Sofia Lundberg "Det sista Konstverket", svensk

En kjent billedkunstner åpner ny utstilling, der stiller hun ut noe som forteller om hennes oppvekst.

Den verdensberømte kunstmaleren Hanna Stiltje har utstilling på Moderne museet, i Stockholm. På åpningen proklamerer hun at dette er hennes aller siste verk. Folk blir sjokkert over at hun skal slutte å male, hvorfor? Det viser seg at hennes siste verk ikke er et maleri, men noe skrøpelig skammel som tilsynelatende skal se ut som en kommode. Galleristen blir forbanna.Vi får  berettelse om Hannas vanskelige oppvekst. Om foreldre som sviktet henne, og barnevernets blindhet over hva som er bra for barnet. Boka veksler mellom nåtid og fortid hele tiden.  

Hanna sin mor var stoffmisbruker,  hun hadde født en datter men, fortsatte å ruse seg. Morfaren kommer inn i leiligheten og finner Hanna, bare 4 uker gammel ligger hun og gråter, med full bleie og ingen bryr seg, alle er helt dopa. Han tilkaller politiet, og forteller om all dopen som er i leiligheten. Han sier ifra at han tar med seg Hanna, hjem til seg. Han er jo bestefaren og kan ta hånd om barnet. Han vil ikke sitte å se på at barnet skal vokse opp under slike forhold. 

Bestefaren er en trygg god person som bor på landet, og Hannas barndom virker lenge trygg. Men, en dag dukker moren opp, sammen med en mann og vil ha Hanna (6 år) tilbake. Dette fordi bestefaren har søkt om å få adoptere Hanna. Han synes ikke at Hanna skulle oppleve flere svik fra datteren. Hun skulle etter avtalen hente Hanna annen hver helg, men uteble totalt, et halvår og mer om gangen. Hanna gledet seg til hver gang moren skulle hente henne, men ble like skuffet hver gang, hun ikke kom.  

Det flytter inn noen nye naboer, Ingrid (lærer) og Victor (filmskaper). Hanna var vant til å besøke den forrige eieren som var bestemoren til Ingrid. Bestefaren til Hanna blir syk og kommer på sykehus. Hanna flytter inn i det store huset til Ingrid og Victor, dette blir etter hvert hennes permanent hjem. Dit kommer flere barn etter hvert. John med sin sterke historie, og snart er huset fylt opp med unger. 

Erik, en ung gutt kommer til fosterhjemmet, han er for ung for å bo alene fordi farfaren som han bor hos er syk. Hanna sin mor har skikket seg, og Hanna må flytte til moren i Stockholm. Hun har blitt 15 år og Erik savner henne. De to treffes, og det blir store endringer i livet deres. Røper ikke hva....

Hanna var et skapende barn fra hun var ei lita jente. Hun reiser til USA sammen med Daisy, der får hun utdannelse og etter hvert blir hun en kjent kunstner. Det går flere tiår før hun snur og reiser tilbake til Sverige. Der treffer hun igjen John og sterke minner dukker opp fra den gang de vokste opp hos Ingrid. De betrakter seg som søsken, selv etter alle disse årene.

Boka handler om barn som ikke kan bo sammen med sine biologiske foreldre pga. av dop, slagsmål, sykdom eller annen uro i hjemmet. Ingrid sitt hus blir det trygge sted på jord, og de føler at der ble de sett og tatt vare på. Det er noen litt konstruerte episoder, men totalt sett synes jeg at boka hadde mye positivt ved seg. Hvordan andre enn de biologiske foreldrene kan bli gode bindeledd videre i livet for mange som vokser opp under vanskelige familieforhold. De får personer som har god omsorgsevne og skaper gode oppvekstmiljøer for barna. Hvordan tilfeldig urolige hjem med dop og vold kan få barna tilbake, uten at barnevernet sjekker opp mer, er skremmende. Og hvordan barn føler ansvar for sine små-søsken når foreldre er ute, drikker, doper seg eller blir voldelige.  

Det var lite lite fokus på hvorfor hun laget denne kommoden og ikke viste bildene sine, men jeg skjønte det veldig godt når jeg kom helt på slutten av boka. En fin fortelling om hvordan barn kan skape sine egne familiebånd. Når de har vokst opp sammen, og hvor sårbare barn kan bli, om de ikke blir tatt hånd om. 

Lydbok fra Storytel, spilletid 9t21 min, svensk 

Anne - Britt Harsem «Din vilje skje»

                    En bok om hvor skadelig en familie blir skadelidende av fars fanatiske tro.

 Boka tar for seg hvordan oppveksten til Mariann. Hun kom fra et hjem hvor faren ble fanatisk religiøs på 70 tallet. noe han brukte resten av livet sitt på.  Hvordan dette preget datteren og hele familien. En skremmende historie. Det er en sann historie, (med nye navn). Boka bygger på samtalene mellom forfatteren og den nå godt voksne datteren, som i dag har barn og barnebarn.  

 Vi hører om en helt vanlig norsk familie som opplever at faren ble frelst, av de nye vekkelsesmøtene som det var flere av på 70 og 80 tallet. Hvordan faren tolket, tyranniserte og drev familien nesten til vanvidd, med sin forkynning. Han var bare opptatt av å dyrke guds ord, og å hjelpe andre mennesker, til å tro det han ville, med demonutdrivelse, osv.

Han så eller registrert ikke sin egen familie lide, i sitt engasjement. Hjemmet deres ble et sted for vekkelsesmøter og fremmede folk. Han tok med ulike skjebner hjem og f.eks.: lot de få senga til Mariann, og hun må sove på sofaen i stua. 

 Faren var sterkt inne i pinse-menigheten og trodde på dommedag profetier, tungetaler og demonutdrivelser. Mariann, måtte stadig vekk være med på slikt og så aldri noen ble helbredet fra rullestolen eller på annen måte, under møtene slik faren påstod. 

 Mariann, den skoleflinke jenta begynte å dope seg på videregående og skolen begynte hun å ikke bry seg særlig om, det ble utagerende festing, drikking og annet som var mer spennende. Hun hadde helge jobb i en kiosk og tjente litt penger.  

Hun fikk beskjed fra faren som 19åring om å komme seg vekk, når hun ikke ville omvende seg. (Det ble ord hun aldri kunne glemte selv om det nå er 37 år siden.) Hun tok baggen over skuldra og dro av gårde med T-banen til sentrum av Oslo. Der startet et liv, uten fast bopel, dop, drikking og festing i flere år. 

