En rystende familie historie, om hvordan psykiske problemer
kunne splitter en familie.
Forfatteren forteller at faren kom i 2015 med
noen gamle bilder. Blant annet av et bilde av min oldemor, fars mormor.
Bildet er av Boel tatt i Chicago i 1908, hun er ca. 20 år, en ung dame med fin
kjole og oppsatt hår.
Jeg ble så fascinert av bilde, men hvem er Boel og hvorfor er hun i
Chicago? spør hun faren sin. Han svarer at det vet han ikke, mormor sa så lite, det var først etter at mor var død jeg kom på
alt jeg skulle spurt om. Var noe skamfullt, så
hold man det hemmelig, før i tiden.
Marianne minnes sin farmor Ellinor hun var en god
kvinne, men med triste øyne.
Østlandet 1947:
Ellinor får et brev, hun var en gift kvinne med to voksne sønner.
I brevet sto det: "Din mor Boel Larsen er død. født...." Brevet var
fra Valen psykiatriske sykehus, Kvinnherad, sør for Bergen. Hun skjønner ingen
ting, heller ikke mannen hennes, det er nok feil, det må være feil. Jeg var tre
år gammel når jeg ble adoptert av tante Olava og Jens, sier Ellinor til mannen
sin. Jeg må reise til Vestlandet for å finne ut av dette.....
Ellinor skjønner når hun kommer til Valen Psykiatriske sykehus at
Boel, var moren hennes og at hun har levd på det psykiatriske sykehus så lenge,
gjemt bort og glemt. Dette kom som et sjokk på Ellinor, og hun får en eske med hennes eiendeler. Hun drar videre til
Osterøy, til tanten Fina , men hun var nylig død. Der får hun mange
overraskelser, både av negative og positive art.
Moren til Boel døde når hun ble født og tre år etter døde
faren. Søsteren Olava, var 15 år eldre enn Boel, hun var som en mor for de
yngre søsknene sine. Olava giftet seg etterhvert med Jens skolemester, de fikk
aldri barn. Boel var en villstyring og egenrådig ung pike. Boel vil vekk fra
Fotlandsvåg på Osterøy, og tanten Olava, som hun ikke likte.
Boel og søsteren Fina får hjelp av kusinen Bertina som bor i
Amerika og kommer seg til Amerika, 1907. De har hver sin drøm, Boel vil bli
fotograf og Fina vil åpne systue....men er det så enkelt?
Boel er en impulsiv, livsglad og en ustyrlig ung dame. Noen ganger
går alt galt og hun roter det til for begge, Fina føler hun må passe på henne. De opplever og ser mye i Amerika, kommer hjem etter et år.
Boel gifter seg med, Jørgen. Han kom fra fattige kår i Ålesund,
han jobber seg opp på fabrikken, er en flink og målbevisst mann som forelsker
seg hodestups i Boel. Boel og Jørgen har alle muligheter, alt ser så lyst ut,
men livet går ikke alltid den vegen man ønsker....
Boel har mange drømmer som hun ikke er så lett gjennomførbare i den vesle samfunnet på Vestlandet. Hun har ingen anstendighet og selvkontroll, hun tar seg til rette og blir et uromoment og samtaletema i bygda.
Boel blir mye alene og
drømmene, livet og fortvilelsen tar overhånd....
Jørgen hadde bare to utveger i 1912, -skammen han ikke
kunne klarte å leve i ved å bli,
- eller dra langt vekk.
Boka forteller en rystende familiehistorie, men den har så mange
fine betraktninger av mennesker, natur, arkitektur og historiske bilder. Medisin,
behandlingsmåtene og skammen over å være psykiatrisk syk, det var hardt og
hjerteløst. Dette er en trist fortelling om hvordan livet ble, med familien som
ble splittet på alle kanter. Men, fortalt på en fin måte, med mange flotte
lyspunkt underveis og som på nytt skjer etter mange år.
Ellinor finner tilbake til sine røtter, en nydelig avslutning.
Boka er komponert veldig godt, men årstall og tydelige overganger
i fortellingen som går sømløst over i hverandre. Den var så spennende til tider
at jeg klarte ikke stoppe. Anne Ryg leste fantastisk bra.
En bok jeg anbefaler alle som er liker historiske familie fortellinger!
Hvordan kunne man gjemme og glemme bort Boel? Hvorfor kunne ikke
to voksne mennesker, være venner og snakke sammen. Den grusomme adskillelsen
fra slekt og venner, det var for brutalt. Heldigvis har vi kommet lenger nå 100
år etter, håper jeg!
Romanen er ekstra fin fordi man vet at den bygger på en sann
historie
Slutten på boka var så rørende
og etterordet også. Hvor hun skriver om farens liv som ebber ut, i
barndomshjemmet på Nesøya. Hennes naturbeskrivelser derfra, det ble sterk for
meg som har vokst opp på samme sted og minnes, det ble så intenst og nært .....
(NB: jeg kjente ikke familien hennes)
Jeg var så heldig å få et
innblikk i denne boka da jeg var på Aschehougs høstmøte. Denne måtte jeg få med
meg, bestemte jeg meg for.
Jeg har likt de to andre bøkene Marianne Storberg har skrevet, veldig godt. Hun har doktorgrad i historie og det gjenspeiler seg i de flotte beskrivelsene av folk, hus, levesett osv.
Lydbokforlaget, lytteeksemplar
Spilletid 12.36
Fantastisk flott lest av Anne Ryg
