lørdag 14. februar 2015

Wassmo Herbjørg "Flukten fra Frank"



En flukt fra seg selv, for å finne seg selv eller fra ....

Sanne en forfatter som har utgitt en bok, den selger ikke så bra og nå jobber hun på bok to, men det er vanskelig å komme igang. Hun har en kjæreste som er gift og dette syns hun begynner å bli vanskelig, for han juger og tar alt for mange raske, uventede beslutninger. F.eks at hun skulle få være med til New York, men plutselig ringer han derfra og sier at han måtte dra dit i en hastesak. Sanna søker trygghet, noe hun ikke hadde som unge og ungdom på  barnehjemmet og hun føler Frank sviker henne gang på gang.

Frank er ganske selvsentrert og er vant til at alle hopper etter hans pip. Han er antikvitetshandler og gambler, og en dag vinner han den store gevinsten på Bjerkebanen. Han kan ikke sette inn pengene som er over 4millioner kroner på sin konto, for han må skjule pengene for kreditorene, sier han. Hun får pengene satt inn på sin konto.

Frida, er en venninne fra barnehjemmet foreslår at de skal stikke av. Hun tar kommandoen  og sammen  stikker de, etter først å ha kjøpt en bil. De drar til Berlin, i første omgang og siden fra sted til sted.

Sanne føler seg forfulgt og ser farer over alt i Berlin og de drar videre mot Praha. Fantastisk flott skildring av Red Light distrikt som ligger ved tyskegrensa. Der kommer hun rett inn til kjernen av hva det vil si å være menneske, jente, kvinne.  Da kommer alle barndommens traumer og mareritt tilbake. Hotellet er ekkelt som barnehjemmet og maten likeså. Hun prøver å kjøpe seg lykke ved å kjøpe dukke som hun ikke hadde i barndommen. Mange onde historier om kjelleren........osv 

Å være på flukt og å håndtere en traumatisk fortid og verden rundt seg, det blir nesten for mye for henne. Hun er så skadet, såret, forfulgt av traumer fra barndommen, samtidig som tankene går til Frank. Hva gjør han nå?

Tematikken om hvor vanskelig det er å være forfatter kommer vi også tett innpå. Frida blander seg inn og Sanne stoler ikke helt på henne mer. Det  blir en lang reise, en ensom reise sammen med en man ikke stoler på.

Kan ikke røpe hele boka, for det skjer ting underveis og boka ender ikke godt for Frank.

En bok som jeg skjønner mer av nå etter å ha fått mer kunnskap om HerbjørgWassmo sin egen oppvekst, traumer osv som hun skrev om i boka "disse øyeblikk".
Dette er en sår og fin bok, som ikke handler om å dra fra Frank, men om å finne seg selv.
Stole på egne valg og bli selvstendig.


Lest nydelig av Anne Krigsvold med hennes sarte, men sårbare stemme.
Spilletid 12.t. 14 min
Utgitt på lydbokforlaget.no, 2003

fredag 13. februar 2015

Saltsjøen, en liten fotostopp (6)


Dette er saltsjøen Tuz Gölü, det var heldigvis fint vær når vi stoppet der.

Sjøen er enorm stor og mye av den tørker inn hver sommer

Tuz Gölü  er den nest største innsjøen i Tyrkia på 1,665 km2Den er bare en meter på sitt dypeste

Den er bare en meter på sitt dypeste

Vannvittig vakre scener langsmed sjøen, tatt fra bussen

Tenk 1/3 av Tyrkias salt taes ut her ved denne sjøen, det er mye.

saltklumper

Enormt frodig og vakkert steppelandskap på det anatolske høyland.

Turen begynte i Istanbul og gikk med buss i 40 mil til Hovedstaden Ankara.
Dette stedet ligger nærmere Kappadonia enn Ankara (ca 30 mil), men jeg måtte starte å fortelle fra Kappadokia for det var målet og det var der jeg var på bursdagen min.....alle lurte på hvor jeg hadde reist!