 Det som egentlig ble hennes redning var at hun ble gravid, med sjefen der hun jobbet i oppvasken. Hun fikk streng beskjed fra legen om å lære seg å spise sunn mat og leve et ryddig liv, ellers ville hun miste barnet. Det fikk hun til og ble alene mor. Hun gikk i terapi i tretten år, for å komme over farens, menighetens og sine egne traumer. 

Hun forteller også om andre predikanter som tjente store penger, som de puttet i egen lomme. En skremmende historie om dobbeltmoral og løgner. Hun ble forent med sine foreldre, på en avklarende måte før de døde. 

 

Utgitt 2023 Cappelen, som lydbok i 2024 i storytel, 5t 17 min.

Gunn Mari Nisja "Gullungen"

 

Om oppvekst, flytting og nye forhold. En sår oppvekstroman. 

Hedda er hovedpersonen som vokser opp i bydel utenfor Oslo. Hun og venninnen stjeler og hva var det egentlig faren hennes levde av? 

 Hedda og lillesøsteren flytter sammen med mor til et lite sted nær Åndalsnes. Flyttingen er ufrivillig fra morens sine, men slik blir ble det nå i deres tilfelle, når foreldrene flytter fra hverandre. Flyttingen er et sjokk for Hedda, å komme fra et urbant miljø og til et så lite sted hvor alle kjenner og vet alt om alle, er ikke lett. Jentegjengen kommer hun ikke inn i, så hun slår seg sammen med noen gutter, som hun henger sammen med dem. De finner på litt av hvert, på ung-gutters vis.  

Venninnen til Hedda kommer på sommerferie besøk, fra Oslo. Hun synes dette er en spennende, utfordrende og ser på livet her som eksotisk. 

Lillesøsteren Hilde som blir kalt Diddi har mange problemer, hun blir mobbet på det nye stedet og finner seg ikke til rette. Hun er stadig syk, hva skjedde egentlig med henne etter hvert? 

Hedda er veldig flink til å tegne som barn, og utvikler dette til å bli billedkunstner. Hun ser tilbake på sin barndom og vil helst ikke bli minnet om den som voksen. Men, en utstilling hun har i Ålesund åpner for minnene og tapet av vennskapet med Diddi, skal hun ta med henne? Det får vi ikke vite her, men kanskje det er flere bøker om Hedda...  

En roman som forteller om barn som blir overlatt til seg selv, og hvor de voksne ikke bryr seg om hva de driver med eller hvordan de har det. Foreldrene svikter barna sine, og er ikke åpne ovenfor dem om hva som skjer i de voksenes verden. En bok som skildrer både fortid og nåtid på en fin og balansert måte.

Absolutt en god oppvekstroman. 

Hørt som lydbok i Storytel, utgitt 2023

Thomas Korsgaard "En dag vil vi le av det"

Bok nr. 2 om Tue

Lonny er moren til Tue, hun har fått utbetalt masse penger i pasientskade-erstatning. Hun har kjøpt seg bil, blitt fri og farter rundt. Hun forteller Tue at hun har fått seg kjæreste på Fyn, og skal snart skilles. Det må være en hemmelighet sier hun, først skal det feires kobber- bryllup. Fest ble det, med mange morsomme episoder. Lonny bestemmer seg og kjøper en ferietur til familien, 5stk + Iben (Tue sin venninne) til Tyrkia.

Den dysfunksjonell familie endrer seg ikke i Tyrkia. Ferieturen og penger endrer ikke på familien vaner og samvær. Alle drev med sitt, og et naturlig samvær i familien virket fraværende, men sol fikk de alle sammen.

Tue går andre året på videregående skole. Første skoledag blir han kjent ned Solveig, hun med fotografi-apparatet. De har det en stund spennende sammen, og utfordrer hverandre på mangt... Tue er ensom gutt og sliter med å finne seg selv. Foreldrene som burde være voksene oppfører seg egosentrisk og fjerne fra barnas hverdag.   

Moren fantaserer stadig om å forlate faren, og flytte til Fyn. Tue sender en melding til morens kjæreste, fra hennes telefon om at det er slutt, men da ble det bråk. Faren eksploderer totalt. Kalle, og en kollega av faren sitter og røyker hasj, og drikker hele natta. Litt av noen dop kamerater. Faren er ikke helt god, han tyr ofte til vold og bryr seg lite om Lonny.  

Et kaotisk hjem hvor ingen tar ansvar, det flyter av ting og dritt over alt. Huset ser ut som en rønne, og bedre blir det ikke når Tue sine vegger blir malt svarte. Jula og bestemoren virker heller ikke mye samlende, men kaotisk. En veldig trist oppvekst. Morten, broren til Tue kom seg vekk, og det var bra. Virker som han har bein i nesa.

Tue og moren kunne ha noen gode samtaler, men en dag rømmer han til Iben som bor på Internat. Morris blir en venn som vekker noen begjær hos han..... 

Han kom fra en fattig familie i utgangspunktet, at moren fikk mange penger mellom hendene så drypper det ikke på barna eller omgivelsene. Livet går sin vante gang, med far som jobber og prøver å få tak i penger. Moren som er arbeidsudyktig, nærmest dyrker det nye livet og lever i tv- sofaen. 

Boka avslutter med at Tue skal inn på et utested, moren velter full ut av stedet. Tue kjenner henne igjen i kostymet og tar kontakt.  Hun spurte Tue om han ville være med henne hjem i Taxien. Nei, han skulle flytte til København, noe han ikke fortalte henne om. 

En trist historie, men samtidig må man stadig trekke på smilebåndet, for den er humoristisk. Det er en skremmende historie om å vokse opp under slike forhold. Ser fram til å få med meg siste boka i serien, for å høre om hvordan livet i København ble.

Fakta fra Bindestreken:

Det er ingen hemmelighet at trilogien om hans oppvekst er delvis selvbiografisk.

Thomas Korsgaard, f 1995 Jylland DK. Bøkene ble nominert til EUs litteraturpris, for trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.

Første boka: Hvis det skulle komme et menneske.

Andre bok: Denne

Tredje boka: "En måtte nok ha vært der" 

Hørt den som lydbok fra Book Bites 6t.16 min.

 

"Overleverne" av Alex Schulman

Om barndommens traumer som tre gutter bærer med seg.

 Tre brødre har reist til foreldrenes hytte, hvor morens aske skal spres i innsjøen. En hytte hvor de tilbrakte somrene som barn sammen og mye taker og hendelser rulles opp. De tre har ikke vært der på 20 år, de har glidd fra hverandre og har ikke kontakt med hverandre mer. Vi får vite om mange vonde hendelser fra barndommen deres, der de sitter med morens urne mellom seg. Alle tre opplevde og husker ting helt ulikt.

