Jon Fosse "Eg er ein annan" bok 2 i Septologien

Bok 2 i Septologien av Nobelprisvinneren 2023    

Den andre boka fortsetter der den første sluttet. Her følger vi Asles barndomsminner og ungdomstiden kommer tydelig fram. Foreldrene som ikke likte at han skulle gå på Kunstskole, for det var en umulig drøm, det kunne man ikke leve av. Foreldrene hadde ikke tro på at han ville kommer inn, så han måtte først gå engelsk-linja på gymnaset i Aga. Han er lykkelig over å komme hjemmefra, får egen hybel og treffer andre folk, på godt og vondt.

Asle tenker mye når han kjører bil til Bjørgvin, nå ser han tilbake på ungdomstiden:                    Hodet til Asle var fult av bilde, den gang også. Søstera, Alida døde plutselig, og han må male søsteren og så henne for seg. Foreldrene vill at han skal male hjemmet deres, men det vil han ikke, han var lei av å male hus etter foto, svarte han. 

Nå må du klippe deg, det er en skam at du går slik, sa moren. Hvorfor var hun så opptatt av hans utseende. Han ville som alle andre ungdommer drømte om, å spille i band. Men samme hvor mye han øvde fikk han det ikke til å spille gitar. De andre i bandet ble sinte, når han ikke vil bli med mer. Vennen Sigve som han spilte med, traff ha igjen når han flytta til Aga. Sigve som drakk og røykte for mye. Sigve hadde en ugrei oppvekst i et naust og oppdaget at han var tyskerunge, faren var en tysk soldat. Sigve treffer Asle i Aga og introduserer Asle, for  kunstneren Asle, på Stranda Hotel. Begge Aslene drikker sammen og blir venner. De blir som sjele-venner og begge har drømmen om å bli kunstnere…, de to ble som dobbeltgjengere..   

Asle sitter og kjører forbi huset til Åsleik sin søster Guro. Han undrer over at han kanskje skal feire jul sammen med Åsleik, så han kan se igjen bilda sine igjen. Åsleik får et bilde av Asle hver jul som takk for alt han gir av han fisk, kjøtt og andre tjenester. Egentlig plukker Åsleik ut det fineste bilde hans hvert år, det skulle vært morsomt å se samlingen med bildene til Guro igjen. 

Men, ganske tilfeldig at hun som hjalp meg i Bjørgvin het Guro, hun også. Hun kjente meg fra før, da jeg drakk, hvem var hun?

Minnene om da faren kjøpte seg bil, morsomt. Asle flyttet på hybel for å få artium, snart skulle han fylle 16 år. Faren støtte han i valget, dette skal de nok klare, sa faren. Asle gleder seg til å komme hjemmefra, særlig mora som maser slik på han, om det langt hår osv. Nå vill han bli en annen, melde meg ut av statskirka og bli fri, for mora hadde trua han til å konfirmere seg, selv om han ikke ville. Søster Alida da hun døde, hvorfor døde hun? Dette var vanskelige tanker. Han fant trøst og gikk over til den katolske tro da han traff Alis. (kanskje litt mye fokus på det?, synes jeg)

Asle husker episoden da han møter den andre Asle i male-butikken, han forteller at han og Liv skal ha barn og eier ingen ting, men Asle har kommet inn på kunstskolen i Bjørgvin og skal flytte. Mens han selv går bare på gymnaset i Aga. Han vil også ta med seg noen bilder og dra til Kunstskolen i Bjørgvin og søke plass. Han liker seg ikke på gymnaset og kommer han inn, da kan han slutte på gymnaset. Klarte han andre Asle det, kan nok han også, mener han. Asle pakker en koffert med bilder og  drar til Bjørgvin. Rektoren godkjenner Asle. Han får seg husrom i Bjørgvin og endelig kan han  slutte gymnaset. Vi følger han til Bjørgvin der han møter sin store kjærlighet.   

Mens han kjører er det ungdomstiden som svirrer i hodet hans. Hvor ble det av Sigve? Asle har hørt at han satt i fengsel og at han nå er død. Hva med de andre kammeratene Geir, Terje og Olve, hvor ble de av?....

Asle kommer til Bjørgvin, venter på galleristen, for han vil så gjerne få levert de 13 bildene sine, det får han gjort. Vennen Asle på sykehuset får han ikke besøke, enda. Han går på Heimen og der treffer han igjen Guro.... hvem er hun, undrer han seg over?

Når han kjører hjem er han innstilt på at han vil slutte å male, men vil han egentlig det? Jo, nå har han malt sitt siste bilde, sier han til seg selv på hjemturen .....han er så sliten. Åsleik vekker Asle og inviterer han på pinnekjøtt?  Åsleik lurer på hvorfor Asle drar til Bjørgvin hver eneste dag, hva plager deg, spør Åsleik? 

Hva jeg liker ved boka: En ganske spesiell fortelling, som sier mye på mange plan, den vandrer fra nåtid til før tid hele tiden, men det er enkelt å følge med. Fortellingen om Asle og hans liv og det å jobbe med kunst, hvordan man ofte kan tenke og undre seg over hvordan ting ble og blir. (her kjenner jeg meg godt igjen). Den kontakten han har med likesinnede, og hvordan man blir sett på i bygda. Omsorgen han har for den andre Asle, Brage og Åsleik som nabo, og savnet etter kona. En god fortelling man vil høre mer, og mer om...hvordan gikk det ... 

Takk Jon Fosse for innsiktsfull og fin bok!   

Utgitt 2020, Lydbok lest av Anderz Eide 8t min, storytel

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Denne "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Boka "Eit nytt namn" utgitt 2021

Vidar Kvalshaug "Ari - Bohemen og bøkene"

 

   Ari, litt av mann, som døde alt for tidlig i 2019!

Ari Mikael Bjørshol ble født i 1972. Moren heter Marianne Solberg Behn, og Ari valgte å ta hennes etternavn, etter at forelderen ble skilt i 1983. Faren, Olav Bjørshol hadde han lite kontakt med under oppveksten, men ble venner som voksene. Han var fotograf og Steiner-skolelærer og naturligvis ble det Steiner-skolebarn av Ari i Moss.  

Allerede som ung gutt ble han lagt merke til, han var en ganske så spesiell gutt. Han leste mye og var spesielt opptatt av Hemingway, og Jack Kerouac og en rekke andre forfattere. Hans debutroman var Trist som faen, 1999. Det ble en brak- suksess og fikk terningkast 6, noe han tatoverte og viste stolt fram. 

Ari er aller mest kjent som "han som" giftet seg med Märtha Louise i 2002. De hold sammen i 15 år før skilsmissen ble et faktum, og de hadde fått tre døtre.. 

Han har jobbet med mange ulike publikasjoner i Dagbladet, aftenposten osv. Ari har hatt mange kunstneriske og kreative prosjekter, som spenner vidt med smokings-kolleksjon i 2004, serviset og glass i serien "Peacock" for Magnor Glassverk. i 2011 debuterte han som dramatiker, ved Rogaland teater med oppsetningen "Treningstimen". med regi av Kim Sørensen. Underholdningsserien hvor han og fotograf Per Heimly laget for tv i 2011: "Ari og Per" som var på tur ulike steder. 

Billedkunst begynte han med seint, og mange var svært skeptisk til hans malerier, som han debuterte med i 2013. Han var svært begeistret for Bjørn Melgaard sin kunst og var et av hans forbilder. 2018 ble et år han solgte bilder for 5, 7 millioner. Han hadde ingen formell kunstutdanning, men var et Steiner skolebarn, og hadde det i seg. 

Ari var ikke redd for å si ifra og kom ofte i klammeri for sine meninger og ble lagt merke til. Han ble som regel forsonet med sine kritikere seinere i livet.  