Så nå går vi litt bakover, vi startet i Istanbul, (7) og etterpå til Ankara (8). 
Etter det fortsetter jeg videre på vår tur fra Kappedokia til Konya over Taurus fjellene  osv.

torsdag 12. februar 2015

Hoem Edvard "Jordmor på jorda"




En tidlig kvinnesaks kvinne som sto på for å få bli jordmor og respektert

Tippoldemor til Edvard Hoem som het Marta Kristine Nesje eller Jordmor-Stina, som folk kalte henne. I denne boka. Denne boka har et vakkert slektskap med "Slåttekar i himmelen" som han egentlig startet på for mange år siden, men kom først ut i 2014. Den er på samme måte fortellende over fakta kilder som kan finnes i kirkebøker og andre dokumenter, men skrevet i romanform.

Den unge jenta Marta fikk høre historien om Margrethe som hadde blitt halshugget og fått satt sitt hode på en stake i 1774. Hodet stod på denne staken i 30år som skrekk og advarsel, for å føde og skjule sitt døde barn født utenfor ekteskapet.
Martha er skomakerens datter og farens øyensten. Som 44 åring får moren til Martha, en datter til Karen. Martha skjønner at dette var etterlengtet og stort for moren.  De bor på Nesje stranda i Romsdalen

Livsdrama kan man kort si om boka. Marta og Hans går på skolen i sammen og blir veldig gode venner. De sier, at når de blir store skal de gifte seg å få ti barn. Vegen dit skulle bli lang, for Marta ventet og ventet på at Hans skulle fri og imellomtiden fikk hun datteren Ingeborg i 1814. Deres veger krysser hverandre, men det går ikke helt som planlagt…

I 1815 står det i avisa at man kan være lærling i jordmorfaget. Hun er på prestegården og tjener hos prest Stubben. Han hjelper henne, gir henne bok om kvinnekroppen som hun kan studere og leser ivrig i.

Hans og hun ble endelig gift, da hun er 7 mnd. gravid drar hun til jordmor opplæring hos Dr. Wolf
Hun tok ikke navnet til ektemannen, men brukte sitt pikenavn hele livet.

Hun møtte mye motbør, da hun ville at fødende skulle bruke jordmor isteden for nabokjerringer.  Hun begynte å gå på gjesting til de nyfødte. Det kom lov i Romsdalen om at jordmor skulle brukes og da folk ikke brukte henne ergret hun seg så mye over dette så hun stevnet dem for rette…
Dette var dame med bein i nesa! De mente at det kurset hun hadde gått på var ikke nok og de hadde ingen penger å betale henne med.

Hun fikk vite at man kunne gå på ordentlig opplæring i Kristiania og gikk i 1821 til fots fra Romsdalen til Christiania for å bli jordmor. Etter endt utdanning gikk hun hjem og praktiserte i 50 år som jordmor.
Hun fikk ti barn, men ikke alle vokste opp og mannen Hans døde alt for tidlig.

En rørende vakker historie!

Jeg elsker denne formen til Hoem å skrive bøker på. Det får meg til å leve meg ekstra inn i persongalleriet og jeg føler med de i glede og sorg.


Lest av forfatteren selv, som er bare nydelig utført!
Utkom i 2008 på lydbokforlaget med 4cd


tirsdag 10. februar 2015

Tepper og kultur i Kappadokia, del 5


Byen vi bodde i Ûrgüp, og dette er fra Weavers Center

 Her ser vi silkevegen, hvordan den gikk og der er Kappadokia avmerket på kartet ser vi.

Her ligger det et vevsenter som er drevet litt som om Nav skulle drive deler av det. 
Det vil si at voksne fikk opplæring her.
Silke i ulike kvaliteter og innfarginger

Dette er jo silke kokongene slik vi kjenner de.

 Her viser en dame hvordan kokongene varmes opp til 90grader, da kroter med kosten nede i kokongene og får tak i mange tråder. De første metrene tas av, så hespes de opp. Det kan være et par km i hver kokong.

De ytterste trådene tas vekk, de er for grove. Inne i kokongen ligger larven. Den spise som potensmiddel for menn, blant annet.

