En grotesk sann historie over hvordan de hvite inntar og overtar indianernes land i Amerika
Etter å ha lest Morten Strøksnes "Tequila-dagbøkene"
sin bok i fjor sommer, ble jeg veldig interessert i hva som skjedde
med indianerne i Amerika. Da måtte jeg finne ut av hvordan Helge Ingstad hadde
opplevd å være i Sierra Madre. Jeg fant historien hans om Apasjene-indianerne og
mange andre bøker.
I denne boka er det er flott forord av Helge Ingstad. Ingstad
har skrevet flere bøker om urbefolknings grupper som han også levde sammen,både i nord og sør.
Jeg ville vite mer om hvordan det egentlig gikk med indianerne i USA. Jeg
har lest denne boka før i min ungdom på 70 tallet, men tror jeg skjønner
de store linjer bedre nå.
Jeg skjønner alle protestene som indianerne og folket i USA angående oljeledningen
som skal legges i Amerika i dag, jeg skjønner at de protesterte mot dette. De
blir overkjørt hele tiden og mister mer og mer av sin opprinnelse og identitet.
Fra boka:
Christopher Colombos gikk i land i 1492 i det vennlige landet Amerika,
som var indianernes land. Han og hans folk ble tatt vennlig i mot av det
blide folket og lot seg kristne og hesjer med. De mistet stadig mer land på
1600-1700 tallet, da de hvite rykket lenger og lenger inn i landet. Til de på
1800 tallet havnet i reservat som nærmest fanger i eget land og der er de enda.
Bør ikke Amerika snart ta ansvar for det folket, sier forfatteren.
Del 1: Boka handler mest om tidsperioden 1860- 1890. Dette er indianernes
historie, hvem de var og hva som skjedde med dem. Det ble bestemt at indianerne
skulle ha egne eget land. mange stammer ble utryddet, jorden ødelagt, skogene
hugget og Chirac-er indianerne ble flyttet til vestsiden av Mississippi. men så
fant man gull i Colorado i 1848 og da ville gull- lykkejegerne grave og
indianerne måtte vide, for de hvite hersket over indianerne. I 1860 regnet man
med at det var ca. 300 000 indianere i USA, men så kom borgerkrigen.
Mange hvite nybyggere mislikte indianerne som ikke kunne slå seg til ro og
leve som dem. De ville drive de ut av Minnesota. Fire unge indianer menn
startet et volds blodbad da de drepte noen nybyggere PGA av sult og ungdommelig
stolthet. Det ble en krig mellom Sauteene som ender med at nesten 1000 menn,
kvinner og barn overføres til fangenskap i et Fort og 303 menn skulle henges,
men det ble ca. bare en tredjedel som måtte gå i døden.
Caloradotraktaten ble etter 10 år ugyldig, hvordan kunne dette skje?
Nybyggerne og gull jakten ville ha alt det landet de kom over. Soldater og
nybyggere klaget alltid over at de ble angrepet, men nesten alltid var det
motsatt. Det bygget seg opp mot et voldsomt opprør og fiendskap i 1864. General
Evens drepte alle indianere som ikke var i reservater, så indianerne ble
fordrevet fra Colorado og ca. 2000 ble integrert i reservat. Indianerne vil ha
fred og ikke drepe.
Det var utrolig mang kriger mellom blå-jakkene og indianerne. Indianerne
fikk ord på seg for at de var så barbariske som kuttet av de edle deler og
mishandlet sine offer, men det var jo slik blå-jakkene hadde gjort i 20 år. De
hadde bare lært av soldatene at slik skulle det gjøres, derfor gjorde de det på
samme måten.
Det var i 1865 fullt virvar i hvor man kan dra og få være i fred, for å leve
det livet de ville leve. CA 3000 Sioux indianere drar nordover i landflyktighet
til Canada.
AOpen dro vestover. Utene måtte flyttes til Jutta som lå 560 km unna. Det
var land Mormonene hadde fått, men de var ikke fornøyd med det, så da kunne
indianerne få det.
Jernhesten kom og delte opp landet, hva fraktet de i den(toget) undret
indianerne på og de moret seg over å flytte skinner slik at toget sporet av.
Dette ble den mye uvennskap av.
Det var så mange ulike stammer over hele Amerika og de måtte vike for
jernhesten som skulle frem og for ikke å snakke om alle nybyggerne som søkte
etter jord. Mange indianere som Sitting Bull sin gruppe dro til Canada og
frihet.