Han gav ut fire romaner, tre novellesamlinger, en sakprosabok og et skuespill. jeg må innrømme at jeg bare har lest en bok av han, "Bakgård" som jeg ikke ble så imponert over. Jeg har en novellesamling i bokhylla, så den får jeg se å få lest.

Denne boka synes jeg var ganske morsom og jeg fikk et annet bilde i hodet av Ari. Trist at han tok sitt eget liv 1. juledag 2019, men som kjæresten hans Ebba sier i boka at han slet psykisk og tenkte mye på døden. Mye av stoffet i bøkene sine var hentet fra hans eget liv, reisene og folk han kjente.

Boka kom ut i 2020, Cappelen Damm, Hørt den som lydbok, storytel

Bjørn Hatterud "Mjøsa rundt med mor"

En skjønn liten fortelling om livet til Bjørn, "en livsreise" som jeg ble betatt av .

 Bjørn Hatterud.( se wikipedia) er funksjonshemma, han forteller om livet og oppveksten i Ringsaker, i Veldre nærmere bestemt på Byflaten. Byflaten var ei grend hvor alle kjente alle, der var det butikk, posthus og benker å sitte på. Nå er det bare private hus der, og ingen steder og møtes. Bjørn bor nå i Oslo, i Groruddalen sammen med Peder. Han flykta fra bygda når han var 21 år, for han ble mobbet som homofil. Nå har han bodd i Oslo i 21 år, men drømmer om å få bo i en lita bygd. 

Bjørn og moren drar ut på en biltur, hvor de minnes mye. Dette er en reise-metafor som har mange vinklinger. Historiene kommer i nåtid og fortid om hverandre. Fortiden handler om hvordan ting var når han eller forfedrene hans var unge, hvordan de levde og hva de drev med. 

Det er ikke bare den fysiske reisen som han skriver om, men en historie som forteller om hans barndom, med mange historiske tilbakeblikk på endringer at steder, byer, og om hvordan vi omgås hverandre. Hvor viktig det var å holde kontakten med slekta, og alt det den sto for. Samtidig å huske på hvor man kom fra, om klasseskille i bygde-Norge, det var enormt stort. Fra storbøndene på Hedemarken til husmanns standen man kunne hesje med og bestemme over, de som var nederst på rangstigen, som Prøysen. 

Den sosiale reisa som Bjørn har opplevd fra å være kroppslig dårlig, til å bli den mannen han er i dag. Jeg er imponert over han og alt han ble utsatt for i barndommen av u vitenskap og fordommer. Gutten som kom fra et arbeidermiljø på landsbygda, til å jobbe med kunst og ulike former av kultur i Oslo. (se linken over). Hans humoristiske måte å fortelle om seg selv, folk og steder er imponerende. Han forteller om hyttelivet, slekta, historiske ferjer, bruer som ble bygd og hvordan vi har endret reisemåter. 

 Moren var flink, de hadde lite penger og de hadde dårlig råd, men Bjørn minner tiden som en lykkelig tid. Moren sydde alle klærne til seg selv, og reparerte. Bjørn var gjerne fjerde person som arvet klær fra slekta. Hvor stas det var å få moped, da følte han seg fri. 

En hyllest til oppveksten han hadde, til foreldrene og stedet han kom fra, Ringsaker. For man glemmer aldri stedet og folkene man omgav seg med, det som var så viktig i barndommen. Nå har ikke slekta den samme betydningen, og man besøker ikke hverandre på samme måten. Vi dra til "Syden" i stedet.  

En fortelling som jeg likte godt, fordi den forteller om mitt nærmiljø, stedene og folket jeg kjenner så godt. Jeg ble inspirert av boka og skal få med meg mannen min, å ta meg en sommer biltur rundt Mjøsa. 

 Vinner av Kritikerprisen 2020 og ble Nominert til Brageprisen i 2020. 

"En mors bekjennelse" av Kelly Rimmer

Vi er i Australia, to mødre forteller hver sin historie om David.

 Ivy: David ble født, Ivy er i slutten av tenårene og de er verdens lykkeligste par over David. Han vokser opp som enebarn og moren er som ei vakt-bikkje på han hele tiden. Ingen fikk komme hennes sønn for nær på skolen eller i fritiden, da var hun på plass for å ordne opp for han. En skikkelig overbeskyttende mor. Hennes sønn gjør ingenting galt, sier hun. Men, det skjønner vi snart ikke passer, han var en skikkelig bortskjemt, overbeskyttet utspekulert jævel av en gutt og seinere mann og far. 

Olivia: Har blitt enke etter at David, død. Han har tatt livet sitt og Olivia sitter igjen i et moderne stort hus alene med og er livredd for alt og alle. Hun jobbet i en dyreklinikk, som dyrlege før hun fikk barn, men slutten da Zoe ble født. Sebastian, er hennes beste venn og sjef, han kommer innom hver dag, og banker på døren. Det blir et ritualer at han setter seg på trammen og snakker til henne, og står bak den lukkede døra og tørr ikke åpne.  Olivia 35 år, hun går til terapi hos Natasja og Olivia setter seg stadig nye mål om, hva skal hun klare.

Dette var en litt platt underholdningsroman ganske lenge, men så tok den av. Vi kommer inn og får høre om all galskapen en sjalu og styrende ektemann kan finne på, ganske skremmende. Jeg skjønner Olivia må ha opplevd et tragisk sjokk, hennes reaksjoner og fornektelser av hva som virkelig hadde skjedd, er helt forståelige for meg. Så redd og anspent et forhold hun hadde til David. Skildringene av hennes tid rett etter at han død, og hun nærmest var i transe og ganske finurlig fortalt. Her skjønte jeg ikke helt dette,  før på slutten av boka og det ble et lite pluss fra min side. Mange sterke scener. 

Hvordan en mor kan manipulere sin sønn, er helt utrolig. Men, å ha en så sprø mor kan alt skje. Hun klandret Olivia for sønnens død, og sørger over sønnen på sin måte. De sitter begge med en sannhet som kommer opp etter hvert, som de må innse for å gå videre i livet. Utad fremsto de som et lykkelig par og ingen visste hva som skjedde bak husets vegger.  

En skikkelig tankevekker av en bok. Men, litt overdrevet noen steder, vi er jo i Australia og det høres veldig ut som det like gjerne kunne vært i Amerika. Absolutt engasjerende og de formidler mye bra kunnskap om maktspill og konemishandling, men litt mye prat rundt grøten.

Storytel, 10. timer 24 min, lydbok lest av Kristine Rui Slettebakken, utgitt 2020

Smirnoff Karin "Så dro jeg hjem" 3. bok i Jana Kippo trilogien

Den siste boka i trilogien om Jana

Bok en: Jeg dro ned til Bror

Bok to: Vi dro opp med mor 

Jana dro hjem til Smalånger, der fant hun broren som hadde falt, han døde. Det ble en fryktelig tid for Jana, hun sørget over broren, men måtte også ta hånd om Angelika som var gravid. Pastor Silas krever at Bror skal begraves i Kukkojärvi i Norrbotten, Jana føler seg hjelpeløs.  Jana jobber fortsatt i hjemmehjelpen, og opplevde også der mye død, det ble psykisk hard for henne.

John, kunstmaleren har vært opptatt med Pirrio, galleristen, og nå har han fått beskjed at kreften herjer med han. Jana hadde jo fått invitasjon til å ha utstilling i Stockholm, og jobber med den, hun jobber med å lage små skulpturer. Hun drar til Stockholm og håper at livet skal endres seg, få et verdig liv. Hun undres lenge på om hun orker å dra til åpningen, rekker den og Diana kommer. Hun selger mange skulpturer bra og får mye skryt. Treffer Nicky som gjør inntrykk på henne. 

Vi får hører om Jana sine år som kunststudent i Stockholm, om Steven som hun bodde sammen med i to år. Han var en skikkelig drittsekk, hvorfor finner enkelte kvinner slike jævlige menn, om igjen og om igjen? 