Om foreldrene som levde et utsvevende liv på hytta og brydde seg lite om barna, de drakk tett. Av og til provoserte faren deres dem til vanskelige konkurranser, dem imellom. Det var harde konkurranser som kunne endt galt, som var helt på kanten. Historien fra transformator-kiosken og da far fyllekjørte hjem til hytta, var sterke saker. 

Mor var alltid sliten, og viste liten omsorg for de tre guttene sine, mens hunden Molly betydde veldig mye. Var Molly et substitutt for et barn?

De var en dysfunksjonell familie, hvor de virket litt redde for hvor og hva foreldrene kunne finne på. Hjemme i leiligheten var det kaos, og rot. Det ingen oppfølging av barna ang. renslighet og læreren prøvde å formidle dette til en av sønnene. Vanskelige relasjoner og en mørk oppvekst, om svik og vannskjøtsel ville jeg ha sagt. 

Foreldrene gjorde så mange rare valg, som da Benjamin ikke fikk sagt farvel til Nils, da han dro til Sør Amerika. Og mange andre lignende hendelser. Foreldrene flyttet heldigvis fra hverandre, men relasjonen til sønnen ble ikke vesentlig endret. Selv om moren på en måte begynte å leve et annet liv.

Brødrene går gjennom morens leilighet, den skal tømmes etter at hun døde. Moren likte å kontrollere sønnene sine, og har lagt igjen et brev "Hvis jeg dør".

En fantastisk god skildring av gamle hendelser og familie relasjoner som fortelles på en måte som ble en følelsesmessig sterk bok. Og vi skjønner godt hvordan minner oppleves ulikt, i forhold til alder og kunnskap om livet. En virkelig god psykologisk fortelling. 

 

Utgitt 2021, bok fra Book Bites, 360s. 

Smirnoff Karin "Så dro jeg hjem" 3. bok i Jana Kippo trilogien

Den siste boka i trilogien om Jana

Bok en: Jeg dro ned til Bror

Bok to: Vi dro opp med mor 

Jana dro hjem til Smalånger, der fant hun broren som hadde falt, han døde. Det ble en fryktelig tid for Jana, hun sørget over broren, men måtte også ta hånd om Angelika som var gravid. Pastor Silas krever at Bror skal begraves i Kukkojärvi i Norrbotten, Jana føler seg hjelpeløs.  Jana jobber fortsatt i hjemmehjelpen, og opplevde også der mye død, det ble psykisk hard for henne.

John, kunstmaleren har vært opptatt med Pirrio, galleristen, og nå har han fått beskjed at kreften herjer med han. Jana hadde jo fått invitasjon til å ha utstilling i Stockholm, og jobber med den, hun jobber med å lage små skulpturer. Hun drar til Stockholm og håper at livet skal endres seg, få et verdig liv. Hun undres lenge på om hun orker å dra til åpningen, rekker den og Diana kommer. Hun selger mange skulpturer bra og får mye skryt. Treffer Nicky som gjør inntrykk på henne. 

Vi får hører om Jana sine år som kunststudent i Stockholm, om Steven som hun bodde sammen med i to år. Han var en skikkelig drittsekk, hvorfor finner enkelte kvinner slike jævlige menn, om igjen og om igjen? 

Diana og Jana, kommer ikke nærmere. Hun ønsket å bli kjent med barnet Diana, ikke en voksen kvinne. Diana er hun for vellykket og tilpasset samfunnet for Jana? Jana er svak for de svake i samfunnet og finner en ung gutt hjelper Nordin fra Marokko, som hun hjelper. Hun vil sende han til Jussi i nord, der sønnen hans Martin bor, de to er like gamle. 

Jana drar til syd Sverige, Bohuslän, ut på en øy til kunstneren Mikkel. Han er skulptør og er Nicky sin far. Nicky dro fra faren som tenåring og har ikke kontakt med han mer, en underlig mann. Nicky vil ikke at Jana skal dra ut til han, men hun gjør som hun vil og drar dit, som hjemmehjelper sammen med Andreas. Mikkel og Jana lærer hverandre å kjenne, så han forteller og drikker.  Hun opplever oppturer (han lærer henne mye) og nedturer sammen med billedhuggeren Mikkel. Nye folk og miljøer dukker opp, men hun må tilbake til jobben sin Smalånger, hvor hun er hjemmehjelper. 

John er på sitt siste og hun må jobbe hos han, Diana havner i en bussulykke, men klarer seg. Jana lengter etter Nicky, sin tvillingsjel, kan hun erstatte Bror? Her er det mange fortellinger som inspirer meg og som jeg blir sjokkert over, men det er et slik drive i lydboka, så jeg klarte nesten ikke stoppe den. 

Fy Søren dette har vært litt av en trilogi. Skjønner godt at denne har vært populær i Sverige, den tar nesten pusten fra en. Fantastisk god fortalt om savn, vold, kjærlighet, lengsler, stolthet, pågangsmot og om å velge sin egen veg i livet, tross all motgang.  Det var ikke en enkel vei, med mye vold og forferdelige ting som skjedde henne, men hun stod den ut!  Kunsten og kjærligheten vant til slutt? Håper det. 

Spilletid lydbok 8timer 19 minutter. Storytel, 

Innlest på svensk "Sen for jag hem", utgitt 2020. 

Smirnoff Karin "Vi dro opp med mor"

 

Bok nr. 2 i Jana Kippo trilogien.

I slutten av første boka"Jeg dro ned til bror" hentet Jana moren på sykehjemmet, hjem til Jul. Hun var slagrammet og redusert. Jana har fått kontakt med sin egen datter Diana som ble adoptert vekk, for 22 år siden. Jana var dengang bare15 år og for ung til å ta ansvar for et barn, så foreldrene ville det slik. Jana har tydelig vis begynt å tenke over sitt forhold til moren. Egentlig vet hun svært lite eller ingen ting om sin egen mor. Bortsett fra at hun broderte og var husmoren i huset og fikk bank hver helg av sin fulle mann. Jana dro hjemmefra 16 år gammel og det tok 20 år før hun kontaktet moren. Hvor kom moderen fra? Hadde hun familie i nærheten? Hvorfor ble hun kone på Kippo gården?

Nå i denne 2 boka får vi en del svar på dette. Moren, Siri ligger for døden og hennes siste ønske er å bli begrav i hjembyen sin, Kukkojärvi i Norrbotten nær grensen til Finland. Slik blir det og begravelsen blir en merkelig opplevelse, med en pastor som sverter moren for at hun forlot menigheten. 

