Leo Tolstoy "Anna Karenina"

 

                     Leo Tolstoj "Anna Karenina" fra 1873-77.

         En ”1001 bok,kategori: 5 Wild card” i Elidas boksirkel

Jeg har akkurat lest/hørt boka "Vinterhagen" av Kristin Hannah, der hadde den russiske moren i boka, denne som sin yndlings-bok. Jeg ble en dag sittende å tenke på den fantastiske siste filmatiseringen av "Anna Karenina" som ble produsert i 2012.(se bildet under). Den surret i hodet mitt, så jeg måtte sjekke på bloggen min. Det var i 2013 jeg skrev om den filmen, og da hørte jeg et hørespill over boka. Nå har det gått mange år, og jeg vil gjerne få med hele fortellingen.  

Til boka/ og lyd:

Åpningen starter i Moskva, Dolly og mannen hennes har kranglet kvelden før, fordi mannen hennes har vært utro mot kona si, med guvernanten. Dolly er lei hele mannen og utroskap, men de har fått fem barn etter et ni års ekteskap, så å komme seg unna mannen sin var ikke en enkelt.

Grev Konstantin Levin, en velstående mann, fra landsbygda og betraktet som en bondegutt. Han har egentlig kommet for å fri til den 18 år gamle Kitty. Hun er ut på isen og går på skøyter. Men, Kitty er ikke interessert i han, hun vil gjerne at Alexej Vronskij skal fri.

Levin drar hjem til gården sin, sorgtung over ikke å ha fått napp hos Kitty. Alt går litt skitt for han. Gården er i dårlig forfatning, han mangler arbeidskraft osv. Vi hører mye om alt som burde endres på gården. Her blir det veldig mye om russisk landbruk og overklassen som ikke skjønner hvor lite betalt arbeiderne med store familier sliter for å fø familiene sine. Overklassen har heller ingen innsikt i hvordan arbeiderne lever, hvor lange dager de har. Pluss dårlige husvære og dårlig kost, som svekker dem, slik at sykdom florerer. En dag får Levin vite at Kitty er syk, han må finne ut av det. Kitty er en viktig biperson i boka. 

Anna Karenina er hovedpersonen og som tar de mest drastiske valg i boka. Hun er vakker og er en sosialt respekter kvinne, med stor karisma. Hun kommer til Moskva for å besøke søsteren sin Dolly. Det blir mye sosiale selskaper og Anna Karenina forelsker seg hodestups i den unge kjekke Alexej Vronskij. Hun kommer hjem og forteller mannen sin om hva som har skjedd. Mannen hennes er en kjedelig mann, 20 år eldre enn henne og utrolig gammeldags i hodet. De har vært gift i bare 9år og har fått sønnen Sergej, som bare kaller Serjosja. Anna Karenina vil bryter ut av sitt ekteskap. Mannen hennes blir virkelig sint, og vil ikke akseptere at hun tar med seg sønnen sin.  

Anna Karenina drar fra sønnen og mannen sin, og drar til sin nye kjærlighet Alexej Vronskij. Han er en rik mann, og har store planer. Anna K. og Alexej får en datter, men hun bryr seg ikke så mye om henne, hun lengter bare etter sønnen sin som hun ikke får treffe. Hun vil at de skal dra til Moskva, hun bryter alle lover og tar seg inn til sønnen. Anna Karenina er en sjalu, utilfreds og kravfull kvinne og alt går skeis for henne....

Kitty og Levin får en sønn, og Kitty er en lykkelig mor og bryr seg lite om omverdenen, for hun er i ammetåka, lykkelig. 

Boka slutter veldig trist, og hva er lykke? For Vronskij ble det vanskelig. Han gjorde et valg, gikk ut i krigen....

Hva jeg synes:  Det er en roman om kjærligheten, om menn som kan være utroe, men ikke kvinnen. Kjærligheten blir også skildret som en kamp i streben mot å komme opp og fram på den sosiale stigen. Det er ikke en varm oppriktig kjærlighet, men en mer spontan kjærlighet man hopper ut i.

Hos noen virker kjærligheten mer som en besettelse som plutselig tar helt av og man blir blind for hva handlingen kan ende i, og hvilken konsekvensene av det kan føre med seg. Kvinnene hadde ikke så mye å si på den tiden, så å være frisinnet og tro at man fikk skilsmisse den gang var ikke enkelt. Historisk sett er den biten godt beskrevet av en mann.

Det tidstypiske historiske som skjedde i politikken og landbruket ble litt kjedelig for meg, det samme med mennene og jakt-historiene. Men totalt sett er jeg glad for å ha vært gjennom hele historien, ikke bare filmer og kortprogrammer. Alle navnene, det var umulig å holde orden på alle dem (der ble boka et must). 

 Spilletid 23t 21 med Birgitte Victoria Svendsen som leser. Mine egne bøker.

     

Etter å ha lyttet og lest til fortellingen, skal jeg i kveld kose meg med denne filmen på nytt.  

J. M Coetzee "Mesteren fra Petersburg" 1994 , 1001 bøker

Kategori 2, i Elidas bok-sirkel 1001 bøker: Afrikansk forfatter 

Bok J. M. Coetzee "Mesteren fra Petersburg" fra 1994

Året er 1869, faren har kommet fra Dresden til St. Petersburg fordi sønnen, Pavel er død. Han er ikke egentlig faren, men stefaren. Han har vært og føler seg som fult ut som far til gutten, siden moren hans døde da han var 15 år. Det var han som har tatt seg av Pavel i alle år etter morens død, helt til Pavel flyttet på hybel, til St. Petersburg.

Faren sørger voldsom over Pavel, han har flyttet inn på Pavels rom og vertinnen Anna følger han til gravplassen. Anna er enke etter en boktrykker og de har mange bøker. Vi har også en du har skrevet sier hun. Stefaren/faren er Fjodor Dostojevskij, men kom til St. Petersburg under falskt navn.

Politiet tok med seg alt Pavel hadde, så faren drar til Politistasjonen for å hente tingene til hans. De sitter inne med mange hemmelige papirer som han hadde, sier de. Ett av brevene forteller om en planlegging av et mord. Pavel etterlot seg mange papirer, så det tar sin tid å komme i gjennom alt, kom tilbake i morgen. Det samme gjentok seg dag etter dag. Det viser seg at Pavel og hans omgangskrets er anarkister og tilhører en nihilistisk gruppe. Men, hvorfor har HR. Dostojevskij kommet hit på falsk pass? spør politimannen.

Hvorfor har sønnen deres tatt livet av seg, spør politimannen. Hvem og hva drev han inn i døden, eller var han en forræder. Faren blir kvalm av alt han hører, og tenker erotiske tanker i stedet. Han fikk et erotisk forhold til vertinnen Anna. Noe han får skyldfølelse av og blir sterkt forvirret av. Han har en ung kone hjemme i Dresden. Hun er faktisk jevngammel med Pavel, og han likte ikke at han giftet seg med henne, han omtale seg selv som den foreldreløse. Var det derfor han dro?

 Vi får vite en del av hva sønnen drev med og hvor viktig lederen Netsjsjev var. Faren føler seg lurt av han, men bryr seg ikke. Vi skjønner hvorfor og hva Pavel drev med, men tok han sitt eget liv?  