Diana og Jana, kommer ikke nærmere. Hun ønsket å bli kjent med barnet Diana, ikke en voksen kvinne. Diana er hun for vellykket og tilpasset samfunnet for Jana? Jana er svak for de svake i samfunnet og finner en ung gutt hjelper Nordin fra Marokko, som hun hjelper. Hun vil sende han til Jussi i nord, der sønnen hans Martin bor, de to er like gamle. 

Jana drar til syd Sverige, Bohuslän, ut på en øy til kunstneren Mikkel. Han er skulptør og er Nicky sin far. Nicky dro fra faren som tenåring og har ikke kontakt med han mer, en underlig mann. Nicky vil ikke at Jana skal dra ut til han, men hun gjør som hun vil og drar dit, som hjemmehjelper sammen med Andreas. Mikkel og Jana lærer hverandre å kjenne, så han forteller og drikker.  Hun opplever oppturer (han lærer henne mye) og nedturer sammen med billedhuggeren Mikkel. Nye folk og miljøer dukker opp, men hun må tilbake til jobben sin Smalånger, hvor hun er hjemmehjelper. 

John er på sitt siste og hun må jobbe hos han, Diana havner i en bussulykke, men klarer seg. Jana lengter etter Nicky, sin tvillingsjel, kan hun erstatte Bror? Her er det mange fortellinger som inspirer meg og som jeg blir sjokkert over, men det er et slik drive i lydboka, så jeg klarte nesten ikke stoppe den. 

Fy Søren dette har vært litt av en trilogi. Skjønner godt at denne har vært populær i Sverige, den tar nesten pusten fra en. Fantastisk god fortalt om savn, vold, kjærlighet, lengsler, stolthet, pågangsmot og om å velge sin egen veg i livet, tross all motgang.  Det var ikke en enkel vei, med mye vold og forferdelige ting som skjedde henne, men hun stod den ut!  Kunsten og kjærligheten vant til slutt? Håper det. 

Spilletid lydbok 8timer 19 minutter. Storytel, 

Innlest på svensk "Sen for jag hem", utgitt 2020. 

"Samlede Verker" av Lydia Sandgren

 

En bok om vennskap, kunstnerskap, forfatterskap, ekteskap, og valgene man tar 

Roman om to gutter født i 1962, i Gøteborg, De ble veldig gode venner og etter hvert kom Cecilia inn. Denne mursteinen av en bok utbroderes alt om deres drømmer, fester og hvordan livene deres var og ble. Jeg er skikkelig imponert over at ei kvinne født 1987 kan beskrive livet på 70-80 tallet som stemmer så bra, det er godt gjort. Ja, oiooi, så jeg kjenner meg igjen. Jeg fikk nesten hakeslepp av hvor godt hun beskrev tiden som ung på 70 og 80 tallet, imponerende! 

Boka starter med at vi blir kjent med Martin Berg, han er forlegger og far til to. Rakel heter den eldste datteren som er psykologistudent og sønnen Elis, som nylig har blitt myndig. Han sliter med hvem han er utad, og skifter stadig stil. Etter hvert skjønner vi at moren Cecilia har forsvunnet. Hun bare dro, og ingen har hørt mer fra henne, hvor er hun? Hvorfor bare dro hun?

Martin er hovedpersonen, hans barndom, ungdomstid og studietid fra 70 tallet, blir vi godt kjent med. Fra tidlig ungdoms tid var han skoleflink og han begynner på videregående, der treffer han Gustav Becker. De blir som et radar par og er nesten uadskillelige. 

Gustav har en drøm om en dag å bli en kjent kunstner. Han er veldig flink til å tegne, men blir bare betraktet som en særing, på skolen. Han kommer inn på kunstskolen og blir kunstmaler. Han hadde en kråke-aktig, bleik utseende og kledd som en punker. Gustav digga alt som var kult og hadde mange gode venner, så han kom inn på de underligste steder.  Gustav var tydelig oppvokst i en overklasse familie, og fikset alt. Martin og Gustav ble som to sammensvorne og Martin kjedet seg når Gustav var på konserter og teater med moren sin, han var en målbevisst, bereis og kunnskapsrik ung mann. 

De to drømte om Paris, men kom seg i til København etter hvert som studenter og opplevde, mye. (Utrolig bra skildret). Ungdoms og studietiden er som en sammenhengende fest, med litt studier og jenter. De lever ut det glade liv, og det er utrolig mye fyll og tull. De kommer seg til Paris, er lever de et helt år. Martin, Gustav og Per deler leilighet. Martin har fått stipend for å skrive. Per student på Sorbonnes og Gustav tegner og maler. De kommer hjem til Gøteborg, der Martin og Per etablerer et forlag.

Martin hadde truffet ei jente som han var sammen med i flere år, Cecilia. Da hun ble gravid ble det giftemål og to barn, før Cecilia en dag bare forsvant? Dro fra Martin og sine to barn på ti og tre år, uten å legge igjen noen beskjed.

Nåtid: Rakel, har studert tysk i Berlin og studerer nå Psykologi. Hun undere seg mye over hvor moren har blitt av, det eneste hun har etter henne er en gammel koffert, full med hennes ting og notater av det hun hadde utgitt. Rakel bruker mye energi på å undres over hvorfor moren forlot dem, og over at hun aldri har gir en lyd fra seg, dette er et mysterie for Rakel." Hva har vi gjort mot henne? under Rakel seg over. Hun reiser til familiens sommersted i Bromma, en stor villa der hun søker ro og fred. På låven finner hun tilfeldig noen malerier, mange malerier malt av Cecilia. 

Gustav Beckers ble en kjent kunstner og det skal være en stor retrospektiv utstilling av hans verk fra 1980 og frem til i dag i Gøteborg. Byen er full av plakater som viser ansiktet til Rakel sin mor, Cecilia som forsvant. 

Rakel hadde fått en bok av Martin som han ville at hun skulle oversette fra tysk, til svensk. Boka var skrevet av Philip Franke, og den historien minnet henne om moren, Cecilia som forsvant for 15 år siden. Det ble viktig for Rakel å finne moren. Gustav dør og forleggeren Martin Berg, havner i en stor livskrise. Over Gustav og kjærligheten til Cecilia, som han aldri kom over. Det er i bunn og grunn om de tre hele boka handler om, men i en så tykk bok blir man kjent med mange andre også.

Hva jeg synes: Jeg likte første halvdel, veldig godt, veldig godt. Det var som å lese om min egen ungdomstid, på 70 tallet. Jeg satt og nikket og smilte gjenkjennende. (til terningkast 6).  Den andre halvdelen var litt for mye utbroderinger, men spennende innimellom. Hadde det ikke vært for at jeg fant den på Book Bites som lydbok, i forrige uke, hadde den nok ikke blitt lest ferdig. (Dette var min 4 murstein, i 2022). Nå blir det bare tynne bøker en periode.   

Denne boka handler om et langvarig vennskap, om det å skrive og om det å være i kunsten. Hvordan det oppleves å være barn av en mor som bare forsvinner, og ikke kontakter dem. Alle drømmer, fiksjoner og sannheter, hva vi tenker og gjør. Boka er en kjærlighets-forklaring til litteraturen, (ref. wikipedia). Den skildrer mange sider, slik livet er for mange av oss. 

Lydia er utdannet psykolog, studert filosofi og litteraturvitenskap

Utgitt på Strawberry Publishing, 705 sider, og litt lydbok Book Bites

Romanen var vinner av Augustprisen 2020, skjønnlitteratur i Sverige. Utkom i Norge 2021. 

Dette var Lydias debut, Wikipedia: Lydia Sangren, født 1987 (35 år), Svensk. Jeg regner med det kommer mer bra fra henne etter hvert. 

