Pappa måtte dra i AT- tjenesten sommeren 1942.
Han var i Vefsn. Arnold skriver at pappa ikke ville dra, men han hadde ikke noe valg.
Jeg er ikke helt sikker på hva Norges Arbeidstjeneste var, men de hadde spader og ikke gevær.
Er det noen der ute med en god forklaring på hva det var?
Etter å ha lest "Fars krig" Av B. Westlie er jeg sannelig ikke sikker mer!
Etter å ha lest "Fars krig" Av B. Westlie er jeg sannelig ikke sikker mer!
Her ser vi et bilde av (pappa) Marselius 21 år gammel. Nr 28915
Han satt der i Vefsn og jobbet med sine tegneøvelser i fritiden. Dette er to tegninger av, tydelig etter et bilde, gjort på samme dag ser jeg utfra datoen. Pappa søkte på Kunst og håndverkskolen seinere,( men kjenner ikke tidspunktet) og han kom inn. Mer om det seinere.....
Knapp i fra uniformen hans, som jeg fant i Arnolds skap
Spennende jeg vet ikke hva det er for noe i det hele tatt. Flotte tegninger han har laget..
SvarSlettØnsker deg en riktig god helg..
Hei! Dette var interessant! Har googlet litt. Det viser seg å ha vært forskjellige typer arbeidstjeneste under krigen.
SvarSlettMen poenget var at unge, arbeidsføre menn i vernepliktig alder skulle være i arbeid som myndighetene fant nyttige. Han hadde nok ikke noe valg, faren din. Alternativet var vel å rømme til utlandet eller å bli arrestert.
Dette fant jeg på Wikipedia:
"NS Arbeidstjeneste
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nasjonal Samlings Arbeidstjeneste (AT) var en samfunnstjeneste der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik tjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i 1920- og 1930-åra.[1]
Administrasjonsrådet satt i gang en frivillig arbeidstjeneste (Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste) sommeren 1940 for å hjelpe til i skog- og jordbruk og anleggsvirksomhet, men den 25. september 1940 ble tjenesten overtatt av Nasjonal Samling og omdøpt til «Norges Arbeidstjeneste» (AT). Den ble lagt under «Departementet for arbeidstjeneste og idrett». Tjenesten ble fra 1941 gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder.
Departementet var delt i tre avdelinger, hvorav den ene var Arbeidstjenestens sentralorganisasjon. Dette var ingen vanlig departementsavdeling, men en organisasjon etter militært mønster som besto av seks avdelinger, og hvor sjefen var general Carl Frølich Hanssen. Han ble i 1949 dømt til syv års fengsel for sin virksomhet under andre verdenskrig. Departementet brukte Arbeidstjenesten som et redskap for å gjennomføre NS-regimets politikk. Fra april 1941 var sjefen et medlem av NS, og ved årsskiftet 1944–1945 var 90 % av stabsoffiserene partifolk. Mange førkrigsoffiserer som tjenestegjorde i AT fikk fortsette i Forsvaret etter krigen.
De som var inne til Arbeidstjeneste var utstyrt med en egen arbeidstjenestebok, som ble brukt som en vanlig vernepliktsbok. Arbeidstjenesten var inndelt i sveiter, hver med omkring 150 mann. Mannskapene bodde i brakker. Alle ble utstyrt med spader, som i tillegg til å bli brukt til det egentlige formålet, fylte samme funksjon som våpen hadde i militære avdelinger. De paraderte og gikk vakt med spaden, og ble det bråk, var de kommandert til å slå med den. Ellers var AT ubevæpnet.
På dagtid arbeidet de ute med veibygging og på nybrottsbruk for å hjelpe nybyggere med å opparbeide gårdene sine. Det kan også nevnes at en sveit tjenestegjorde med tømmerhugst i Inare/Enare i Finland, og at AT-enheter ble brukt i hjelpeapparatet under evakueringen av Finnmark.
Departementet ble nedlagt 8. mai 1945, og «Avviklingsstyret for Arbeidstjenesten» ble nedsatt og underlagt Forsvarsdepartementet. Avviklingsstyret solgte inventaret i leirene, og bygningene ble mange steder demontert og sendt til Nord-Norge til innkvartering av husløse før gjenreisningen etter krigens ødeleggelser kom i gang."
Tusen takk!
SvarSlettDette var jo kjempeflott info. Jeg skjønte utifra boka til Bjørn Westlie at det var noe høyrevridd, noe ikke pappa var. Så nå har vi fått oppklart dette.Takk for hjelpen!
Hei, Arbeidstjenesten gjorde svært mye godt arbeid rundt om i Norge.
SvarSlettHer er to artikler som jeg har skrevet om den Frivillige Arbeidstjenesten (Adm.rådets AT), sommeren og høsten 1940, fra Vestlandet.
http://historier.origo.no/-/bulletin/show/749973_med-hakke-og-spade-i-innsats-for-landet
og denne
http://historier.origo.no/-/bulletin/show/631193_at-spoer-ikke-hvem-man-er-men-hva-man-er
En sveit fra Østfold hjalp også til i Bergen, etter den store eksplosjonsulykken 20. april 1944.
Mvh Knut Georg
Takk for hyggelig henvendelse og innlegg!
SlettJeg ønsker deg en fin jul.
Hilsen Ingun
Min far var ved Enare som tømmerhogger under krigen vinteren 44/45 og fortalte e del om dette. Dette var etter det jeg forstår et resultat av at alle i vernepliktig alder kunne bli innkalt. Ifølge min far'- som var kommunist ble de fortalt at de skulle sendes med tog gjennom Sverige og ble fortalt:Vi vet hva dere.tenker; dere skal hoppe av iSverige.Men da må dere huske; dere har familie i Norge. Ingen turte å hoppe.av! Er.det noe som vet om historikere som vet mer om Enarearbeidstjenesten, hadde jeg vært takknemlig for tips. ole-k-fo@online.no
SvarSlett