Mytting, Lars "Skråpå-natta"

 

Bok nr 3 om Hekne-veven. En fantastisk god avslutning! 

Boka starter med historien fra året 1613, da far til Hekne-søstrene, kom over den halvdøde søya og lammet hennes i fjellet, ovenfor Butangen. Han redde begge og tok dem med til vinter-setra og gav dem høy og kumelk. Lammet vokste seg til en langragget flott sølvgrå vær, som de kalte Lauvgangeren.  

Døtrene hans Halfrid og Gunhild ble året før ferdige med læretiden sin på Dovre, og var tilbake på Hekne gården. De var nå blant de dyktigste veverskene i Gudbrandsdalen. De brukte all ulla fra de to sauene i vevnadene sine. Vi hører mye om jentene og hvordan de jobbet, og hvordan de farga garnet. Bygdefolk kalte det de drev med som magi. 

Trolldomsfrykten var stor på den tiden, og i 1618 ble tre jenter fra nabobygda, Fron brent levende for trolldom. Hadde Hekne-søstrene trolldomskraft? Noen mente det og de ble beskylt, og det gikk stygge rykter om dem, men stemte det? Presten fra Fron kom, men søstrene, kunne de forhøres? Hva med den sølgrå væren som beiter der.??? 

Som vi husker fra Hekne-veven (bok nr.2)  Kristine ble gravid og Jehans ble far til tvillingene Tarald og Astrid Regine Hekne, i 1919. Det er familien på Hekne og prestens liv det fokuseres mest på i denne boka. Lillesøstera Esther kom til verden 1921, hun var blid, og fikk sønnen Eirik i 1938. 

Presten Kai Schweigaard er også en av de viktigste person i denne boka. Og sammen med Astrid, som han konfirmert er de er opptatte av den gamle trua, og fortellingen om hva som egentlig skjedde med dem, Hekne-veven og kirke-klokkene? Hvor ligger jentene begravet osv?

Vi har kommet til den moderne tid, før andre verdenskrig bryter ut. Jehans og Kristine har bil på ysteriet, og det anlegges vei til setra. Alt det nye av hjelpemidler, som blir vanlig og som man før ikke viste man trengte. Med folk i fjelllet og feriehytter, pensjonat osv.

I førkrigstiden er folk i Tyskland svært opptatte av det ariske og runene på kirka, hva betyr de? Stavkirka i Dresend skal tjæres på nytt, og det kommer ulike sekter, for å tyde tegnene på kirkeveggen. Rase-forsker Günter har kommet til Norge fra Tyskland og vil kjøpe kirkeklokka. Hvordan viste han om klokka, hadde noen sett dem?

Tarald er odelsgutten på Hekne, men er lite interessert i gårdsdrift, hvordan skal han komme unna det åket? Han er opptatt av bestefaren som kom fra Dresend og drar til Tyskland, og besøker gamle-kirka fra Butangen, kunstakademiet, og ulike arkiv osv. Der opplevde Tarald det litt skremmende, med parader og folke-ansamlinger som det lyste nazistisk reklame av, som han sa. 

Astrid og Tarald setter seg på stabburs-trappa og tar en alvors prat. Tarald har en drøm om å bli reklamemann. Han spør hva Astrid vil bli, lærerinne svarer hun. Hvem skal overta Hekne og passe på Esther og gården? De ville ikke bli slike som foreldrene sine, som jobber og sliter døgnet rundt .... 

Tarald har også med seg fra Tyskland noe skriftlig materiell fra Günter, som Astrid kommer over. Det sier noe helt annet om Hekne-veven, og hvordan den blir sett på. Skremmende og idealistisk! 

Victor Harrison tekte mye på hvem han er, og hvorfor han ble adoptert vekk. Han tenker mye på hvor annerledes livet kunne vært om han hadde fått vokst opp sammen med broren Jehans, i Norge. Victor giftet seg med tyske Elsa. De fikk to sønner Edgar f 1924, Alastair f. 1925. Victor jobber fremdeles med fly, han har en drøm om å starte med post-flytransport.  Astrid tenker og savner ofte onkel Victor og hun har brev-kontakt med han, familien bor i England.

Krigen kommer til Norge, og her skjer det mye heftig og det blir litt av en spenningsroman. Spesielt fint at starten av krigen skildres så bra. Mytting beskriver Elverum og hvordan byen ble rammet. (fint innslag fra Mytting sin skrivestue, på Nysted i Elverum.) Morsomt at han tok med noe derfra og plasserte Astrid som lærerskolestudent der, når Elverum ble bombet. 