Silas, pastoren sin kone Martha (kusinen til Jana) forteller til Jana at han er voldelig. Hun kan ikke skilles, men kan ikke det i denne sekten, sier hun. Silas er en skikkelig drittsekk og har flere barn med andre damer, ikke bare med Martha. Han bestemmer og fremstår som en gud i bygda. De som bryter reglene, eller ikke vil bli inkludert i sekten, blir skyvet ut og neglisjert av dette manns styrte, religiøse samfunnet. Martha, kusinen sier til Jana at hun burde ta et valg, enten dra eller bli med i sekten.

Bror går inn i sekten, som har en religion som er voldsom gammeldags (Læstadianere).  Bror slutter med alt, alkohol, snus og tobakk, han er blitt helt hjernevasket og forelsket. Han skjemmes over at Jana ikke vil la seg overtale, til å bli med i sekten.  

Moren, Siri hadde etterlatt seg to brev, som skulle leses etter hennes død. Det var et til tvillingene, som forteller at de har arvet et hus på hennes hjemplass i Kukkojärvi. Og et brev til Maria, (moren visste ikke at Maria var død), det er langt og de leser litt av gangen av brevet. Brevet til Maria forteller hennes historie om hvorfor hun forlot hjemstedet sitt og flyttet til Smalånger. Den historien og pastoren, som trodde han var gud tror ikke Bror på,  det var for 50 år siden, han vil ikke innse at tiden har ikke endret seg på det religiøse plan i bygda. 

Jussi (et søskenbarn) og Jana er søskenbarn og de finner hverandre og ligger med hverandre. Jana vet ikke helt hvor hun har Jussi, han er 52 år og vil gifte seg med Jana 36 år og få barn, men det vil ikke hun. Jana ville begynne på nytt, men skal jeg heller dra hjem til Smalånger? Hun savner John og ønsker å dra hjem, men ikke uten Bror. Her blir det mange fine fortellinger om hennes arbeid i skolen, på hotellet og folk hun treffer. 

Hun er broren er tilstede på en samling, der enslige menn og kvinner kan treffes. Bror har helt glemt Angelica, han vil være i sekten. Angelica får ikke barn, sier Bror. Nå skal han gifte seg med Sirkkaliisa, fra menigheten. Jana blir forbanna og lurer på hvor de skal bo, hun rydder huset der Magdalene har fått bo, tenner er bål og det går virkelig galt. 

Boka slutter med at Bror har rømt tilbake til Kippogården og det blir svært dramatisk. Tredje boka kommer snart ut på norsk, så får vi se hvordan det går. 

Veldig godt skrevet, spennende og peker på mange ting i dagens samfunn, som sekter som lever helt annerledes. Hva er verst sekt eller alkohol? Eller er det å finne ut av hvem man selv er. Både mor og Jana adopterte bort barnet sitt, så savn, tilhørighet og adopsjon er også et viktig tema i boka, pluss mye mer. En bok man ikke klarer å legge fra seg.

NB: Jeg har i min omtale valgt å bruke store bokstaver på navnene/personene i boka, slik er er det ikke i bok, men ble mitt valg. 

Denne serien tror jeg alle har noe å lære av, fantastisk bra!

Lånt på biblioteket, 352 sider. Utkom i 2019 i Sverige, på norsk 2022. 

"Jeg dro ned til bror" av Karin Smirnoff.

En knall god svensk roman fra landsbygda

Jana drar for å besøke tvillingbroren sin Bror, som bor hjemme på Kipper gården, en ødslig gård på den svenske landsbygda. Men i snø-kavet og vandrende i egne tanker har hun gått fordi veiskille og møter John, hun blir med han hjem.  John en enslig mann, med hareskår og brannskader i ansiktet, men Jana finner en slags trygghet i han. Denne eneboeren som maler bilder og forteller lite om seg selv.

Tvillingbroren Bror, drikker seg fra sans og samling og har en kjærlighetssorg han ikke takler, for han var så rusa at han ikke husker noen ting, så Emilie flytta fra han. Jana (36 år) sin hjemkomst har med seg alle minnene fra barndommen der hver helg var et regelrett helvete. Faren som kom hjem hver fredag helg og drakk seg full. Moren ble slått og mishandlet, Jana ble misbrukt osv. En dag faren var voldsom, stakk hun faren i magen med en høygaffel, men han døde ikke. Når tvillingene var 14 år ble det en dag svært alvorlig, da Bror ville forsvare Jana. Mye trist om barndommen.

Jana får seg jobb i hjemmehjelpen og der kommer vi tett innpå andre folk i bygda. Hun ser og opplever mye trist og uverdig. Hennes barndomsvenninne Catharina dør av kreft, og hun lover å tømme huset. Der finner hun litt av hvert og spesielt noen brev.  Brev fra Diana, datteren Jana fikk med faren som 15åring, og som ble adoptert vekk. Et merkelig møte, jeg ikke sier mer om...

Hvem var Maria og hva skjuler eller vet John? Ja, det får vi vite i slutten av boka, når det har blitt jul og Bror har fått seg ny kjæreste. Da snur mye vondt over til en mer normal livsførsel, og Jana henter moren på sykeheimen, slagrammet.  

Det er en bok som skildrer en dyster familie og deres problemet, ganske trist, men har mye humor i seg også. En trist, sterk og sår fortelling, med godt språk og spennende handling. Har akkurat vært og kjørt igjennom mange gris-grente steder i Sverige og kan se for meg landskapet, folka og hendelsene. Alle kjenner alle og vet alt om enn, nesten. 

Lydbok fra Storytel, 7 timer 11m.  

Neste bok i serien heter "Vi dro opp med mor", den har ikke kommet på norsk enda i lyd, så den har jeg hentet på biblioteket. 

"Der det fins fuglar" av Maren Uthaug

 Litt av en historie fra Ørlandet, spennende, morsom og tragisk!

Prologen: Kjeungskjær fyr 1920, Ørlandet.   En heftig historie om en mann som var blitt alene på fyret etter 21år. Kona var ikke der mer og han følte seg ensom. Det var bare han og hunden, og han var blitt litt likeglad med absolutt alt på det 8 kanta fyret i havgapet. Han orket ikke å leve mer. Hans trofaste hund ble først avlivet og så hengte han opp det svarte flagget, flagget heiste han til topps, så ble det hans tur.

Forteller Johan:

Johan skulle overta gården, han skulle vært tredje generasjon på gården. Han ble som unggutt mobbet for han likte ikke å se dyrene bli slaktet på gården. Det var harde tider og faren klarte ikke å betale, så de gikk konkurs og måtte forlate gården. Han var en veldig sjenert ung gutt, på15 år. Johan jobbet på havna og moren vasket hos presten. Presten datter Marie hadde han truffet på skolen. Faren døde, han jobbet som graver på Prestegården, og der treffer han igjen Marie.