 

Hva jeg synes:   Dette var en svært spesiell bok, dramaturgien er lik som i Fjodor Dostojevskij sine bøker. Det er kanskje ikke så rart siden sine det virker som om det er hans egne fortellinger og det er han, Dostojevskij som er hovedpersonen. 

Jeg kjenner igjen veldig mange scener og situasjoner som er parallelle med Dostojevskij, kunne nevnt opp en hel haug. Noen eksempler. Det handler om mye av det samme ang. politiavhør, det surrealistiske ved aldri å møte samme person som kjenner saken, slik Raskolnikov gjorde. Det spillet som kommer innom i fra Spilleren og hvordan han ter seg som i Idioten.  Og det psykiske som er svært nærværende i alle  Dostojevskij sine personer, og klassekamp. 

Så man kan spørre seg, hvorfor har denne kommet på lista over "1001 bøker"?

Det er jo bare en oppsummering av noen av Dostojevskij sine bøker? Den nye må da være den hvite dressen som er, et av symbol rekvisittene i boka. 

Boka handler om Russland og kampen for et annet liv, fra slutten av 1800 tallet. Mye politisk, klassekamp, overvåking, fattigdom, følelser og utroskap. Det som slår meg er jo at Russland har ikke endret seg mye politisk. Med det mener jeg tanker, ideer og handlinger som er ulovlig, og som straffes om man har egne meninger og syn på saker og ting. 

Håper noe andre leser denne boka og har noen formeninger om den! Bak på boka står det at den er lynende intelligent gjort og språklige elegant.

Utgitt i 1994, kom på norsk i 2023 Cappelen Damm, 238 sider  

Kim Leine "Karolines Kjærlighet". Bok 1.

Bok nr.1, i trilogi om Karoline Blicher

Karoline Blicher er utplassert i Russland som forsvarsattaché. Her starter fortellingen i 2013 går over to år, til 2015. Karoline har studert russisk, hun studerte sammen med Mads som nå jobber i Etterretningstjenesten og Jesper som nå er journalist i Danmark. Karoline og Jesper var kjæresten en periode i studietiden. Alle tre var sammen på en studietur til St. Petersburg 2000, og de kjenner hverandre godt.

Karoline er en vakker dansk kvinne, gift hjemme i Danmark med Peter, en kjedelig, tørr politikk som jobber døgnet rundt. Hun er en stigende stjerne i politikken på høyere-siden, i partiet Demokratisk Allianse som faren hennes stiftet. En av kampsakene til partiet er at de vil ha et rent Danmark, alle muslimer må ut av landet. Hennes mål er en dag å bli statsminister i Danmark. 

På jobben i Moskva som forsvarsattache treffer hun en kjekk mann som jobber i kulturdepartementet, hun innleder et forhold til denne russeren, Petrov. Gjennom han får hun treffer Putin og hilser på han, og hun skjønner at hun kan få mange gode bekjentskaper som kan bli viktige for henne på karrierestigen. 

En dag skjønner Karoline at hun har trådd feil og reiser hjem til København igjen. Boka hopper fra nåtid til fortid, noe som går helt sømløst. Vi hører om Mads og Jesper som treffes til faste tider, for øl og snaps. Jesper traff sin kone Olga på studieturen til St. Petersburg i 2000, de har sønnen Victor sammen. Men hvem er Olga??? Noe jeg stusset på tidlig i boka.

Micha Petrov, har mange gode kontakter og ordner alt for at Karoline skal komme tilbake til Russland. Han frister henne og de drar en tur til datsjaen, der han gjerne vil vite litt av hver om Dansk politikk. Til gjengjeld får hun se og oppleve hvordan organisert nett-troll jobber. 

Karoline og hennes familie har ikke rent mel i posen ang. hva som skjedde under krigen, noe journalist Jesper klarer å rulle opp. Her er det mye lik i lasten, og usannheter som skyves under en stol. Et ganske lurvete bilde av mennesker som styrer landet, handler denne romanen om. 

Jeg visste ikke at dette var en krim bok når jeg startet. Kim Leines bøker liker jeg stort sett og her i denne boka tar han mange ting på kornet,  jeg ble imponert. Her er det kjærlighet, løgner, falskhet, homo, hjernevaska militære, drap, dop  osv. på agendaen. F.eks. ang gassledningene Nord Sream 1, som skal gå igjennom Ukraina, og nr. 2? Hva vil Putin finne på å gjøre med Ukraina?  (i 2013). Her er det mange ting som ligger så nære oss  historisk sett, med tanke på at boka kom ut i 2022. 

Kim Leine er en dyktig forfatter som fletter i sammen ulike historien og mennesker (Kanskje litt mange roller og hemmeligheter som de skjuler godt, i de ulike profil sammentreff) Men, pytt! Jeg likte boka og skal få med meg neste bok i serien om Karoline. Klarer hun å bli den høyprofilerte høyere-kvinnen på Borgen, som hun ønsker? Dette blir spennende å følge med på, for hun driver et farlig spill….spennende.

Denne boka kom ut på norsk i 2022, hørt som lydbok i Storytel 16 timer

Bok 2: Kom ut i DK 2023, "Karolines Kamp"

Bok 3: ?

"Idioten" av F. Dostojevskij, 1001 bøker

Kategori 7: les en murstein i Elidas lesesirkel 1001 bøker.

Vi møter den unge mannen, Fyrst Mysjkin 27 år som har bodd i utlandet. Han sitter på toget og skal hjem til St. Petersburg, etter å ha opphold seg i Sveits i fire år. Han har epilepsi og har vært til behandling på for dette i Sveits. Han er en etterkommer av en gammel adelsfamilie, og hans hensikt er å bli kjent med sin fjerne slektning Lizaveta Prokofjevna. På toget treffer han Parfjon Semjonovitsj Rogozjin, han er besatt av en ung kvinne som heter Natasja Filippova Barasjkova. 

Fyrst Mysjkin får høre div. nytt om hva som har skjedd, av ulik grad, både det som har skjedd i virkelige og de uvirkelige  hendelsene dvs. sladder. Han er en mann som er barnslig, troskyldig og tror på alt.

Han har få slektninger i live, men oppsøker denne fjerne slektningen Lizaveta. Han ser sjuskete ut, men en bylt i hånden, men hjelp får han. Han blir mottatt og blir kjent med Lizaveta og hennes tre døtre Aleksandra, Adelaida og Aglaja. De synes det er morsom å høre alle hans historier og tanker om filosofi, kjærlighet, dødsstraff og hans inntrykk fra Sveits. Han har en spesiell medlidenhet med de svake i samfunnet og vi hører flere slike historier som tipper over til religiøse historier eller lignelser. Det ble litt vel mange halv-religiøse fortellinger som ble ganske kjedelige å høre på. Folk engasjerte seg og lyttet. 

I samfunnet i St. Petersburg florerer mange underlige historier og løgnhistorier, misunnelse og falske oppdiktede sladre fortellinger. Sammenkomster og konflikter, er det mange av og fyrsten har sterke meninger. Folk undrer seg er Mysjkin egentlig fyrste? Har han en bror som også skulle ha arv? Mange spekulasjoner.

Han blir bare kalt idioten, for tidligere kunne han ikke ordlegge seg på samme måte, pga. sykdommens sin. Epilepsien hans kunne komme svært uventet og når dette skjedde kunne han virke skremmende på folk, og noen ganger virket han litt gal. Så folk begynner å tro at han er litt gal. 