"Shuggie Bain" av Douglas Stuart

For en fantastisk bok, en sann historie fra fattigdommen i Skottland

Shuggie er 16 år og har drømmer om å få lære frisørfaget, og å gå på en inspirerende skole, men enn så lenge er det bare drøm, vi er i Glasgow år 1992. Han jobber i en kipp jobb, i grillen på et supermarked. Der er han frustrer over at folk bare velger deler av kyllingene, ikke hele. Det han mister på gulvet, henger han bare opp igjen. Han blander også ulike kropps-vesker i sausene, han driter i alt er frustrert og ensom. Han bor på Mrs. Bakhsh`s hybelhus, er et lite hyggelig sted å bo, men bedre enn å bo på gata. 

Fortellingen hopper kjapt tilbake i tid til Shaggi sin barndom i 1981. Der får vi hører historien om hans oppveksten. Moren, Agnes Bain er fortelleren, hun er 39 år, svært alkoholisert og bor sammen med foreldrene sine i 16 etg. i drabantbyen Sighthill.  De tre barn til Agnes, Catherine, Alexander og Shuggie er seks år. Agnes har også en mann, Rick som er voldelig og kjører taxi om natta, og det er ikke så ofte han kom hjem, han var en skjørtejeger.

Vi hører om Agnes som en dag er full og hun er lei alt. Hun tenner på rommet, hvor de bor. Det gikk heldigvis bra. Rick kommer hjem og sier at de skal flytte, så pakk sammen. Familien blir kjørt til en leilighet i en nedlagt gruveby i utenfor byen, faren bare forlater dem og det går flere år før Shuggi ser faren sin igjen. Agnes er helfrustrert over livet sitt og drikke, for å slukke sorgene sine. Prioriterer øl, fremfor brød når pengene ikke rekker til. Shuggi er bekymret for hva som skal skje med moren. Dette blir verre og verre og han gruer seg hver dag for å komme hjem, åpne døra forsiktig for å tolke stemningen i huset.

Gruvebyen er tømt for arbeid, og det er bare arbeidsløse folk som bor igjen der. Gruvene er en farlig lekeplass for ungene og et sted ungdommene stjeler kobber, for å tjene penger. En dag holder det på å gå galt for Shuggi, når har ikke kommer seg ut av slagghaugene, men blir reddet. 

Han blir mye mobbet over at han går så feminint og danser som ei dame. Han elsker å studere morens sminkepung og noen ganger tar han på litt maskara. Dette er en roman om virkelig fattigdom, om konflikten mellom katolikker og protestanter. Shuggi er en annerledes gutt, og etter at søsteren har flyttet ut og broren ble kastet ut hjemmefra, har Shuggi blitt den som må passe på moren.

Dette er en roman som skildrer livet til en alkoholiker, hvordan hun får tak i penger og lever. Hun drømmer om en rik mann, og Agnes får orden på livet sitt og slutter å drikke etter å ha vært gjennom hjelpeapparatet og blitt tørrlagt. Hun steller ut og inne og jobber. Hun treffer en ny mann, men han skjønner lite av hva hun har lagt bak seg og tvinger henne til å drikke. Da er hun på kjøret igjen.

Historiene er så sterke og vonde at jeg krymper meg over at unger må oppleve slikt. Agnes går fullstendig til grunne. Shuggie blir som 14-15 åring som en mor for moren sin. Han passer på henne, og hun kan ha noen forferdelige raptuser og verden blir grusom mot Shuggi, men han har bare moren og er glad i henne og vil at livet henne skal være bra. Når hun har det bra, har de det fint. Tenk å vise så mye kjærlighet ovenfor moren sin.....hm.

For en roman! Den vant Booker-prisen i 2020, Vel fortjent!

Shuggie Bain er debutromanen til Douglas Stuart og dette er hans egen historie, noe som man nesten ikke skjønner er mulig å gjenfortelle så fantastisk og jordnært. Les mer om   Douglas Stuart (link til Wikipedia) som i dag er moteskaper. Fantastisk, en imponerende mann!

Som det står i omtalen er Douglas sin debutroman en beretning om klasseskille og kjærlighet. Dette er han debutroman, men tolkes av mange som et mesterverk.   

Storytel  lydbok. spilletid: 18 t 19 minutter,  lest på svensk av Viktor Åkerblom

Andre som har blogget om boka, link til : Tine

Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås

Denne boka vant åpen klasse i Bokblogger prisen for 2020.  

Den hadde ikke jeg fått med meg, men så at Storytel akkurat har utgitt den, så da var jeg ikke sein om å prioritere den. Anne Kat. Herland har skrevet er forrykende forord. Wow, det var bra. Og ikke mindre skuffet ble jeg over selve boka. Dette var  virkelig en verdig vinner og Gratulerer! Boka som  Ragnhild har skrevet er en så ærlig, flott og naturlig fortalt om hvordan det er å bli syk av ME. Jeg tar av meg hatten for at hun har utgitt denne. 

Ragnhild hadde hatt kyssesyken og hun ble ikke frisk hun hanglet legen med hva feiler det meg? Det tok lang tid før hun fikk diagnosen ME, og i tre år var hun nærmest sengeliggende. 

Nesten alle bokbloggere har nok lest den, men evner noen enkle episoder: 

Hun forteller om hvor jævlig det er å være i 20 årene og være helt utmattet av lyder, lys og alt sliter på henne. Hun har heldigvis en fantastisk mann som hjelper henne og er oppmerksom, det kan heller ikke ha vært enkelt for han. Ragnhild prøvde så godt hun kunne å skjule at hun var syk. Morsomt hvordan hun omtaler energibruken sin, som å lade opp og bli utladet, et fint bilde. 

Liker godt at hun tar opp hvor mye forskning det er på menn, i forhold til kvinner. Det er noe jeg også har fokusert på i mine foredrag om kvinnene jeg har jobbet med og hedret. 

Hvordan den eldre manne pukker på at hun må flytte på trikken, det kan komme noen som trenger den  handikap plassen. Hun svarer stille at hun skal reise seg om det kommer noen,  for ingen kan se på henne at hun er syk. 

Erlend som står ved hennes side i tykt og tynt, imponerende, med et kyss på kinnet hver dag før han går på jobb. Han gir tydeligvis ikke opp og de gifte seg og drar på bryllupsreise til Sør-Afrika, det ble ikke helt vellykket, men hun er lykkelig tross at noe ikke ble som det skulle.

Her i denne boka er det så mange ting hun sette fingeren på, som får oss til å tenke over hvordan vi snakker med folk, presenterer oss med yrke, og ser ned på de som er syke osv. De jævlig naverne som utnytter samfunnet. 

Ideene hun har om at Sinna-snekkeren burde ha kommet og ryddet opp på barneskoler og andre offentlige steder er topp, de må ha heis, og brede nok dører til å komme inn med en rullestol osv. Hvorfor får ikke funksjonshemmede lov å bestille sitteplasser på en konsert. Et tankevekkende prosjekt fortalt på en morsom måte, hun har så mange flotte poeng. Hvordan alle rundt henne kommer med råd og skjønner ikke at hun bare kan ta seg sammen. 

Man må yte for å nyte! er hennes slagord, men skjønner for Erlend at det kan være tøft noen ganger. 

Ragnhild prøver å jobbe, men det går ikke alltid like bra, som når hun må ned og opp igjen seks etasjer i da det er brannøvelse og heisen står, det må ha vært helt utmattende. Hun måtte slutte jobben sin, i Flyktninghjelpen, hun hadde svidd av all energi på jobben. Nav, åpner dørene for mat på bordet og hus, sier hun, men de kontrollerer alt. Hun har skrevet mange episoder om Nav, men vil ikke sende dem i trykken. Hun er ikke trygg nok på dem. Ironiske krav, ang meldekortene hun må sende. Hun føler Nav som en frykt-basert trygghet.

Fantastisk bra bok, godt skrevet, godt og humoristisk fortalt. 

Innlest av Lykke Kristine Moen og forordet av Anne -Kat. Hærland 4t. 15 min. Storytel

Bokbloggerprisvinner i åpen klasse for 2020

"Jeg skal ta vare på deg" av Gunn Marit Nisja

 

En historie om å tørre å ta sine egne valg.