Kjeungskjær fyr, Ørlandet  

De trengte nye folk på fyret. Johan var blitt 17 år. Den vakre Hannah var 18 år, han var forelsket i henne, og hun var myk. For å få jobben på fyret måtte man ha en kone, og han giftet seg med Marie, som den første han fant når han fikk vite om jobben på fyret. 

Johan og Marie levde i begynnelsen av ekteskapet et fint liv sammen på fyret. Marie fødte datteren Darling. Alt endre seg når barnet ble født. Johan likte ikke barnet, det grein så mye og Marie sa at «Darling er så lik deg, Johan». Noe moren hans var helt enig med Marie i, de to ble gode venner.

Johan klarte ikke å få Hannah ut av tankene, og de møtes ofte i smug, de drømte om å rømme til Amerika, bort fra alt. Johan var 34 år, ekteskapet hadde vart i gift sju år da Hannah forsvant. Hvem lurte hvem? Hvorfor giftet Johan og Marie seg så raskt? ja, det får vi vite slutten av boka.

Livet med Marie og moren var vanskelig, så Johan isolerte seg i fyret. Sønnen Valdemar blir født, han var ikke helt som han skulle, men Darling var flink med han. Den danske guvernanten Gudrun, kommer til fyret for å undervise Darling. Livet på fyret ble enklere når hun var der med sin snaps, som aldri tok slutt. Gudrun blir en venn av familien, og en helt spesiell venn for Darling. 

Darling var flink og tok seg mye av broren Valdemar, som måtte bindes/i løpestreng på fyret, han var ikke som andre barn. Darling vokser seg til, og blir en uvanlig vakker kvinne. Det skjer noe som aldri burde skje høyt oppe i fyret......mellom faren og Darling, røper ikke det. 

Gudrun vil at Darling skal komme til henne i Amerika, hun dro til New York og møtte henne. I ti år var de der, og livnærte seg på en urgammel måte. Det ble sjokk for henne å komme hjem på mange måter. Faren så ut som en olding og moren...  Alt det tragiske som hadde skjedd. Darling er fortelleren nr. to i boka, og hun forteller om sitt liv.  

Marie slipper til og forteller sin historie og mange sannheter kommer opp og vi skjønner mange sammenhenger, som ikke har kommet frem tidligere i boka fordi det var Johan som var fortelleren, de første 124 sidene. 

En godt skrevet bok om hvordan psyken til folk som bor isolert ute på et fyr kan utvikle seg, særlig når man blir isolerte i dagevis på grunn av dårlig vær, kan utarte seg til en manisk lengsel for å komme seg vekk. En sterk og heftig historie om ikke å få leve med den man tror man elsker, men tar det nest beste. Hvordan tapet av ønsket kjærlighet kan påvirke et menneske handlinger, og hva omsorgssvikt kan gjøre med oss. 

Denne boka var så drivende god og spennende at man klarte ikke å legge den vekk. Gleder meg til å lese hennes to andre bøker som har kommet ut på norsk.

Utgitt på Samlaget 2020, 332 sider. Lånt på biblioteket. 

Forfatteren har røtter fra Ørlandet. Moren hennes Turid Uthaug og tanta, Solveig Ophaug, elsket å fortelle historier til henne fra deres barndoms halvøy, der de vokste opp. Der ute utspilte det seg mange små scener som hun har brukt som inspirasjon til denne boka. Maren Uthaug bor i Danmark og skriver om Norge, morsomt. 

"Vårofferet" av Lars Mytting

                                       En Mytting bok som har gått meg hus forbi...hmmm

Løytnant Aksel Størmer, er en harding og en handlingens mann. Han har kommandoen over en bataljon som skal trenes opp for krigen i Afghanistan, men så skjer det et uhell under en stresstest med en av soldatene, han dør. Aksel ble sendt til en nedlagt militærleir i ei skogsbygd i Gudbrandsdalen, for å rydde opp der mens saken forskes. Var han virkelig skyldig i guttens død?

Her i Messingdalen opplever Aksel at en person spionerer på seg, utenfor det militære området. Det viser seg å være ei jente, Joanna som ikke har det så bra. Det blir en dramatisk episode og Aksel må redde henne i Lågen. Hun opplever mye mobbing på skolen og foreldrene er uansvarlige. Mange underlige ting skjer i bygda, men de forteller ikke Aksel om det. Han blir den nye personen i bygda folkesnakket går om. Han havner midt opp i et slekts-drama som ikke er enkelt å løse. 

Aksel var tøff mot de unge rekruttene, men han har et stort hjerte for de som faller utenfor og viser en enorm omsorgsevne for jenta, Joanna.  Iver Tallaksen er også en som har stort omsorgsbehov, som bygdefolket overser. Eller er det at de ikke vil blande seg inn i noe, men tisker og visker om det. Selv sliter Aksel med vonde tanker og drømmer over sønnen Eivind, som sitter i rullestol og som han har alt for lite kontakt med. Aksel er en tøffing, med et stort hjerte for de svake. Han får Iver til å fortelle fra opplevelsen sine fra Bosnia og Irak, han har opplevd mye vondt som han døyver med narkotika. 

Gunhild Smuksjøseter, lærerinnen til Joanna kommer og forteller om henne, hvordan hun har endret seg. En dag utspiller det seg en komplisert scene på skolen, hvor Iver er involvert.........røper ikke mer. 

Boka har med seg veldig mange elementer som vi kjenner igjen i fra Myttings andre bøker. For å nevne noen er det underlige ting som bygdefolket ikke avslører, det litt mytiske med ofring og magi som vi kjenner fra Søsterklokkene og Hekneveven, og om omsorg, slekt og bygdesamfunnet. Skogen og trærne hvor spesielt flammebjørk og malmfuru beskrives, som i : (svøm med dem som drukner). For ikke å glemme bilene(som i Hestekrefter). Mytting skriver på en fengende måte som beskriver personene så godt at vi ser dem for oss, det samme med bygdemiljøet. Alt dette gjør at han får meg hekta på kroken.  

En skikkelig god bok som jeg virkelig har kost meg med, den fortjener en sekser! Hvordan har denne boka klart å lure seg unna, undrer jeg meg over. Jo, den kom ut før Søsterklokkene, som ble en suksess. Anbefales!

Utgitt i 2010, på Gyldendal, 334 sider, kjøpt på bok-salg. 

Abid Raja "Min skyld"

 

En velskrevet, vond og rystende bok.

