En Tiller bok fra 2003
Dette er en bok som omhandler mange personer, hvor alle er bipersoner, og
alle spiller en viktig rolle i livene til hverandre og i fortellingen. Kjell
bor sammen med faren sin Thomas Isaksen som er musiker, spiller blues og lever og
ånder for det. Moren til Kjell sitter i rullestol på sykehjemmet, hun har mista
språket og sikler. En dag etter øving kommer ei av syngedamene Solveig inn på
rommet til Kjell, hun forteller at hun og faren er kjærester, og skal ha barn.
"Den helvetes kjerringa", Kjell blir skikkelig forbanna og vil rømme,
men hvor? Kjell tar bussen (en veldig parallell hendelse som i boka Flukt)
Kjell, er en gutt som ikke føler seg sett, akseptert og lengter etter at moren
skal være som før, ikke sitte der og bli behandlet som ei gammel kjerring. Det
går ikke bra med Kjell.
Thomas er deprimert og drar hjem til hjemplassen, han stakk av fra som ung.
Broren Ivar driver gården og er dypt kristen. Ivar bor sammen med to sterke
kvinner, kona Bodil og moren og de to døtrene, som stadig er i konflikter med
hverandre. Det blir for vanskelig for Thomas og bo sammen med Ivar og moren som
nekter han å drikke, osv. Han drar hjem, for ingen skjønner hans savn.
Marselius (litt morsomt det het faktisk faren min også, det er ikke
mange som heter det), er Thomas sin svigerfar. Han er en sta, gammel opprører
som vil gå i begravelsen til ei kvinne, Sakrine. Noe han absolutt ikke skal,
for ingen vil se der. Han og Sakrine har datteren Solveig sammen.
Årene går og Thomas får en ny sønn, og Peter vokser til og kommer skeivt ut,
og lever på kanten av loven. Han fester, drikker og klarer ikke å holde på en
eneste jobb. Men, så plutselig får han en telefon fra vaskeriet om at han kan
få tilbake jobben der. Men om kvelden drikker han seg snydens full hos Joakim,
der skjer det noe forferdelig.
Arnt er forfatteren som lever sammen med Charlotte og hennes lille sønn. Han
kommer ikke videre i fortellingen og drikker for å tenke over livet mens
Charlotte er på fest. Thomas dukker fortvilet opp hos han og griner, livet hans
er så depressivt.
Peter tar helt av og lurer foreldrene sine trill rundt, men kommer han unna?… det røper jeg ikke. Dette blir en sår, skremmende av slutning på boka, om
hvordan Peter ser på seg selv sine omgivelser og prøver å redde livet.
Det er en roman, sier Arnt. Et ganske finurlig grep Tiller har gjort med
denne fortellingen, å tolke de ulikes oppfatninger, tolkninger osv.
Veldig typisk Tiller, den kom som en forsmak på hvordan han skrev Innsirkeling serien synes jeg, og noen av episodene i Flukt er ganske like, men bearbeidet.
