Viser innlegg med etiketten bilder. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bilder. Vis alle innlegg

onsdag 5. september 2018

Låven det var noe kjent med.

 Denne låven gikk jeg forbi i helgen, det var noe kjent med den!

Det har grodd til.... og her er seter huset med på bildet.

Ja, det stemmer at det er låven på omslaget til Hoem sin bok. 
Bildet er fra Sollia og jeg fikk vite hvem mannen på bildet var, men husker ikke det nå.
Morsomt!

Det kommer flere bilder  Sollia-turen, alt tar sin tid!
Bilder fra utstillingen vår finner du HER

torsdag 28. juni 2018

Rottem Øystein "Hamsuns liv i bilder

En fin biografi, kortfattet med bilder fra familien Hamsun sitt liv!

Marie og Knut Hamsun med hunden Dux på trappa til Nørholm. 
Knut elsket å gå lange turer med hunden.

Knut Pedersen ble født på denne gården i Lom i 1859, fattigslig og avsides. Da han var tre år flyttet familien til Hamarøy i Salten. Det var en lykkelig tid sammen med seks søsken. Da han var 9 år kom han i tjeneste hos morbror Hans Olsen, der ble han satt til hard arbeid, tyrannisert og det var mye sulten i de fem år.


Som 14 åring dro han til onkelen i Lom, jobbet hos han og ble konfirmert der. 
Året etter i 1875 drar han nordover og blir betjent hos kjøpmann Walsøe på Hamarøy i ca et år. Det er handelsstedet som ble modell til Sirilund hvor Kjerringøy er kulissene som ble brukt i filmene Pan, Benoni og Rosa.

Så ble han omreisende kramkar, skomakerlærling. 1877-1879 var han i Bø der var han skolelærer og lensmannsbetjent. Han fikk gode attester derfra.
Han leste og skrev fikk tre romaner på trykk, hvorav den siste Bjørger, 1878 er verdt å lese.
Den mektige Zahl gir han penger, han er modellen for handelsmannen Mack, i Sirilund.


 
1879-1890, kalles Vagabond tiden, eller kall det en 10 år lang dannelsesreise.  Vinteren 1880 var pengene fra Zahl brukt opp og han levde på sultegrensen. Han måtte tilslutt ta seg arbeid og jobbet som vegarbeider i 2år. Han trivdes godt, men spilte vekk alt for mye penger. Han var en sosial, oppvakt og hyggelig mann så han fikk innpass i borgerskapet. Han var to ganger i Amerika, første gang i 1882 med penger han fikk. Han jobbet med alt mulig for å klare seg, som vegarbeider, trikkekonduktør, gårdsarbeider osv. andre gangen var i 1886. Han var en stor sterk mann. Knut Hamsun var veldig inspirert av Nietzsche, Dostojevskij og Strindberg. Han leste mye og holdt foredrag rundt om og fikk litt på trykk.

Over Knut med damehatt, fra første Amerikaturen.  
Det andre bilde er fra Danmark, hvor de har kledd seg ut, 1890.




1890-1908, Sult kommer ut- sensasjon - genialt! Han tolker det moderne menneskets sjeleliv. Mange mislikte boka og andre roste den opp i skyene. Han brettet ut sin forakt for kjente forfattere, idrettsfolk i dag hadde vi nok sagt at han var litt høy på seg selv. Han var attpåtil stor og flott kledd litt spesielt så folk snudde seg etter han på gata.
Han flakker omkring og får mange venner, det første maleriet av han er malt av Alfred E. Andersen i 1891. På det andre bildet er han fotografert sammen med Henrik Jæger. Strindberg som han var så opptatt av ble han aldri noen venn med(de var nok for like).
Han er i mange kunstnermiljøer og mytologi er i tiden. Pan er en symbolreise i Rousseaus ånd. Hvor ren livsglede og lykke går hånd i hånd med det nervøse, forfinede menneske.
I 1898 gifter han seg med Bergliot, hun var vakker, rik og besatt av henne. Han skriver sin poetiske kjærlighetsroman Victoria.



De dra ut på reiser østover da han får stipend i 1898, til Helsinki hvor han blir kjent med Axel Gallen-Kallela og andre kunstnere. Bildet over er fra St.Petersburg. Moskva var eventyrvakker sier Hamsun.


Videre tar de toget til Vladikaukas og derfra hest opp i Kaukasusfjellene, der likte han seg godt. 
Det var en normal livsform som minnet han om Nord-Norge, der kunne han tenke seg å bo. Reisen gikk videre til Tiflis, Baku(et sted han mislikte). 


De ankom Konstantinopel/Istabul med dampskip. Der likte han å vandre rundt i basarene.

Victoria og Bergliot foto 1903.
Ekteskapet med Bergliot skranter, hun betaler mange spillegjelder for han. I april 1906 er det slutt, de tar ut separasjon. Bergliot får samværsretten til lille Victoria, som Knut forgudet.




I 1909 har han truffet skuespilleren Marie på 26 år, han har blitt 49 år, de gifter seg.
Han og Marie har ønske om jord og naturalhusholdning. Etter en tid i Elverum får de tak i et gårdsbruk på Hamarøy. Bildet over og Maria med sønnen Tore fra 1914. På fem år fikk de tre barn.