Dette var en overraskelse av en bok, for jeg har alltid synes Abid Raja har vært litt høy på seg selv og litt dominerende, men nå skjønner jeg at jeg har oppfattet eller tolket han totalt feil. Det er mann som har opplevd utrolig mye traumatisk i sin barndom, ja faktisk fra den dagen han ble født. 

Hans foreldre kom fra Pakistan, de bodde på i Oslo, på Sagene i en kommunal leilighet og foreldrene hans kommuniserte dårlig på Norsk. Abid ble født med et handikap, som heter analatresi, dvs. at endetarmen ikke er ordentlig utviklet, slik at tarmen lakk og det stinket alltid av han, eller rettere sagt av bleien han måtte gå med.  Foreldrene nærmest forlot han på sykehuset, han var 4 mnd. når de kom og hentet han. Noe en av barnepleierne forteller han 30 år seinere. Innen han var 3 år hadde han vært i narkose 13 ganger. Han fikk i Pakistan en metall ring satt inn, som egentlig skulle være der en kort tid, men som ble sittende der i mange, mange år. Faren kalte han for "feilvare" og slo han. Han opplevde mye mobbing p.g.a. at det kunne lukte av han, samtidig som Abid hadde store enorme smerter. 

Han hadde en evig konflikt med foreldrene, og hadde egne drømmer om så mye. F.eks som å få beholde pengene har jobbet for å hjelpe faren osv. Det eksploderte da han ble 15 år og han svek familien og kontaktet barnevernet. Der kom han bort i de umulige og voldelige ungdommene som var der og ble med på mye stygt, som ran av folk, vold osv. (Uff ja: Dette er velkjente og jeg kan underskrive på at dette skjer, selvopplevd med et av våre adoptiv barn som i en kort periode hadde for mye frustrasjon i seg, nok om det.)  

Hans kamp for kjærligheten var enorm, ingen norsk gutt kunne vært så redd eller bry seg på samme vis over familiens rykte, traumatisk. Han hadde en stor ryggsekk skjønner vi, som han også viste i sine improvisasjoner i den politiske kampen. Han fikk sin Nadja, men for en sprø opplevelse giftemålet må ha det vært, skjønner godt at diskuterte om de skulle holde et nytt bryllup etter 20 år, hvor de kunne føle at de var en del av selv.   

Abid slet med et voldsomt tempra mang og sinne som han hadde i seg, og Nadja fikk han til å gå til psykolog. Åpent og flott formidlet han dette, da psykologen spurte han: "Har du noen ide om hvor sinnet kommer ifra?"

Han måtte se på seg selv og ekteskapet, og det gikk opp for han at han var preget av oppveksten og at han var blitt egosentrisk og en manns showe nist som far og ektemann. 

Litt av en klassereise  Abid har vært på, litt uforståelig for mange av oss. Hans kamp for å være som alle andre, hans kamp mot sykdommen, kjærligheten fra skyld, skam og det å vær utenfor i det norske samfunn. Jeg har fått et annet syn på denne mannen som stadig hiver ut på nye ting som å lære,- å gå på ski,- klatre, -svømme og ikke minst å være en god far og ektemann.  

Jeg har hørt denne boka som lydbok, der han selv leste. 6t. 46min. 

Veldig, veldig bra!

Anbefales på det varmeste!

Jeg har lest en del andre bøker om det samme temaet, men denne var spesielt bra. Han refererte til andre bøker eks.

Ut av skyggende, en sterk bok sett fra et kvinneperspektiv

Gul bok, en bok som satte Abid på sporet skrive boka om seg selv

"Happy Sally" av Sara Stridsberg

Boka bygger på Sally Bauer, kanalsvømmer og svømmedronning bragder.

 Svenske Sally Bauer (wikipedia) var den første skandinaviske kvinne som svømmer over den engelske kanalen i 1939. Året før i 1938 svømte hun over Kattegat på 17 t. 5min, og bare åtte  dager seinere svømte hun over Ålandshavet på 13t. og 6 min. Det var hennes drøm å svømme over den engelske kanal, og slå legenden Gertrud Ederle sin rekord fra 1926. 500 personer hadde prøvd å gjennomføre dette, men bare 15 hadde klart det. Sally klarte det i 1939 på 15t og 22min, og slo sin egen rekord i 1951, med 14t og 40 min.

I denne historien er det tre kvinner stemmer som forteller: Sally, Ellen og datteren til Ellen. Historiene veksles hele tiden mellom dem, og har noen likhetstrekk. Like på en måte, men svært ulike på en annen måte.

Vi møter Sally som svømt veldig mange lange distanser. Hva hun tenkte er bare fantasi her i boka. Vi hører om hennes privatliv sammen med venninnene Carla og Marguerite. Særlig om sist nevnte som hun hadde et spesielt forhold til.  Historien fra 1930 tallet er ganske så annerledes enn, de to andre kvinnenes historier. Det er Ellen som i 1983 som vil prøve å gjenta bragdene som forbildet Sally hadde gjort.

Vi hører en del om hvordan det er, hvordan Sally smører seg inn, kuldestrømninger på vegen, og Marguerite som ventet på henne. Pulsen var normal, når hun kom på land som det første menneske som har svømt mellom Finland og Sverige. Ingen ville satse på henne, men så møtte hun redaktøren Eidmark, han ville sats på kanalsvømmingen. Marguerite ble sjalu og møtte ikke opp da hun kom i land. Jeg skal svømme over den engelske kanalen for Marguerite. Hun gir meg energi, hvem ville jeg vært uten Marguerite. Her er det både dramatikk og kjærlighet som man skjønner 

Ellen hadde mann og barn, hun var besatt av tanken på å klare å svømme over kanalen fra Dover til Calais i Frankrike. Sally Bauer var hennes store forbilde. Hun hadde inngått et forlik med mannen sin Victor, om at hvis hun klarte målet sitt, skulle hun få fortsette å svømme. Men. om hun tapte skulle hun bli med Victor og barna på hans drømmeseilas til Amerika, over Atlanterhavet. 

Ellens datter sitter i Dover i 2001 og minnes morens sommer hvor hun øvde seg. Dette er skrevet som dagboksnotater og forteller om datteren som er 12 år og må passe på broren sin H. på 5 år. Hun forteller om morens drømmer og hvordan de har det der, mens de venter på moren som er ute og svømmer. Alle minner om moren; Du leste bare om Sally, jeg vil at du skal lese til meg, sier hun. En mor som var besatt av Sally, og barna var til bry.  

