! Hun er verdens beste og snilleste bestemor.

Dette turen fortelles i nåtid med mange retrospektive tilbakeblikk på familien sin. Faren blir en annen på denne turen, han prater og er i sitt ess hele tiden. Han har et annet liv der, kjenner mange folk og er en mann mange liker og respekterer. Hvorfor er ikke moren med dit?

Hun, forfatteren forelsker seg på turen og hva skjer med henne? Det er tittelen på boka....

Sorry, Tove jeg syns den var litt rotete fortalt og tam. Jeg fikk ikke et godt grep på faren, kanskje han var for kuet av moren, han hadde ingen ryggrad hjemme. Moren fremstår sterk og myndig, men det fortelles lite konkret om henne, litt halvkvadede episoder bare. Fra hun var 45 år og ble bedradd brukte hun mye tid på å stelle seg, var hun bare alene?

Tematisk er det mye spennende her, men det skulle vært sortert litt mer og vært utbrodert litt mer noen steder. Der er fint med hint, her ble det litt for mye for meg!
Innimellom er det mange fine historier, særlig fra Tysklandsturen.


Oppleser av lydboka var Ingrid Vollan, ikke så veldig engasjert i teksten.
Lydboka varte i 7.t 20min
Utgitt 2014 på lydbokforlaget.no

Bilder tok jeg på Litteraturfestivalen på Lillehammer 2014, av Tove Nilsen som prøver å intervjuer Herbjørg Wassmo på siste bildet. De hadde det så gøy!