Men, Fyrst Musjkin var ikke gal, bare veldig naiv og vil alltid være 100% ærlig når noen spør han om noe. Dette er ikke folk i den sosiale kretsen han omgås vant til. Han ler av småligheter som er helt absurde i hans hode og han kan ikke de sosiale kodene. Han ønsker seg det sanne, ekte og gode liv, men hvor finner man det? 

Han ble så lei av å skulle spille skuespill, slik de andre gjorde med hverandre hele tiden. For omverden virker han litt gal, fordi han hadde andre mål og meninger med livet enn alle andre. Uansett hva folk hadde gjort kunne det tilgies mente han, for hans tro på det gode i menneske var viktig.  

Hvem lyver for hvem og hvilke hensikter har ulike folk? Noen blir avslørt og det skaper store skandaler som blir utbrodert i boka, (til det kjedsommelige). Fyrste står for de kristne holdningene, men folk rundt han er mer opptatt av å klatre i samfunnet og hevde ser selv, og fremstilles som egoister. De fattige og de rike får begge sine pass påskrevet, på godt og vondt. 

Veldig mye snakk om kjærlighet, hvem står høyest økonomisk sett, og æren ved å være rik. Dette er alle russiske overklasse jenter og de fra borgerskapet opptatt av, men kan lykke kjøpes for penger? Å komme i rett posisjon og bli kjent i selskapslivet er viktig. Dvs, bli kjent i de viktige kretsene av folk som har noe av betydning. Fyrsten lager litt rabalder, med å knuse en vakker vase og kommer med noen sannhetsord, som ikke faller i god jord.   

Giftemålet, hvem vil Natasja Filippova Barasjkova gifte seg med? Ragozjin er forelsket i henne. Fyrsten roter det til og det blir en kamp mellom to kvinner, han er litt treg og hun som han ville ha drar. En langtekkelig historie som endte i mye folkesnakk, og ble endret underveis til ondsinnet sladder. Det blir til slutt giftemål fot fyrsten, men så skjer det noe virkelig rabalder som ble veldig spennende. ....en uventet slutt.

En hel sommer har jeg brukt på disse bøkene og til tider ble det veldig kjedelig med alle konfliktene med kjærlighet, brever, alle hemmelighetene, pengeproblemer, sykdom, og mannen som var dødssyk. Etter å ha lest en hel del i den danske versjonen, lette jeg og fant hele boka som lyd på storytel, da gikk det unna, fikk med meg alt på nytt og etter nesten 29 timer på øret, når jeg har sparklet og malt ble den ferdig. Erik Hivju leste veldig bra. 

En litt gammeldags bok, tematisk. Ikke minst alle de lange fortellingene som hørtes ut/minner om historier fra bibelen, bortsett fra at de er ikledd Russisk drakt. Men, er i ettertid glad for å ha kommet igjennom den, for mange kloke ord og avgjørelser ble tatt, selv om boka ble i lengste laget, men heldigvis med en spennende avslutning. 

Utgitt 1868-69, Lyttet til i storytel 28 t 48 m, lest av Erik Hivju, og måtte lese en del i bøkene også, mange navn, steder osv. å holde orden på.  Egne bøker, bind 1.og 2. til sammen 719 sider

Litt om, fra bak på boka: 

Fjodor Dostojevskji 1821 - 1881. Faren jobbet som lege ved et av Moskvas verste sykehus for fattige, familien bodde også der og dette har preget liv hans som forfatter og menneske. Denne boka er visstnok den mest selvbiografiske boka han gav ut. Idioten ble skrevet 1867-1868, på den tiden var Dostojevskij i landflyktighet, med epilepsi, fattigdom og spillegalskap. Som f.eks: «Spilleren»

Tematikken i mange av hans verk handler om de ondes problem, om sympati, klasseskille og kjærlighet. Det er spørsmål som vi i den dag den dag sliter med, så intet er nytt under solen. 

Karl Ove Knausgård "Ulvene fra Evighetens skog"

Jeg lånte denne boka og fikk startet å lese i den på hurtiglån i 14 dager, de dagene forsvant kjapt og boka måtte leveres. Via andre blogger fant jeg ut at den var på Book Bites, det var fantastisk bra. For det er lang ventetid på biblioteket. 

Jeg trodde først at boka hadde mange fortellinger/noveller, men skjønte snart at alt hadde en sammenheng, etter hvert. 

I den første fortellingen, hører vi Helge fortelle noe han hadde opplevd. Han så lyktene til en bil i vannet. Tenk han kunne ha reddet det menneske i bilen, hadde han ringt, men han gjorde ikke det.

Hovedpersonen i boka er Syvert Løyning, 19 år gammel og har dimittert fra militæret, året er 1986. Han treffer igjen gamle venner, det handler om vennskap, fotball, festing, kjærlighet og sladder. For ikke å glemme moren og lillebroren, Joar som han er flink til å ta seg av. Faren er død, og en dag finner Syvert noen russiske brev som faren etterlot seg? Han finner en som kan oversette brevene til norsk. Dette kommer som et sjokk på han, men sier ingenting om dette til moren og broren. Oversetteren, Krag låner han boka "Forbrytelse og straff" av Fjodor Dostojevskij, du skal lese den som betaling, sier Krag. Syvert får mange rare tanker og begynner å tenke på sitt liv,  opp mot boka til Dostojevskij. 

Syvert er stormforelsket i Lisa, og da moren er på sykehuset og han passer Joar får han besøk av Lisa. Hun, 16 år gammel hadde nok andre forventninger til Syvert. Han jobber ida i et begravelsesbyrå, inntil han skulle finner ut av hva han ville studere. En fortelling om ungdomstid, krav, drømmer om sitt liv og forventningene til det annet kjønn.

Historien om den russiske trailersjåføren som opplever et mareritt. Ble ranet for bil og klær midt på natten og ble skadet. Flyktet i bare underbuksa, var det noen folk som kunne hjelpe han? Politiet... Han møter vi igjen og alle de små sidehistorien faller nydelig i sammen til slutt. 

Andre del handler mest om Russland, og studenten Alevtina, vi får også et blikk om hennes  historier fra ungdomstiden. Hun var en søkende ung kvinne, som endte med å studere biologi, noe som ikke alltid var like enkelt som alenemor med sønnen Seva. Hun var en flink, ensom, stille og arbeidsom student. At hun torde å prøve fleinsopp, var litt sjokkerende. Hun ble både biolog og lege. Alvetina drar sammen med sin sønn, Seva som har blitt voksen for å feire farens 80 årsdag. Hun sliter med følelsene for faren som har det vondt og forholdet til sønnen som ikke oppfører seg slik hun ønsker. Han betrakter seg som voksen og vil gjøre hva han vil. 

Syvert drar i nåtid til Russland, han har giftet seg med Lisa og de har voksne barn og han har blitt begravelsesagent med eget firma. Han skal treffe Alevtina, og har mange drømmer om hva han skal oppleve, det blir både nedturer og oppturer på turen. Her i denne romanen er det også den apokalyptiske situasjonen, med ekstrem varme og det underlige lyset som han beskrev i boka "Morgenstjerne". Det er dette som binder disse to romanen sammen. Hva skjer mellom himmel og jord? 