På noen av reservatene, eks Fort Sild var det sult og mangel på mat, den
maten de fikk var så dårlig at de hvite ikke ville ha den selv. Indianerne var
sinte og Sløve kniv sier:- vi vil slå oss ned, og sende barna på skole, men
når vi ikke får mat og må spise hundene våre for å overleve blir alt vanskelig.
I 1889 ble hele Oklahoma bare lovlig for nybyggere ikke indianere. Sioux-høvdingen
Sitting Bull satt fremdeles landflyktig i Canada, han var i frihet i der. De
ble et rådsmøte mellom myndighetene og seks stammer, dette møtet varte i
mange dager. Fordi indianerne ikke ville selge jorda si, det kjæreste de har.
Det ender med at de må gi fra seg jorda i okt 1890.
Indianerne, ca. 3000 gikk ut i en vill åndedans, hvor de danset hele tiden.
I nov 1890 fikk Sitting Bull ansvaret for å ro dem. I desember blir han skutt
da han skal være med til agentsenteret. Den 28. desember heiser ca. 300
indianere det hvite flagg, Wounded Knee. Soldatene kom og skulle fraktet
dem til et reservat, men det endte blodig, de ble meiet ned av soldatenes
kuler. Det var bare 50 som overlevde dette og de fikk sove på halm i kirken
deres 4. juledag under banneret" Fred på jorden i mennesket, Guds
velbehag". Et folks drøm var over, nedtegnet av Svarte Elg
Dette er en forferdelig historie og så mye lidelse de stakkars indianerne
måtte igjennom, over hele Amerika ble de jaget hit og dit av soldater, for
traktatene de stadig skrev under ble det bare blåst av. De hadde ingen verdi,
så lenge nybyggerne og gullgraverne ønsket seg jord- land.
De indianerstammene som kom fra sør eller Mexico, med den kjente Apasje-
høvding Mangos Colorados som
Helge Ingstad forteller om i boka Apasje og Den
Norske oppdagere Carl Lumholtz Apasjeindianerne, de hadde
det like så vanskelig som de i nord.
Boka dokumenterer hvert årstall, med kronologiske viktige opptegnelser og
hva som i hovedtrekk skjer i landet med politikk, oppfinnelser og viktige ting
i den store verden. Det er alt fra arkitektur, verdensutstillinger osv. og alt
dette kommer som en historiebok mellom alle historiene om hva som skjedde
med indianerne. Det indianerne opplevde over alt i Amerika var rett og slett
forferdelig. På slutten av 1800tallet ble de rett og slett slaktet ned som
kveg.
Denne boka gir et dypere perspektiv på hendelsen som foregikk fra 1860-90
med indianerne. Det er rystende å tenke på, for det er ikke så lenge siden.
Som Washington Post skrev: "En sjokkerende bok som ikke forteller om
hvordan Vesten ble vunnet, men hvordan Vesten ble tapt"
EN STERK OG FRYKTELIG HISTORIE!
En viktig historie som aldri må glemmes!
Forfatter:
Dorris Alexander "Dee" Brown (1808-2002). Var historiker og
skjønnlitterær forfatter. På norsk er det veldig forkortet og mye er utelatt,
men for en historie.
Lydboka utkom i 2007, Lest av Nils Ole Oftebro, veldig bra!
Spilletid 12timer og 56min
Lånt på biblioteket
Filmen: "Bury my heart at Wounded Knee" fra 2008. Den måtte jeg naturligvis se..
Denne filmen er inspirer over boka som jeg omtaler over. Den handler fra 1876 etter at Sioux indianernes berømte seier over general Custer ved Little Big Horn, Dakota
Charles Eastman, en halvblods indianer tok sin legeutdanning i Darthmount og er en viktig del av filmen som ikke er omtalt i boka.
Den stolte Høvdingen Sitting Bull vender tilbake og nektet å rette seg etter den amerikanske regjeringens politikk som fratar folket både identitet, verdighet og deres hellige land. Dakotas Black Hills.
Senator Henry Dawes, en av de ansvarlige for regjeringens indianerpolitikk. Eastman og lærerinnen Elaine Goodale jobber for å gjøre livet bedre for sioux-indianerne i reservatet, mens senator Dawes driver lobbyvirksomhet ovenfor president Grant for mer human behandling av indianerne
