Viser innlegg med etiketten tro. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tro. Vis alle innlegg

mandag 27. november 2023

Jon Fosse "Eit nytt navn" Septologien, 3 og siste bok.




Tredje lydboka, i serien  Septologien

Asle og Ales ble kjærester, med en gang etter at de traff hverandre på buss-kafeen. To timer etter kysser de, og Ales sier: "vi har møtes for resten av livet". Asle skal se på hybelen, Ales sier at det er best at han ser på hybelen alene.  Han fikk leie hybel hos Halldis Åsen, der kan han lage mat, dusje og vaske klær. Han blir invitert inn i stua, og stua er full av bilder. Hun ville bare ha studenter fra Hardanger, for hun likte liker så godt å høre nynorsk. Hun leier ut hybel ikke bare for pengenes skyld, men for hygge..... Hun åpner døra til et soverom, med fantastisk gamle rosemalte møbler. 

Alle bildene i stua har Halldis kjøpt av Beyer, han er svogeren hennes, sier hun. Halldis skal presentere Asle for Beyer, lover hun Asle. Beyer vil bli imponert over å få se bildene dine. 

 Asle sitter i stolen sin på Dyngja og ser utover sjøen, han tenker på den andre Asle som ligger på sykehuset. Han som har vært gift to ganger, og nå ligger på alene på sykehuset. Hadde ikke han funnet han hadde han død i snøen i fylla. Asle vil slutte å male eller, kanskje jeg vil male bilder bare jeg kommer til messe 1.juledag i Bjørgvin, tenker han. Tankene går tilbake til da han flyttet inn på hybelen, Alis likte ikke Halldis Åsen og sa at han ikke kan bo der, det stinket vin og sigaretter.  

 Alis kjenner også Beyer og sammen de besøker galleriet hans. Beyer husker Asle og forteller at han har de fem bildene han kjøpte av han for mange år siden, de har han hjemme, for han liker dem så godt. Alis og Asle går til den katolske kirka, der Alis er medlem. Asle som ikke er troende synes dette var et spesielt fint sted, med god atmosfære og ikke noe påtrengende. Var dette noe for han? 

Når han kom tilbake til hybelen, da inviterte Halldis Asle på vin og kake, hun vil at han skal male et portrett av henne. Hun vil at han skal begynne allerede i morgen. Han gjør korses tegn og blir fylt av noe underlig. Asle konverterer til den katolske tro og Alis og Asle flyttet sammen. Beyer fikk se bildene til Asle, og ble imponert. Det blir nok til to utstillinger, men du må ikke drikke så mye, det må du slutte med, sier Beyer til Asle. 

 Asle har bestemt seg for å slutte å male, drar inn til Bjørgvin og leverer de ni siste bildene sine til Beyer. Det er lille julaften og han går til messe, han føler at Alis er med han. Han ber for de to vennene sine. I morgen skal jeg dra med Åsleik til søsteren hans. Han kommer seg hjem og de drar med Åsleik sin båt til Guro for å feire jul, Asle har med seg hunden sin Brage.

Der treffer han Guro som har huset fult av hans bilder, hun er litt pågående mot Asle. Ble det romanse? 

 Denne siste boka synes jeg var litt mye repetisjon av hva vi har hørt før, det er jo en skrivemåte Jon Fosse bruker, men noen ganger blir det litt mye. Han tar opp mange vesentlige punkter som går på det med/mellom menneskelige som er viktige for oss alle. F.eks. det å se hverandre, hjelpe hverandre, takle andres svakheter, akseptere folk som de er, uansett tro og levemåte osv. 


De første bøkene i septologien:
1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.
2. Boka "Eg er ei annan" utgitt 2020
3. Denne "Eit nytt namn" utgitt 2021


Utgitt 2021, Lydbok lest av Anderz Eide 6t.30 min, storytel

torsdag 23. november 2023

Jon Fosse "Eg er ein annan" bok 2 i Septologien

Bok 2 i Septologien av Nobelprisvinneren 2023    

Den andre boka fortsetter der den første sluttet. Her følger vi Asles barndomsminner og ungdomstiden kommer tydelig fram. Foreldrene som ikke likte at han skulle gå på Kunstskole, for det var en umulig drøm, det kunne man ikke leve av. Foreldrene hadde ikke tro på at han ville kommer inn, så han måtte først gå engelsk-linja på gymnaset i Aga. Han er lykkelig over å komme hjemmefra, får egen hybel og treffer andre folk, på godt og vondt.