På Butangen dukker det opp tyskere som er på leting etter kirkeklokka og Hekne-veven, spennende. En god historie fortelling som virker troverdig, om folket på Butangen under krigen. Samfunnet som splittes på mange måter, men også de sterke samholdet med alle de man kan stole på, er ekstremt bra. 

Astrid og presten er begge driftige og modige folk, under hele krigen. Isumruggen var en morsom figur som imponerte meg og fikk meg virkelig til å trekke på smilebåndene. Victor kommer tilbake til Butangen med noe viktig, litt vel fantastisk, men en flott avrunding av historien.

Disse tre romanen har jeg virkelig kost meg med. Mytting er så dyktig til å få fram det indre i personene han skriver om, særlig de små dialogene og stemningsbildene.  Han har en god komposisjonen og spenningskurven er helt på topp. Jeg klarte nesten ikke legge fra meg boka. Her gir jeg full pott. 

 Tusen, tusen takk for en nydelig serie. Gleder meg til flere historiske romaner fra deg! 

Boka kom ut i 2023 på Gyldendal, 564 sider + fin info om navnene.  Kjøpt selv.

1. ste boka i serien Søsterklokkene

2. bok i serien Hekneveven

3 bok i serien er denne    

Lars Mytting blir bokbadet i Hamar Kulturhus.

Hekneveven av Lars Mytting

En fantastisk fin historie med gode fantasifulle fortellinger, attåt! 

Dette er bok nr. 2 om Heknevevnaden, tvillingene, tro, overtro og ulike tolkningen av symbolbruk. Den første boka heter Søsterklokkene, det er nok en fordel å ha lest den boka først for å skjønne historien i denne boka.

Boka starter i 1903. Presten Kai Schweigaard steller Astrid sin grav og reflekterer over at det har gått over tjue år siden Astrid Hekne døde. Kai var litt forelsket i Astrid, den 19 år gamle jenta som var så sint på han fordi stavkirka på Butagen skulle demonteres og selges til Tyskland og de skulle få ei ny kirke. Kirkeklokkene også, dette var en skam, for hennes familie hadde bekostet søsterklokkene. Klokkene var et minne over Halfrid og Gunhild Hekne. Tvillingsøstrene som vevet Hekneveven om dommedag "Skråpånatta".

Astrid ble gravid med den tyske arkitekten Gerhard Schönauer. Hun dro til Kristiania for å føde tvillingene, men det var bare Jehans som overlevde av de tre, fikk vi å vite i Søsterklokkene.  Jehans ble bortsatt til en fattig husmannsplass under Hekne gården av onkelen Osvald som hadde overtatt gården Hekne, ved Fåvang.

Presten Kai vil finne ut mer om hva som egentlig skjedde med Hekne-søstrene da de måtte gå i skjul i årene 1611- 1613 og hvor er Hekne veven nå? Den gang var det uro i landet og mange skotter kom gjennom dalen. Det er en historisk fin fortelling om hvorfor skotterutene enda er i bruk i mange av Gudbrandsdals bunadene. Presten Kai blir besatt av å lete over alt i kirka, i bygda og utabygds etter vevnaden. Hekneveven som ble gitt til kirka den gang, etter at de døde. Vi hørere stadig om hva figurene, bordene, fargene og myter som er i vevnaden omhandler og alt som sies om dem og hvordan folketroen vet at den skal vise veg inn i framtiden. Presten føler at det er et svik han bærer på ovenfor Astrid, vevnaden må han finne.

Jehans hva med han? Han hadde bodd hos presten i helgene for han hadde påtatt seg litt ansvar for han, men så en dag ble de uvenner og Jehans dro tilbake til de fattige fosterforeldrene. Der måtte han hjelpe dem med pliktarbeidet som fulgte med en husmannsplass. Men Jehans likte seg aller best i fjellet, på jakt eller på fiske. En dag treffer han på noen engelske jegere og han skjønner at han må hjelpe den ene, da han blir skadet. Dette endrer livet til Jehans, han må ta noen valg.....

Uten at jeg skal røpe noe mer av fortellingen, noen eksempler på hva jeg likte aller best med denne boka: 

Veldig interessant å høre om vevnadene, både teknikker, bruk av renning, farger og mønster som Kai får vite av ei kunnskapsrik kvinne på Dovre. Om "Skottetoget" Sincklar historien og hvordan den har preget dalen, både den gang og faktisk i nåtid.