Vilja er en ung kvinne som går på lærerutdanningen i Levanger. Der har hun en god venninne Anne Siri og den godt voksne kjæresten, teaterinstruktøren Stein. Hun synes livet er herlig, endelig å få stå på enge bein, og å komme vekk fra bygda hvor hun har opplevd så mye mobbing og vondt. Nå har hun endelig det livet og fått det hun alltid har savnet, med både en venninne og kjæreste, det er noe nytt for henne. 

Så en kveld ringer moren, hun virker litt utenfor, forvirret og prater usammenhengende, hun ringer flere ganger. Moren bor i Molde så det er ikke bare å dra, stikke innom. Dagen etter ringer tanta og forteller at Idun, moren er innlagt på sykehuset med hjernebetennelse. Vilja drar hjem og blir hos henne lenger en avtalt. Stein blir sur for at hun ikke møter til øyinger på revyen og klarer hun studiene bare ved hjelp av Anne Stine sine notater?

Barndommen hennes var vanskelig, hun trøstespiste og var for tykk, sliter med overspising. Hun har en eldre søster Tyra, som er svært opptatt og bor langt unna. Foreldre som ble skilt og hvor far døde kort tid etter skilsmissen.

Vilja prøver å være student, men gir opp og flytter hjem. Moren blir mer og mer dement og hun føler at alt annet ikke betyr noe, hun må ta vare på mor, for hun kan ikke bo alene mer, for hun gjør så mye rart. Samtidig skjer det mye og de to søstrene kommer hverandre nærmere. 

Slektsgården, Øverlia er også tematisert godt. Hvordan byen vokser og byggefeltene popper opp. Alle endringer som skjer i et liv, i kanten av store byer og utbygging. 

Dette er en historie om helt vanlige forhold i en familie, hvor noen føler ansvar og må ta avgjørelser som ikke er helt vanlige.  Jeg følte denne boka fortalte veldig godt hvordan demente mennesker ikke har selvinnsikt, og alt de finner på. Har selv en far som ble slik, kanskje det er derfor jeg ser at dette er godt tolket og at det er en av grunnen til at jeg likte boka. (uten sammenligning for mor levde og passet han, til hun ikke klarte mer).

Etterordet skjønte jeg, men synes det kunne vært integrert i historien, ikke på slutten. Selve boka har en åpen slutt om hvordan det hele endte, med hva som skjedde med Vilja? Ellers var det en god historie og den fenget meg. Noen ganger må man få med seg de positive historiene om livet også, selv om de er hverdagslige. 

Godt skrevet, og det samme med temaet dement!

Storytel 8 timer 17 minutter. Lest av Anne Ryg, hun leser veldig bra. Utgitt 2020

Bergsveinn Birgisson "Mannen fra middelalderen"

 Historien om Islendingen Tormod Torfæus, han som skrev den første sammenhengende norgeshistorien. 

En bok som på en morsom og lærerik måte forteller om tidsbildet fra 16oo tallet. Historien om Torfæus som vokste opp på Island. Han vokste opp i en gammel verden, med myter og hekser og hvor de trodde på spøkelser og hadde mange rare teorier om mye f.eks.: Valnøtten ligner på hjernen vår, derfor er den et fint middel mot hodepine fordi, de ligner hverandre. 

 Vi blir kjent med Tormod Torfæus, en mann som ikke oppførte seg helt som han skulle, men har gjorde et veldig viktig arbeid ved å samle inn og tok vare på de eldste minnene fra Island, de norrøne skriftene. Så hvem husker vi og hvem vil man glemme når historie skrives? lurer forfatteren på. Han stiller mange spørsmål om dette og veksler om å skrive om hvordan man husker folk fra fortid og litt hans om hans egne betraktninger fra nåtiden.  

Tormod Torfæus, ble født ved vulkanen Hekla 27 mai 1636, på den lille øya Engey og vokste opp på Stafnes, på Island. Island var en dansk provins og faren, Torfi Erlendsson var en dansk embetsmennenes representant og tilhørte de privilegerte, overklassen. Tormod fikk begynne på latinskolen på Skålholt, som var et læringssenter på 1600 tallet. Tormod var en glup og vitebegjærlig gutt som tidlig fikk interesse for de norrøne skriftene og historien om Island. Han lærte seg og tyde å skrive munkeskrift, og alle forkortelsen de brukte i fra den viktige, Flatøy boka. En av bøkene som forteller om de norrøne folk sine reiser og oppdagelser.

 18 år gammel drar han til København for å studere, men må være i Amsterdam en stund på grunn av at Danmark er stengt på grunn av at det er pest der, en tredjedel av Københavns befolkning dør i pesten. Etter hvert kommer han seg til København og får startet sin teologiske utdannelse og tar en glimrende eksamen i 1657. 

Året etter blir han ansatt hos kong Fredrik den 3 i København til å oversette norrøne skrifter. Der tjener han 300 riksdaler i året (i dagens penger er det en million i året) han blir kledd opp i fransk mote, med silkestrømper og parykk og blir høyt verdsatt av kongen. Han fikk i oppdrag av danskekongen å finne ut mest mulig om Danmark- Norges eldste historie. Kongen sendt han tilbake til Island for å samle inn alt han kunne av sagahåndskrifter. Gjennom han får vi vite mye av det vi vet i dag om vikingetiden. På Island klarte han å få tak i mye gamle skrifter og bøker som han samler inn, både kongesagaer og islendings sagaer. Han gjorde en stor innsats og følte selv at dette var et kappløp med tiden før alt forsvant, i dårlige hus og liten forstand om hvilken verdi dette hadde hos det Islandske folk. 

Tormod elsker å fortelle historier om gamle dager, om Jomsvikingenes helte-mål, om Vinlandsferdene som vikingene tok og oppdagelsen av Newfoundland. Han levde høyt på strå og det ble mye kneiper og vertshus besøk. En dag klaget kongen på han for hans levevis og hans omgang med fruentimmer, han var en skjørtejeger. (Han var nok litt høy på seg selv, og kunne ikke kodene for å oppføre seg).

 Han blir sendt til Norge som kontrollør over Fogdene i sør, (som nærmest var småkjeltringer). Han gifte seg med enken Anna og bosetter seg på hennes gård på Karmøy.  Det skjer mye dramatisk i livet hans eks: Etter en tur til Island forliser båten ved Skagen, og det blir mye drikking. Han bli beskylt for mord på Samsø i 1671, og dømmes til døden, men blir benådet, for han mener det var nødverge. Alt det han opplevde er rene eventyrhistorien, men den må du lese selv, historisk sett kan alt  dokumenteres i gamle papirer.

 Han ble på Karmøy til det siste for å skrive, han hadde i potetkjelleren sin stort sett alle manus som inneholdt alt det vi i dag vet om vikingetiden. Som vi skjønner  hadde han et turbulent liv og døde til 1719, ble 83 år gammel. 

 En bok hvor vi blir kjent med tidsperioden, hva folk tenkte, gikk kledd og hvordan de levde, veldig bra og spennende historie. Særlig fordi Tormod var en mann som ikke falt helt inn i helterollen, som det i ettertiden ikke er særlig kjent og han blir aldri nevnt, men som den dyktige historikeren og forfatteren Bergsveinn Birgisson har latt oss bli kjent med. 

Storyel spilletid 10 timer, og bok lånte jeg på biblioteket, den har mange fine bilder, utgitt 2020, 285s + masse noter.  

 

"Høyt, en reise i Himalaya" av Erika Fatland

 Et eventyr av en bok jeg har lang-lest, i små porsjoner og kost meg med, som om jeg var med på turen!