Asle tenker mye når han kjører bil til Bjørgvin, nå ser han tilbake på ungdomstiden:                    Hodet til Asle var fult av bilde, den gang også. Søstera, Alida døde plutselig, og han må male søsteren og så henne for seg. Foreldrene vill at han skal male hjemmet deres, men det vil han ikke, han var lei av å male hus etter foto, svarte han. 

Nå må du klippe deg, det er en skam at du går slik, sa moren. Hvorfor var hun så opptatt av hans utseende. Han ville som alle andre ungdommer drømte om, å spille i band. Men samme hvor mye han øvde fikk han det ikke til å spille gitar. De andre i bandet ble sinte, når han ikke vil bli med mer. Vennen Sigve som han spilte med, traff ha igjen når han flytta til Aga. Sigve som drakk og røykte for mye. Sigve hadde en ugrei oppvekst i et naust og oppdaget at han var tyskerunge, faren var en tysk soldat. Sigve treffer Asle i Aga og introduserer Asle, for  kunstneren Asle, på Stranda Hotel. Begge Aslene drikker sammen og blir venner. De blir som sjele-venner og begge har drømmen om å bli kunstnere…, de to ble som dobbeltgjengere..   

Asle sitter og kjører forbi huset til Åsleik sin søster Guro. Han undrer over at han kanskje skal feire jul sammen med Åsleik, så han kan se igjen bilda sine igjen. Åsleik får et bilde av Asle hver jul som takk for alt han gir av han fisk, kjøtt og andre tjenester. Egentlig plukker Åsleik ut det fineste bilde hans hvert år, det skulle vært morsomt å se samlingen med bildene til Guro igjen. 

Men, ganske tilfeldig at hun som hjalp meg i Bjørgvin het Guro, hun også. Hun kjente meg fra før, da jeg drakk, hvem var hun?

Minnene om da faren kjøpte seg bil, morsomt. Asle flyttet på hybel for å få artium, snart skulle han fylle 16 år. Faren støtte han i valget, dette skal de nok klare, sa faren. Asle gleder seg til å komme hjemmefra, særlig mora som maser slik på han, om det langt hår osv. Nå vill han bli en annen, melde meg ut av statskirka og bli fri, for mora hadde trua han til å konfirmere seg, selv om han ikke ville. Søster Alida da hun døde, hvorfor døde hun? Dette var vanskelige tanker. Han fant trøst og gikk over til den katolske tro da han traff Alis. (kanskje litt mye fokus på det?, synes jeg)

Asle husker episoden da han møter den andre Asle i male-butikken, han forteller at han og Liv skal ha barn og eier ingen ting, men Asle har kommet inn på kunstskolen i Bjørgvin og skal flytte. Mens han selv går bare på gymnaset i Aga. Han vil også ta med seg noen bilder og dra til Kunstskolen i Bjørgvin og søke plass. Han liker seg ikke på gymnaset og kommer han inn, da kan han slutte på gymnaset. Klarte han andre Asle det, kan nok han også, mener han. Asle pakker en koffert med bilder og  drar til Bjørgvin. Rektoren godkjenner Asle. Han får seg husrom i Bjørgvin og endelig kan han  slutte gymnaset. Vi følger han til Bjørgvin der han møter sin store kjærlighet.   

Mens han kjører er det ungdomstiden som svirrer i hodet hans. Hvor ble det av Sigve? Asle har hørt at han satt i fengsel og at han nå er død. Hva med de andre kammeratene Geir, Terje og Olve, hvor ble de av?....

Asle kommer til Bjørgvin, venter på galleristen, for han vil så gjerne få levert de 13 bildene sine, det får han gjort. Vennen Asle på sykehuset får han ikke besøke, enda. Han går på Heimen og der treffer han igjen Guro.... hvem er hun, undrer han seg over?

Når han kjører hjem er han innstilt på at han vil slutte å male, men vil han egentlig det? Jo, nå har han malt sitt siste bilde, sier han til seg selv på hjemturen .....han er så sliten. Åsleik vekker Asle og inviterer han på pinnekjøtt?  Åsleik lurer på hvorfor Asle drar til Bjørgvin hver eneste dag, hva plager deg, spør Åsleik? 

