"Bli hos meg" av Marianne Storberg

En rystende familie historie, om  hvordan psykiske problemer kunne splitter en familie.

Forfatteren forteller at faren kom i 2015 med noen gamle bilder.  Blant annet av et bilde av min oldemor, fars mormor. Bildet er av Boel tatt i Chicago i 1908, hun er ca. 20 år, en ung dame med fin kjole og oppsatt hår. 

Jeg ble så fascinert av bilde, men hvem er Boel og hvorfor er hun i Chicago? spør hun faren sin. Han svarer at det vet han ikke, mormor sa så lite, det var først etter at mor var død jeg kom på alt jeg skulle spurt om.  Var noe skamfullt, så hold man det hemmelig, før i tiden. 

Marianne minnes sin farmor Ellinor hun var en god kvinne, men med triste øyne. 

Østlandet 1947:

Ellinor får et brev, hun var en gift kvinne med to voksne sønner. I brevet sto det: "Din mor Boel Larsen er død. født...." Brevet var fra Valen psykiatriske sykehus, Kvinnherad, sør for Bergen. Hun skjønner ingen ting, heller ikke mannen hennes, det er nok feil, det må være feil. Jeg var tre år gammel når jeg ble adoptert av tante Olava og Jens, sier Ellinor til mannen sin. Jeg må reise til Vestlandet for å finne ut av dette.....

Ellinor skjønner når hun kommer til Valen Psykiatriske sykehus at Boel, var moren hennes og at hun har levd på det psykiatriske sykehus så lenge, gjemt bort og glemt. Dette kom som et sjokk på Ellinor, og hun får en eske med hennes eiendeler. Hun drar videre til Osterøy, til tanten Fina , men hun var nylig død. Der får hun mange overraskelser, både av negative og positive art.

Moren til Boel døde når hun ble født og tre år etter døde faren. Søsteren Olava, var 15 år eldre enn Boel, hun var som en mor for de yngre søsknene sine. Olava giftet seg etterhvert med Jens skolemester, de fikk aldri barn. Boel var en villstyring og egenrådig ung pike. Boel vil vekk fra Fotlandsvåg på Osterøy, og tanten Olava, som hun ikke likte.  

Boel og søsteren Fina får hjelp av kusinen Bertina som bor i Amerika og kommer seg til Amerika, 1907. De har hver sin drøm, Boel vil bli fotograf og Fina vil åpne systue....men er det så enkelt?

Boel er en impulsiv, livsglad og en ustyrlig ung dame. Noen ganger går alt galt og hun roter det til for begge, Fina føler hun må passe på henne. De opplever og ser mye i Amerika, kommer hjem etter et år.

  

Boel gifter seg med, Jørgen. Han kom fra fattige kår i Ålesund, han jobber seg opp på fabrikken, er en flink og målbevisst mann som forelsker seg hodestups i Boel. Boel og Jørgen har alle muligheter, alt ser så lyst ut, men livet går ikke alltid den vegen man ønsker.... 

Boel har mange drømmer som hun ikke er så lett gjennomførbare i den vesle samfunnet på Vestlandet. Hun har ingen anstendighet og selvkontroll, hun tar seg til rette og blir et uromoment og samtaletema i bygda.

Boel blir mye alene og drømmene, livet og fortvilelsen tar overhånd....  

Jørgen hadde bare to utveger i 1912, -skammen han ikke kunne klarte å leve i ved å bli,

 - eller dra langt vekk.

Boka forteller en rystende familiehistorie, men den har så mange fine betraktninger av mennesker, natur, arkitektur og historiske bilder. Medisin, behandlingsmåtene og skammen over å være psykiatrisk syk, det var hardt og hjerteløst. Dette er en trist fortelling om hvordan livet ble, med familien som ble splittet på alle kanter. Men, fortalt på en fin måte, med mange flotte lyspunkt underveis og som på nytt skjer etter mange år. Ellinor finner tilbake til sine røtter, en nydelig avslutning.

Boka er komponert veldig godt, men årstall og tydelige overganger i fortellingen som går sømløst over i hverandre. Den var så spennende til tider at jeg klarte ikke stoppe. Anne Ryg leste fantastisk bra. 

En bok jeg anbefaler alle som er liker historiske familie fortellinger!  

Hvordan kunne man gjemme og glemme bort Boel? Hvorfor kunne ikke to voksne mennesker, være venner og snakke sammen. Den grusomme adskillelsen fra slekt og venner, det var for brutalt. Heldigvis har vi kommet lenger nå 100 år etter, håper jeg!

Romanen er ekstra fin fordi man vet at den bygger på en sann historie

Slutten på boka var så rørende og etterordet også. Hvor hun skriver om farens liv som ebber ut, i barndomshjemmet på Nesøya. Hennes naturbeskrivelser derfra, det ble sterk for meg som har vokst opp på samme sted og minnes, det ble så intenst og nært ..... (NB: jeg kjente ikke familien hennes)

Jeg var så heldig å få et innblikk i denne boka da jeg var på Aschehougs høstmøte. Denne måtte jeg få med meg, bestemte jeg meg for. 

Jeg har likt de to andre bøkene Marianne Storberg har skrevet, veldig godt. Hun har doktorgrad i historie og det gjenspeiler seg i de flotte beskrivelsene av folk, hus, levesett osv. 

Lydbokforlaget, lytteeksemplar

Spilletid 12.36

Fantastisk flott lest av Anne Ryg

Boka utgitt på Aschehoug

Andre som har blogget om den Tine