Viola Ardone "Gutten fra Napoli"

                     En rørende italiensk historie om et barns oppvekst i etterkrigstiden.

Vi er i Italia, Napoli i året 1946. Syv år gamle Amerigo bor sammen med moren sin i et av Napolis fattigkvarter. De lever i fattigdom og selger filler, slik at de får mat på bordet. More er eneforsørger, og faren vet han ikke hvem er. Moren får tilbudet om at Amerigo kan få bli med en gruppe barn som skal sendes til velstående folk i Nord-Italia. De skal der være en stund som familiemedlemmer, få mat, klær, skolegang og stell. Det ble et vanskelig valg for moren, men hun så ingen annen utvei enn å takke ja til tilbudet om å sende han vekk over vinteren. Hun har mistet en sønn som døde fra henne, og ville denne sønnen det beste.

Han og noen kamerater fra fattig-kvartalet blir send av gårde til Bologna, med tog. De vet ikke hvor de skal og hva som skal skje. Amerigo er heldig og kommer han til en stor familie, på en gård som har kyr, melk, kjøtt og han får nye varme klær og skolegang. Familien er en kjærlig familie som tar godt vare på han. Der i huset er det mye latter, leker og musikk og han trives etter hvert veldig godt i familien. Far i huset spiller fiolin og han lager en liten fiolin til han som han lærer å spille på.  Amerigo trives så godt at han gruer seg for å komme hjem til moren all fattigdommen, tausheten, lite mat og lite kjærlighet. 

Etter hvert må han reise tilbake til moren, fattigdommen og skomakerlære. Ingenting kan måle seg av opplevelser og hjertelighet slik han opplevde hos fosterfamilien. Der utviklet han seg til en trygg gutt, som viste hva han ville. Moren forsto han ikke, når han kom hjem og det ble konflikt. Han rømte tilbake til familien, og ble der. Han utdannet seg som musikker og ble kjent, men reiste sjelden hjem til moren, etter hennes svik i barndommen. 

Moren dør da Amerigo er nesten femti år, han begynner å få andre tanker om moren i begravelsen. Han vil aller helst ikke gi seg til kjenne, men det var ikke mulig. Han har en ny bror, er onkel og kjenner ikke familien sin. Han søker etter alle svar om hvem han var, hvem var faren osv. 

 Jeg likte boka godt, både det historiske med fattigdommen i sør etter krigen, som ble en voldsom kontrast for Amerigo da han kom til Nord -Italia. Men, også hvor kald og lite forståelse moren hadde til han, i forhold til varmen og fellesskapet han opplevde i sin nye familie. Han tok et valg som endret livet han på godt og vond, ser han i ettertid. 

Hans egne følelser førte han fram og videre ut i verden, men som det også ble problematiske for han å takle fult ut. En sterk roman om identitetsproblematikk, familie, tilknytting og valgene han tok så tidlig i livet. Kunne han tatt seg mer av moren som voksen, ikke vært så egosentrisk? Han fikk noen svar etter begravelsen som endret litt på synet hans, skjønte jeg eller håpet jeg bare det? 

 

Boka ble utgitt 2021, hørt som lydbok fra Book Bites

 

Marit Eikemo " Vi er brødrene Eikemo"

En sjarmerende familie fortelling, om fem gutter som vokste opp på1940-50 tallet.

Eikemo familien vokste opp i Sauda, der faren jobbet på smelteverket.  De var fem gutter som vokste opp i det store huset i tre etasjer som faren deres bygde i 1947. Faren falt ned fra Pakk-hustaket i 1951 og døde, da ble den eldste sønnen Per Eikemo husets herre bare 14 år gammel. Det var et hardt slag for moren Ragnhild som ikke klarte å ta seg av de fem viltre guttene alene. Det hjalp ikke at Per allerede som 17 åring hadde steget i gradene og fått kontorjobb og dress. Det var etterkrigstid og harde tider. Per hadde ikke bare arvet ansvar for huset, men brødrene og mora også. 

Forfatteren Marit er datteren til Per, som fremdeles bor i huset. Han har blitt mange og åtti år. Han har løpt 35 maratoner og hatt tre hjerteoperasjoner, men gir ikke opp.

