Nå har vi hatt Nordisk Poesi- festival /Rolf Jacobsen dager på Hamar 5-8 mars.
Fullt program med mye spennende. Noen smakebiter fra hva jeg fikk med meg:
Litterær lunsj ved Kjersti Bjørkmo, på Hamar Bibliotek på fredag 5. fikk jeg med meg.
Hun leste mange av sine dikt og fortalte en del rundt diktene sine, hvordan de ble til.
Spennende og fin forestilling!
Hun leste fra diktsamlingen sin :
Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå, utgitt 2019
Diktene tar utgangspunkt i kommuneslagord. Det er ofte stor avstand mellom ønskene og virkeligheten i disse slagordene. Det offisielle språket prøver å framstå som almengyldig, problemfritt, skråsikkert og fremtidsrettet. Men poetisk blir disse slagordene helt endret. Hun har brukt alt fra svindlerbrev, byråkratisk maktspråk osv som innfallsvinkel til diktene.
Det var veldig fint å høre henne fortelle om inspirasjonen og bakgrunnen til noen av diktene hun leste
Dette er hvor Rolf Jacobsen bodde, det ligger like ved togskinna, som han skrev så mange dikt om.
Huset ligger like sentralt til like ved kulturhuset. Det var flere ting som foregikk der, men det fikk jeg ikke med meg i år.
Sentralt i Hamar med utsikt ned til brygga.
Brygga hvor endene har inntatt plassen nå..
På fredagskvelden: Dylan på nynorsk, med Tom Roger Aadland som har oversatt og synger sine tekster på Haugesund dialekt. En fantastisk bra konsert hvor han sang, spilte gitar og munnspill som Bob Dylan.
Han fortalte inne mellom låtene korte historier og informasjon om låtene. Hvordan han har oversatt osv. Utrolig bra!
Rockepoeten har utgitt åtte kritikerroste soloalbum.
Her tolket han bare Dylan. Aadland har gjendiktet de to albumene mange regner som Dylands største mesterverk Blod på spora (Blood on the Tracks) og Blondt i blondt
(Blond on Blond)
Imponerende på Haugesundsdialekt!
Lørdag dro jeg på Kulturhuset for å se på en Astrid Lindgren forestilling.
Forestillingen var for barn og veldig bra! Karianne Kjærnet, Camilla Susann Haug og Eldrid Johansen hadde laget et morsomt arrangement med sang, fortellinger og bruk av ulike instrumenter.
Galleriet i Kulturhuset åpnet en fotoutstilling med landskapsbilder av Morten Løberg.
Tema Arktis og Antarktis. Flotte bilder!
Åpningen var ved Morten Krogvold.
Pushwagner har en stor utstilling på Hamar, som jeg bare måtte se. Jeg ble imponert over å studere mange av hans bilder på nært hold, det var litt annerledes en bare å se bilder av dem. Mange av bildene var helt nye for meg. Jeg tar med dette bildet på Kvinnedagen! (ikke posifestivalen)
Synd jeg ikke fikk med meg noe av årets festivalpoet som var Henrik Nordbrandt fra DK.
Det er så mye som har skjedd disse dagene, skulle ha fått med meg mye mer, men veldig mange ting skjer på samme tid. Også har jeg har litt annet å drive med også for tiden.
Astrid Lindgren sin inspirasjonskilder til Pippi Langstrømpe, er!
Jeg har trodd at Pippi var
Astrid Lindgren sin oppfinnelse. I 1945 var året at den moderne barnebok kom,
er vi opplært til å tro. Det var tre forfattere som ble hedret for dette i
1945.
Astrid Lindgren med "Pippi
Langstrømpe"
Lennart Hellsing med
"Katten blåser i sølvhornet"
Tove Jansson sin første bok i
Mumieserien
Ester Blenda Nordström og
Karin Michaelis er to kvinner som har vært inspirasjonskilden til Astrid
Lindgren, uten tvil. Dette er nok stoff som begynner å bli mer og mer
kjent etter at biografien av Fatima
Bremmer som hun fikk August prisen 2017for i Sverige
og denne boka som jeg nå har lest ble kjent, som er en:
Avhandling for filosofi doktoreksamen ved Instituttet for
litteratur, idehistorie og religion, Gøteborg universitet, med dismutasjon 27.
mai 2011.