Hva jeg liker ved boka: En ganske spesiell fortelling, som sier mye på mange plan, den vandrer fra nåtid til før tid hele tiden, men det er enkelt å følge med. Fortellingen om Asle og hans liv og det å jobbe med kunst, hvordan man ofte kan tenke og undre seg over hvordan ting ble og blir. (her kjenner jeg meg godt igjen). Den kontakten han har med likesinnede, og hvordan man blir sett på i bygda. Omsorgen han har for den andre Asle, Brage og Åsleik som nabo, og savnet etter kona. En god fortelling man vil høre mer, og mer om...hvordan gikk det ... 

Takk Jon Fosse for innsiktsfull og fin bok!   

Utgitt 2020, Lydbok lest av Anderz Eide 8t min, storytel


1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.
2. Denne "Eg er ei annan" utgitt 2020
3. Boka "Eit nytt namn" utgitt 2021

onsdag 18. oktober 2023

Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet"

 


                                                      1. bok i trilogien av Kerstin Ekman.

Boka begynner med fortellingen om Hillevi, det er hennes fosterdatter Kristin som er fortelleren. Hillevi Klarin har kommet til fjellbyen Svartvattnet i Jemtand. Det ligger like ved norske-grensa på høydegrad med nord Trøndelag, Namsos. Året er 1916 og Hillevi er ferdig utdannet Jordmor i Uppsala.  Hillevi ankom Östersund med toget, det var en kald dag i mars, og kom seg videre til et gjestgiveri i Lömsjö.

Det ble verre der, for hun måtte vente i flere døgn for videre skyss. Hun begynte å undre seg på hvor mye galskap som lå i dette valget hun hadde tatt om å dra opp til Svartvatten. Hun hadde fått jobben som jordmor der, og det var bare fordi kjæreste Edvard som var prest skulle ha jobb der oppe i Nord. Hun får endelig skyss med Halvorssen til Svartvattnet, hun synes han er en snodig mann. 

Hun er ikke lenge på stedet før hun skjønner at ei ung jente skal ha barn. Hillevi har aldri gått på ski, men kommer seg av gårde og møter en fattig familie, i Ludden. De er ikke imøtekomne når hun kommer, men hun finner Serine i en seng. Den gravide er bare ca.14 år og skal føde. Hun sliter og har ligget i flere døgn alt. Det ble en hard fødsel, og ingen sa takk. Betaling det torde hun ikke si noe om. Notatboka sin glemte hun og må snu. Der kom det noen henne i møte med en bylt.... Hun skjønner at hun har kommet til en hard verden, med mye fattigdom og uvitenhet.

Etter at den gamle presten er død, kommer endelig Edvard. De bor avskilt fra hverandre i presteboligen, sammen gamle-prestens kone. Edvard er kald og ufølsom ovenfor Hillevi, og hun som har lengtet slik etter han. Ingen må vite at de kjenner hverandre, og ikke noen må få vite at de er kjærester, for de er ikke gift. Hillevi får overtalt Edvard til å møtes et hemmelig sted. 

En dag kommer han ut ikledd sportsklær og skal på jakt, Hillevi undres over dette? Han skal på rypejakt, med noen fra Östersund, sier preste-kona. Hillevi oppsøker stedet hører hvordan de omtaler Edvard, hun må vekk derfra, vekk, vekk ,.... Halvorsen kommer og henter henne, men på vegen skjer det utrolige......

Elis er en ung gutt som blir jult opp av faren, er han far til barnet? Hvor ble han av. Han rømmer hjemmefra, han sliter med å få tak i mat og et sted å sove. Han kommer til ei hytte, der mor og et ganske nyfødt bor, de har ingenting å spise, men han får bo der og hjelper dem å fange fisk, hugge ved osv. En dag er moren borte og Elis klarer å redde barnet fra sultedøden. Han oppsøker en gård og der tror de han er en tulling...., men han vil ikke røpe hvor han kommer fra, om han har foreldre osv…

Han blir syk og kommer på sanatorium for tuberkulose. Han vil fremdeles ikke si hvem han er og sier han er 12 år, det stemmer naturligvis ikke og legen skjønner at han har rømt hjemmefra. Overlegen på Breidablikk (i Norge), hjelper og støtter han med pensler og maling, for han ser at gutten har en fin strek og skryter av hans ferdigheter. Overlegen veileder han litt også, og Elis kommer seg.

Elis blir flyttet til ulike sanatorier og ender i Oslo. Der overlever fra hånd til munn med småjobber. Han er mye på biblioteket og studerer kunstbøker og anatomi. Han får litt undervisning også om han har penger. En dag selger han et bilde til 500kr. Han blir bevist og vil dra til Berlin, han vil opp og fram og han drar. Han ble flere år i Berlin. Elis Elv som han kalte seg fikk seg jobb, studerte kunst og bodde bra. Han så og opplevde at tyskerne planlegger noe, dette er i førkrigstiden og Elis opplever starten på jødeforfølgelsene i Berlin, noe som også rammer han....... 