Historiene kommer som morsomme små fortellinger om hvem de var og hvordan det gikk dem i livet. De fem gutten var Per, Martin, Reidar, Kåre og Einar Eikemo. De levde ganske ulike liv, og ingenting kom på sølvbrett til dem, de var noen viltre menn med masse pågangsmot og stå på vilje. 

Martin dro til USA og klarte å lage alt mulig, en handy-mann, men flyttet etter noen år tilbake til Norge. Han laget f.eks.: en bil og en båt. 

Reidar ble født under krigen, de hadde ikke mye penger til mat, og Reidar fikk hjelp og bodde en tid i Sverige som liten, ble foret opp. Han ble en skogens mann, historisk interessert han seg i alt gammel av hus og historier, og elsket Hardangervidda.  

Kåre, som vant mange maratonløp over brødrene sine, som skilte seg å flyttet hjem til mora, osv

Einar var bare 4 år når faren døde, han. Han giftet seg for tredje gang, med Maj som bare sovnet inn kort tid etter, og han ble alene igjen... 

En fargerik bok om de fem guttene som drev med maraton løping (42km) og fikk sett seg rundt i ferden, før det var vanlig å dra på turer til utlandet. De hadde de underligste måtene å trene på, noe utradisjonelt som jeg ikke har tenkt på før.  

Jeg likte boka godt og sier mye om familiesamhold og sterke båndene de hadde til hverandre, og slekta. Et familieforhold jeg husker og vokste opp med, folk kom innom og noen ganger slektninger jeg aldri hadde hørt om før.  Et tankekors: Hvem stopper opp nå til dags når man er på tur et sted? Oy, se der bor en tante og der ei kusine, men stopper mann? Nei, nå til dags uten at man blir invitert eller har gitt beskjed god tid på forhånd. Vi kjører bare forbi og sier vi får ringe neste gang og si vi skal forbi, men blir det noen stopp neste gang, Nei! Man stopper heller på en bensinstasjon og tar en kaffe, og kjører videre. Hvorfor har vi det så travelt?

Boka er en hyllest til tiden som har vært, fortalt på en nøktern og fin måte uten å gå alt for langt inn i hver enkelt person. Det ble kanskje litt mange navn etter hvert, men slik blir det jo etter fem menn hvor flere skilte seg og noen fikk flere kull med unger. Veldig underholdene, og fint fortalt historisk, samtidig som den skildrer tidsbildet fra arbeider-stedet og livet i Sauda godt. Som en film man kan se for seg, fra etterkrigstiden og fram til i dag, hvordan folk og familier har endret seg.     

Lydbok fra Book bites, 7t 42 min, lest av Silje Breivik, veldig bra.  

Øystein Morten "Jakten på Sigurd Jorsalfare "

          Denne boka til Øystein Morten gav meg mange, helt nye historier om Sigurd Jorsalfare. 

Forfatteren er egentlig på leting etter om hodes-kallen til Sigurd Jorsalfare, er det den som ligger på Akershus festning i Oslo? Øystein Morten har en usedvanlig morsom måte å formidle historien på. Han og hans medspillere får tak i skallen og tar DNA prøver av det. Øystein Morten reiser til mange av de kjente stedene der ting er nevnt historisk og beskriver stedene. Kryper inn i huler og klatrer i fjellsider. Sigur Jorsalfare skal visstnok være den første europeiske konge som dro på Korstog.  

NB: Dette er fortsettelsen av mitt forrige innlegg om Øystein, han som giftet seg med Ingebjørg fra Hundorp og ble DRONNING INGEBORG.

Olav Kyrre sine sønner: Magnus Olavsson kalt: «Magnus Berrføtt» Konge i Norge 1093-1103. Han ble far til tre sønner Øystein, Sigurd og Olav. (Olav bare ble 16år)

Magnus Berrføtt var bare 16 år da han fikk Øystein med en kvinne av lav byrd. Da han var 17 år ble Magnus far til Sigurd, hvor mor var en trellkvinne, med navn Tora. Plutselig hadde 17 år gamle Magnus to arvinger. Øystein skulle styre over Norge og Sigurd skulle styre over Orknøyene og flere andre steder i England og Irland. Sigurd ble giftet bort 12 år gammel til den 9 år gamle Biadmunio, bryllupet var antagelig i Dublin, man vet ikke. 

