En bok med syv kapitler, som har mange ulike svar i hvert kapittel.
En fin og god bok som sier mye
om hvordan vi tenker og handler. Hvordan vi forbruker alle mulige goder, og han kommer med
mange fine eksempler: Eks:"eier du mer enn syv ting eier tingene deg", og
mange andre. Jeg måtte smile over mange påstander, og være enige i andre, særlig om over all
overfloden og goder som vi har i dag.
Han kommer med morsomme kommentarer om folk som snakker om kunst, religion, osv. men som ofte ikke vet noe om det, annet enn det man leser i avisen og er «Better visser» på saken.
Thomas sin gode venn fra studietiden, hadde som mål «å ikke eie noe mer enn det han kunne bære med seg». Dette har Thomas selv prøvd å leve etter når han har vært på feltarbeid, for kortere tid, max. en måned. Konklusjonen hans ble at over lenger tid funker ikke det. Fordi han gav fra seg ting underveis, som han skjønte at han ikke hadde brukt for mer. (Slik pakker jeg også når jeg er på utenlandsreiser, langt vekk fra hjemlandet, det går greit). Men i hverdagen blir det noe annet.
Kan vi bli lykkeligere over at vi eier mer? Han har en mengde gode eksempler: Smart-telefonen, en trøst på sofa hvor man kan kjøpe, låne eller leie, men behøver ikke løfte rumpa for å få det alt man vil ha. Bestille på ned nettet, laste ned filmer, Spotify osv. NB: Vi har ikke noe å glede oss til lengere, for vi får det/ kan skaffe oss det med en gang fra sofaen. Blir vi lykkeligere av å leve slik.?
Ja, hva er egentlig meningen med livet? Det er så individuelt at det finne mange ulike svar på dette spørsmålet. Det er et spørsmål som alle spørs seg om, og som har blitt stilt i alle tider, og til alle ulike kulturer. Han forteller om hvordan det var å få beskjeden om kreft, som han døde av nå i desember, etter mange års kamp. En tøff kamp hadde han, men klarer å forteller det på en humoristisk og folkelig måte.
Forfatteren, sier at vi har gjort enorme framskritt i vitenskapen og teknologisk, noe som kan skyldes at vi på en måte har samlet mye informasjon fra hverandre og bygget opp kompetansen på den måten. Men kanskje har vi enda mer å lære av ulike urbefolkninger som ikke har et eget skriftspråk eller egen stat, har vi sett bort fra dem? (spør han)
Jeg lånte boka på Book bites, så plutselig ble den borte, så slutten fikk jeg ikke med meg. Men her var det mye fornuftig tenkning og refleksjon. En bok det tar litt tid å tenke over, for jeg begynner virkelig å tenke over hans refleksjoner. Veldig bra!
Utgitt
2022, fra Kagge forlag, 191 sider, Lånt på Book Bites
Kjedelig å ikke få lest ferdig,dette virker som en veldig interessant bok.
SvarSlettTror mange av oss nok kunne klart oss med mye mindre enn det vi har,selv om jeg har blitt flinkere med gjenbruk de siste årene og sjelden kjøper ting,med unntak av bøker.
Det er jo lettvint å bare bestille ting på nett uten å jobbe særlig for det,samtidig tenker jeg det er mer stressende nå enn før,med å skulle være "pålogget" hele tiden.
Men høres ut som fine refleksjoner han gjør seg. Fikk med meg at han gikk bort.
Har ikke lest noe av ham før, så tusen takk for tips.
Jeg var nesten ferdig, men jeg får låne den på nytt å lese siste kapittel.
SlettTakk for kjærkomment Storytel-tips, denne gleder jeg meg til å høre :)
SvarSlettJeg likte den godt, ser nå at den også finnes som lydbok, den må jeg få låne så jeg får med meg siste kapittel.
SlettGodt nytt år, Ingun!
SvarSlettTakk for at du trekker fram denne boka. Den må jeg lese! Jeg har mer enn nok av ting og prøver å gi til loppemarkeder hvert år. Nå har jeg samlet masse julepynt jeg ikke bruker lenger. Dessuten gjør jo aldren at man begynner å tenke på hvilken mening man kan skape for seg selv og sine i alderdommen.
Jeg var heldig å få bøker til jul. Og de har jeg hatt god tid til å lese, for vi har vært innesnødd siden nyttår! Vi hadde tenkt oss til Lillehammer, men vær og føreforhold har ikke tillatt det. Hele jula regnet og regnet det, mørkt og trist. Vi hadde heldigvis besøk av sønnen med familie. Jentene på 7 og 10 år skapte liv og røre. 2.juledag var hele gjengen her, alle barn, barnebarn, svigerbar, eksen min, hans søster og datter med kjæreste, bonusbarnebarn og fullt hus og stormende jubel. Men vi innser at vi blir slitne. og nå når vi har vært innesnødd ei uke, tenker vi at her kan vi ikke bo på våre gamle dager! Bergen kommune overser vår smale gate og hører ikke på klager. Sånn var det i fjor også. Nå ønsker vi oss ei lettstelt leilighet der de som har ansvar for brøyting faktisk brøyter så det går an å komme seg ut av huset! Jeg er blitt ganske plaget av revmatisme og mannen er heller ikke så ung og sprek som han var, det må vi bare innse og ta følgene av.
Men jeg har altså hatt tid til å lese og jeg vil blogge om bøkene etterhvert. Jeg begynner med boka om Strandamalerne, der Alt Går Bra har fått viktige stemmer i dagen kulturlandskap, både innenlands og utnlands, til å ta for seg det elskede og utskjelte fenomenet "hurigmaleri" som hang på utrolig mange vegger i norske hjem i tiårene etter krigen. Jeg er stolt av at boka et tilegnet meg og Agnes sin sønn, Birk. Vi har vært hjelpere, assistenter og oppmuntrere i hele perioden de har arbeidet med Strandamalerne. Det er noen år siden de begynte, og nå er endelig boka her!
Takk Jorun for et fint innlegg hos meg i dag. Man blir eldre, men vi er heldigvis i storform enda, selv om jeg blir sytti denne mnd. Her har det vært hurra meg rundt i jula, med barn, barnebarn osv. Fikk for en time beskjed fra min eldste datter, at hennes sønn, Jon ble hedret som beste lærling i Innlandet i år, det er morsomt. (han og kjæresten var også her i jula.)
SlettJeg har ikke lest mye i jula, for har ikke vi hatt besøk, har vi vært på besøk. Ser fram til et fint år. Jeg skal se om jeg kan finne boka "Strandamalerne". Ønsker deg et Godt Nytt år :)