Årene har gått og Hillevi fikk sin kjøpmann Trond, har fått to barn og et fosterbarn og lever et godt liv. Men, Hillevi klarer ikke å glemme hva hun opplevde i Ludden. Hun misliker Eriksen og han har hadde stor gjeld i butikken. Hun nekter på å gi han mer på krita og en dag er det tvangsauksjon i Ludden. Det er hennes skyld tenker hun. Og alt som skjedde etterpå, …. Uff. Hillevi er helt ute av seg og klarer ikke sove og drar til familien i Uppsala, men det gir heller ingen ro. Krigen nærmer seg, de bor i grenselandet og føler frykt. Fosterdatteren Kristin (Risken) gifter seg, men har hun gjort det riktige valg av mann??? 

En fantastisk god fortelling om livet i en liten bygd i Sverige. Hvor både svenske og norske går litt om hverandre. Høre om synet som folket i bygda hadde på samene og deres livsførsel, nydelig skildret. Elis sitt kunstnerliv er også veldig godt beskrevet, en fantastisk god bok. Gleder meg til neste bok i serien.  

Boka har jeg arvet etter mor, og har tenkt lenge på å lese den og kom nesten halvveis, da jeg så at storytel hadde lydboka. Spilletid 16t 33m.  

Boka utgitt på Norsk i 2000, sider 397. 

Jeg ble så betatt av henne skrive-stil etter å ha lest "Hendelser ved vatten". Filmen som gikk på tv synes jeg var rotete og boka var 100 ganger bedre, men sånn er det ofte. 

søndag 12. mars 2023

Kim Leine "Etter Åndemaneren" bok 3 i Grønlands- trilogien


Dette er tredje boka i Grønnlandstrilogien, nå har vi kommet til 1884 og den slutter i 1953.

Vi blir med ekspedisjonen "Konebåtekspedisjonen" som Gustav Holm, 33 år tidligere løytnant. Han leder ekspedisjonen sammen med presten Johannes Hansen. De er 15 mann som kom fra Danmark for å drive en vitenskapelig ekspedisjon, kartografisk, og etnografisk ekspedisjon med div spesialister som geologer, etnografer, tolk osv. til det Østlige Grønland.  Presten hadde ansvar for de kvinnelige roerne og en mannlig kajakkpadler. Denne ekspedisjonen tok lang tid, det skjedde mye både dramatisk, og hyggelig på turen. Både med barnefødsel og kontakten med inuitene de møtte. 

Hansseraq er med på ferden, og hans familie er dem vi hører veldig mye om. Vi er på Sydprøven (Alluitsup Paa) på Vest Grønland. Kateketen Hansseraq er en blanding mellom Danske og grønlender. Han er mann som har opplevd litt av hvert og sliter litt med psyken, over hva han har gjort i livet. Særlig etter det som skjedde med kona Dorthe. Hele historien om hans liv som kateket, far og familiemann rulles opp i bruddstykker gjennom hele boka. Hanseseraq hadde mange barn med kona Dorte, seinere med kona Oline, da ble det enda flere. 

Datteren hans Sara er en av de som vi blir godt kjent med. Hun får en kjæreste Mathias, en ung gutt på 14-15 år. Men, da Mathias drar får hun jobb hos en meget spesiell gammel mann, Julius Krabbe, en dagdrømmer og livsløgner om hvem han er. Han ble kalt "Røde" som har blitt ganske hjelpes-løs og sliter etter hjerneslag, og halve kroppen lam. Han er eneboer og har tidligere vært en storsjarmør som har hatt menge kvinner i senga, og tegnet dem også. De går ganske bra over ens, men magen til Sara vokser. Hvem er faren? det vil hun ikke si og når fødselen nærmer seg drar hun til kvinne-huset i Lichtenau, hos tyskerne. Hun føder sønnen Laus, hva er feil med øynene hans? Underlig hvordan kvinnene forhold seg til hverandre. Adam Bjerg 25 år gammel, han skal være den nye bestyreren på Sydprøven og vil gjerne gifte seg med Sara, selv om hun har et barn.......livet og kjærligheten er ikke enkel. 