Magnus Berrføtt røvet mye og rikdommen vokste, men i 1103 ble han drept bare 29 år gammel. Det var i et bakholdsangrep i Ulster, England. Da var Øystein 14 år, Sigurd 13 år og Olav 4 år. De ble samkonger, men de var for unge til å styre så det gjorde følgende: Dag Eillivson, Sigurd Sigurdsson og Vidkun Jonsson for dem.  

I år 1108 har Sigurd blitt 18år og var blitt samkonge med Øystein. Men Sigurd ville dra på kors-ferd til Jerusalem. Han dro fra Norge, uti fra Bergen seilte han med 60 skip til England, med over 1000 menn. Det første stopp var i England for å hente farens etterlatte skatter, også dra videre på korstog til Jerusalem. Men, å få ut skattene var ikke bare- bare, så Sigurd og hans menn ble i England til våren 1109, hos Kong Henry. Da dro de videre på sin lange ferd, de herjet og sloss mange steder underveis.

For å være korsfarer må du ha bevis på dette når man kom hjem, man måtte blant annet ha med palmeblader hjem. Etter tre år kom Sigurd hjem, med noen menn.  For å gjøre en lang historie kort kom Sigurd tilbake med et skip, og med noen få menn. Alt som skjedde underveis må du lese selv, det var spennende.

Han kom tilbake fra sin ferd fra Jerusalem, men Sigurd oppførte seg merkelig, han kunne ikke helt styre seg selv og sinnet sitt. Sigurd Jorsalfare delte nå kongemakten med sin eldste halvbror Øystein. 

Sigurd Jorsalfare, styrte over deler av sørlige delen av Norge og sør-Sverige, bor i Konghelle. Broren Øystein styrte Østlandet og nordover i Norge. Her savner jeg en del info om Øystein, hvem var han gift med? _-- Jo, med Ingebjørg Guttorms datter fra Hundorp, (se innlegget før dette). Hvorfor står det ikke i boka. Øystein omtales bare som en godt og pen mann, godt gift og godt likt.

Sigurd giftet seg med den russiske Malmfrid, datteren til den russiske storfyrsten Mistislav i Holmgard. Hun fikk ingen sønner kun en datter, Kristin etter 10 års ekteskap. Sigurd sin psyke ble verre og verre og han var slem og spottet Malmfrid, offentlig mange ganger. 

Etter mange år ble han forelsket og han giftet seg ca. 40 år gammel med Cecilia, men det ble aldri godkjent fordi han var ikke skilt fra Malmfrid. Han døde året etter, 23 mars 1131. 

Etterspillet når Sigurd dør ble litt kaotisk. Plutselig dukker det opp en som hevder han var sønn til Magnus Berrføtt (utenfor ekteskap). Det som skjedde mye forferdelig, og hva Magnus den blinde opplevde, klarte jeg nesten ikke å lese, uff. 

Litt av en spenningsroman, sett med helt nye øyner. Her er det mye krig, vold, merkelige overtroiske ting og ildprøver man skal igjennom og hvordan folk på mange måter klarte seg, eller døde.  

Boka kom ut i 2014, sider 251, lånt. Jeg måtte høre lydboka også hvor Ole Thore Hasseldal leste, veldig bra, utgitt 2023.

Andre Bøker Øystein Morten har skrevet og jeg har omtalt: 5 stk HER.    

Carmen Korn "Tideverv" 3 og siste bok om de fire tyske venninnene.

En dramatisk fortelling om endringene i Tyskland fra 1970- 2000. 

Det er et splittet tysk folk med ulikt syn på saker som RAF- terror, Vietnamkrigen, Aids, Tsjernobyl ulykken og etter hvert Berlin-murens fall. Om frihet, kjærlighet, familie, vennskap og  mot.

Denne boka var så full med navn at det gikk helt i surrrrrr for meg mang en gang. Selv om jeg tegnet slekts kart og prøvde å få med alt og alle. De to første bøkene er grunnlaget for denne siste boka i trilogien om de fire vennene fra Hamburg, sine liv og deres etterkommere.

1. bok "Døtre av en ny tid" 1919-1948, 5. En fengslende roman om fire unge kvinner som levde et fritt liv, svært langt fra Mødrenes ungdomstid og krav. 

2. bok "Oppbruddstid" 1948- 1970, 4 Etterkrigstid, og opplevelser, traumer om ekteskap, barn og homosekualitet, og til beg av 70 tallet.  

