1-3 september i 2004 ble 333 mennesker drept i et gisseldrama på Barneskole nr1, i Belsan, et lite lokalsamfunn. Det er i republikken Nord-Ossetia i Russland. Det er 1. skoledag og mange barn skal begynne på skolen igjen etter sommerferien. De yngste blir fulgt av foreldrene sine, i stivpynta nye klær, for å møte den nye tiden som skoleelever.
Skole nr 1, var godt omtalt skole, og ble regnet som en av de beste skolene i distriktet. Den hadde ca 900 elever. Det var en varm og fin dag, så plutselig var de omringet og alle ble ført inn i skolens gymsal. Der måtte de sitte uten mat og drikke i flere døgn. Det ble varmt der inne med alle menneskene opp mot 40 varmegrader, men de fikk ikke noe å drikke, eller spise. De små barna gråt av sult, noen fikk tiss, for å stoppe tørsten og gråten. De som gråt kunne risikere og bli skutt, men hvordan stoppe et lite barn til ikke gråte i en slik situasjon. Det utspant seg etter hvert forferdelige scener. Av de 333barna var det 186 av dem barn som døde.
Gissel situasjonen varte i tre dager, og noen kvinner med spebarn fikk slippe ut, med spedbarna. De måtte gå fra de andre barna sine som satt igjen der. Det ble kaos når bombene gikk av. Hvem sto bak dette? Var det Putin? han hadde varslet terrorangrep og aldri lagt skul på hva han ville.
Vi hører om strengt religiøse og strenge regler for hvordan man skal oppføre seg i dette samfunnet.
F. eks: ikke sex før ekteskap osv. Vi får en beskrivelse av et rolig folk, som lever et tilbaketrukket liv, i fred og ro før gisselsituasjonen.
Etter gisselsituasjonen endret alt seg. Noen har mistet barna sine, andre både kone og barn. Mange menn snakker ikke om hva som skjedde, de bare drikker. Menn i Kaukasus har høye idealer, de skal forsørge og beskytte familien. Mange ekteskap går ikke mer, de klare ikke å leve vider etter at barnet er borte, eller påkjenningene av hva de har opplevd, og mange skiller seg. Mennene har aldri laget mat, eller drevet med husarbeid.
Mennene som døde under stormingen av skolen ble hedret, og enkene fikk ekstra pensjon. Vanlige folk måtte søke om billighetserstatning fra staten, og de som fikk det ble nærmest mobbet som griske. Det ble svært ulike og individuelle erstatninger. Noen fikk livet sitt totalt ødelagt, ble funksjonshemmet, ble rullestolbrukere, og noen nærmest sørget seg nærmest i hjel.
"Englebyen", var navnet på gravplassen der alle som døde i gisseldramaet, ble begravet. Mange mødre var der hver eneste dag.... og sørget.
Det har gått mang år, men, sorgen, hatet, lengselen etter de døde barna og misunnelsen for de som krevde erstatning, er fortsatt stor. Men, hvem som sto bak gissel dramaet og alle drapene er det enda stor usikkerhet om hvem var. Det vil nok forbli en hemmelighet.
Erika Fatland er flink til å formidle, om hva hun har opplevd de gangene hun har vært der, og endringene over flere år. Hun er en modig og flink sosial. Dette temaet ble hennes Masteroppgave, for en del år siden.
Spilletid 7t 31 minutter, lest av Erika Fatland og Marit Christensen, lydbok fra Kagge 2023.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!