Jørgen er Hansseraq sin bror, han hadde også hatt kvinnetekke og er far til mange barn, de to har arbeidet i gruvene sammen og der fant de noe viktig....De er tre menn som inngår en treenighet om hva de fant… Som vi skjønner er incest et av temaene som omtales i boka. Jeg blir hekt svimmel av hvem som er hvem og hvem som er far til den og den, men når boka er ferdig har man oversikt.

Jens er en ung mann som er fetteren til Sara, han er en leser og studerer alle bøker han kommer over. Han får reise til København for å studere til prest, og det går bra en stund. Han blir viklet inn i et homo- seksuelt miljø og han opplever litt av hvert. (alle som har lest biografien til Kim Leine Kalak, skjønner godt at dette er et av temaene han har vokst opp med og sliter med.) Øyenlegen som tar han med hjem og doper han med kokain. Barberer han og elsker med han. Jens vil gjerne ha en injeksjon til med kokain, med da fikk han morfin, oi og mye vondt skjer. Livet ordner seg for Jens og han finner også ut at han har en sønn…Rufus. Etter ti år i KBH kommer han hjem og får seg arbeid. 

Det er med mange forteller stemmer, mest fra Grønland og litt fra København. Fine beskrivelser fra Grønland av folk og kultur, For et liv det må ha vært å leve i det isøde.. Jeg elsker spaserturene som Jens beskriver fra København, (hvor jeg også vandret mye i min studietid.) 

Dette er en veldig tykk bok, på 838 sider (hadde lånt den så jeg kunne kikke i den). Jeg har hørt boka som lydbok, spilletid 32 timer, med Anders Ribu som opplesere. Han er en fantastisk god og fengende oppleser, takk for flott arbeid. Jeg synes denne serien har vært fantastisk bra. Jeg  kommer nærmest inn i transe og lever meg helt inn i slike lange lydbøker. 

Fantastisk bra, er mitt helhets vurdering av boka! Både tematikken som blir tatt opp, alt om inuitene og hvordan folk så/ser på dem. Incesten, kolonidriften, løgnene og troen både de og vi har på så mye rart. 

Bok 2: Rød mann- sort mann, 2018, fikk P2 sin romanpris 2019 for denne boka

Bok1: Profetene i Evighetsfjorden 2013, fikk Nordisk Råds litteraturpris for boka, 2013

Linket til smakebit på søndag HER

onsdag 21. oktober 2020

Hekneveven av Lars Mytting


En fantastisk fin historie med gode fantasifulle fortellinger, attåt! 

Dette er bok nr. 2 om Heknevevnaden, tvillingene, tro, overtro og ulike tolkningen av symbolbruk. Den første boka heter Søsterklokkenedet er nok en fordel å ha lest den boka først for å skjønne historien i denne boka.

Boka starter i 1903. Presten Kai Schweigaard steller Astrid sin grav og reflekterer over at det har gått over tjue år siden Astrid Hekne døde. Kai var litt forelsket i Astrid, den 19 år gamle jenta som var så sint på han fordi stavkirka på Butagen skulle demonteres og selges til Tyskland og de skulle få ei ny kirke. Kirkeklokkene også, dette var en skam, for hennes familie hadde bekostet søsterklokkene. Klokkene var et minne over Halfrid og Gunhild Hekne. Tvillingsøstrene som vevet Hekneveven om dommedag "Skråpånatta".

Astrid ble gravid med den tyske arkitekten Gerhard Schönauer. Hun dro til Kristiania for å føde tvillingene, men det var bare Jehans som overlevde av de tre, fikk vi å vite i Søsterklokkene.  Jehans ble bortsatt til en fattig husmannsplass under Hekne gården av onkelen Osvald som hadde overtatt gården Hekne, ved Fåvang.

Presten Kai vil finne ut mer om hva som egentlig skjedde med Hekne-søstrene da de måtte gå i skjul i årene 1611- 1613 og hvor er Hekne veven nå? Den gang var det uro i landet og mange skotter kom gjennom dalen. Det er en historisk fin fortelling om hvorfor skotterutene enda er i bruk i mange av Gudbrandsdals bunadene. Presten Kai blir besatt av å lete over alt i kirka, i bygda og utabygds etter vevnaden. Hekneveven som ble gitt til kirka den gang, etter at de døde. Vi hørere stadig om hva figurene, bordene, fargene og myter som er i vevnaden omhandler og alt som sies om dem og hvordan folketroen vet at den skal vise veg inn i framtiden. Presten føler at det er et svik han bærer på ovenfor Astrid, vevnaden må han finne.