Denne fortellingen begynner med Florentine, f 1941, som er supermodell i Paris. Hun er  Ida og Tian sin datter. Hun er den vakre supermodellen som skal ha barn med Robert, eller er det Alex som hun hadde et eventyr med som er faren?  

Rober/Huskyen som hun kaller han blir barnefaren etter og etter hvert får de tre barn. Som modell tjente hun mye penger, var mye borte på reiser og når vi har kommet til 1985 har hun  slått seg til ro og vil hun lage et  kunstner-pensjonat. Slik hun selv vokste opp i hos Guste som døde 93 år gammel. 

Henny og Theo har blitt gamle, og tar livet med ro. Henny, jordmoren har blitt over 70 og Theo, legen er enda eldre. Henny sitt barnebarn Katja er journalist og fotograf, hun bor i Hamburg. Katja forelsker seg i Jon som bor i Øst-Tyskland. Der kan hun ikke bo, og jobbe så på en eller annen måte må hun få kjæresten Jon som er skuespilleren til vest -Tyskland. Men, han har vokst opp sammen med broren, Stephan, som har en kraftig epilepsi. Han  er tegneserie skaper. Katja og Karsten, som er gamlekjæresten hennes legger en plan og Praha blir et vendepunkt.  

1975, Ruth,  Adoptivdatteren til Käthe og Rudi sitter arrestert i fengselet etter å ha vært RAF medlem, i den røde arme fra 1972. Bader-Meinhof gruppen. Adoptivfaren Rudi besøker Ruth i fengselet, mens adoptiv-moren Käthe vil ikke besøke henne. Ruth hadde begynt å angre hva hun hadde vært med på og slapp ut av etter fem lange år fra fengselet. 

Lina og Louise, som levde og drev bokhandel samme. Louise begår selvmord etter å ha fått kreftdiagnosen. Lina sørger over henne, men treffer en annen og lever lykkelig videre inntil hjertet stanser helt stille og rolig en dag.

Ida, moren til Florentine vil at Tian skal ta en hjerteoperasjon. Florentine gjennomfører ideen om å slutte som modell, og åpne kunstner-pensjonatet. Florentine følger faren Thian til sykehuset. Thian klarte ikke operasjonen og døde. 

Hennys sønn Klaus og Alex er fremdeles kjærester og jobber sammen. Det var Klaus og Alex som dro til Praha, og fikk Jon og Stephan til vest-tyskland. Katja og Jon bor i pensjonatet og de får barn .

April 1980, Florentine og Katja henter Ruth, ut fra fengselet. Vi må holde sammen hva som skjer, sier venninnen. Det er nesten 10 år siden Käthe hadde sett adoptivdatter, da hun åpnet for Ruth. Ruth blir tatt godt imot og etter hvert finner hun seg også en snill god mann i Stephan, to skadeskutte som søker sammen.

Februar 1989, det er året det snakkes om at DDR skal åpne grensene, så skjedde det i nov kl 23. 29, at den 40 år gamle muren falt.

Litt morsomt, jeg kjøpte dette postkortet, våren 1990 i Berlin, en bit av muren. 

Det skjer utrolig mye i denne romanen som også er med, naturligvis med, barnefødsler, p-piller, DNA, som avslørte farskap osv. Så mange overraskelser.......

 En historisk roman jeg har likt ganske godt, litt for mange navn, men historisk godt fortalt. Veldig tidstypiske trekk, diskusjoner og åpne hjem, slik jeg selv har vokst opp med. Det var alltid plass til noen flere rundt middagsbordet hjemme, selv om vi fem barn i huset. Til hvordan samfunnet har endret seg ang. familie, fellesskap osv. nå, hvor man må ringe og avtale tid på besøk, for å stikke innom en tur.

 Jeg prøvde å høre litt av boka som lydbok, men innleser gjorde om stemmen sin så barnslig at jeg ikke orket den lenge av gangen.   

Utgitt på Cappelen Damm 2023, 460 sider. 

Kerstin Ekman "Vargskinnet- Skrapelodd" Bok 3.

Den handler om hvordan Ingefrid finner tilbake til sine røtter i denne

Tredje og siste bok i serien Vargskinnet- serien. 

Ingefrid har blitt 50 år, hun utdannet seg til prest. Hun vokste opp hos adoptiv-foreldene i en leilighet i Stockholm, som vi hørte om i bok 2. Hun fikk et brev fra et advokatfirma i Östersund, det var morens testament. Ingefrid viste at hun var adoptert, men ikke hva moren het, eller hvor hun kom fra.