En veldig spennende roman, om historie, oppvekst, biologi, teknologi, livet etter døden og mye rart. Jeg ble helt i begynnelsen litt irritert på alle historiene, men det tok ikke lang tid før alt falt på plass fortellerteknisk. Knausgård har tatt et fint, spesielt og godt fortellergrep, slik at den ble spennende også. Jeg har storkost meg med denne boka, og kan absolutt anbefales.  

Forlaget oktober 2021.775 sider. Lydboka 24timer 27 min

Nino Haratischwili "Det åttende livet (til Brilka)"

En slektshistorie fra Georgia som forteller om krig, fred og kjærlighet gjennom et århundre. 

Boka handler om en familie i Georgia, historien starter begynnelsen av det tjuende århundre  da de slår seg opp ved hjelp av en hemmelig sjokolade-oppskrift. Dette er fortellingen om familien og historien til Brilka forfedre. Heldigvis er det et fint stamtre i boka, så man kan følge med. Det kan virke som mange navn, men det går bra. Boka handler hovedsakelig om familien Jasji, men også om fam. Eristavi, som flettes inn og ut av hverandre. Det er en reise gjennom Europa i endring og et rystende og rørende flettverk av kjærlighet, krig og tragedier. Dette var rene historieboka sånn sett, fra 1900 til i dag. Her er det mye korrupte ting som skjer og hvordan makt og maktkampen råder. Stamfaren K. Jasji er sjokoladefabrikanten og har midler og makt. Men, det er seinere i boka barnebarnet Kostja viser sin makt, hvordan han styrer og splitter familien på mange måter. 

Historien starter med at Stasia ble født i 1900 og vi føler familien opp gjennom revolusjoner, kriger i Russland og verdenskrigen, sult og helvete. Den handler om hva som skjedde med dem, alt det de opplevde gjennom et hundre årene.  Historiske hendelser og nyheter blir flettet inn mellom familie feider, hat, sorger, gleder, kjærlighet, lengsler, håp og mye maktkamp. En utrolig godt oppbygd bok, den var utro spennende komponert, en bok som jeg ble helt fanget av.

Boka er inndelt i 8 bøker, hvorav den siste bare er historisk bakgrunn kronologisk ordnet med årstall. Forteller-stemmene varierer fra bok til bok, også innenfor hver bok. Dette blir bare noen stikkord for meg selv, for en bok på 1150 sider er det ikke mulig å blogge om i kortform. Jeg fant ut at det enkleste for meg er å skrive et lite resyme fra hver bok, litt stikkordspreget, men mest som en huskeliste for meg selv, eller gjenkjennbar for de som har lest boka. 

Bok 1. Stasia f 1900: Boka starter i nåtiden, men hopper raskt ned til 1900 da Jasji Ketevan, sjokoladeprodusenten, datteren Stasia blir født i 1900. Hun blir hans elskede datter, hans øyensten. Stasia, gifter seg med Simoni i 1917. Hun får den hemmelige sjokolade oppskriften i bryllups presang av faren. Stasia hadde en drøm om å bli ballettdanser. Stasia og Simon fikk bare en natt før han ble utkalt til St. Petersburg, han var løytnanten for de røde. 

Stasia vil besøke han, hun har adressen hans, men finner han ikke i St. Petersburg, der sult og Bolsjevikene herjer. Hun får bo hos Tante Thekla, midt i hjertet av den russiske revolusjonen, med sult og drap. Stasia vil reise hjem til Georgia, men må reise til Moskva for å få utreise-tillatelse, der etter nesten tre år treffer hun igjen Simon. Stasia får sønnen Kostja i 1921. Når Simon endelig kommer hjem, er det en psykisk knekt mann Stasia får hjem. De flytter på landet og  datteren Kitty blir født 1924. Stasia får etter hvert vite en del av hva Simon har opplevd disse årene.

Bok 2. Kristine f 1907: datteren som Larissa hadde før hun giftet seg med sjokoladefabrikanten, etter at han ble enkemann. Kristine, 20 år giftet seg med Ramas, 36 år. Han har makt og midler og eier et stort hus i Tbilisi. Ramas er stadig bortreist og Kristine blir elskerinnen til, den store /lille mannen. Stasia bor hos stesøsteren Kristina og blir kjent med en helt annen verden, enn den søsteren lever i. Hennes venninne Sofhio, feministen og opprøreren opplever fryktelige ting. Stasia overtar ansvaret for sønnen hennes Andor, han blir hennes adoptivsønn. Kristine sitt utroskap blir kjent for Ramas og stygge, fryktelige ting skjer. 

Bok 3. Kostja, f. 1921: er Stasia sin sønn, Kostja utdanner seg i Leningrad, på Marine-akademiet. Han deler rom med Alania, som også er fra Georgia. De to blir etter hvert venner, et spesielt vennskap som skal bety mye for familien etter hvert. Alania er hans eneste virkelige venn som hjelper han i alle situasjoner. 1939 og krigen tar til, Tyskerne går inn i Polen. Kostja må ut i krigen. Andor og Kitty vil gifte seg, noe Stasia er sterkt imot. Andor lar seg overtale og blir motstandsmann og Kitty er gravid. Dette fører til forferdelige scener, som Kitty overlever takket være Miriam. Krigen er over, men alle kom ikke like hele fra den krigen. 

Bok 4. Kitty f. 1924: datteren til Stasia. Krigen er slutt, Miriam og Kostja blir kjærester. Kitty og Miriam vil hevne den lyshårete kvinnen Alla, som de kjenner igjen på en fest. Kitty og Miriam oppsøker kvinnen, og det resultatet blir blodig. Kostja har en finger med i alt og det ender dårlig for Miriam, hun ble sendt til kvinneleir. Kitty ble landsforvist til Vesten og beskjed om aldri å komme tilbake til Georgia. Andor kommer tilbake til Tbilisi, han har opplevd grusomme leirer og er psykisk og fysisk en nedbrutt mann.  

Alania, jobbet høyt oppe i ministeriet i London, og han får Kitty til London. Kitty spiller gitar og er visesanger, hun treffer Amy og får spille jobber. Flytter inn hos Amy, treffer malerinnen Friederike som blir kalt Fred, kjærlighet, rus, fravær og legsler. Kitty gjør det bra og tjener penger og har mange konserter, gir ut plater.  Generalissimusen i Georgia er død, Kitty ramser opp alle drapene han står bak. Kitty blir nærmest forelsket i den anonyme mannen som følger henne opp, via telefonen. Det er Alania, men som ikke vil si hva han heter, han er kun et hjelpe-ledd og må være anonym. 

Bok 5. 280 sider. Elene født 1953: datteren til Kostja og Nana. Elene må bo i Moskva hos faren og gå på skole der, noe moren Nana misliker. Andor kommer til Stasia og ber om at Mika, sønnen hans kan få bo hos dem og gå på skole. Stasia er overlykkelig over å se adoptivsønnen sin igjen. Mika får bo hos de to gamle tantene Stasia og Kristine, Nana bor der også. Mika er en flink, kjekk gutt de skryter av, men Kostja, fordømmer han. Stasia eksploderer ovenfor Kostja og hans maktbruk. Årene går og i 1959, er det ni år siden Kitty hadde kontakt med familien sin. Kitty hadde blitt en kjent musiker og hadde mange konserter. Hun skal ha konsert i Praha, men må avlyse konserten, da den urolige Praha våren kom. Kontaktpersonen hadde fått Stasia til Praha slik at mor og datter kunne treffes, et kort møte. 