Jehans hva med han? Han hadde bodd hos presten i helgene for han hadde påtatt seg litt ansvar for han, men så en dag ble de uvenner og Jehans dro tilbake til de fattige fosterforeldrene. Der måtte han hjelpe dem med pliktarbeidet som fulgte med en husmannsplass. Men Jehans likte seg aller best i fjellet, på jakt eller på fiske. En dag treffer han på noen engelske jegere og han skjønner at han må hjelpe den ene, da han blir skadet. Dette endrer livet til Jehans, han må ta noen valg.....

Uten at jeg skal røpe noe mer av fortellingen, noen eksempler på hva jeg likte aller best med denne boka: 

Veldig interessant å høre om vevnadene, både teknikker, bruk av renning, farger og mønster som Kai får vite av ei kunnskapsrik kvinne på Dovre. Om "Skottetoget" Sincklar historien og hvordan den har preget dalen, både den gang og faktisk i nåtid.

England og hvordan engelskmenn fikk seg rikdom i utlandet og levde storstilt i sus og dus, med tjenerstaber både i hjemlandet og utlandet, en veldig kontrast til livet på Butangen. De første flyene som kom og hvor farlige slike fly var før 1. verdenskrig.  Fattigdommen, stoltheten og hva rikdom kan gjøre for valg videre i livet. 

Jehans sitt pågangsmot, stolthet og drift til nytenking sammen med kona Kristine, det var en sterk historie, som handler om å holde sammen og prøve hverandre ut til det ytterste.

Historien fra Dresden og stavkirka som ble flyttet dit og hva som hendte der, nydelig!

Utviklingen av samfunnet, fra håndredskaper og til et moderne landbruk, teknikkens utvikling fra jordbrukssamfunnet  til et moderne samfunnet. osv .....

Det er en bok om sagn, tro, overtro, kjærlighet, bygde-sagn og historier om håndverk og tradisjoner osv. Liker man å lese om slikt er dette den perfekte bok!

Veldig godt lest av Lars Mytting selv, det var så herlig å høre denne boka på Gudbrandsdalsdialekt. For meg er dette en velkjent dialekt, siden moren min kom fra Fron, Gudbrandsdalen. Kai Remlov leste den første, han kunne ikke dialekten og det ble litt visuell støy. Dette var helt nydelig, perfekt!

Topp skår fra meg! Anbefales på det varmeste!

Spilletid 14.08.04, Lydbokforlaget, Lytteeksemplar.

onsdag 17. april 2019

Niemi Mikael "KOKE BJØRN"






Om ondskapen som brer seg i Lappland, klasseskille, kulturkonflikter, religion og drap i 1852.

Den åndelige vekkelsespresten, Lars Levi Læstadius, vekker samer og fastboende med sine kraftige taler og revolusjonære tanker. Vi er i bygda Kengis i år 1852, langt nord i Sverige.  Læstadius var en åndelig vekker som her blir kalt Prosten. Han var en sterk, stri mann som elsket botanikk og var forkynner for poteten og mot sprit. Hans distrikt hadde både samer og tornedalinger i sitt prestegjeld og han behandler alle på samme måte. Han var dårlig likt av de andre prestene og lensmannen i området.

En dag finner prosten en utsultet, utmattet, fattig og sky gutt i en grøftekant, han forbarmer seg over samegutten Jussi. Prosten tar han med hjem og under sine vinger og han får en tydelig oppdragelse av prosten. Jussi har hatt en vond barndom, men så blir han  døpt og får et navn Johan, av prosten. Han blir som en sønn for han og kona Brita Kajsa og en medhjelper i hverdagen for prosten.

En dag forsvinner tjenestejenta Hilda Fredriksdotter Alatalo. Prosten og Jussi er ute for å botanisere da prosten finner henne i noe mørkt slam i ei myr. Folk drar på jakt etter slagbjørnen som det er utlyst dusør for. Noen finner en bjørn og dreper han, men prosten vil ha skinnet. Prosten vet og skjønner at det ikke er bjørnen som har drept Hilda, men lensmannen klarer han ikke å overbevise. 

Jolina er andre offer, men dør ikke. Seinere dør hun og lensmannen påstår at dette er selvmord. Jussi og prosten vet at dette ikke er sant, for de har gransket liket. Mange ufattelige historier produseres om Jolina, barnemorderen som forgiftet hunden Siri, osv., bare oppspinn. Foreldrene som føler skyld fordi hun hadde fått gått på dansen, derfor føler de at hennes død har de selv forårsaket.