Myrten Fjellstrøm, het moren. Ingefrid hadde aldri hørt om Rödböck, Skinnarviken osv. Hvor var det? Fosterforeldrene Kalle og Linnea hadde bare fortalt at hun ble adoptert vekk av en fattig jente. Det viste seg ikke å være sant. Hun hadde arvet 12 millioner i aksjer og obligasjoner, pluss verdien av skogen, som var verd like mye. Hun skjønte ikke noe av dette, hva det betydde? Penger betydde plikter og tjenester som måtte realiseres, hva skulle hun som prest med så mye penger, tenkte hun.

 Hun kunne frasi seg arven, men først måtte hun finne ut av hvem Myrten var og hvem var egentlig faren hennes. Det fantes det ikke opplysninger om i papirene.  Ingefrid eller Inga som hun het på folkemunne dro til Svartvattent på alle-helgens dag, fordi hun vil legge en krans på Myten, moren grav. Hun ville også ta en titt på hva hun hadde arvet og banker på i et av husene. Hun spør hun som åpner om dette huset var her Myrten ble født?

 Det er Kristin Klemetsen og Elias Eriksson som er i huset, og de skjønner ingen ting, for de hadde aldri hørt noe om at Myrten hadde fått barn. 

Ingefrid viser dem dokumentet på at hun er arvingen og datteren til Myrten, født 21. april i 1946 i Stockholm. De to hadde aldri hørt om henne, og visste ikke at Myrten hadde den hemmeligheten. Ingefrid beroliger Kristin/Risten med at det står i testamentet at foster-søsteren skal få bo i huset så lenge hun lever. Elias spør Ingefrid om hvem faren er? 

 Ingefrid kom tilbake til Svartvatten litt seinere, for hun måtte jo finne ut mer om moren sin. Nå har hun med seg adoptivsønnen Anand, 14 år. En meget spesiell gutt, som sliter på skolen og i samvær med andre.

Risten viser Ingefrid mange bilder av moren og hun forteller, hun har god hukommelse om når og hvor bildene er tatt. Dette inspirer Ingefrid til å søke på den ledige prestestillingen, hun får et vikariat og hun flyttet inn i Presteboligen. Elias og Anand blir gode venner, og de blir gode venner. De ser kunst i det andre ikke skjønner.   

 Ingefrid drar til India, en lang reise sammen med en gruppe fra menigheten. Det ble et sjokk for henne å komme fram. Hun så all fattigdommen og alle luktene, de skitne og magre barn, og avfall over alt. Hun delte rom med Becka, som hadde vært i India før. En litt lang beretning om hva de opplevde der, men grei nok. Ingefrid får ideer om hva hun skal gjøre med noen av pengene hun har arvet. 

Jeg vil frasi meg retten til arven, sier hun til Becka. Det kan du ikke sier Becka og det samme sier advokaten som skal hjelpe henne. Du blir lurt sier advokaten, han vet råd.

 Å være kvinnelig prest i Sverige har ikke vært helt enkelt. Kvinner skal ikke predikere, og hun utsettes for mistillit, overgrep og div. Så å komme seg vekk og finne sine røtter blir hennes drivkraft. Det skjer naturligvis mye i Svartvatten også, men det er mer saker hun kan rydde opp i.

 Vi hører mer om same-jenta Risten, Hilevi sitt foster søster, hvorfor hun kom til familien i Svartvattnet. Hun som giftet seg med en Norsk same, og sønnene hennes. Hvorledes folk i grensetraktene enda behandlet samer, med mistro osv. Et ganske tradisjonelt gammeldags samfunn, på mange måter. Et samfunn som vet alt om alle og skravla går, men samtidig tar vare på hverandre.  

 Elias 94 år, har vært en kjent glasskunstner og det har blitt laget en retrospektiv utstilling på Nasjonalmuseet i Sverige, over hans arbeider. En journalist kommer på uventet besøk og vil intervjue han ang. utstillingen. Dagmar, som han dro fra i 1926 har kommet med voldsomme beskyldninger mot han. Hun står bak et stort oppslag i Adresseavisen. Hva synes han om det? Fortiden inntar han, ….