Elene flytter tilbake til moren, hun er sjalu på Mika. Elene er en utspekulert ung kvinne. Da Elene er17 år føder hun Daria i 1970, barnefaren Vasili, sender hun til Amerika. Tre år etter er hun gravid igjen og foreldrene fortviler over jenta og faren beskyller Mika for at han har ødelagt henne. Mika får skikkelig hevn av Kostja og ender i fengsel, for en film han har laget som eksamensoppgave på film-instituttet, ingen har sett filmen, tragisk, forferdelig. 

Kitty blir mer og mer populær i hippietiden, men sliter med Fred som doper seg. Hun har i mange år hatt mannen som følger henne opp i London, Alania. Han får ordet en konsert i Russland og i Tbilisi, slik at Kitty får møte moren sin og familien igjen, på godt og vond. Andro rekker hun også å se, uff, tragisk, trist og med tre sikkerhetsvakter på slep.    

 Bok 6, Daria f. 1970. 280 sider: Nitsa er stort sett fortelleren:  Elene, studerer engelsk, har to døtre Daria og Nitsa, med to ulike fedre. Elene gifter seg med Aleko, en alkoholiker, og de lever som hippier, 1976. Stasia og Kristine blir uvenner.  Kitty vil hjem, og gjør strålende karriere som visesanger i Europa. Hun er ensom og trist, har tomheten inne i seg, alt er meningsløst og Fred er på avrusning. 

De to søstrene Daria og Nitsa avskyr hverandre. Hva hjelper det å være pen, synes Dario når hun ikke får lov å spille i en film. Og Nitsa blir mobbet for hun er for skoleflink. Kostja har avvik i regnskapene og mister antagelig jobben i ministeriet. Han ber Alania om hjelp.  

Kitty er psykotisk på tuppa, hun ser Andro over alt og snakker med han. Hun drikker alt for mye, og etter veldedighets konsert blir Fred med henne til havet, da går noe helt galt. Tsjernobyl- ulykke skremmer alle. Gorbatsjov kommer til makten i 1985 og i 1989 slår sovjetiske sikkerhetsstyrker ned på demonstrasjon i Tbilisi, Kristine dør. 

Daria blir filmstjerne og gifter seg med Lasja, 1991, de flytter til det fri Russland. I Georgia er det store økonomiske og politiske problemer. Folk sulter og selger alt på svartebørsen. Dario føder Anastasia/Brilka i 1993. Daria og Kostja dør, Stasia dør 99 år gammel. Elene viet seg til barnebarnet sitt og Nitsa forlot Georgia i 1995. Hun dro til Severin, som bor i Tyskland, en gutt hun traff i byen. 

Bok 7. Nitsa f 1973. 90 sider: Severin var homofil, men de giftet seg slik at hun kunne få opphold i Berlin. Hva skulle hun gjøre der? Hun begynte å studere historie og statsvitenskap og årene gikk, hun skilte seg fra Severin og fikk egen leilighet. Hun er flink, og gjør det godt. Foreldrene besøker henne, men hun drar ikke tilbake til Georgia. Nitra elsket å spille poker og sendte penger hjem til familien. Hun kjøpte seg bil oppdaget Europa, gjennom endeløse bilturer alene. Først i 2006 får hun en telefon fra moren sin, at tantebarnet Brilka har forsvunnet i Amsterdam, hun var med på en tur og lagt igjen en beskjed om at hun skulle til Wien, men hun er bare 12år. Slik rulles de siste brikkene på plass i familien Jasji. 

Stamtreet fra boka

Herlighet for en fortelling, spennende, godt skrevet, fine skildringer av hva som har skjedd i Georgia og ellers i Verden, både historisk, politisk og hva makt mennesker kan få seg til i krig og fred! 

FANTASTISK BRA! 

 Utgitt på Aschehoug, 2021, en mega tykk bok på 1150 sider. 

Jeg kjøpte denne boka i fjor, den mursteinen skremte meg litt. Men, etter et fall (ved nyttår) med brist i ribbeinet og smerter, måtte jeg holde meg  i ro. Så da var det bare å hive seg over denne. Nå er jeg ok igjen og boka er ferdig. Jeg har storkost meg!

Nino Haratiscwili er født i Tbilisi i 1983, bor i Tyskland. Hun er forfatter, dramatiker og teater-regissør. Boka kom ut på tysk i 2014, og har fått mange priser. 

Linket til: En smakebit  på søndag

Simone de Beauvoir "Misforståelse i Moskva"

Et ektepar på reise med ulike forventninger.

Vi blir med det pensjonerte ekteparet Andres og Nicole, de er et pensjonert par, de er sosiale og engasjert i mye hjemme i Paris. De skal til Moskva på besøk til Andres, sin datter Masja, fra et tidligere forhold. De har møttes mange ganger da hun var liten og het Maria, sammen med moren Clair, da var de på besøk noen timer. 

Det var først i 1960, at Andres og Masja fikk god kontakt med hverandre, da de besøkte henne i Russland første gang. Da skjedde det noe mellom dem, de var begge opptatt av historie, politikk og familien. Hun likte å høre om Andres sin mor som var 83år og fremdeles aktiv i politikk, i kommunismen osv. 

Nicole sitter på flyet fra Paris til Moskva og betrakter mannen sin, han røykte for mye, hadde fått hvitt hår og har sluttet å trene, han som før var så opptatt av å holde seg i form, også drikker han for mye. Hun gruer seg egentlig til de lander og skal være i Moskva i en hel måned.

Masja, datteren hans venter på dem på flyplassen i Moskva, hun snakker flytende russisk og fransk. Hun jobber på et forlag som utgir russiske klassikere på fransk. Hun er gift med russeren Jurij, som bare kan russisk. Hun er guiden og medhjelperen deres på hele turen.  

Paret hadde pekt seg ut mange steder de ville se, men så enkelt var det ikke å reise rundt. Vi er på sekstitallet og den kalde krigen er bakteppet i romanen. Noen steder kan de ikke kjøre bil til, men må ta tog, andre steder er stengt for turister, osv. 

Nicole ser på seg selv som en 40 åring, men kroppen blir for sliten og en dag fornærme Masja henne kraftig, med å si at hun var blitt eldre. Hun som i hele sitt liv har vært opptatt av å holde seg i form, og å holde på figuren sin. Nå har hun blitt 60 år og pensjonert lærer, men gammel, det nekter hun på å være i sitt stille sinn.

De reiser rundt og ser og opplever mye, men Nicole føler at hun aldri har Andres alene, for datteren hans er der hele tiden, eller han er opptatt med å lese og lære seg russisk. Hun føler seg ensom, oversett og bortkommen og vil aller helst hjem til Paris. Så en dag forteller Andres at de skal være ti dager lenger, da tipper det for henne og de krangler åpenlyst foran Masja. Det blir et ekteskap som settes på prøve, de føler det som en stor krise og mye som har ulmet av skitkasting, kommer uventet opp. Ting settes opp mot hverandre og vi kommer tett innpå dem. 

Romanen er spennende å lese fordi den veksler hele tiden mellom hans stemme og tanker, som kommer tydelig frem, Hva han føler og hvordan han oppfører seg og hva han ikke synes om henne, F.eks. at han har føyet seg i hennes krav hele tiden. Så glir fortellingen over på en elegant måte til vil leser hva som er hennes taker og følelser, og belyser ekteskapet sett fra hennes vinkel. Det går sømløst over i hverandre. Sammen har de sønnen Philippe og han blir også omtalt. 