Prosten jobber som en kriminal-detektiv for å finne spor etter morderen som han ikke tror er en bjørn, men et menneske på to bein. Han nøster stadig opp noe nytt og vi blir trukket med i utforskningen av noen som driver med utspekulert ondskap.

Prosten kan mye om botanikk og Jussi lærer mye om planter, slekter om å se etter tegne osv. Prosten har satt poteter og de blir overveldet over hvor gode de er, kokt med smør og salt. På en settepotet fikk jeg seks poteter, det skal jeg formidle over prekestolen!

Kunstneren, Nils Gustaf dør han driver som omreisende og maler portretter av flere mektige menn i bygda, hvordan har han død? og flere spørsmål dukker opp.

Det er Jussi som er fortelleren og han er forelsket i Maria. Hvordan skal han få henne? Alle hans drømmer om hvordan han hver søndag sitter i kirken og beundrer henne, der hun sitter i kirken... 

En synder må stå bak all denne ondskap. Jussi blir syndebukken og han får virkelig lide så det holder. Snakk om å bli jult opp og få beskyldninger.....
Nå er satan tatt, det var Jussi som har vært brottsmannen, skryter Lensmannen Brahe.
Min Jussi, min Jussi, som har vært som min sønn, sier prosten. 
Nei det er ikke mulig, jeg har lært han å lære å skrive, han nekter å tro det. Lensmannen og lensmanns-drengen satt opp en felle, for å fange Jussi....
 jeg, sier ikke mer, for dette er virkelig spennende.

Boka slutter helt uventet, med en fantastisk fin avslutning. En skikkelig sanselig roman.

Dette er en veldig spennende og fin bok, som har med mange historiske trekk og sier mye om tiden den gang da. Om folks tanker, kulturkonflikter, klasseskille, tro, slaveopprøret i Kautokeino, de åpne grensene i Nord osv. 

Læstadianerne som tok til seg Læstadius sin tro vet jeg ikke om finnes mer av Nord- Lappland. Jeg jobbet i Juhls sølvsmie, i Kautokeino, sommer (- 73), da var det noen få igjen.   

En skikkelig PÅSKE roman med mange gåter som må løses underveis!
ANBEFALES!

 Mikael Niemi, han vokste opp som nabo til kirka/prestegården, der handlingen er hentet fra.


Oktober forlag 2019
kom ut i Sverige 2017
oversatt av Erik Krogstad
446 sider, Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Tine

fredag 25. mai 2018

Omar, Sara "Dødevaskeren"




En skremmende, opplysende, modig og viktig bok om muslimsk kvinneforakt!

Boka starter så voldsomt at jeg vet ikke om jeg kom med noen lyder der jeg satt og leste i den på toget til Gardermoen. Noe glodde iallfall rart på meg... og jeg måtte ta en time out!
Det var litt av en åpning på ei bok, den fortalte om grusomme scener og handlinger seinere også, men heldigvis var jeg mer forberedt da.

Jeg kom i gang og ble oppslukt. Denne boka er så brutal, voldsom og samtidig så fin at jeg ble helt hekta og grepet av denne forferdelige historien som handler om vold og æresdrap og da særlig ovenfor kvinner. Det handler rett og slett om at kvinnene har ingen menneskerettigheter.
Forfatteren må jo være et sannhetsvitne og ha må ha sett eller opplevd mye av dette selv for å kunne skrive så levende om alt, tror jeg! Hun må leve under politibeskyttelse har jeg lest, litt av en verden vi lever i!

Bokas hendelse veksler mellom 1986, Zamwa i Kurdistan, Irak og 2016 på Skjelby sykehus i Danmark. Dette er to tydelige steder som det fortelles om, men hvor vi skjønner at ingen steder kan man være helt trygg, om man kommer fra dette samfunnet. Skremmende! 

Det første kapittelet startet med en presentasjon av Frmesk sin familie, faren som er så voldelig at søsteren Khada dør. Bildene fra barndommen som ikke vil forlate henne, men som hun har mareritt om hver eneste natt.
Vi får ikke vite konkret hva som feiler henne, men hun er inne på sykehuset og blir operert. Vi skjønner at hun har vært igjennom mye vold og grov voldtekt.

Frmesk  født 21. august 1986 i Zamwa i Kurdistan. Hun er barn nr to i familien, hun har en fem år eldre bror Baban. Faren er en voldelig mann med navn Anwar og Rubar er hennes mor. 
Det ble en hard fødsel og faren blir sint og skjeller moren ut for at det ble et pikebarn når han kommer hjem. Rubar har til og med født og sølt på min madrass, sier han. Han vil gravlegge barnet levende, det er en skam å få et slikt barn med en hvit hårdott på hodet.