Erika, er en modig kvinne som reiser alene på kryss og tvers, denne gangen på høytliggende steder i Himalaya. Boka er delt i to deler som omhandler to ulike reiser, selve boka er på over 600 sider. Jeg kjøpte denne i mars/april og begynte å lese, sakte men sikkert har jeg nå kommet meg gjennom den, jeg nyter å følge henne på tur. Denne reisen bukter seg gjennom fem ulike land i Himalaya. Himalaya betyr "Snøens hjem". 

Erika forteller at hun elsket å lese Donald Duck fra hun var liten og hennes første møte med Himalaya var gjennom Carl Barks sine fortellinger om Donald som ville dra "Langtvekkistan" og hun ble inspirert til å dra til land som slutter med "stan". Da Erika var 19 år reiste hun første gang til Himalaya og India. 

Jeg er så imponert over hvordan hun tør å reise helt alene. Hvor flink hun er til å snakke med folk og har lest seg opp på hva som er viktig historisk og kulturelt på de stedene hun drar igjennom. Hun er utdannet sosialantropolog og behersker mange språk. Det som imponerer mest er henses spontane fortellergleder som er så naturlig, men mange sidehenvisninger som er morsomme. Eksempel, de farlige stedene hun dro igjennom, maten som hun fikk servert som hun ser kravler, men spiser osv. 

Del 1. Noen korte glimt: Det er fra hennes reise som varte fra juli - desember 2018. Denne reisen starter langt vest i Kina i byen Kashgar, den berømte gamlebyen, der filmen Drageløperen ble filmet.  Dessverre sier hun, at byen ble restaurert i 2009. Dvs. den ble mer eller mindre revet og nå fremstår den bare som dekorativ kulisse.

All venting i Kina før hun endelig får reise til Pakistan, etter mange kontroller. Folk på bussen som tror på konspirasjonsteorier av ulike slag og mange diskusjoner om jøder, tvilling-tårnene osv. på vei mot grense som er verdens høyeste grenseovergang, på 4693 over havet til Passubreen som smelter og blir fire meter kortere for hver mnd. Hun blir med opp på en kort fjelltur og er sjokkert over all søppelet. 

Bildene er fra boka: Zaina i sin flott drakt fra Kalashfolket og en Apatani-kvinne i fra Zirodalen som har pyntet seg med propper i nesa. Tatoveringene i ansiktet var vanlig pynt.

Hos Kalashfolket blir hun tilbudt ekteskap, av en mann de besøker, som har kone og åtte barn, og kone støtter mannen i at han kan gifte seg med en utlending. Men, Erika er gift og ikke interessert. Hun treffer også Zaina, (bildet) som forteller mye, hun er ugift og har tatt mastergrad. Hun drar og besøker en hun traff på mini-bussen, Muhammed. Han slår kona si åpenlyst og sier det er tradisjon??? Er det rart det blir uenigheter. Det er Taliban de er redde for, i Swatdalen sprengte Taliban i 2007 mange gamle monumenter og mange andre grusomme angrep, f.eks.: skjøt de 132 barneskoleelever osv. UFF!

Videre til India, hun oppsøker Krishna -tempelet og blir med et par hjem for å feire høytid. Hvordan i alle dager tørr hun alene å sette seg inn i en bil og bli med helt ukjente folk?  India er et land hun har reist i før, og hun forklarer godt hvorfor hun liker å reise alene (noe jeg selv synes er nitrist). India har tydeligvis mange sider. Fra store fjell og fjellklatring til verdens beste cannabis i Manala, som de stolte av.

Hun forteller kort om landets historie og delingen av India og Pakistan i 1947.Om Kinas okkupasjon av Tibet i 1950. Til Tibet, der ingen har ytringsfrihet pga. at landet er okkupert av Kina og de folket har ingen rettigheter, de sier at de er fanger i eget land. Det sitter ca. 2000 politiske fanger i Tibet, mye pga. at de er Buddhister, hun besøker templer i Dalai Lamas rike.  

Den livsfarlige vegen gjennom Spitidalen, der reiser man på eget ansvar, noe hun gjør. Det er en vakker beskrivelse når hun er tilbake i India ved den store elven Ganges utløp og fra oppholdet hun hadde i Darjeeling. Der den berømte teen kommer fra, her får vi vite sorter jeg aldri har hørt om og prosessen med te-bladene. 

Hun tar fly fra India til Butan (et kongerike) med hovedstaden, Thimpu 2334 m.o.h. For å komme dit må man kjøpe en full pakke, med hotell, guide osv. Tilbake til India flyr hun til Guwahati, et folk med tatoveringer i ansiktet. De blir giftet vekk ved 12-15 års alderen. Mye snakk om religioner underveis i hele boka, her møter vi også sjamaner som røyker opium, og han som jobber i undervisningsdep. Det er bare når det kommer viktige folk på besøk han behøver å være der, ellers driver han med sitt. India slik vi snakker- ironiserer og tuller med, også er det slik. 

Del 2, fra april- juni 2019: et lite innblikk av hva hun opplever:

Nepal, hun blir med på tur til Mount Everest, et stykke oppover til campen på 5369m. Den turen skildrer hun med all galskap av folk, bærer, søppel, mål som skal nåes og hun selv som opplever høydesyke. Underholdene lesning på en side, men tragisk på en annen måte, med all søppel, turisme og kampen for å overleve. og alle som omkommer der oppe, bare i 2019 var det 11 som omkom. Eks på søppel: 13 tusen kilo med bæsj bæres ned av fjellet av sherpaene på et år. 

I Nepal hører vi også om barnegudinnene. Jenter fra 3 års alder til de får menstruasjonen er kumarier. I Katmandu er det mye fattigdom, folk som har opplevd at husene deres har brent ned og bor i skur ved flyplassen. Mange menn havner på fylla når de mister alt og kvinnen og barna sitter igjen. Jenter som blir tvunget ut i trafficking til India. Jeg visste ikke at Nepalske jenter ble bortført til i et slikt omfang, ca. 30 jenter hver dag blir kidnappet og tvunget ut i prostitusjon. Erika interjuvet en kvinne som ble utsatt for menneskehandel og var på et bordell i India i 22 måneder. Hun ble fri og startet en frivillig organisasjon som hjelper kvinner som blir utsatt for menneskehandel, prisverdig!         

Bildene er fra boka: Angel - vinner av Nepals første skjønnhetskonkurranse for transpersoner. Kvinner med bønneflagg og bønnehjul i nydelige kostymer og smykker ved det hellige fjellet Kailash, de er fra Tibet.

Hva vet vi egentlig om menneskene i Himalaya, her får vi høre noen historier. De forteller om sine tradisjoner, klimaendringer, om politikk, religion, om kjærlighet og politikk. Utrolige skildringer av islam, buddhisme og hinduisme og ikke å forglemme sjamantroen, han som måtte drikke blod fra 120 geiter gjorde inntrykk på meg. En skikkelig kul bok!

Boka rommer så mye, ikke bare de fem landene. Boka har fine kart som jeg liker å følge med på, mange fine bilder og hennes beskrivelse av folk, drakter, skikker, og hva de har opplevd er fantastisk godt skildret. En ren eventyrbok synes jeg. Hun er fantastisk dyktig til å få kontakt med folk og har et stå på mot og energi, man bare må ta av seg hatten for. 

Fantastisk! Fantastisk! For en reise, jeg har drømt meg vekk!

Utgitt på Kagge i 2020, side 624 + mange fine bilder. Oppdaget at boka kom ut som lydbok, da jeg øyeblikkelig var ferdig. (kom ut på storytel ca. midt i Juli) Jeg har faktisk lyst til å høre henne selv lese hele boka, engang (det får bli til vinteren).

Link til omtalen av boka hennes: Grensen, veldig bra

"Fuglene tar ikke telefonen" av Britt Karin Larsen

Dette er Britt Karin sin første novellesamling utgitt 2020 

Noveller liker jeg godt, i denne boka har Britt Karin skrevet mange fine noveller, noen korte andre litt lengre. Disse novellene har samme undertone og stil som hun har i bøkene sine. Hun setter søkelys på de som ikke er faller helt inn i A4 formatet om hvordan man er og skal oppføre seg. 