Den handler om en tur hun har forventninger til, med kjærlighet og omtanke for hverandre. Hun blir forvirret over han og desillusjonert over hans valg, på reisen. En veldig god beskrivelse av et ekteskap. Hun blir litt sjalu tenker jeg, og at bobla sprekker er ikke så rart. Det ender heldigvis med at de blir enige, om å fortsette livet sammen. 

Denne romanen kan jeg ANBEFALE på det varmeste, den er så følsom og flott skrevet.

Romanen ble skrevet og omhandler 1966-67, ble publisert i 2013 på fransk. 

Utgitt på Pax 2021, sider 139, Lese-eksemplar fra Pax

Les gjerne hva andre har blogget om boka:  Beate,  Tine

"Tsarens datter" av Gill Paul

 

Faren sin hemmelighet fra ungdomstiden i Russland i 1918!

Dette er andre boka Gill Paul skriver om Tsarfamilien Romanov, hovedpersonen her er Maria. Den første handlet om Tatjana i "I gode og onde dager".

I denne boka er det også to historier som sømløst går om hverandre og i hverandre. Den ene er farens historie fra Tsarens fall i 1918. Den andre historien handler om hans datter Val Doyles som bor i Australia. Hvem og hva var faren til Val ?

1918 -  i Jekaterinburg i Russland. Romanov familien er fanget der og vet ikke helt hva som skal skje. Maria, er 19 år og kjeder seg, for søsteren Tatjana har sneket seg ut, forkledd som vaskehjelp. Maria flørter litt med vaktene ved å fotografere dem. Hun tegner og spiller spill, ellers er det ikke så mye å fordrive tiden med i fangenskapet. 

De skulle drepes.Peter redder Maria, for hun var ikke død, bare skadet. De flykter og lever et godt liv sammen på mange måter til Borgerkrigen kommer, da bor de i Leningrad. 

I 1937 blir Peter fengslet av NKVD, da naboen angir han og noen lange år tar til for Maria og ungene... mer sier jeg ikke om den historien  

1973- Val har ikke sett sin far på 17 år, den gang de ble uvenner. Faren mente at hun ikke  skulle gifte seg med Tony. Val tok et valg og var hard, slik han var, som ikke vil fortelle hvorfor moren hennes He Suran ikke kom tilbake etter et familiebesøk i Kina. Hun og faren kom ikke overens, han var bare sur og grinete. 

Val sitt ekteskap med Tony var ikke noe lykkelig ekteskap, han var konemishandler og ikke helt god. De var gift i 12 år før de fikk Nicole, han forgudet henne, helt til en dag han

 eksploderte og Val fant ut at hun og Nicole måtte forlate han.

 Det ble mye rabalder. 

En dag ringer de fra sykehjemmet der faren til Val ligger for døden, han sier at han ikke har noen datter og heller ingen kone. Det eneste han gjentar er "Jeg ville ikke drepe henne!". Hva snakker han om? 

Han dør og Val går til advokat for å ordne skilsmisse papirene seg. De kommer inn på økonomi og advokaten spør hva faren jobbet med, så stort fint hus osv...

Hun finner en koffert med et fotografiapparat og et lite juvel besatt skrin. Litt av en historie om hans liv....

Vall og kjæresten Bill drar til Russland i 1976. Der er de rundt på ulike museer og begynner å skjønne noe, og ser hvordan folk reagerer på tingene hun har med seg for å få vite litt mer om faren sin. Alt dette røper jeg ikke!

Litt om hvem som er hvem i Romanov familien: 

Far Tsar Nikolaj 11 og mor Aleksandra F. Romanov. De var å fire søstrene: Olga f 1895, Tatjana f. 1897, Maria f. 1899, Anastasia f. 1901, og bror Aleksej 1904-.

Fakta:

Det var Lenins om gav ordre om at tsarfamilien skulle henrettes. Graven ble funnet i 1979. Det gikk noen år, i 1991 og i 2007 ble de som lå i graven testet med DNA osv. Det er bekreftet at alle tilhører samme familie og ble drept samtidig, 16. juli 1918 av Jurovskij og hans menn.

Historiene om Romanov familien og konspirasjonsteorier om hvem som overlevde og folk som har utgitt seg for å være en av de som overlevde har det vært mange historier om og det har det vært skrevet mange bøker om dem..

Til slutt: 
Jeg synes det var en helt grei fortelling, med fine spenningskurver og intensitet. Men, det ble litt for mange klisjeer, hvordan skal jeg si det, litt amerikansk film. Derfor likte jeg historien om Maria i Himmelfall av Kari Brænne bedre(se under).

Mange detaljer stemmer helt overens i disse bøkene, om hva som historisk er kjent. Men alle historiene som det har kommet romaner om skiller seg veldig ut fra hverandre..

Jeg vil nevne en av disse romanene som jeg likte mye bedre enn denne: 

Den er skrevet av Kari Brænne "Himmelfall", om den russiske familien Romanov. De som ble henretter under den russiske revolusjonen i 1918. Den boka handler om Maria. En fantastisk godt skrevet bok, som en reiseskildring.

Utgitt på Aschehoug 2020
originaltittel: The Lost Daughter 2018
oversatt av Bente Rannveig Hansen
527 sider, 
Kilde: lånt på Biblioteket


Fra Lydbokforlaget 2020
spilletid 12.57.5
Lest av Kirsti Løvås
Kilde : Lytteeksemplar

Raskolnikov av Fjodor Dostojevskij

En stor roman, man blir helt frustrert, overveldet og fanget av å lese. 

For en klassiker! Forbrytelse og straff.

Vi møter den usselt kledde og fattige, utsultede studenten Raskolnikov som ikke har spist på to dager. Han skjemmes over å ha slutte med studiene og gjør alt han kan for ikke å møte vertinnen eller venner, han skjemmes over sin fattigdom. 

Han går de 750 vanskelig skritt til et hus hvor han pantsetter sin klokke - får noen mynter og går ut for å drikke. Der treffer han en mann, en tidligere embetsmann med navn Marmelador. Han drikker opp alle pengene sine, til og med pengene til kona Katerina Ivanovna. Han har mistet sitt arbeid og har derfor kommet til St. Petersburg. Hans datter Sofia har tydd til en av verdens eldste yrker for å få inn penger, men det holder ikke.. Marmelador vil at Raskolnikov skal følge han hjem, for Katerina er så sint. Hun har tæring og de tre barna hennes sulter. Mye av romanen handler om og rundt hvordan det gikk med denne familien.

Han får brev fra moren "Kjære Rodja" Snart kan jeg sende penger og din søster Dunja skal gifte seg. Vi skal komme til St. Petersburg, det er tre år siden vi så deg sist, skriver moren. Paskolikov blir hysterisk sint og bestemmer seg for at søsteren sitt ekteskap skal han forhindre, det er morens og søsterens galskap om hun gifter seg med den mannen.

Han skjemmes over hvordan studiebøkene støves ned og at han lever slik han gjør. Hvordan skal han møte moren og Dunja? 

Hva gjør man når man er desperat nok....? Raskolnikov gjør noe han aldri skulle ha gjort, det blir fatalt for han. Jeg ønsker ikke å røpe hva som skjedde, men det er det boka handler om de neste sidene. Handlingen er spennende, litt utmattende og møtet med de mange usympatiske personene som skildres og om hva som skjedde, det var en forbrytelse og hvor han prøver å gå i selvforsvar.