 Alle disse kvinnene er på opplæring, og de knytter supersmå knuter, så og så mange knuter pr. cm.
Alt i silke.
 De mest intrikate mønster og flotte farger.

Så begynte forestillingen, med presentasjon av massevis av tepper.
 Her ser vi hovedmannen/eieren/selgeren som på svensk forteller om barnebarnet sin utdannelse og teppet hun har laget. Nydelig teppe!
 Ja, vi kjøpte dette teppet. Det vil passe perfekt foran vårt sorte piano.
Med et motivet som heter "bokara" som kommer fra grense områdene mot Iran.

 Det var mye flott å se av håndverkstradisjoner der. (Fra Ankara, dette og under.)

Både vevde og sydde ting. Denne jakka var som den siste oppgraderte bunads jakka, sydd i kinesisk silke
(bunad-jakke slik vi har i Hedmark)


TYRKISK  AFTEN i byen Nevsehir 
En morsom, fantasifull og fin forestilling av ulike former for nasjonaldrakter og folkedans

Litt gresk innspirete danser her, mens bildet over er mer i kosakkstil (vanskelig lysforhold der)

Hun som skal finne seg mann og kom inn på hest, en anderledes forestilling av friere.
Etterpå når hun fant den rette skulle alle

være med ut i bakgården og danse rundt bålet, morsomt opplegg!

Atter andre ukjente folkedrakter, med balkan musikk.

WOW! magedanserinnen kom fra taket ned i en sylinder, flott!

Hun danset og etterpå skulle hun ha opplæring for mennene, det var ganske vanskelig skjønte vi.

og naturligvis avsluttet det hele med det Tyrkiske flagg!
Takk for fin aften!

Neste innlegg fra turen er fra Saltsjøen ..., litt nord- vest for Kappedokia.....

mandag 9. februar 2015

Guillou Jan " Att inte vilja se"




Vi er mest hos Lauritz sin fam. i Saltsjøbaden i Sverige, det er krig i Europa!

Den 4 boka i fortellingen om Lauritzen brødrene. Nr 3 var Mellom svart og rødt, der er linker til de første bøkene.

Lauritz sin bro konstruksjon brast i 1940 og 18 mennesker døde. Han jobber med å bygge opp igjen Sanderbroen, det tar han 4 nye år. Det er krig og mye uro i Europa.

Lauritz sin eldste sønn Harald er SS offiser i Tyskland og forflyttes til Norge. Ingeborg og Lauritz eldste datter Johanne jobber for hjemmefronten og en dag kommer Harald hjem til Saltsjøbaden for å varsle sin familie om at Johanne er observert og han vil advare sin søster, hun blir skutt neste gang hun drar til Norge.
Harald er ut stasjonert som SSoffiser i Oslo. Yngste datteren Rosa er spion av noe vi ikke får vite.
Derfor er det ganske store motsetninger innad i familien. Lauritz engasjere seg ikke, han prøver å unnvike å ta stilling. Dette sliter enormt på familien.

Sverige er inndratt i krigen ved at vi støtter finnene? Eller, hvordan blir dette, alt er litt uklart for alle, hvor står Sverige? Mange politiske diskusjoner som er ganske spennende sett ut fra norsk ståsted som vet jeg lite om, hva som skjedde i Sverige. Johanna kommer skadet hjem og vi skjønner at hun har vært med i den sabotasjen aksjon. Skummelt!

Ingborg er syk, men sier ingen eller lite om dette. Lauritz og Ingborg drar på en fin rortur ut til Hestholmen og der tar de opp tematikken rundt det at Ingborg har kreft og vil komme til å dø. De får snakket ut om døden, gravsted, arv, testament og alt som har med det å forlate livet å gjøre. Ingborg synes det er trist at hun ikke får oppleve å få se sine barnebarn. Vakkert, sterkt å ta en slik avskjed  og kunne snakke om det som ektepar er fint.  Harald regnes ikke med bland de som skal få noe, han er SS og Ingeborg vil ikke ha noe med han og gjøre.