Atlanterhavsreisen, det er ikke morsomt sier barna. Det er ikke mange som våger å reise slik, sier Victor. Må vi til Amerika, spør H. for han skjønner ikke helt hva det handler om.  Dere vet ikke hva dere vil, sier Victor. Reisen er viktig ikke målet, sier Victor.  Det er jeg som må passe på H. i båten, han leker med dukkene. Er dere sultne spør Viktor, maten er klar. Vi har vår egen fisk sier H. i supermannkostyme, han lar seg fange av Victor. H. går alltid med flytevest. Etter at du forsvant våger jeg ikke å svømme bort fra båten. Victor er helt bortreist i hodet og har nok sine tanker og sloss med. Jeg røyker og er bare 12-13 år, mens H. er bare 5år. Mamma, hvor og når kommer hun, spør H. Han søker voksenkontakt med alle, og skjønner svært lite av hva som skjer. Han er et barn, som en ungdom må ta seg av, og de finner på mye farlig sammen. Faren bryr seg ikke om noe, men H. får ikke ta med seg katten hjem fra Marokko. 

Dette er Sara Stridsbergs debutroman. En fantasi om to kvinner som har en tanke i hodet, å nå målet sitt. Kan man som mor satse alt på egen lykke, og lå barna passe seg selv? 

Dette var en bok i tydelig Sara Stridsberg stil, den har ingen lineær fortelling, men hopper mellom tre kvinners fortellinger. Den er spennende og litt utfordrende å lese. Absolutt verd å lese!

Jeg begynte å høre denne boka som lydbok, men fikk ingen sammenheng, det var så mye frem og tilbake mellom de tre stemmene, i boka. Så denne gangen måtte jeg lese boka som var tydelig merket med sted, dato og lett å skjønne.

utgitt på Aschehoug 2004, 197 sider 

"Som snøen faller" av Britt Karin Larsen

Det var så morsomt at Britt Karin kom på åpningen av utstillingen min i Kunstbanken. Hun hadde fått beskjed om at jeg hadde hedret henne med et smykke gjennom vår felles venninne Lise. Smykket kan du se her og hva jeg har skrevet om henne. 

Britt Karin var stolt over å bli beæret på den måten, så hun hadde med seg to bøker til meg. "Som snøen faller, det er min aller beste bok", sa hun. Den må du lese! Også fikk jeg den som kom ut i 2019, Berøringen, den gleder jeg meg til, men skal lese noen andre bøker først.

Til boka: Som snøen faller:

Dette var en bok som grep meg langt inn i hjerterøttene. Den handler om en kvinne som har hatt en vanskelig barndom med en mor som drakk, det var bare de to. De flyttet stadig vekk og ble på en måte ingens venner. Allerede som 13 åring sliter hovedpersonen psykisk, men moren hennes vil ikke at hun skal få elektroder til hodet og bli undersøkt så de snur i sykehusdøra, da de ser de andre pasientene.

Kvinnen som var barnet, har nå blitt mor til Ronny på 7 år. Hun, Erik og sønnen bor på et lite tettsted der alle vet alt om alle. Erik har lenge ønsket at de skulle få flere barn, men det ville hun ikke. Erik forlater henne og flytter inn hos Siri, som har to døtre. 

Erik vil absolutt overta foreldreretten over Ronny og hun kjemper for å beholde sønnen hos seg. Erik kan lokke med mer og han har et godt utbygd nettverk av venner som begynner å tro på han, at hun ikke er en god nok mor for Ronny.

Barnevernet kommer stadig på besøk og hun føler seg forfulgt og de roter for å finne fakta om hva Erik forteller. Dette blir til en snøball som virkelig tar form og blir som det verste mareritt man kan tenke seg. Hun mister helt troen på seg selv og sine omgivelser, det blir bare verre og verre for henne. Hun gjør så godt hun kan, hun vill alt godt til sønnen, hun ordner til og med en hundevalp til Ronny. Historien kunne ha endt veldig annerledes hadde hun hatt et nettverk med venner til å stole på, men den ene hun hadde snudde henne også ryggen. 

Den ender ikke bra, men jeg satt med hjertet i halsen nesten fra første side og klarte ikke å legge den fra meg. Fortellingen er tøff å ta innover seg, tankevekkende og skremmende. Om folkesnakk, - bygdedyret og om de som ser på verden med litt andre øyner enn alle andre. Moren så fortvilet og oppskaket som man kan bli i gitte situasjoner og handler urasjonelt.

En utrolig bra bok! Hun skriver så bra!

    

Utgitt på Tiden Norsk Forlag 1995, 213 sider.

Bilde av Britt Karin Larsen og meg i Kunstbanken på åpningsdagen. Hyggelige ord på innsiden.

Dette er ikke oss av Neda Alaei

                                                           

                                                   

                                                         En skikkelig fin ungdomsbok!

Vi møter Sanna som har mistet sin mamma, hun er død. Sanna er 14 år og pappaen hennes er helt slått ut psykisk og fysisk. Det er Sanna som må stå for alt i hjemmet. Hun må lage all maten stå for alle innkjøp og sørge for at faren får i seg mat og drikke. Han lever i sin egen verden og ligger for det meste på sofaen eller prøver å skrive. Hun føler alle kravene hun har mot seg for at alt skal se helt normalt ut og at alt er ok, sett utenfra.

Sanna har en sterk sorg etter moren, men med farens omsorgssvikt blir det harde krav for henne. Vennene svikter også og når den nye gutten, Yousef i klassen kommer, blir alt enda vanskeligere å takle for henne. Hun blir forelsket i han, men det er det også flere andre som blir. 

Yousef og Sanna har en ting felles og det er at de liker å ta bilder, dette er vakkert og flott beskrevet.

Sanna føler seg ensom og naboenes katt blir en stor trøst. Pappa kollapser og blir innlagt på sykehus. En dag kommer det to fra barnevernet og vil snakke med henne, da blir hun forvirret og sint.   

Heldigvis har hun en lærer som ser og prøver å hjelpe henne, jeg sier ikke mer.

En følsom flott naturlig fortelling som kan skje alle. En virkelighet som plutselig kan være der. Sanna sine reaksjoner er veldig godt beskrevet i alle sammenhenger og man kjenner igjen hennes reaksjoner, frustrasjoner, håp og drømmer.

En fin roman om å se hverandre og ta vare på hverandre som medelever og mennesker 

  

En ungdomsbok som er nominert til BBP.

Utgitt på Gyldendal 2019

sider 191

Lånt på biblioteket

Tjønn, Brynjulf Jung "Alt det luset og alt det mørke"

En oppvekst roman som er hjerteskjærende vond, men vakkert skrevet.