Dette er på en måte et psykologisk drama som er som en feberfantasi, hvor han går ut og inn i ekstreme situasjoner, mange mennesker blir involvert og hvem kan man stole på. Vi følger hovedpersonen til han må skjønne hva som egentlig skjedde.

Utrolig gode beskrivelser av det psykiske sinn og av fattigdom, bolignøden og skammen.

Dette er en virkelig klassiker som tar pusten fra en. 

Spennende, litt mange vanskelige navn å holde rede på, men med en notatbok ved siden av går det greit. 

Absolutt en bok jeg vil anbefale! 

Boka utkom første gang i 1937

Gyldendal har gitt ut mange opplag. Denne boka er en Pocket fra 1978.

Egen bok fra bokhylla.

487 tettskrevne sider. 

Aleksijevitj Svetlana "De siste vitnene" Nobelprisen 2015

Vitnemål fra barna som opplevde krigen i Sovjet, en brutal barndomsopplevelse.

Forfatteren har oppsøkt kvinner og menn som var barn da krigen brøt ut i Sovjetunionen, alle intervjuobjektene var mellom 2- 14 år. Deres minner fra barndommen er sterke historier. Hva de så og observerte av ondskap og godhet, sulten og fortvilelsen om hva som skulle skje med dem. Hvor var mor og hvor var far, håpet om at de en dag skulle treffes igjen. Hun ville at de skulle fortelle om sine barnslige følelser og hva som betydde noe for dem den gangen fra sommeren 1941.
Det er faktisk mange som ikke har klart å fortelle dette til sine egne barn engang, det er for tøft!

Boka inneholder hundre fortellinger som ryster en langt inn i hjertet. Det som er så bra og levendegjør boka er at det står hele navnet til den som forteller og hvor gammel vedkommende  var i 1941. Hva personen jobber med i dag/har blitt til som voksen, det synes jeg er morsomt å registrer.

Hundre fortellinger om forferdelige scener, skjebner så dette er en bok man ikke tar i et javs, men som man må ta den inn i små porsjoner. Vi møter barn som var ned til to og fire år gamle i 1941, men minnene husker de. Skrekkscener fra krigen de aldri vil glemme. Flyene som bombet, tyskerne brant opp husene deres.  Mor eller far forsvant eller ble skutt, en gravid dame blir hengt, bestefar skutt, osv.

Men når jeg leser disse fortellingene er det sulten og frosten som griper aller mest tak i meg. Eks:
Zina - 8 år, nå frisør. - På barnehjemmet var vi 250 barn, vi hadde ingenting å spise, vi hadde kjempemager for vi spiste gress, knopper og bark. Mor forsvant, jeg er 51 år med egne barn, men savner mamma.

Vera 10 år, nå løsarbeider.- Pappa døde, mamma gråt hver natt, hun hadde syv barn og ikke mat. Vi spiste vann, en gryte med varmtvann på bordet for vi hadde ikke gress til å ha i den. Vi gnaget på alt  møblene og papir.

Lenja-5år, konstruktør. - Huset brant ned, mamma bar på nøkkelen til huset i lomma. Sulten.

Sasja -4år, låsesmed.-Mamma var sykepleier, jeg husker ikke ansiktet hennes, men den hvite frakken. Foreldrene forsvinner og hun og broren blir fraktet til en konsentrasjonsleir. En kvinne i hvit uniform. "Sasja sier mamma", men det er ikke mamma. 2De tok blod fra barna for å redde tyske soldater, men jeg døde ikke". Hukommelsen og læringsevnen sterkt svekket.

Volodja -12 år, Ærespensjonist.- Han mistet mor når han var 7år, bodde hos tanten, han så faren ble drept. Han startet et omflakende liv, men ble fanget opp og plassert på et barnehjem."Vil dere bli sjømenn"= JA, sa vi så fikk de uniformer, som 13 åring fikk han gevær og i 1943 -14 år ble han mannskap om bord på jageren "Kvikk".

Men boka har ikke bare triste historier, det var mange med-mennesker der ute også, selv i krigen:
Nina Sjunto- 6år , nå kokke.- Mamma død, pappa i fronten, vi bor hos en tante som dør. Seks år gamle Nina og lillebroren går avgårde for å finne pappa, "vi gikk og gikk".
I et hus var et vindu åpent, det luktet piroger, vi gikk inn. Damen sa det var farlig for oss å gå videre. Vi ble hos henne, hun gav oss mat, kjærlighet og det de trengte. Hun sa til dem "Nå skal dere være mine barn". Vi hadde fått et hjem.
Så brant hele landsbyen, med den snille damen. Vi overlevde fordi vi var og plukket bær i skogen.
Hun sier: "vi vokste opp med fremmede mennesker og ble reddet av dem. Alle mennesker er nære for meg, selv om livet i fredstid er annerledes".

Dette var en forferdelig trist bok, hvordan klarte de å overleve? Barn som måtte se på at søsken og foreldre ble skutt, gråt de ble de skutt selv. Hele byer ble nedbrent, og med 30 minus på vinteren var det ikke lett å overleve.  Folk ble slaktet ned.
Under den 900 dagers blokaden, spiste folk særlig i byene alt av katter, fugler, hunder, knapper og en sier at de overlevde på tapeten i leiligheten, den hadde lim av mel på baksiden, alt som kunne tygges var mat.

Jeg sitter her og vet ikke hva jeg skal skrive for det var så mye vondt, og mye av det vonde dukket først opp etter at krigen ble slutt, hos enkelte Tenk å være 10 år og ha skutt et menneske, litt av noen traumer å ta med seg videre i livet. Utrolig mange traumatiske fortellinger.

Man kan lure på hvorfor man vil lese en slik bok? Ja, det undere jeg meg på akkurat nå. Mennesker  kan utføre så mye jævelskap at intet er nytt under solen. Vi må ikke glemme at krigen er stadig vekk der ute i verden.

Jeg tror at de hadde det mye verre enn oss her i landet under 2. vedens krig. Langt øst, med lange harde vintre over så mange år, uten hus å bo i for mange. Folk i Finnmark opplevde mye forferdelig også, der alt ble brent.
NEI TIL KRIG OG ONDSKAP!

Jeg er glad for at jeg klarte å få lest den, men den blir nok suuuurrrrende lenge oppe i mitt hode..
Etter det jeg skjønner er disse intervjuene gjort i perioden 1978 - 2004.

NOBELPRISVINNEREN 2015

Utgitt på Kagge 2016
345 sider,
Lånt på biblioteket
Utkom på russisk 2013.

Linket til : En smakebit på søndag

Fatland Erika "Grensen"

For en imponerende reise og fortelling.

Litt av en reise Erika har gjort. "Vi er Russlands naboer", er tematikken i boka, hele 14 naboland grenser til Russland. Russland er enormt stort, både i klima, kultur, språk og mye mer....
Boka startet friskt og morsomt med fortellingen fra turen med alle pensjonistene. Hun reiser først til Kapp Dezjnjov som er det euroasiatiske kontinents østlige punkt. Der bor inuitfolket, urbefolkningen Jupiker som det er ca. 1.700 stk igjen av. Denne  grensen går i Beringstredet og på den andre siden av grensen ligger Alaska hvor byen Nome er et sted som er kjent og et navn jeg hørt om. Alt søppelet som fløt i Arktisk skremmer meg. Er det virkelig så ille?