England og hvordan engelskmenn fikk seg rikdom i utlandet og levde storstilt i sus og dus, med tjenerstaber både i hjemlandet og utlandet, en veldig kontrast til livet på Butangen. De første flyene som kom og hvor farlige slike fly var før 1. verdenskrig.  Fattigdommen, stoltheten og hva rikdom kan gjøre for valg videre i livet. 

Jehans sitt pågangsmot, stolthet og drift til nytenking sammen med kona Kristine, det var en sterk historie, som handler om å holde sammen og prøve hverandre ut til det ytterste.

Historien fra Dresden og stavkirka som ble flyttet dit og hva som hendte der, nydelig!

Utviklingen av samfunnet, fra håndredskaper og til et moderne landbruk, teknikkens utvikling fra jordbrukssamfunnet  til et moderne samfunnet. osv .....

Det er en bok om sagn, tro, overtro, kjærlighet, bygde-sagn og historier om håndverk og tradisjoner osv. Liker man å lese om slikt er dette den perfekte bok!

Veldig godt lest av Lars Mytting selv, det var så herlig å høre denne boka på Gudbrandsdalsdialekt. For meg er dette en velkjent dialekt, siden moren min kom fra Fron, Gudbrandsdalen. Kai Remlov leste den første, han kunne ikke dialekten og det ble litt visuell støy. Dette var helt nydelig, perfekt!

Topp skår fra meg! Anbefales på det varmeste!

Spilletid 14.08.04, Lydbokforlaget, Lytteeksemplar.

Noen bilder fra festen til Svein Tore

Svein Tore og Elise

Festen starter og her ønskes all velkommen med en flott melodi

Sang og musikk var det hele kvelden, Mari tar her en truddel-lut på gitar

For ikke å snakke om alle de fantastiske talene. Elise sin var utrolig rørende.

Geir, store broren min sitter her og nyter hva  Anneke (von der Lippe) leser som en hilsen til jubilanten.

Etter maten måtte vi ut i sommerkvelden og nyte den. Her sitter noen å spiller sammen.

Til langt på natt, mot de lyse timer. Dette var nok det mørkeste det ble den natta!

Frokost på gårdsplassen

Ingen hadde lyst til å sette seg i en varm bil å kjøre hjem

Det er vakkert i Gudbrandsdalen

Kunstneren kan kunsten å rydde til fest!

Broren min Svein Tore er billedhugger og fylte 60år for en stund sinden. Den ble feiret sist helg hjemme hos han på Hundorp. Før det var det mye rydding for å ha en skikkelig atelier fest. Så her kan du se en bekreftelse på at han har virkelig kost seg og gjort i stand til fest.

 

Bordekking har han nok hatt hjelp til, men alt det andre har han gjort.

Et vakkert bord møter oss i atelieret hans

Svein Tore er en dyktig og aktiv felespiller og har laget mange feler. Her ser vi at han i forbindeles med festen har hengt opp en del av disse som pynt og til bruk utover kvelden for de som ville prøve.

Skulpturer han har utført av diverse personer i ulike sammenheng står forsatt i gips og blir tatt vare på.  

Nordli, Elgen i Brumundal, pike 7 år, og mange av hans skulpturer står her i ulike str.

 

Andre arbeider samlet i ei gruppe

Morsomt å se modellene i ulik str. feks: skulpturen til venstre som er arbeiderkvinnen  som står på Stortorget i Hamar, hugget i granitt og veier flere tonn.

Nærbilde av fele samlingen, både halling og vanlige feler er det i samlingen.
Fellene låne han ofte bort til dyktige felespillere.

Pappa er foreviget i malt gips og er med på festen,  utsnitt av noen av felene

Bueskyting har vært en hobby gjennom mange år og han har laget mange fine buer og piler.

Sko installasjon og

Islandshester har Svein Tore drevet mye med og han har vunnet mange priser.

Portretter er viktig å drive med hele tiden når man skal portrettere andre mennesker og lage skulpturer.

Et lite utvalg fra de siste årene ser du her, hengt opp i stua for å pynte opp.

Alle kan skjønne at han har ryddet og kost seg.

Han har plass og flotte muligheter for fest på slektsgården og her ankommer gjester

Det har vært en voldsom flom i  Gudbrandsdalen, men det gikk greit å komme frem. Vegene var ødelagte mange stedre og noen omkjøringer ble det.

 Fest ble det og noen bilder kommer fra festen også etter hvert .......



Annen link om Svein Tore som jeg har skrevet før: her