Det blir harde tider for Lauritz, når Ingborg og Karl dør med bare noen dagers mellomrom. Lauritz går inn i depresjon og synes at verden raser sammen rundt han. Folk unngår han og alt er tomt.
Julen er trist og tom.

Brita, husholdersken opp i Lunde der Sanderbroen bygges får han varme følelser for, de får en sønn Henning. Det får ingen vite noe om, men økonomien sikrer han for henne og barnet.

Det blir den kalleste vinteren i manns minne,1942.  Etter at det har vært en tørkesommer i 1941. Morsomt, det stemmer helt med mine onkels notater. Guillon er dyktig på formell data.

Familiens største investeringer er i Tyskland, og når Berlin bombes blir Lauritz forbannet, Krigen er jo slutt!
Når den vakre byen Dresden bombes sønder å sammen gir han nesten opp. Alt som har skjedd under krigen med jødeforfølgelsene, konsentrasjonsleirene osv har han ikke ville se, men nå går det opp for han og går tilsengs i frustrasjon.....

Jeg har blitt kjent og føler for familien. Særlig når hans moderne døtre kommer hjem og skal ha barn og ikke vil si hvem som er faren .....
Bok 3.likte jeg ikke så veldig godt, men denne har absolutt tatt se opp..... bra!

Harald som de fikk beskjed om var død, kommer hjem med de hvite bussene sammen med dansker og nordmenn. Han hadde jo norsk pass....... så dette blir spennende å følge med videre når neste bok kommer ut..

Boka utkom i 2014
Lest av Tomas Bolme, litt hakkete de første timene, men så ble det riktig bra.
Tid 14t og 22min, lastet ned fra Storytel.no

søndag 8. februar 2015

Hjemmebesøk hos folk i fjellene, Kappadokia, Tyrkia del 4




Vi var på te besøk hos denne tyrkiske kvinnen som har bodd i en utgravde fjellformasjon hele sitt liv. Hun og mannen har oppdratt tre barn der, som nå er voksne og flyttet ut.

Vi gikk ned denne trappa på bildet (se over) og inn gjennom inn gangsdøra. 

Det var hjemmekorselig, rent og pent over alt. Vi kom inn dette som var spisestua/arbeidsrom.
De hadde et moderne kjøkken, stue, et soverom og bad/wc.

Tepper over alt i stua. Teppet til høyre har kona selv knyttet

Her blir vi servert te. Utsikten ut av vinduet bak henne, er dette bildet.

Koselige og flotte folk som var stolte over hjemmet sitt

et hyggelig ektepar som vår tyrkiske venn snakker med

Utsikten redd nedenfor inngangen, med jorden de dyker

utsikten den andre vegen
Bildet er tatt utover dalen gjennom vinduet, under.

Soverommet, med hyller grav inn i tuffen(vulkansteinen)

Klesskapet var ikke stort, men vakre detaljer over alt.
Tydeligvis en dame med sans for estetikk

De har en vedovn som mannen sitter forand og den varmet godt. 
Bildet er laget av strå!

Baran Can, guiden vår takker henne så mye for invitasjonen og teen.
Hun tar imot slike smågrupper som oss av og til, men ville ikke på noen måte ha penger av oss.
Takk for et hyggelig besøk, morsomt å få se inn!
Jeg kjøpte et heklet perlesmykke av henne, som takk.

Så var kvelden der.


Vi var hos en annen tidligere på dagen  
 han bodde i et slikt fjell og hadde en kaffe og liten butikk der (ikke mannen på bilde)

denne  boligen hadde mange etg oppover, her er inngangen.

 kjøkken og stue

her kunne man overnatte om man tar med sovepose.

 utsikt fra boligen hans.
Fikk ikke bilde av denne mannen, han var overalt og så kjapp.
Takk!

Det var vinter og livet gikk sin gang ellers i Kappedokia. 
Mannen og sønnen jager kua hjem for dagen, gjennom byen.
Der kom det litt gjødsel...

Nei, Kamelfart var jeg ikke på.
Aldri skal jeg det!

Neste blir om litt tepper og kultur i Kappedokia........