Marit Eikemo " Vi er brødrene Eikemo"

En sjarmerende familie fortelling, om fem gutter som vokste opp på1940-50 tallet.

Eikemo familien vokste opp i Sauda, der faren jobbet på smelteverket.  De var fem gutter som vokste opp i det store huset i tre etasjer som faren deres bygde i 1947. Faren falt ned fra Pakk-hustaket i 1951 og døde, da ble den eldste sønnen Per Eikemo husets herre bare 14 år gammel. Det var et hardt slag for moren Ragnhild som ikke klarte å ta seg av de fem viltre guttene alene. Det hjalp ikke at Per allerede som 17 åring hadde steget i gradene og fått kontorjobb og dress. Det var etterkrigstid og harde tider. Per hadde ikke bare arvet ansvar for huset, men brødrene og mora også. 

Forfatteren Marit er datteren til Per, som fremdeles bor i huset. Han har blitt mange og åtti år. Han har løpt 35 maratoner og hatt tre hjerteoperasjoner, men gir ikke opp.

Historiene kommer som morsomme små fortellinger om hvem de var og hvordan det gikk dem i livet. De fem gutten var Per, Martin, Reidar, Kåre og Einar Eikemo. De levde ganske ulike liv, og ingenting kom på sølvbrett til dem, de var noen viltre menn med masse pågangsmot og stå på vilje. 

Martin dro til USA og klarte å lage alt mulig, en handy-mann, men flyttet etter noen år tilbake til Norge. Han laget f.eks.: en bil og en båt. 

Reidar ble født under krigen, de hadde ikke mye penger til mat, og Reidar fikk hjelp og bodde en tid i Sverige som liten, ble foret opp. Han ble en skogens mann, historisk interessert han seg i alt gammel av hus og historier, og elsket Hardangervidda.  

Kåre, som vant mange maratonløp over brødrene sine, som skilte seg å flyttet hjem til mora, osv

Einar var bare 4 år når faren døde, han. Han giftet seg for tredje gang, med Maj som bare sovnet inn kort tid etter, og han ble alene igjen... 

En fargerik bok om de fem guttene som drev med maraton løping (42km) og fikk sett seg rundt i ferden, før det var vanlig å dra på turer til utlandet. De hadde de underligste måtene å trene på, noe utradisjonelt som jeg ikke har tenkt på før.  

Jeg likte boka godt og sier mye om familiesamhold og sterke båndene de hadde til hverandre, og slekta. Et familieforhold jeg husker og vokste opp med, folk kom innom og noen ganger slektninger jeg aldri hadde hørt om før.  Et tankekors: Hvem stopper opp nå til dags når man er på tur et sted? Oy, se der bor en tante og der ei kusine, men stopper mann? Nei, nå til dags uten at man blir invitert eller har gitt beskjed god tid på forhånd. Vi kjører bare forbi og sier vi får ringe neste gang og si vi skal forbi, men blir det noen stopp neste gang, Nei! Man stopper heller på en bensinstasjon og tar en kaffe, og kjører videre. Hvorfor har vi det så travelt?

Boka er en hyllest til tiden som har vært, fortalt på en nøktern og fin måte uten å gå alt for langt inn i hver enkelt person. Det ble kanskje litt mange navn etter hvert, men slik blir det jo etter fem menn hvor flere skilte seg og noen fikk flere kull med unger. Veldig underholdene, og fint fortalt historisk, samtidig som den skildrer tidsbildet fra arbeider-stedet og livet i Sauda godt. Som en film man kan se for seg, fra etterkrigstiden og fram til i dag, hvordan folk og familier har endret seg.     

Lydbok fra Book bites, 7t 42 min, lest av Silje Breivik, veldig bra.