Frmesk tar dårlig til seg mat og skranter, men Gawhar bestemoren vet råd. For å redde Frmesk fra døden og omskjæringen som farmoren vil gjennomføre, blir det til at Frmesk flytter hjem til mormor Gawhar og morfar Darwesh. Det er bra, for Answar mener at "kona er bare full av sur melk". Rubar lever i dødsangst hver dag, for at mannen hennes skal drepe henne, hun føyer han som et lam.

Det er mange voldelige historier, eks:
Answar er en voldelig mann og blir styrt mye av sin mor Bahra. Hun er rett og slett en ond kvinne og får han til å skyte ste tanten Jairan, på hennes ordre fordi hun les og oppfører seg udannet, som en hore. Bahra vil ha alt tatt opp på lydbånd slik at hun kan få bevis. Jairan sine tre barn blir morløse.
  
Gawhar, Frmesk mormor er dødevaskeren. Det vil si hun vasker alle de døde kvinnene og barna som har blitt mishandlet og drept, som ingen andre tar seg av pga. skam og ære. Slik at de rene kan legges i kiste og bli begravet. De er Zoroaster, det er muslimer men med en litt annen tro.

På sykehuset i Danmark er Frmesk heller ikke lenger trygg, hun snakker med sykepleieren Darya, de er begge fra samme provins og de føler samhørighet. Faren til Darya vil ha full kontroll over hva Darya gjør på jobb og hvor hun er, han ringer henne på jobben hele tiden, noe ikke ledelsen aksepterer.
Frmesk gjør en stor tabbe ved at Darya sin far kommer på uventet besøk og hun svarer han med en løgn, noe hun skal angre på. Frmesk nekter faren til Darya at han skal komme og besøke henne mer på sykehuset.

Morfar og mormor, deres eldste barn som de tok hånd om Muhammad har blitt imam i moskeen, men det hjelper ikke for hvordan han tar seg til rette og særlig ovenfor Frmesk. Røper ikke noe mer om det....

Boka er utrolig sterk påkjenning å lese, jeg drømte om hendelsene og de surrer rundt i hodet mitt. 
Det var veldig mange navn i boka, men med register først i boka var det greit å følge med på hvem som var hva. 
Jeg synes det er fint å lese om de dagligdagse hendelsene, hvordan de dyrket mat, at folk har ulikt syn innen muslimsk tro, hva de solgte på markedet og hvordan de laget måltider.  Den er innsiktsfull og opplysende på alle måter. 
Det er mye jeg kunne skrevet, men dette var en liten smakebit fra en bok jeg leste ble besatt av og klarte nesten ikke legge den fra meg. 

ANBEFALES, LESE DEN!

Forfatteren hevder at den ikke er biografisk, men at hun et sannhetsvitne og ha må ha sett eller opplevd mye av dette selv for å kunne skrive så levende om alt, tror jeg! Hun må nå leve under politibeskyttelse har jeg lest, litt av en verden vi lever i! Hennes intensjon om å skrive boka er opplysning om hvordan kvinner blir behandlet og ønsker at resten av verden får vite dette. 

Takk, sier jeg for dette er skremmende opplysninger.


Sara Oman er født 1986 i Kurdistan og kom til Danmark i 2001 som politisk flyktning. I  Bokklubben sitt skriv om boka sier hun: Romanen er ikke min historie, men historien til millioner av kvinner og barn. Hun sier at dette ikke gjelder alle, det er mange som får utdannelse. Men at det i det helet tatt finnes kvinner og barn som lever under slike forhold er uakseptabelt. Kvinner som brukes som kjøkkenredskaper, sexleketøy og fødemaskiner. 
Kvinner i slike samfunn har tre muligheter: Underkaste seg og tåle undertrykkelsen,taust  bak et slør. Eller man kan velge å dø, neten ved egen hånd eller bli drept av mannen. Eller man kan forsøke å rømme, slik hun gjorde.
Hun er selv muslim, sier hun. 



Utgitt på Aschehoug 2018, 
Urginaltittel: Dødevaskeren, utgitt i DK, 2017
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
333 sider
Takk for leseeksemplar!

Andre som har lest boka : Rose-Marie , Beathesbokhjerte, Jeg leser, Bjørnebok og sikkert flere