 Kerstin Ekman (wikipedia) har her skrevet denne usedvanlig vakker bokserie på tre bøker. Den vitner om stor fortellerkunst og menneske kunnskap. Hun var 70 år når denne bok kom ut. Hun forteller om de ulike kulturene i Sverige (grenselandet Sverige/Norge) og endringene. Jeg vil nok sette denne serien i sammen bås som Selma Lagerlöf sine bøker, og Sigrid Undset sin stil og fortellerevne, spesielt om natur og historiske skildringer har de mye av den samme poetiske formidlingen. Mye fin tematikk tases opp, både det religiøse, adopsjon, om å bli gammel .....osv.    

 Denne siste bok i serien kom ut i Sverige 2003, på Norsk i 2004, 383 sider, Lånt på Biblioteket. 

 

Kerstin Ekman fikk August prisen i 2003 for denne boka Vargskinnet- Skrapelodd

Kerstin Ekman satt som medlem i Svenska Akademien stol nr. 15, fra 1978-2018.

                                  

                                       Hun har mottatt mange priser og er nå i år 90 år.

                                           De andre bøkene i serien finner du her

"Den røde Adresseboka" av Sofia Lundberg

En adressebok som gir hukommelsen vinger, og om et omflakkende og spennende liv. 

Doris har blitt 98 år, bor i Stockholm. Hun sitter i sin leilighet gammel, ensom, barnløs og hjelpeløs, hvor ulike hjemme-hjelpere kommer kjappe turer innom med mat og rydder litt. Hennes eneste virkelige kontakt med omverden er grand-niesen Jenny som hun "skyper"  med ukentlig. Jenny bor i USA og har tre barn. 

Doris har sin Adressebok som hun fikk av faren sin i 1928.  Hun blar i den og minnes folk hun kjente, det er en strek over mesteparten av navnene i boka, overstrøket og død. Slik forteller Doris om sitt spennende og omflakkende liv, fra hun mistet faren sin som døde og moren som ble sittende som enke med to barn. 

Doris var fremdeles et barn når hun måtte ut i arbeid, som tjenestejente i et overklasse hus, men mye fester og folk. Der treffer hun mange spennende folk og lærer mye om kunst, kultur og stilarter. Gösta blir en god venn. En dag bestemmer Madamen seg for å flytte til Paris og Doris skal være med som tjenestejenta hennes. Paris ble et eventyr for Doris. 13 åringen ble Doris oppdaget som modell på gata i Paris og ble modell for flere motehus, hun ble nærmest et stil ikon. 

Etter mange år i Paris traff hun Alan, en amerikaner med fransk mor som studerte til Arkitekt. Det var kjærlighet og de hadde mange drømmer. En dag forsvant han..... 

Moren dør i Stockholm, det har gått syv år fra Doris dro fra Sverige. Søsteren Agnes kom til Paris for å bo hos henne, en lillesøster hun ikke kjente mer. Krigen kom til Paris i 1939 og Doris ble arbeidsledig, men en dag kom et brev fra Alan som bodde i USA. Doris selger alt de har og sammen tar de båten fra Frankrike til Amerika. Alan er ikke der for å møte dem, de får et brev i stedet .... Hva gjør vi nå?  Her skal jeg ikke røpe mer ....

Etter mange opplevelser dro Doris tilbake til Stockholm og var husholderske for kunstmaleren Gösta i over 20 år, til han døde. Han var en fargerik mann og Doris levde et godt liv som hans husholderske og venn.  

Nå 98 år gammel har hun blitt utsatt for en hjemmeulykke og er på sykehus. Hun nekter å selge leiligheten for å flytte på gamlehjem, hun vil hjem. Jenny dro fra Amerika og kommer til sykehuset i Stockholm, de hadde et helt spesielt forhold...

Doris har skrevet om minnene sine og livet sitt og vi høre mange triste og mange lykkelige historier. Sjarmerende og rørende fortalt. En god feelgod bok om gamle dager, som man kan drømme seg vekk i. Fra Stockholm, Paris, USA, England og tilslutt Sverige. Sofia Lundberg har skrevet om de medmenneskelige relasjoner, historiske hendelser og endringer i tiden, som går over nesten hundre års syn på folk og utvikling i samfunnet.   

Utgitt 2019, som lydbok i Storytel ca. 8 timer. Boka ble en bestselger når den kom ut i Sverige. 

Jeg har tidligere lest boka Eiketreet, og likte den godt. 