Her møter vi mange enslige, som noen ganger er eldre, andre kan være helt unge. Noen som har opplevd vonde ting i barndommen, men som har blitt gode med-mennesker. Om hvordan man blir sett på som ensom og hva er egentlig ensomhet, noen oppsøker den og andre frykter den. Britt Karin kan får oss til å åpne øynene for mennesker vi omgås med frykt eller redsel. Vi er alle med-mennesker, men vi har ikke helt like behov. Noen vil bli sett, mens noen vil være anonyme og har kanskje en stor sårbarhet i seg som de bærer på?

 Jeg nevner noen av novellene i korte ord:

-. En kvinne har bosatt seg på et nytt sted, hun er ensom. Hvem hilsen henne velkommen? Er hun ikke velkommen på det nye stedet? Følsomme og fine tanker.

-. Kvinnen som lar sine kunnskaper løfter fram en forfatter. Det er takket være hennes ideer, innsats og rettelser som gjør det til at boka får en god mottakelse og blir bra. Hun blir utnyttet på mange vis og mannen høster æren. Alle lovnadene de hadde felles glemmes.

-. En sønn som er død, alle snakker i begravelsen om han, men ingen spør meg som virkelig kjente han hvordan han var. Moren ordner alt, men faren får ikke beskjed, for hvor er han?

-. Hvordan vi fordømmer andres hjem og oppvekst, uten egentlig vite hvordan de har det. Hva er deres drømmer og hva er foreldrenes mål. 

-. Jenta som er oppvokst i et fosterhjem, hun vil så gjerne treffe bestemor sin.

-.Walter, som var klassens dårligste elev og mobbeoffer. Han dør og i avisa står det, at han er dypt savnet av familien og en avholdt lærer, hans innsats for barn lesevanskeligheter.

 Dette var noe eksempler fra tematikken i noen av novellene som følelsesmessig sterke og tankevekkende.  Personen i boka omtales på en varm og rørende måte. 

Veldig bra!

 Utgitt 2020, 114 sider, lånt biblioteket.

  

Britt Karin Larsen til venstre og vår felles venninne Lise G.  kom forrige lørdag på utstillingen min på Fjordheim. Takk for besøket, det var hyggelig å treffe dere igjen! 

"ti amo" av Hanne Ørstavik

 

En selvbiografisk historie om mannen sin, hans sykdom og død! 

Dette høres ut som en trist bok, men jeg opplevde den faktisk ikke slik. 

Hanne Ørstavik skriver så vakkert om mannen sin og deres felles opplevelser som de fikk sammen i de fire åren de var kjærester og gifte. Hun minne først og fremst de fine tingene, drar de fram og nyter dem, selv om vi skjønner at her har det vært mange vanskelige studer. 

Hun formidler den dype kjærligheten til han på en så vakker og omsorgsfull måte. Samtidig som denne tiden er opprivende for henne, for hun vet at han skal dø, men de snakker ikke om døden. Det føler hun som en litt ensom opplevelse, for hun vet at bukspyttkjertel-kreft bare har en utveg, men vet han det? 

Det temaet tar de ikke tak i, men lever livet som om hver dag er ny, bare han får nok smertestillende medisiner, det kan til tider være en prøvelse.  Alle pillene, smerten og morfinen, endrer han. Når han får nok morfin er det utrolig hvordan han reiser seg og går på jobben i forlaget, treffer venner osv.  

Han var hennes forlegger i Italia og slik traff de hverandre. Var han syk allerede i 2018, da hun flyttet til Italia for å bo sammen med han. Han insisterer på at de skulle gifte seg. 

Hennes mange reiser og opplevelser. Morsomt at hun skriver om turen til Vietnam, hun ville gå i Marguerite Duras sine fotspor og se stedene hun hadde vokst opp. Hanne har vært opptatt av Duras fra hun var en ung kvinne, og har faktisk oversatt boka "Stedene" som er en samtale mellom Marguerite og Michelle Porte, som også var filmskaper og regissør. (Jeg har funnet den som e-bok, men synes den er vanskelig å lese på mobilen. Boka har masse bilder fra livet til Marguerite, av henne, søsknene, foreldre, hus og landskap.)    

Boka er skrevet som en dagbok, med litt hopp frem og tilbake i fortellingen. Hun nevner ikke navnet hans en eneste gang, omtaler han bare som du eller han. Men samtidig skaper hun et bilde av en god mann og et lykkelig liv. Hun lar han ikke få lese det hun skriver, for her får vi også vite noe annet .......

Jeg har gått på Wikipedia Luigi Spagnoli het han.   

En veldig bra bok! 

Den ble utgitt 2020, og hadde bare 93 sider, bibliotekbok.

Lappjævel av Kathrine Nedrejord

                                En bok om hvordan urbefolkningen i Norge, ble sett på. 

Boka handler om samegutten Sammol fra Finnmark, på 1950 tallet. En rørende, trist og dessverre ganske så sann historie, som varte langt opp i 60 årene. Vi følger samegutten Sammol som faren må følge til internatskolen. Sammol vil ikke., men må. Kommer ikke ungene til samene på skolen blir foreldrene straffet. Så alle samebarn måtte flytte til internat-skoler langt vekk fra foreldrene sine, og hadde små muligheter for å komme hjem, kun til jul og sommerferie. 

Det ble en tøff velkomst for lille Samuel som han skulle hete på skolen hvor all undervisning og alle samtaler skulle være på norsk. Men, lille Samuel kunne ikke norsk, bare samisk. Isto, en kvensk gutt var sjefen på rommet og fant på mye jævelskap mot Samuel, ren mobbing. 

Det var en trøst i en av lærerne, Pedersen. Han skjønte hvordan samene ble sett på og behandlet på skolen, noe han var motstander av. Han vil gjerne hjelpe de samiske barna, som ikke kunne norsk og ble en god støtte for Samuel. Pedersen tar seg av han og følger han opp i ulike fag, forklarer så godt han kan på samisk (det lille han kan han har lært seg seg). Pedersen ser også at Samuel er flink til å løpe sekstimeter, noe han oppmuntrer han til i forbindelse med et skolemesterskap. 

Samuel kan ikke komme hjem til jul, men får en god venn i Ella som bor like ved skolen. Han savner mamma, pappa og hunden Seippo. Moren hans ringer noen ganger, men det er vanskelig å snakke i telefonen med henne.  

Så en dag er Pedersen vekk, hvor ble han av? Den nye lærerinna, frøken Steen kommer og overtar undervisningen for Pedersen. Hun er skikkelig streng og rasist. De to barker sammen........

Samuel rømmer hjem, men foreldrene har så store forventninger til han og han husker ikke hva alle ordene betyr og hva reinsdyra heter, han føler seg bortkommen og til ingen nytte. Har han mistet all tilhørighet, hvordan skal han oppføre seg, han føler at han ikke hører hjemme noen steder......

En flott ungdomsbok, som jeg håper dagens unge også kan lese boka, så de kan se hva andre har opplevd!

Utgitt 2020, Aschehoug, lånt på biblioteket. Nominert til BokBloggerPrisen  2020

NB: jeg har også lest en annen spennende bok om samene, som jeg vil anbefale: Herren sendte oss, om tvangsflyttingen av samene

Solvang, Ane Barstad "Dum naken"

Om å finne ut av hvem man er og å finne ut av seg selv...

Silje Nakken, er 21 år studerer i London, hun vil bli forfatter. Hun er hjemme i Porsgrunn i ferien, men kommer på kant med foreldrene og treffer Thomas på 28 år i Oslo. Hun har ingen penger og blir bor hos han. Han har en jobb, men stort sett all fritid går med til mye drikking og sex. Hun skjønner at han ikke er rette person for henne, han har et ekstremt gammeldags kvinnesyn. Han drømmer selv om å skrive, men har aldri lest en bok av en kvinnelig forfatter, de kan ikke skrive., sier han.

