En fantastisk fin historie med gode fantasifulle fortellinger, attåt!
Dette er bok nr. 2 om Heknevevnaden, tvillingene, tro, overtro og ulike tolkningen av symbolbruk. Den første boka heter Søsterklokkene, det er nok en fordel å ha lest den boka først for å skjønne historien i denne boka.
Boka starter i 1903. Presten Kai Schweigaard steller Astrid sin grav og
reflekterer over at det har gått over tjue år siden Astrid Hekne døde. Kai var litt
forelsket i Astrid, den 19 år gamle jenta som var så sint på han fordi
stavkirka på Butagen skulle demonteres og selges til Tyskland og de skulle få ei ny kirke. Kirkeklokkene
også, dette var en skam, for hennes familie hadde bekostet søsterklokkene. Klokkene var
et minne over Halfrid og Gunhild Hekne. Tvillingsøstrene som vevet Hekneveven
om dommedag "Skråpånatta".
Astrid ble gravid med den tyske arkitekten Gerhard Schönauer. Hun dro til Kristiania for å føde tvillingene, men det var bare Jehans som overlevde av de tre, fikk vi å vite i Søsterklokkene. Jehans ble bortsatt til en fattig husmannsplass under Hekne gården av onkelen Osvald som hadde overtatt gården Hekne, ved Fåvang.
Presten Kai vil finne ut mer om hva som egentlig skjedde med Hekne-søstrene da de måtte gå i skjul i årene 1611- 1613 og hvor er Hekne veven nå? Den gang var det uro i landet og mange skotter kom gjennom dalen. Det er en historisk fin fortelling om hvorfor skotterutene enda er i bruk i mange av Gudbrandsdals bunadene. Presten Kai blir besatt av å lete over alt i kirka, i bygda og utabygds etter vevnaden. Hekneveven som ble gitt til kirka den gang, etter at de døde. Vi hørere stadig om hva figurene, bordene, fargene og myter som er i vevnaden omhandler og alt som sies om dem og hvordan folketroen vet at den skal vise veg inn i framtiden. Presten føler at det er et svik han bærer på ovenfor Astrid, vevnaden må han finne.
Jehans hva med han? Han hadde bodd hos presten i helgene for han hadde
påtatt seg litt ansvar for han, men så en dag ble de uvenner og Jehans dro tilbake til de fattige fosterforeldrene. Der måtte han hjelpe dem med pliktarbeidet som fulgte med en husmannsplass. Men Jehans likte seg aller best i fjellet, på jakt
eller på fiske. En dag treffer han på noen engelske jegere og han skjønner at
han må hjelpe den ene, da han blir skadet. Dette endrer livet til Jehans, han
må ta noen valg.....
Uten at jeg skal røpe noe mer av fortellingen, noen eksempler på hva
jeg likte aller best med denne boka:
Veldig interessant å høre om vevnadene, både teknikker, bruk av
renning, farger og mønster som Kai får vite av ei kunnskapsrik kvinne på Dovre.
Om "Skottetoget" Sincklar historien og hvordan den har preget dalen,
både den gang og faktisk i nåtid.
England og hvordan engelskmenn fikk seg rikdom i utlandet og levde
storstilt i sus og dus, med tjenerstaber både i hjemlandet og utlandet, en veldig kontrast til livet på
Butangen. De første flyene som kom og hvor farlige slike fly var før 1.
verdenskrig. Fattigdommen, stoltheten og hva rikdom kan gjøre for valg videre i
livet.
Jehans sitt pågangsmot, stolthet og drift til nytenking sammen med kona
Kristine, det var en sterk historie, som handler om å holde sammen og prøve
hverandre ut til det ytterste.
Historien fra Dresden og stavkirka som ble flyttet dit og hva som
hendte der, nydelig!
Utviklingen av samfunnet, fra håndredskaper og til et moderne landbruk, teknikkens utvikling fra jordbrukssamfunnet til et moderne samfunnet. osv .....
Det er en bok om sagn, tro, overtro, kjærlighet, bygde-sagn og historier
om håndverk og tradisjoner osv. Liker man å lese om slikt er dette den perfekte
bok!
Veldig godt lest av Lars Mytting selv, det var så herlig å høre denne
boka på Gudbrandsdalsdialekt. For meg er dette en velkjent dialekt, siden moren
min kom fra Fron, Gudbrandsdalen. Kai Remlov leste den første, han kunne ikke dialekten
og det ble litt visuell støy. Dette var helt nydelig, perfekt!
Topp skår fra meg! Anbefales på det varmeste!
Spilletid 14.08.04, Lydbokforlaget, Lytteeksemplar.