"Der det fins fuglar" av Maren Uthaug

 Litt av en historie fra Ørlandet, spennende, morsom og tragisk!

Prologen: Kjeungskjær fyr 1920, Ørlandet.   En heftig historie om en mann som var blitt alene på fyret etter 21år. Kona var ikke der mer og han følte seg ensom. Det var bare han og hunden, og han var blitt litt likeglad med absolutt alt på det 8 kanta fyret i havgapet. Han orket ikke å leve mer. Hans trofaste hund ble først avlivet og så hengte han opp det svarte flagget, flagget heiste han til topps, så ble det hans tur.

Forteller Johan:

Johan skulle overta gården, han skulle vært tredje generasjon på gården. Han ble som unggutt mobbet for han likte ikke å se dyrene bli slaktet på gården. Det var harde tider og faren klarte ikke å betale, så de gikk konkurs og måtte forlate gården. Han var en veldig sjenert ung gutt, på15 år. Johan jobbet på havna og moren vasket hos presten. Presten datter Marie hadde han truffet på skolen. Faren døde, han jobbet som graver på Prestegården, og der treffer han igjen Marie.

Kjeungskjær fyr, Ørlandet  

De trengte nye folk på fyret. Johan var blitt 17 år. Den vakre Hannah var 18 år, han var forelsket i henne, og hun var myk. For å få jobben på fyret måtte man ha en kone, og han giftet seg med Marie, som den første han fant når han fikk vite om jobben på fyret. 

Johan og Marie levde i begynnelsen av ekteskapet et fint liv sammen på fyret. Marie fødte datteren Darling. Alt endre seg når barnet ble født. Johan likte ikke barnet, det grein så mye og Marie sa at «Darling er så lik deg, Johan». Noe moren hans var helt enig med Marie i, de to ble gode venner.

Johan klarte ikke å få Hannah ut av tankene, og de møtes ofte i smug, de drømte om å rømme til Amerika, bort fra alt. Johan var 34 år, ekteskapet hadde vart i gift sju år da Hannah forsvant. Hvem lurte hvem? Hvorfor giftet Johan og Marie seg så raskt? ja, det får vi vite slutten av boka.

Livet med Marie og moren var vanskelig, så Johan isolerte seg i fyret. Sønnen Valdemar blir født, han var ikke helt som han skulle, men Darling var flink med han. Den danske guvernanten Gudrun, kommer til fyret for å undervise Darling. Livet på fyret ble enklere når hun var der med sin snaps, som aldri tok slutt. Gudrun blir en venn av familien, og en helt spesiell venn for Darling. 

Darling var flink og tok seg mye av broren Valdemar, som måtte bindes/i løpestreng på fyret, han var ikke som andre barn. Darling vokser seg til, og blir en uvanlig vakker kvinne. Det skjer noe som aldri burde skje høyt oppe i fyret......mellom faren og Darling, røper ikke det. 

Gudrun vil at Darling skal komme til henne i Amerika, hun dro til New York og møtte henne. I ti år var de der, og livnærte seg på en urgammel måte. Det ble sjokk for henne å komme hjem på mange måter. Faren så ut som en olding og moren...  Alt det tragiske som hadde skjedd. Darling er fortelleren nr. to i boka, og hun forteller om sitt liv.  

Marie slipper til og forteller sin historie og mange sannheter kommer opp og vi skjønner mange sammenhenger, som ikke har kommet frem tidligere i boka fordi det var Johan som var fortelleren, de første 124 sidene. 

En godt skrevet bok om hvordan psyken til folk som bor isolert ute på et fyr kan utvikle seg, særlig når man blir isolerte i dagevis på grunn av dårlig vær, kan utarte seg til en manisk lengsel for å komme seg vekk. En sterk og heftig historie om ikke å få leve med den man tror man elsker, men tar det nest beste. Hvordan tapet av ønsket kjærlighet kan påvirke et menneske handlinger, og hva omsorgssvikt kan gjøre med oss. 

Denne boka var så drivende god og spennende at man klarte ikke å legge den vekk. Gleder meg til å lese hennes to andre bøker som har kommet ut på norsk.

Utgitt på Samlaget 2020, 332 sider. Lånt på biblioteket. 