Uke går og hun er tilfreds på en måte ved endelig å ha fått en kjæreste. Hun sliter med vekta og er for tykk synes hun selv i alle fall. Hun er veldig glad i søtsaker og kjeder seg hos han med å se på kakeoppskrifter på nettet. Der kunne hun ha vasket og ryddet, men det orker hun ikke for snart skal hun jo dra tilbake til London, til friheten og ensomheten der.  

En herpesinfeksjon får forholdet til å bli vanskelig, virkelig vanskelig

Silje prøver å finne seg selv, finne ut av hvem hun er og hva hun vil med livet. Hun er ensom, men sammen med Thomas drikker de og fester alt for mye.

 Tiden nærmer seg avreise og plutselig vil Thomas være med til London. Han har fikset seg en jobb der, uten å si noe til henne og Silje har et sted å bo, perfekt!  De drar til London, men livet der blir ikke enkelt.......

Jeg likte alle historiene fra hjemme hos Thomas sin mor, i Porsgrunn og London. Hvor ensom man kan være, selv i et parforhold. Han var ikke den rette for henne og hun jobber hard med seg selv for å finne ut av seg selv, hva vil hun osv. Forholdet hun har til andre venninner er heller ikke enkelt, kan det ha noe med hvordan hun oppfører seg?

 Hun innser mye av problematikken og tar fine valg tilslutt synes jeg!

  

Spilletid 4 t 12 min, lest av forfatteren selv, Utgitt 2020, lånt på Book bites. Boka er oppført som en voksenroman, men jeg synes egentlig det er en ungdomsroman. Hadde passet supert   til videregående elever .

Eiketreet av Sofia Lundberg

En avslappende og god "feelgood" roman

 Noen ganger trenger man bare en roman som er medmenneskelig, rettferdig og herlig. En lydbok man blir glad av å høre på. 

Ester har blitt skilt fra mannen hun trodde var "den mest fantastiske mannen i verden". Men det ekteskapet gikk ikke, når man er mistenkelig og sjalu. Ester og Alex fikk sønnen Adrian som nå snart er seks år. Han er annen hver uke hos mor og far. Ester synes det er så forferdelig trist når han er vekk og hun har funnet seg en benk under et eiketre hvor hun ofte går og tenker over livet sitt, og griner. Der treffer hun en kvinne med navn Rut, en eldre kvinne som har levd et langt og annerledes liv. Men hvilket liv?

Rut har observert henne flere ganger og kommer med kaffe for å trøste henne, der Ester sitter på benken og griner. De to blir veldig gode venner. Vi får høre om Rut som giftet seg med en italiener og nærmest rømte med han til Italia, til Como sjøen. De skapte de seg et liv som ikke ble som Rut hadde tenkt seg.

De treffes annen hver uke over en lang tidsperiode, men så en dag dukker Rut ikke opp og huset hennes skal selges. Da blir vi med på eventyrreisen til Como-sjøen og får vite litt av hvert. Der opplever Ester, mye og treffer kunstnere, god mat, vin og løssluppen kjærlighet. Mer røper jeg ikke, men den var god og traff meg midt i hjertet.  

 Dette er en lydbok fra Book Bites, 7. timer 51 min (måtte høre de siste timene ferdig hjemme i dag).

Lest av Ingrid Vollan, hun leser veldig bra!

En bok som jeg ble glad av og som jeg i går hørte på, til og fra i min bil for å besøke mitt sjarmtroll av et barnebarn. Det var så lenge siden jeg hadde sett han og vi fikk mange timer sammen før jeg dro hjem. Det har vært litt travle tider, så herlig med en hel fridag. 

En kort introduksjon til NORGE I HØYMIDDELALDEREN, av Hans Jacob Orning

 

En liten bok med mye fakta om Høymiddelalderen

Høymiddelalderen ble innledet rundt 1050. Det ble slutt på vikingtoktene og stormennene vendte seg i økende grad mot landets egne ressurser for å befeste sin makt. Perioden avsluttes da Svartedauden kom til Norge i 1349. Høymiddelalderen er preget av vekst og fremgang i Norge og røttene som skal bygge staten ble grunnlagt.

Vi kaller tidlig-middelalder fra år 500-1000, på engelsk kalles det The Dark Ages, dette negative hangler delvis på grunn av Romerrikets fall, da det kollapset og tiden regnes som voldelig og kaotisk med viking-plyndringer. Vi har heller ikke så mange skriftlige kilder fra den gangen. Senmiddelalderen forbindes  ofte med nedgang med pesten, befolkningen sank på grunn av pesten og politisk uro. Men, tross dette skjedde mye som endret Norge i høy- middelalderen.

Boka tar for seg 3 hovedtemaer:

1. Gården, bygda og høvdingen.

Folket var bønder og kirka hadde stor makt, det var et samfunn uten noen form for støtte fra det offentlige, folk måtte støtte hverandre. Fikk de problemer måtte de søke vern hos venner, slektninger eller hos høvdingen, der de bodde. Nesten alle var avhengige av jorda, de var bønder og det de kunne produsere var det de levde av. De måtte utnytte alle ressurser. Det var mest små gårder.  Loven fastslo at alle mennesker skulle tilhøre et hushold. Menneskene var knyttet til sin eiendom og den var hellig, krenkelser av eiendomsretten ble strengt straffet. Den norrøne tro ble fordrevet og kristendommen kom, hvor ekteskapet med en kone ble hellig. Ekteskap var viktig, man giftet seg til gods ikke av kjærlighet. Arveretten var streng, og viktig når bo skulle gjøres opp, da fikk døtre løsøre og sønner fikk fast eiendom, det ble naturligvis mange tvister. 

2. Det universelle trosfellesskapet, innenfor det katolske fellesskapet. 

Med den nye troen kom det regler og krav om hvordan folk skulle oppføre seg. Ca. 1/3 av året var helligdager, der man ikke skulle arbeide eller ha sex. Reglene omhandlet naturligvis også: fra lørdag non til mandag morgen. Man ble straffet om man jobbet, det var unntak med fiske osv. Fredager var kjøttfri osv. osv. 

Kristningen av Norge er satt til 1024. Erkesete ble opprettet i Nidaros 1152/53. Folk måtte betale 1/10 av inntekten sin til kirka. Det er et langt kapittel om dette.

3.Det norske kongeriket. 

Det ble etter hvert kamp mellom kirka og kongen Sverre (1179 - 1202) om makta. Sverre var voldelig og det var mye fiendskap. Kirken ville ha råderett over egne midler. Det herjet rett og slett, borgerkrig i landet. 

Det var 25 konger som regjerte fra 1035 - 1380. (Det ligger i boka en fin oversikt over dette)

Her får vi vite om ekteskap og kvinnesyn og spesielt synes jeg det var morsomt å høre om Ingrid Ragvaldsdatter, som var svenskekongens datter. Hun giftet seg etter hvert med fire menn og fikk 11barn, som fikk mye å si for landet. Hun fødte to konger, fire jarler og en biskop. Hun skulle jeg likt å få vite mer om, det står ikke engang når hun levde, bortsett fra at første ekteskap var med Harald Gilde han var konge fra 1130-1136. 

En fin og informativ bok, for de som vil vite mer om perioden. Jeg har undervist i kunsthistorie og viste mye av dette, men en del nytt var det også. Boka  er nøyaktig og fint strukturert, men litt for lite fokus på kvinnene i samfunnet, synes jeg. Kanskje ikke så unaturlig da det ble skrevet av menn og om menn, det var de som betydde noe den gang. 

Ingrid Rgnvaldsdatter, info om henne ligger på Wikipedia.  

Utgitt på Cappelen Dam Akademisk, utgitt 2020, 181 sider. Lånt på biblioteket.