3. bok i Trilogien om gutten!
Bok tre fortsetter der bok to sluttet, med fire mennesker som er
ute i stormen på fjellet, tre levende og en død. Jens mistet fotfeste for
han irriterte seg over gutten som ikke kunne holde kjeft. De faller i en
fykende fart nedover en bakke eller er det en fjellside, eller kanskje ligger
havets dyp der nede under dem. De skrikende menn i dødsangst med kisten nedover
bakken og de stanset med et brak i noe hardt. Og så slukner verden.
Jeg trodde de døde, men det gjorde de ikke og de falt heller ikke i juvet, men braste inn i et hus, ikke hvilket som helst hus heller, men i doktorens hus. Er jeg levende eller død spør gutten seg om. han biter seg i fingeren og au... jeg må jo være levende.
Hvor er Hjalti og hvor er
kisten? Det er det første gutten spør om etter at han har registrert at Jens
ligger på rommet sammen med han. Gutten kommer godt fra det, men Jens er det litt
verre skader, han har store frostskader. De kom som et smell inn i husveggen. Dette var min
siste postreise sier Jens, da han rir hjem til faren og søsteren sin.
Det er en vakker kvinne
der, med grønne øyner, hun heter Alfreidur. Hun følger etter gutten til kirka,
der Asta ligger, noen merkelige scener utspiller seg.
Menneskehjertet har to kamre. Det ene for lykke og det andre for fortvilelse, derfor er det mulig å elske to mennesker på samme tid. Kroppen kan, men ikke samvittigheten og det blir vanskelige valg.
Dette er et utdrag fra boka og
den handler mye om denne tematikken.
Andrea som drar fra sin mann
Pietur. Hun klarer ikke å forene seg med tanken på at om han hadde kunne vist
mer medmenneskelig og omtanke, så hadde ikke Bardur frosset ihjel. Hun skyller
på mannen sin for at Bardur døde, det kan hun ikke leve med. Andrea finner en
slik trøst i Bjarni, den historien er sjarmerende og sterkt, noe ofte kvinner
måtte takle og jeg tror hun fikk et godt liv med han.
Geirthrudur som gifter seg med overlærere Gisli for å få makt over steder, hun er kvinnen som bruker sin kvinnelist for å komme frem her i verden. Hun er en skikkelig kvinnesakskvinne og ordener alt slik en mann gjør for seg. Hun rir som en mann med bukser til og med. Det blir ikke likt på handelsstedet og kjøpmennene prøver på alle måter å stoppe henne.
Gutten som likte Ragnheidur og
hun likte han. Ragnheidur ble sendt til København, for hun var en
overklassejente, og gutten var en idiot som forlot sine kamerater og sjøbua.
Dessuten bor han hos Geirthrudur. Faren hennes truer gutten med at han må ikke
nærme seg Ragnheidur, men hvordan gikk det?... jeg sier ikke noe
Da, brevene fra Alfeidur, den
grønn-øyde jenta han traff i Slettueyri kommer begynner han å finne seg selv,
men med en tragisk utgang.
Faen ta, han Koldbeinn! Tenkte
jeg. Hvorfor skulle han absolutt være meg gutten på den båtturen. Han var en
sur, gretten, blind gubbe som sa at gutten skulle få alle bøkene hans, også
gikk det slik......egoist, eller var det et uhell. Hva som skjedde røper jeg
naturligvis ikke, men der sluttet boka.
Konklusjon: Den siste boka var noe litt Hamsunds over med mix av Per Olov Enquist i fortellerstil. Hva jeg mener med det med det er om tiden og alt det moderne. Folk er vitebegjærlige og vil lære språk og nye ting som kommer inn til tettstedet. Det minner om Hamsun sin negative holdning til det moderne som han latterliggjør og folk som er opptatt av å vise seg fram med egne dampskip,(eks: Segelfoss by) telefonen som kommer, utdanning, og datteren .... som kommer i kjole fra Worth, hvaaa?
Dette er sikkert mange som ikke vet hvem Worth er, da må man kunne sin tekstilhistorie. ( Jeg har jo jobbet i vg. skole med div.formgivingsfag og som lærer på Design -Tekstil 2 og 3 klasse). Derfor en liten forklaring på hvem Worth var:
Carles Frederick Worth f 1825 -
1895 var en engelskfødt moteskaper i Paris og den første, far for betegnelsen
Haute couture. Det betyr et klesplagg med den ypperste søm og betegnelse på
klær som er individuelt sydd for kunder i fra ledende motehus.
Har man vært på Island vet man
at der finnes det mer forfatter og designere enn noe annet sted.
Forfatteren binder sammen så
fantastisk mange temaer som livet hvem er vi? Hva skal vi bli? Hva er viktig?
kvinnefrigjøring, klasseskille, bøker og leseglede, lese-skrivekunnskaper,
tradisjoner i klær- mat - holdninger- overlevelse, kultur-historie osv.
imponerende og spennende?
Denne bok-serien som har vært litt av en reise på Island. Jeg må nok innrømme at dette er blant noe av det beste, fantastisk bra! Serien er spennende, godt skrevet og gripende.
For hundreår siden, eller i dag,
vi er de samme menneskene med hjerter, tanker, drømmer og alle er på søken
etter å få oppfylt den. Få det beste ut av livet!
Denne serien anbefaler jeg
virkelig, knallgod!
Lydbokforlaget 2018, spilletid 11:34:38
Oversatt av Tone Myklebost
Veldig flott lest av Bodil Vidnes- Kopperud
Lytteeksemplar
Serien om Gutten fortsetter:
Bok 1: "Himmelrike og helvete"
Bok 2: "Englenes sorg"
Bok 3: "Menneskets hjerte"
Det som er sikkert er at Island er et moderne land. Utrolig mye spennende arkitektur, design, kunst osv.
Flere bilder fra turen i 2013.
Flere bilder fra turen i 2013.
.
Reykjavik med konsert huset Harpa. Der var vi på konsert 1.ste kvelden.
Med konsert av Bernstein og Mahler
Med konsert av Bernstein og Mahler
Et imponerende bygg.
Den blå lagune var herlig, der var vi og badet til seint på kveld. Det blåste og regnet som jeg har forsøkt å ta et bilde av. Men i vannet var det herlig varmt!
Utrolig mange design butikker, med spennende og anderledes varer. Dette bildet er fra Spaks, det er designeren Bjørg Ingadottir som står bak dette designet. Hun var selv i butikken og ekspederte/snakket med oss.
Hun hadde utdannelsen sin fra Danmark, bosatt på Island.
Hun hadde utdannelsen sin fra Danmark, bosatt på Island.
Her var det skikkelig utvalg for oss sjopping (glane) glade!
Sko, som disse i fåreskinn, hesteskinn og dekor av hestehår.
Laget av Halldora, som selv ekspederte meg.
Laget av Halldora, som selv ekspederte meg.
Jeg kjøpte et par slike i svart. Se flere hos www. halldora.com
Jeg må nok ta en tur til Island. For et konserthus! Var ikke klar over at de hadde et så stort og flott bygg. Hilsen Tove
SvarSlettIsland er kontrastenes land, der finner du alt man ikke forventer.
Slett