Forfatteren har røtter fra Ørlandet. Moren hennes Turid Uthaug og tanta, Solveig Ophaug, elsket å fortelle historier til henne fra deres barndoms halvøy, der de vokste opp. Der ute utspilte det seg mange små scener som hun har brukt som inspirasjon til denne boka. Maren Uthaug bor i Danmark og skriver om Norge, morsomt. 

Et liv forbi av Helga Flatland

 

En flott bok om forholdet mellom mor og datter.

Sigrid bor i Oslo, hun er lege og hun har et anstrengt forhold til foreldrene sine. Moren Anna bor alene på gården hvor Sigrid og broren Magnus ble født. Moren er 67 år gammel, hun har jobbet i alle år som lærer ved skolen i bygda. Nå har fått diagnosen kreft etter å ha vært hos legen og føler at hun ikke orker så mye mer av dyrehold. Hun slakter alle hønene, og putter de i fryseren, da har hun iallfall mat og kan klare seg. Hun skal ikke på sykehjem det er helt sikkert.  

Faren til Sigrid, Gustav sitter på sykehjemmet. Han fikk slag allerede da Sigrid var 7 år. Moren brukte all sin energi og kjærlighet på jobben med å ha mannen sin hjemme. En dag etter tredje slaget mistet han språket og han ble helt dement, da måtte han flytte til sykehjemmet.

Sigrid følte at barndommen hennes bare dreide seg om den syke faren og at hun ikke ble sett, hverken hun eller broren, de var bare som skygger i hjemmet. Sigrid var utagerende og litt vill som ung jente, til hun ble storm forelsket i bygdas turnus lege Jens og ble gravid.  Jens dro avsted før Mia ble født og Sigrid satt alene igjen i leiligheten og følte seg hjelpeløs med det nyfødte barnet. Da Mia var 8 mnd. flyttet de inn hos Aslak og Mia vokste opp med han som far. Nå har Mia blitt 19 år og hun har begynt å treffe faren sin, Jens og ser opp til han.....

Sigrid og Aslak har en sønn på 4 år sammen. Aslak har stått ved Sigrids side i alle år og vært en god far for Mia. Sigrid og moren sitt forhold er svært anstrengt. Sigrid beskylder henne for alt i barndommen, og moren mener det ikke var slik. Nå har moren blitt alvorlig syk og hvordan skal de forholde seg til det? 

Moren, Anne er glad for at familien kommer, men det tar ikke lang tid før konfrontasjonen er i gang. Moren bor i et alt for stort hus, og hva om hun dør? Hvem skal ta seg av hunden Kant og huset, med alt innhold? Alt dette svirrer rund i hodet og bekymrer henne.

Sigrid vil gjerne ha kontroll over morens sykdomsbilde,"legen Sigrid". Moren mener hun kan klare seg selv, og klare alt alene. En dag spør moren om Sigrid kan hjelpe henne med noe spesielt, da begynner Sigrid virkelig å skjønne hennes tilstand. Men det skjer så mye rundt henne, med pasienter, forholdet til broren, farene, moren, med Mia sin far som plutselig vil ha kontakt etter 19 år med datteren. Aslak som blir forvirret/ sjalu/ usikker på hvor han står, det blir ekstremt slitsomt og alt for mye på en gang... Hva, hvordan skal hun gripe tak i alt?

Denne boka var så gjenkjennelig på så mange arenaer for meg at jeg klarte ikke kutte ut boka når den først var i gang. Forholdet til moren var vanskelig, men valgene hennes til moren var så like mine at tårene strømmet på , der jeg husker jeg satt med den samme følelsen som Sigrid, om ikke å strekke til nok. Den alene tiden hun/jeg fikk  i bilen til og fra, og det å få snakket ut om det som ligger en på hjertet, det var så likt. 

Her har forfatteren virkelig skrevet en bok som gikk rett inn i mitt hjerte! Skildret det psykiske ved alt rundt det å miste sine foreldre, omstillingene, ansvaret og alle tankene som svirrer rundt når foreldre er i ferd med å dø fra en, hva har man usnakket?  En sterk, fengende, meningsfylt og konsist beskrevet! 

Lydboka blir lest av to stemmer, de var en fin opplevelse: Anne Dahl Torp som Sigrid og Anne sin stemme leste Liv Bernhoft Osa. Det ble så tydelig og flott gjort.

Spilletid 6.55. 38 min, Lydbokforlaget 2020, Lytteeksemplar