Litt av en
historie fra Ørlandet, spennende, morsom og tragisk!
Prologen: Kjeungskjær fyr 1920, Ørlandet. En heftig historie om en mann som var blitt
alene på fyret etter 21år. Kona var ikke der mer og han følte seg ensom. Det
var bare han og hunden, og han var blitt litt likeglad med absolutt alt på det
8 kanta fyret i havgapet. Han orket ikke å leve mer. Hans trofaste hund ble
først avlivet og så hengte han opp det svarte flagget, flagget heiste han til
topps, så ble det hans tur.
Forteller Johan:
Johan skulle overta gården, han skulle vært tredje generasjon på
gården. Han ble som unggutt mobbet for han likte ikke å se dyrene bli slaktet
på gården. Det var harde tider og faren klarte ikke å betale, så de gikk
konkurs og måtte forlate gården. Han var en veldig sjenert ung gutt, på15 år.
Johan jobbet på havna og moren vasket hos presten. Presten datter Marie hadde
han truffet på skolen. Faren døde, han jobbet som graver på Prestegården, og
der treffer han igjen Marie.
Kjeungskjær fyr, Ørlandet
De trengte nye folk på fyret. Johan var blitt 17 år. Den
vakre Hannah var 18 år, han var forelsket i henne, og hun var myk. For å få
jobben på fyret måtte man ha en kone, og han giftet seg med Marie, som den
første han fant når han fikk vite om jobben på fyret.
Johan og Marie levde i begynnelsen av ekteskapet et fint liv sammen på
fyret. Marie fødte datteren Darling. Alt endre seg når barnet ble født. Johan
likte ikke barnet, det grein så mye og Marie sa at «Darling er så lik deg,
Johan». Noe moren hans var helt enig med Marie i, de to ble gode venner.
Johan klarte ikke å få Hannah ut av tankene, og de møtes ofte i smug, de
drømte om å rømme til Amerika, bort fra alt. Johan var 34 år, ekteskapet
hadde vart i gift sju år da Hannah forsvant. Hvem lurte hvem? Hvorfor giftet
Johan og Marie seg så raskt? ja, det får vi vite slutten av boka.
Livet med Marie og moren var vanskelig, så Johan isolerte seg i fyret.
Sønnen Valdemar blir født, han var ikke helt som han skulle, men Darling var
flink med han. Den danske guvernanten Gudrun, kommer til fyret for å undervise
Darling. Livet på fyret ble enklere når hun var der med sin snaps, som aldri tok
slutt. Gudrun blir en venn av familien, og en helt spesiell venn for
Darling.
Darling var flink og tok seg mye av broren Valdemar, som måtte bindes/i
løpestreng på fyret, han var ikke som andre barn. Darling vokser seg til, og
blir en uvanlig vakker kvinne. Det skjer noe som aldri burde skje høyt oppe i
fyret......mellom faren og Darling, røper ikke det.
Gudrun vil at Darling skal komme til henne i Amerika, hun dro til New
York og møtte henne. I ti år var de der, og livnærte seg på en urgammel måte.
Det ble sjokk for henne å komme hjem på mange måter. Faren så ut som en olding
og moren... Alt det tragiske som hadde skjedd. Darling er fortelleren nr.
to i boka, og hun forteller om sitt liv.
Marie slipper til og forteller sin historie og mange sannheter kommer
opp og vi skjønner mange sammenhenger, som ikke har kommet frem tidligere i
boka fordi det var Johan som var fortelleren, de første 124 sidene.
En godt skrevet bok om hvordan psyken til folk som bor isolert ute på
et fyr kan utvikle seg, særlig når man blir isolerte i dagevis på grunn av dårlig
vær, kan utarte seg til en manisk lengsel for å komme seg vekk. En sterk og
heftig historie om ikke å få leve med den man tror man elsker, men tar det nest
beste. Hvordan tapet av ønsket kjærlighet kan påvirke et menneske handlinger,
og hva omsorgssvikt kan gjøre med oss.
Denne boka var så drivende god og spennende at man klarte ikke å legge
den vekk. Gleder meg til å lese hennes to andre bøker som har kommet ut på
norsk.
Utgitt på Samlaget 2020, 332 sider. Lånt på biblioteket.
Forfatteren har røtter fra Ørlandet. Moren hennes Turid Uthaug og
tanta, Solveig Ophaug, elsket å fortelle historier til henne fra deres barndoms
halvøy, der de vokste opp. Der ute utspilte det seg mange små scener som hun
har brukt som inspirasjon til denne boka. Maren Uthaug bor i Danmark og skriver
om Norge, morsomt.