Erika er utrolig flink til å fortelle om turen, oppdagelsesreisende, historien om folket som bor eller har bodd der og viktige hendelser som har skjedd der hun stopper, slik er hele bok. Det er rett og slett en oppslagsbok om man lurer på noe angående disse temaene, mange faktaopplysninger. Hun treffer utrolig mange spennende mennesker og har tydeligvis et godt nettverk flere av stedene hun stopp opp i. 

Jeg lånte boka på biblioteket, men ble ikke ferdig så jeg gikk og kjøpte meg en, denne måtte jeg bare ha. (Jeg hadde notert en masse, notatene mine forsvant? kanskje de ligger i biblioteksboka.)

En ting er sikkert, jeg skal aldri dra på pakketur til Korea, det hørtes forferdelig ut og at de sjekket fotoapparatene er jo helt vilt. Jeg vet med meg selv at da hadde jeg snikfotografert ganske mye og lagt det opp i en sky. Noe hun tydeligvis hadde gjort også, iallfall fått lagret det. Ellers var det mye spennende å lese om hvor lukket det landet egentlig er og hungersnøden på 1990 tallet husker jeg og skjønte det ikke helt.

Veldig sære og morsomme reisemål hun drar til etter Korea, særlig Heihe som hun kaller Kinas svar på Strømstad. Kina og Beijing har jeg vært i og kan se for meg byene hun forteller om, enormt store.

Mongolia og hennes møte med mongolene på Taigaen var morsomt å høre om, der hun møtte kulde, eremitter og sjamanen Kalsan. Strupesangen hun måtte lytte til i timevis hørtes slitsom ut, men at de drev med gullgraving der viste jeg ikke.

At hun torde sitte på i den taxien i den 8 timer lange bilturen fra grensa til Mongolia, til byen Ürümqi skjønner ikke jeg, det høres skummelt og uforutsett slitsomt ut.

Kan ikke nevne alt, men at Kasakhstan var så stort, har jeg ikke reflektert over. Hun tok båten over Kaspihavet fra Aktau til Baku i Aserbajdsjan.  Ja, Hamsun skriver også at han likte seg godt i Baku og Kaukasusfjellene, det var som fjellene hjemme, skrev han.

 Turen går over Kaukasusfjellene og gjennom Georgia, til Armenia og videre til Abkhasia som jeg aldri har hørt om før. Det var morsomt å lese om dette ferieparadiset ved Svartehavet. Vegen gikk tilbake til Georgia og med båt over Svartehavet fra Batumi til  Odessa. Denne båtturen tok 40 timer, litt av noen avstander. Svartehavet og fortellingen om det havet var utrolig spennende, jeg viste ikke at det var derfor det het Svartehavet, jeg har lært mye av denne bok.

Odessa er et sted jeg fikk lyst til å dra til, Gammal svenske by hørtes eksotisk ut. Maria som hun traff der hadde opplevd mye i sitt liv som fange i Tyskland, sendt til Sibir og hungersnøden i 1947. men tenk at hun ikke fikk reisetillatelse før i 1975 for å dra til Sverige. Vi er nå i Ukraina og jeg må fortelle at jeg hadde en elev derfra en gang. Hun kunne russisk, tysk, engelsk som fremmedspråk helt flytende og etter ti mnd. i Norge snakket hun nesten perfekt Norsk. Hun klaget over at vi hadde et alt for slapt skolesystem i Norge, for i Ukraina var det skikkelig streng og masse lekser og strenge krav i skolen. 

Om Krim har vi jo hørt litt, men utbryterstaten Donetsk har jeg ikke registrert i mitt hode før. Derfra tar hun ekspresstoget til Kiev som koster 200 kr? Men, hun sier at en gjennomsnitts Ukrainer tjener ca. 2000kr i mnd. og krigsskade pensjonen er bare 100 dollar i mnd. 

Turisttur til Tsjernobyl, jeg trodde den var hermetisk lukket? da kan man se hvor lite jeg vet. Hun anbefaler grensebyen Lviv, det er en vakker by som ikke ble ødelagt under krigen, den er fra 1256. 

Jeg følger henne nøye på de fine kartene og reiseruta hennes, dette og fine reisetips løfter boka enda et hakk.

Hviterussland er et land som opplevde forferdelige ting under krigen, nesten en tredjedel av befolkningen ble drept i Operasjon Barbarossa, hvor mang norske var med. Ida Jackson og Bjørn Westlie har blant annet skrevet om alt det forferdelige som skjedde der. Erika har en lang samtale meg Maja som forteller om sin barndom i Minsk, noe man ikke skulle fortelle om før nå nylig.

Chagall, Marc født 1887- 1944 (en kunstner jeg setter høyt) kommer fra byen Vitebsk i Hviterussland.

Litauen er neste land og Vilnius (se mine bilder fra Vilnius) jeg viste faktisk ikke hvor ille det hadde vært der under krigen, men det skjønte jeg når jeg var på museum der. Fantastisk å se bilder fra menneskelenken som strakte seg kilometervis på vegen da de fikk selvstendighet i september 1991. 

Den russiske enklaven Kalingrad, Polen med Gdansk forteller hun mye fra. Warszawa, de har en vakker gamelby, men ellers er den litt trist synes jeg, har vært der et par ganger. Latvia med Riga som hovedstad, har jeg tenkt mange ganger å dra til. 

Estland, med hovedstaden Tallinn er absolutt verd et besøk, den byen er vakker. Jeg var der før jul en gang og handlet julepresanger, jeg fikk utrolig masse flotte lin-duker, strikkeplagg og rav for småpenger.

 Åland var det russiske ytterpunkt i vest viste  du det, ikke jeg. 

Jeg sier dra dit! Åland er det fantastisk flott!

Hun reiser inn i Finland, (hun hadde gått et år på finsk skole som 18 åring) og opp gjennom hele landet til grensen til Russland i nord. Padler med faren sin det siste stykket til Grens Jakobselv, vakker avslutning.

Konklusjon: hun er en utrolig modig kvinne som begav seg ut på denne turen alene. Ok, hun kan russisk, men jeg vet ikke om jeg hadde vært så tøff. Å kunne språket er ganske så vesentlig når man reiser på den måten hun gjør, hun behersker åtte språk står det på coveret.

Hun forteller på en fin og lett måte om landene hun reiser igjennom og alle menneskene hun treffer, kjempe flott og god variasjon av ulike folk sine fortellinger. Etter å ha vært på denne reisen i 9 mnd har hun sikkert truffet utrolig mange flere. Jeg liker godt at hun forteller om historiske beretninger fra landene hun reiser igjennom og mentaliteten der. 

En spennende og god bok som alle som er glad i å reise eller vil vite noe vil bør ta en titt på boka.. 

Jeg har en drøm om en dag å ta den trans-sibirske jernbanen til Vladivostok og videre til Beijing. En venninne har vært to ganger på denne tur og har inspirert meg i bøtter og spann, nå ble jeg enda mer gira. 

Men, det blir ikke nå for har Vietnam tur nr 2 og andre reise planer. 

Drømmer er viktige og i denne boka kan man drømme seg vekk!

Utgitt på Kagge i 2017

sider ca 600

Boka er nominert til bokbloggerprisen