En fin biografi, kortfattet med bilder fra familien Hamsun sitt liv!
Marie og Knut Hamsun med hunden Dux på trappa til Nørholm.
Knut elsket å gå lange turer med hunden.
Som 14 åring dro han til onkelen i Lom, jobbet hos han og ble konfirmert der.
Året etter i 1875 drar han nordover og blir betjent hos kjøpmann Walsøe på Hamarøy i ca et år. Det er handelsstedet som ble modell til Sirilund hvor Kjerringøy er kulissene som ble brukt i filmene Pan, Benoni og Rosa.Så ble han omreisende kramkar, skomakerlærling. 1877-1879 var han i Bø der var han skolelærer og lensmannsbetjent. Han fikk gode attester derfra.
Han leste og skrev fikk tre romaner på trykk, hvorav den siste Bjørger, 1878 er verdt å lese.
Den mektige Zahl gir han penger, han er modellen for handelsmannen Mack, i Sirilund.
1879-1890, kalles
Vagabond tiden, eller kall det en 10 år lang dannelsesreise. Vinteren
1880 var pengene fra Zahl brukt opp og han levde på sultegrensen. Han måtte
tilslutt ta seg arbeid og jobbet som vegarbeider i 2år. Han trivdes godt, men
spilte vekk alt for mye penger. Han var en sosial, oppvakt og hyggelig mann så
han fikk innpass i borgerskapet. Han var to ganger i Amerika, første gang i
1882 med penger han fikk. Han jobbet med alt mulig for å klare seg, som
vegarbeider, trikkekonduktør, gårdsarbeider osv. andre gangen var i 1886. Han
var en stor sterk mann. Knut Hamsun var veldig inspirert av Nietzsche, Dostojevskij
og Strindberg. Han leste mye og holdt foredrag rundt om og fikk litt på trykk.
Over Knut med damehatt, fra første
Amerikaturen.
Det andre bilde er fra Danmark, hvor de
har kledd seg ut, 1890.
1890-1908, Sult kommer ut- sensasjon - genialt! Han tolker det moderne
menneskets sjeleliv. Mange mislikte boka og andre roste den opp i skyene. Han
brettet ut sin forakt for kjente forfattere, idrettsfolk i dag hadde vi nok
sagt at han var litt høy på seg selv. Han var attpåtil stor og flott kledd litt
spesielt så folk snudde seg etter han på gata.
Han flakker omkring og får
mange venner, det første maleriet av han er malt av Alfred E. Andersen i 1891.
På det andre bildet er han fotografert sammen med Henrik Jæger. Strindberg som
han var så opptatt av ble han aldri noen venn med(de var nok for like).
Han er i mange kunstnermiljøer
og mytologi er i tiden. Pan er en symbolreise i Rousseaus ånd. Hvor ren
livsglede og lykke går hånd i hånd med det nervøse, forfinede menneske.
I 1898 gifter han seg med
Bergliot, hun var vakker, rik og besatt av henne. Han skriver sin poetiske
kjærlighetsroman Victoria.
De dra ut på reiser østover da han får stipend i 1898, til Helsinki hvor han blir kjent med Axel Gallen-Kallela og andre kunstnere. Bildet over er fra St.Petersburg. Moskva var eventyrvakker sier Hamsun.
Videre tar de toget til Vladikaukas og derfra hest opp i Kaukasusfjellene, der likte han seg godt.
Det var en normal livsform som minnet han om Nord-Norge, der kunne han tenke seg å bo. Reisen gikk videre til Tiflis, Baku(et sted han mislikte).
De ankom Konstantinopel/Istabul med dampskip. Der likte han å vandre rundt i basarene.
Victoria og Bergliot foto 1903.
Ekteskapet med Bergliot skranter, hun betaler mange spillegjelder for han. I april 1906 er det slutt, de tar ut separasjon. Bergliot får samværsretten til lille Victoria, som Knut forgudet.
I 1909 har han truffet skuespilleren Marie på 26 år, han har blitt 49 år, de gifter seg.
Han og Marie har ønske om jord og naturalhusholdning. Etter en tid
i Elverum får de tak i et gårdsbruk på Hamarøy. Bildet over og Maria med sønnen
Tore fra 1914. På fem år fikk de tre barn.
Markant vending i forfatterskapet, skifter helt stil når han
flytter tilbake til Nord Norge. Realistiske samfunnsnormer og sosiale tendenser
blir viktig og tematikk som nøysomhet, rotfatshet og det enkle livet med naturalhusholdning
og bondekultur blir viktig. Som det skrives om i Sværmere 1904, Benoni og Rosa
fra 1908 og En vandrer spiller Sordin, 1909.
Hovedverkene fra Hamarøy tiden er: Børn av tiden 1913 og Segelfoss
by 1915. Det handler om et samfunn som forfaller moralsk og eksistensielt. De
flytter til villa i Larvik.
Den kunstinteresserte Olaf Ørvig kalte båten sin "AS. Dampskipet Knut Hamsun"i 1914.
Som vi alle vet var det Nørholm i 1918 et gammelt gods som ble
deres sted tilslutt, etter et kort opphold i Larvik. Der var han lykkelig og
fikk ro, bare ikke barna kranglet og bråkte for mye. Knut var en god far som
elsket å leke med barna sine, men ekteskapet var ikke alltid like enkelt. Marie
var og forble en sterk støttespiller for han.
Knut Hamsun var imot teknikk,
men var den første til å skaffe seg traktor og la silofôr. Han jobbet ikke mye
med jordarbeidet selv, men hadde ansatte. Han brukte tiden til å skrive bøker
og i 1918 kom den humørfylte og lystige romanen "Konene ved
vannposten".
Bilde av barna; Arild, Cecilia,
bak Ellinor og Tore
Bildet av Marie og Knut, fra
1930. De hadde store gnisninger og var uenige. Marie ble mer og mer bitter og
Knut ble mer og mer døv. På slutten av 30 tallet drar hun på opplesningturer
til Tyskland, Østerrike osv. mange ganger. Der leser hun fra sine barnebøker og
Knut sine bøker, da er hun lykkelig.
Marie var den som tok kjørekort, tøft bilde og det andre er fra en forelesning hun hadde.
Dette var et lite innblikk i denne boka. Utrolig mange bilder av kjente forfattere og andre kunstnere som Knut kjente og har hatt betydning for han. Dette er en kortfattet og grei bok som sier litt om bøkene, reisene hans og livet. Mange fine fotografer som ofte kan si mer en tusen ord.
Skrevet av Øystein Rottem, billedredaktør Sissel Falck
Utgitt på Gyldendal i 1996
149s + stikkord.
Lånt på biblioteket
Biografi, del 1 "Svermeren" om Knut Hamsun av Ingar Sletten Kolloen
Biografi, del 2 "Erobreren" om Knut Hamsun av Ingar Sletten Kolloen
Biografi om Marie Hamsun, av Birgit Gjernes
Romaner:
Konene ved vannposten, 1920
Segelfoss by, 1915
Markens grøde, 1917,Roman Nobelprisvinneren 1918
På gjengrodde stier, 1949