Datteren Hildegunn drar for å besøke moren sin Vibeke. Hun har arvet huset hennes og vil etter mange år hilse på moren sin, se igjen henne etter alle disse årene. Hildegunn er gravid og føler at hun er gammel nok til å ta en prat med moren, selv om hun gruer seg og er spent.

Vibeke vokste opp sammen med faren sin, tømmermannen i en vestlandsbygd. Moren vet hun ikke helt hvor ble av. Vibeke synes hun har en fantastisk oppvekst sammen med far, han var omsorgsfull og prøvde så godt han kunne å bygge et hjem for de to. Hun er ofte med han på jobben og de hadde et fint forhold, synes hun. 

Far er litt glad i drikke, når verden ikke er på hans side og noen ganger tipper det over og han må på avrusning. Da kom tanten Liv Anette og passet på henne. Faren er ansvarlig for det å bygger stedets kirke, da en arbeidsulykke skjer med en av mennene og faren må forklare…..faren forsvinner, forlater Vibeke og bygda, hvor ble han av?

Vibeke flytter til tante Liv Anette, en ensom kvinne som alle synes er litt mystisk i bygda der hun bor. Vibeke synes hun er litt streng, men de kommer overens. Albert, nabogutten blir hennes venn, og far til Hildegunn.

Oktober 1992, tanten dør og Vibeke 18 år tar med seg datteren på to år og flytter tilbake til farens hus. Der skjer det mye og mange minner og vanskelige situasjoner  oppstår......

2015,  Hildegunn vil forsøke å forstå hva som skjedde og hvorfor? 

Kan man noen gang tilgi og forstå?

En utrolig vakker og sanselig skrevet roman om den harde virkeligheten som rammet familien, først Vibeke som mistet sine og trodde hun kunne klare alt alene...

Dette er en bok som er kort, men med et innhold som sitter spikret i hodet mitt. 

Om mobbing, ensomhet, omsorgssvikt, tap av slektninger og mye mer.....sett fra et barns ståsted.

Jeg likte boka veldig, veldig godt!

Lest av Ane Barmen, på nynorsk, nydelig lest!

Storytel

4t 36 min

Utgitt 2017, på Cappelen Dam

Stridsberg Sara "Beckomberga, Ode til min familie"

En historie om den gang psykiatriske sykehus var et sted for mange!

Jackie er jeg personen i boka. Hun har en far som har blir psykisk pasient og kommet til Beckomberga mentalsykehus utenfor Stockholm. Faren, Jimmi Darling (kalt Jim) har vært psykisk ustabil i mange år og han ble verre og verre av all drikkingen. Han har mange ganger forsøkt å ta sitt eget liv, men en dag orker ikke moren Lone mer, og psykiatrisk institusjon var siste utveg.

  

Jackie tar bussen oftere og oftere opp til Beckomberga for å besøke faren. Hun liker å være sammen med menneskene der, de er noen spennende personer synes hun. Etterhvert drar hun opp dit hver dag og er sammen med Jim, Sabina og har samtaler med Legen Edward Winterson. Han er litt av en spesiell lege som tar med seg (smugler dem ut) pasienter på byen så de skal få oppleve det virkelige livet, ikke bare være innelåst bak gjerdene på sykehuset. Sabina (36 år) er en kvinne han lar gå fritt rundt og nyte nattlivet i Stockholm og noen ganger kan det ta noen dager før hun kommer tilbake, men det gjør hun alltid.

Moren Lone, er lei og drar til Svartehavet. Er hun fotograf eller bare fotograferer hun mye, litt uklart? Hun har et merkelig forhold til datteren og er avvisende til henne, flere ganger.... 

Jackie er en ungdom og er på sykehuset hver dag, det blir hennes verden. Hun var bare en ungdom og var periodevis helt alene, var det ingen skole eller myndigheter som fanget opp hvor hun tilbrakte så mye tid?

Sabina, synes Jackie er litt spennende, gjør så mye rart. Paul er en mann hun treffer litt seinere, han var veldig gal skjønner vi etterhvert. Han ble forflyttet, var det fordi han og Jackie ble for gode venner?

Hun var lyset, håpet for mange som kom dit og var et friskt pust fra utenverdenen, men var det sundt for henne å være der så mye?

Vi får også høre historien bak Beckomberga mentalsykehus fra det ble bestemt bygget og til det åpnet i 1932, et stort kompleks. Jeg vil sammenligne det med Dikemark sykehus og Blakstad. Reformen ble gjort på samme måte i Norge på 80-90 tallet.

Vi hører om at det skal legges ned og den siste pasienten Olof som har bodd der i 62 år har en samtale med overlegen. Hva skal du gjøre nå når du kommer ut? 

Olof sier en dag, jeg skal ut å plukke blomster (i februar). Han hadde ikke lyst til å flytte til ...og det som måtte skje skjedde.

Litt spesielt at Olof Palme hadde en mor som lå der, og hvor glad Olof ble for å få bekreftet det, for han hadde jo sett Palme der.

Jackie blir eldre og får sønnen Marion, et barn hun ikke ønsker å dele med barnefaren Richard. Det virker som hun er glad i sønnen og tar seg fint av han. Faren, Jim har flyttet til Spania og de er der for å besøke han. Jim savner Beckomberga, går bare og venter på den dagen han skal begå selvmord og forklarer henne dette.... trist.

Denne boka er mer jordnær om livet med en far som er alkoholiker og ruser seg og prøver stadig å ta livet sitt. Havner på en institusjon. Det kunne like gjerne vært Dikemark eller Blakstad sykehus, for historien om mentalsykehusene er den samme.

Boka tar opp mange viktige spørsmål. Hva tenke myndighetene på når de tok et slikt grep og legger ned alle mentalsykehus, i Norge også.  Moren min jobbet på Blakstad den gang og jeg husker godt når de fikk de første Reitgjerde pasientene dit. Da tok det ikke mange mnd. før hun fikk seg en ny jobb. Hun torde ikke jobbe der mer.  Min schizofrene svoger som hadde vært mange år på Dikemark ble overført til et gamlehjem og dopa ned, så han omtrent ikke kunne snakke mer. Litt av et liv.... 

Jeg måtte bare lese en bok til av denne svenske forfatteren fordi jeg ble så begeistret for hennes skrivestil i boka Kjærlighetens Antarktis. 

Hun skriver i begge bøkene om omsorgssvikt, dop osv. Hun skriver så reelt om dette,  hun bygger jo på egne erfaringer..... 

  

                                                                                                                                    

Utgitt i  sverige 2014,
Utgitt på Ascheoug og  
lydbok fra storytel utgitt 2015