Markant vending i forfatterskapet, skifter helt stil når han flytter tilbake til Nord Norge. Realistiske samfunnsnormer og sosiale tendenser blir viktig og tematikk som nøysomhet, rotfatshet og det enkle livet med naturalhusholdning og bondekultur blir viktig. Som det skrives om i Sværmere 1904, Benoni og Rosa fra 1908 og En vandrer spiller Sordin, 1909. 
Hovedverkene fra Hamarøy tiden er: Børn av tiden 1913 og Segelfoss by 1915. Det handler om et samfunn som forfaller moralsk og eksistensielt. De flytter til villa i Larvik. 

Den kunstinteresserte Olaf Ørvig kalte båten sin "AS. Dampskipet Knut Hamsun"i 1914.


 
Som vi alle vet var det Nørholm i 1918 et gammelt gods som ble deres sted tilslutt, etter et kort opphold i Larvik. Der var han lykkelig og fikk ro, bare ikke barna kranglet og bråkte for mye. Knut var en god far som elsket å leke med barna sine, men ekteskapet var ikke alltid like enkelt. Marie var og forble en sterk støttespiller for han. 
Knut Hamsun var imot teknikk, men var den første til å skaffe seg traktor og la silofôr. Han jobbet ikke mye med jordarbeidet selv, men hadde ansatte. Han brukte tiden til å skrive bøker og i 1918 kom den humørfylte og lystige romanen "Konene ved vannposten".

Bilde av barna; Arild, Cecilia, bak Ellinor og Tore

Bildet av Marie og Knut, fra 1930. De hadde store gnisninger og var uenige. Marie ble mer og mer bitter og Knut ble mer og mer døv. På slutten av 30 tallet drar hun på opplesningturer til Tyskland, Østerrike osv. mange ganger. Der leser hun fra sine barnebøker og Knut sine bøker, da er hun lykkelig. 
Marie var den som tok kjørekort, tøft bilde og det andre er fra en forelesning hun hadde.

Dette var et lite innblikk i denne boka. Utrolig mange bilder av kjente forfattere og andre kunstnere som Knut kjente og har hatt betydning for han. Dette er en kortfattet og grei bok som sier litt om bøkene, reisene hans og livet. Mange fine fotografer som ofte kan si mer en tusen ord.

Skrevet av Øystein Rottem, billedredaktør Sissel Falck
Utgitt på Gyldendal i 1996
149s + stikkord.
Lånt på biblioteket


En liten liste over Hamsun bøkene jeg har lest nå og blogget om: 
Biografi, del 1 "Svermeren" om Knut Hamsun av Ingar Sletten Kolloen
Biografi, del 2 "Erobreren" om Knut  Hamsun av Ingar Sletten Kolloen
Biografi om Marie Hamsun, av Birgit Gjernes
Romaner:
Konene ved vannposten, 1920 
Segelfoss by, 1915 
Markens grøde, 1917,Roman Nobelprisvinneren 1918
På gjengrodde stier, 1949

fredag 16. august 2013

Slike skilter vil jeg ha!

Oy! se slik bil har jeg også, men rød naturligvis!
Sjekk de skiltene slike vil jeg ha også, med  etternavnet mitt på eller kansje Kleppanrova? 


Også Tinglef da, jeg som vet om to keramikere  med dette navnet, men de har en ekstra f på slutten så det er ikke dem.
Hvordan får man slike skilt?

onsdag 6. juni 2012

1946, fra Onøya til Lillehammer

Så får endelig pappa et tilbud han tør å hoppe på. Det er ikke skole men, jobb.
Han får jobb på Mesna tresliperi og kartongfabrik på Lillehammer.
Den 25 februar 1946 begynner han i jobb der på snekker verkstedet, han bodde på Søre Ål.

Jeg har nå skjønt hvorfor han var så frustrert på innlegget under : HER
Han hadde nemlig kommet inn på Kunst og Håndvers skolen  i Oslo i 1945, men
fikk ikke støtte eller lån noen steder for å begynne der. Uten penger...


Dette er bestefar Johan som er avbildet i Studenterlunden i Oslo. 
Han sier opp jobben sin på Gaustad sykehus  i mars og begynner på ny jobb ved
Fengselsykehuset i  Åkebergvegen,  Oslo.
Der likte han seg og jobbet der i mange år.


torsdag 28. juli 2011

Blaafarveværket, stopp nr 2.

Anders Zorn og Odd Nerdrum møter hverandre i år på Blaafarveværket.
Anders Zorn regnes blant Sveriges mest berømte malere. Han levde i perioden 1860-1920. 

Han er også kjent fordi han portretterte så mange kvinner og var vistnok litt mere glad i kvinner enn normalt, sies det. 
Jeg synes Zorn sine bilder er utrolig vakre både i farger, penselstrøk, komposisjon og stemning.
.
Anders Zorn og Odd Nerdrum  er to malere som ikke burde vært stilt opp mot hverandre på den måten synes jeg.
De er dyktige begge to på hver sin måte, man kan ikke sammenlignes.

Odd Nerdrum sine bilder er spennende på sin måte og særlig de store bildene som man oppdager nye ting i etterhvert som man studerer dem.

Alle disse bildene her er hentet ifra nettet, det var naturligvis ikke lov til å ta bilder der.

Hvergang man er på Blaafarveværket må man bare kjøpe med seg noe blått glass.
NB: jeg har blått glass i vinduene mine også, det er så vakkert.

Stopp nr 3 finner du på min andre blogg: