En bok om arbeiderkvinnenes kår, på begynnelsen av 1900tallet.
Vi møter
jentene på en konfeksjonsfabrikk, hvordan de blir sett ned på av de sosialt
velstående i byen og hvordan sy jentene på konfeksjonen hadde det. Det er Karen
Anna "Karna" som er hovedpersonen i boka, hun er ca. 30 år og blir
kald "Is-jomfrua". Hun bor sammen med sin syke pietistiske mor.
Jentene har lange arbeidsdager, 9 timer om de klarer akkorden, om ikke må de sitte lenger, for ferdig må de bli. Når det kommer til høytidsdager, har de ikke arbeid eller lønn, feriepenger er et ukjent begrep. De overordnende mennene kaller syerskene for "tuppa min", når de snakker til dem.
Det er et sterkt vennskap mellom jentene, mange kommer til stedet for å jobbe, mye av fritiden er de også sammen. Rachel er en av jentene som forelsker seg i Edvin Vold, han er en skikkelig ekkel fyr, som driver med mye snusk.
Rachel blir gravid, men abort var forbudt hva gjør man da? Karna hjelper henne og får Ladi til å hjelpe henne. Ladi har vært på tukthus og den nye syersken husker Ladi derifra og det går ille…. Rachel bryr seg bare om bønn og møter, etter det som skjedde.
Karna må dra i onkelens begravelse, langt av gårde og ut i havgapet. Det blir litt av en reis, med tog, dampbåt og en lokal hjelp for å komme fram det siste stykket, ut til Utvær. Der møter hun fattigdom som var verre, enn den hun var vant med. Store barneflokker, dårlige hus, lite klær og de tjener lite osv. Denne nøden og fattigdommen blir en vekker for henne, når hun ser hvordan nøden til slekten sin. Barnefødsel og hardt arbeid, sliter kvinnene ut.
De sosiale motsetningene er enormt store også på Karna sitt bosted, men kan ikke samles. Hun går på en måte for å høre Randem sin tale om hvor viktig det er å organisere seg, for bedre lønn og større rettigheter på arbeidsplassen. Karna fikk med seg 20 av syerskene som ville organiserte seg, men fikk hun det til? Var det så enkelt? Det røper jeg ikke, men en bok som forteller utrolig godt hvordan kvinnekampen var på begynnelsen av 1900 tallet. Denne boka var vel verd å lese.
Ninni Roll Anker og Katti Anker Møller var jo to av de store kvinneforkjemperne den gangen, og denne boka sier mye om hva de kjempet for. Den må ha vært som en rød klut den gange den kom ut i 1935.
Jeg leste den i storskriftserien, men den tok ikke lang tid å lese. Klassiker. Lånt på Biblioteket.