Denne
boka/doktor avhandling forteller og analyserer hva de to forfatterne har utgitt tidligere
opp mot hva Astrid Lindgren skrev om i Pippi bøkene. Den er utrolig systematisk
gjennomført og det finnes så mange likhetspunkt at man må gi opp og rister på
hodet over at man har vært så historieløse om Barnelitteratur i Norden.
Den ene
forfatteren Ester Blenda Nordström, Svensk
Biografien om Ester Blenda
Nordström, f. 1891 1948. Ester var
stjernereporter i Sverige og skrev mange bøker. Biografi om henne se LES OG SE VIDEOEN(NB: se
videoen).
Ester Blenda Nordström skrev mange bøker:
En piga blant pigor, 1914 etter å ha jobbet undercover som
tjenestepike på landet
Kåtornas folk, 1916. Jobbet som lærerinne med flyttsamene
i Nord Sverige, Lappland i 1 år
Hungrande som vante, 1918. Fra Finlandskrigen og sulten som herjet
Amerikans, som emigrant i
Amerika, 1923. Reiste på
3. klasse Til New York, levde som serveringsdame, kjøkkenhjelp og dro gjennom
landet som haiket, togs lusk og fripassasjer
Byen i
vulkanens skygge 1930. Hun giftet seg proforma med forskeren
Rene Malaise for å være med til byen Kamtsjatka i Sovjet, hvor hun bodde i fem
år
Barnebøkene om Ann -Mari gav hun ut mellom 1919-1933:
Ann Mari bøkene ble det fire stykker av. Der skrev
hun om minner fra sin egen (Ester Blenda) oppvekst og hennes liv, drømmer
og opplevelser som ung. En ung kvinne på veg til selvstendighet, med mye
biografisk stoff som stemmer med hennes liv.
Den første Ann-Mari boka "En
rackarunge" 1919, fortellinger fra barndommen. Regnes som (av
barnebokkritikker Eva von Zweigbergk) som »Den Første demokratiske jenteboka i Sverige
"
Hvem var Ann- Mari, kort beskrivelse?
Hun er en guttejente med hammer og
spiker, bor i fosterhjem hos Pastoren. (Foreldrene har sendt henne dit, for hun
er så vill). Hun har rødt hår en flette som står rett ut, korte kjoler og hatt
på ryggen som en heltinne og gjør mange grimaser til folk. Eller hun går
med akkurat det hun selv finner for godt, om det er herre eller dameklær i mix.
Hun ler mye og bryr seg ikke om regler og om hvordan jenter skal oppføre seg,
når noe er trist forteller hun en morsom fantasi historie. Hun vil sprenge
grenser og er en individualist. Avskyr skolen, hun skal bli bonde og
elsker sirkus og dyr. Hun tegner karikaturer av lærerne og er rappkjefta
jente. Elsker dyr og pleier dem.
Ann- Mari har fly-drømmer og hopper fra
et tak med en paraply "Uff, paraplyen holdt ikke"
-------------------------------------------
Den
andre forfatteren Karin Michaelis, 1872 -1950, Dansk
Hun utgav tilsammen ca. 60 -70 verk står det på Wikipedia, for
voksene og barn, alle med fokus på kvinner.
Hun skrev 7 bøker om Bibi fra
1929 til 1939. De var utrolig populære oversatt til 20 språk, den mest
leste ungdomsboka på 30 tallet. De gikk som opplesningsserie på radio i
Danmark.
De
to første bøkene vet jeg ikke når kom ut. Bibi och Ole (1939) og Bibi
(1939)
Hvem var Bibi, svært kort beskrivelse?
Bibbi
er i de 7 bøkene fra 11-19 år. Huner en morløs og med en pappa som er en
antiautoritær stasjonsinspektør. Han lar henne skulke skolen og får dra rundt
og oppleve ting, bare hun sender brev hjem til han. Bøkene skildrer det hun
opplever på sine reiser brevs form
Bibi
har lange bein, blå øyner og lyst hår og mange fregner. Hun avskyr skolen, får
brev fra skolen om at hun må lære seg folkeskikk. Hun er sterk, ikke redd og klatrer
opp i Ribe sitt kirketårn. Forteller de mest fantastiske og skremmende historier, tuller og
finner på mange jugehistorier. Hun er selvstendig,
frihetskjempende, har et stort temperament, handlingskraftig og elsker å treffe
nye folk....
Når begynte Astrid å
skrive barnebøker:
Astrid Lindgren falt på isen og forstuet foten i
1944, da begynner hun å skrive om Pippi. Tanken var å gi dette manus til
datteren Karin i 10 års presang, men sender det også til Bonnier forlag som
forkaster det. Samtidig sender hun et annet manus til Raben & Sjögren sin konkurranse og der vinner hun 2. plassen med "Britt- Mari letter hjertet".
Så hvordan kunne Astrid Lindgren
bli så kjent for sin Pippi bok som kom ut i 1945 , Sverige?
Hun var redaktør i barneboklitteratur på forlaget fra 1946 og den jobben som redaktør
hadde hun i 25 år. Hun gav ut sine bøker på forlaget, som sjefen for
barnelitteratur. Hun var en streng egenrådig redaktør som forkastet mange
manus. Hennes bøker skrev hun selv, redigerte selv og leste korrektur på selv
og gav dem ut på forlaget hvor hun jobbet.
Dette er Doktorgradsavhandlingen
til Eva Wahlstrøm, født 1959. Hun er litteraturviter og bibliotekar ved
Bibliotekekshøgskolen i Borås.
Hun var en
banebrytende journalist, feminist og forfatter i Sverige på begynnelsen av
1900 tallet. En jente som levde livet!
Hun dro på
reportasjereiser og lagde sosialrealistiske reportasjer om, tjenestefolk og
samene i Lappland. Satte i gang hjelpeaksjoner som reddet tusenvis av mennesker
under den finske borgerkrigen. Dro på ekspedisjon til Argentina og Chile,
opplevde jordskjelv i Japan, slusk i Amerika, og en flerårig ekspedisjon til
Øst Sibir.
Ester Blenda var Astrid Lindgren sitt
forbilde, med sine selvbiografiske barne- ungdoms bøker.
Hun var den første banebrytende
journalist som startet som undersøkende reporter. Hun svarte på en annonse
under falsk identitet om å bli tjenestejente på en storgård i Sörmland i 1914.
Tok på seg bondeklær. Det skulle bli en litt mer komplisert skuespill/jobb en
hun hadde tenkt seg.
En
vanskelig, hard og sjokkerende jobb for direktørdatteren. Hun og den andre
tjenestejenta hadde 17-18 timers arbeidstimer i døgnet, hvor de hele tiden
skulle stå på pinne for familien med fem barn og de andre arbeidsfolkene på
gården.
De
to tjenestejentene sov sammen i en lusete seng anføres. Opp å lage frokost,
melke 20 kuer, mate de andre dyra og ordne hus, vask klær og lage mat. Hun ble
snakket nedsettende til og om, sjikanert for at hun prøvende å vaske seg og
pusse tennene sine. Det gjorde man bare til helgen. Alt dette for
luselønn, hun holdt ut en måned.
Dette oppholdet ble først korte
reportasjer i avisa, Svenska Dagbladet, men de ble så populære at det gitt ut
som bok, 1914. Den ble trykket opp i 115 opplag - 35 000 bøker. Årets
sensasjon!
Men, familien Holtz som hun
hadde jobbet hos var ikke glade for rapportene og boka hennes, det ble skrevet et
motsvar til boka. Det ble mye fokus på henne og hun ble hyllet, som "stjerne
reporter".
Boka (bildet) var informativ og
direkte avslørende om hvordan tjeneste-jenter hadde det på gårdene og var
nærmest tjenerinner, med uregelmessig arbeidstid. Det var vanlig at de også
måtte avlegge rapport om hva de skulle på fritiden. Dette kom politisk opp og
regler kom i drift fra 1933, pga. hennes bok.
Her kommer stjernereporteren Ester Blenda, som skrev under navnet "Bonsai". Ester Brenda var allerede fra barndommen en villstyring. Hun ble sendt hjemmefra til en streng onkel for å lære seg oppførsel, men det hjalp lite. Hun gjorde som hun ville, kjørte motorsykkel som en mann. Hun brydde seg ikke om tidens konvensjoner, levde sitt liv på sine premisser. Spilte trekkspill og røykte pipe. Hun gikk kledd som en mann, i en mannsverden, med slips. Hun var nok lespisk, men hun holdt det hemmelig. (det var straffbart den gangen). Carin Frisell var hennes hemmelige kjærlighet. Hun var alltid glad og opptimistisk (et jævla solskinn)
Opptatt av urbefolkningen i Norden, samene.
Etter alt oppstyret av boka,
drar Ester Brenda til Kiruna med vennen Hjalmar Lundbohm "Kirunas
konge", som hun kaller han (oppdaget og kartlagt de store
jernmalmforekomstene, skapte næring og turister kom dit).
Samene og deres kår
interesserer henne, for de har lidd mye etter unionsoppløsningen da grensene
ble stengt. Beitemarkene for dyra deres, reinen. Hun ble samenes røst, ved å
skrive om dem.
Hun fikk lærerjobb for de
vandrende nomadene, hun måtte lære seg litt finsk, så fikk hun jobben. Hun
flytter til samene og legger sammen med dem på vår/sommer flyttingen og bodde
med dem et halvt år. Det er virkelig spennende å høre om hvor sterke
tradisjonen var i 1915, hos samene. Skriver reiseskildringer/artikler til
avisene og det ble boka "Hornets folk" fra 1916.
Borgerkrigen i Finland 1918, de
røde - mot de hvite, mens lokalbefolkningen lider av sult. Ester dro til
Finland skrev om situasjonen og fikk ordnet med forsendelser av mat inn i
Finland, så det mange finske folke som ikke sultet i hjel, takket være Ester. Russerne hadde tatt fra dem
alt av mat, husdyr og rein.
Ester drømte om å bli bonde og
jentebokforfatter. Hun vill ta utdannelse i landbruket og kjøpe gård, bli
bonde. Hun startet på en 2 årlig landbruksskole. På Hagaberg høsten 1918, som
eneste kvinne. Det var krevende studier, men hun fikk det til samtidig som hun
kom med sin første barne-ungdomsbok om Ann-Mari, «Rakkerunge serien" en
selvbiografisk bok bygget på hennes barndomsminner.
Hun klare landbruksskolen og fikk
fine papirer.
Hun er en mektig populær person
i Stockholm og blir malt av Anders Zorn og har mange kjente navn som venner.
Hun ble betraktet som pioner og stjerne.
Ester Blenda ble inspirert av
sin venn Evert Taube til en reis i Sør Amerika. Hun gjør avtale med Svensk
Dagbladet om å skrive rapporter, fra dette eksotiske reisemålet. Hun møtte den
norske kunstneren Alice Thorne, kalt Alibada, som hun ble med et halvår i 1920,
til Sør Amerika. De opplevde utrolig mye i Argentina, Chile. Hun kom hjem med en
papegøye og tre silkeaper. Skrev boka "
Bilder fra nettet;
Ny reise: De svenske emigrantenes fotspor til Nord Amerika, i 1922
ble hennes nye prosjekt. Hun reise som emigrantene på 3.kl med S/S Hellige
Olav, med 50 dollar i lomma, ble nektet innreise og opplevde å bli satt i
varetekt. Pastor Helander får henne inn i landet.
Skildrer New York med jazz, de
moderne kvinnene og alt livet imponerte. Hun dro til Chicago, hvor hun hadde en
avtale. Videre med tog til slektninger i Minneapolis med tog, der ble hun
ranet. Uten penger, jobbet hun med fruktsanking ol. Gratispassasjer som loffer
på godstog og kom seg til Salt Lake City. Etter et halvt år ville hun hjem og
skrev boka "Amerikansk" som ble årets
boksuksess i 1923.
Carin og Ester drar til
Spania, Asia, Amerika, Hawaii og Japan. Hun hadde penger fordi bøkene hennes:
Rakkerunge hadde blitt filmatisert, også filmen om tjenestejenta. Og
boksuksessen i 1923.
Ester Blenda gifter seg
proforma med Rene Malaise i 1925, for å være med på ekspedisjon til Kamtsjatka, Øst
Sibir. Hun skulle være fotograf, holde orden på hundene og huset. Det ble nok
litt annerledes liv enn hun hadde tenkt seg. Utrolig mye drikking. Oppholder
varte i et og et halvt år før hun tok den transibirske jernbanen hjem mot
Stockholm sommeren 1927. Historien om Sibir ble boka "Landsbyen, i
vulkanens skygge".
Ester Blenda hadde blitt syk
og, det ble et langt opphold på sanatorium. Moren dør og hennes kjære Carin har
giftet seg mens hun var vekk. Ester ble dypt deprimert, med enda mer alkohol og
dop.
Hun kom seg på beina igjen og
i1930 leier hun en gård Bjurnäs. Hennes første hjem på 40 år. Hun gav ut mange
ungdomsbøker og Carin skilte seg og de ble venner igjen. På Bjurnäs levde hun
det perfekte liv, uten strøm og innlagt vann, med tre hester, hunder, katter og
likte seg alene på gården, der fikk hun ro til å skrive. Dette varte helt til
Ester fikk et slag i 1937, lite penger, mye drikking og opium.
På Ester Blenda sin 50 årsdag
utgir vennene hennes et skriv om henne. Der skriver Karin Boye et hyldnings-dikt til henne, som nå er så kjent og heter "Ja, vist gjør det vondt".
Hun fikk en trist slutt og
døde bare 57år gammel av lungebetennelse i 1948.
Hun ble tydeligvis glemt av
mange, men ikke av Astrid Lindgren. Hun tar Ann-Mari (Ester) som forbilde til
sin Pippi. Den selvstendige, rappkjefta og ville jenta. Det finnes så mange
parallelle episoder der Ester skriver om Ann-Mari som hopper på hesteryggen,
slik Pippi gjør,
Ann- Mari som skal ut å fly,
slik Maddiken gjør, Ann-Mari som heiser sykkelen opp i flaggstanga, - Emil.
Hvordan våget Astrid Lindgren?
Denne boka har fått meg til å
se på Astrid Lindgren med litt andre øyner. Jeg som har sett opp til henne, men
når man ser at Astrid har nærmest brukt de samme historiene i sine bøker som
Ester Brenda skrev om i sine barne og ungdomsbøker fra 1919- 1933. Disse bøkene
som ble kalt Rakkerungeserien er som egentlig er fortellinger om Ester Blendas
eget liv som hun forteller til sine tantebarn i bokform.
Først i 2011 ble dette kjent,
da Eva Wahlstrøm utgav boka "Gratis jenter før Pippi". Der skriver
hun og Ester Blenda og danske Karin Michaelis som Astrid Lindgren var opptatt
av og nærmest kopierte.
Dette var en utrolig
spennende og flott historie. Jeg skulle ønske at den fantes på norske
bibliotek, men jeg fant den ikke.
Siden jeg jobber med tematikken Astrid
Lindgren er Brødrene Løvehjerte en bok jeg måtte repetere. Særlig etter atAstrid skrev i biografien at hun strevet så med slutten på den boka.
Karl og Jonatan Løve bor sammen
med moren sin som er sydame. Far dro når Karl var to år og ingen har sett han
etter det. Karl er mye syk og ligger i sengen sin på kjøkkenet, hvor også
storebror Jonatan sover i sin seng. De ligger og snakker sammen om kveldene,
mens mor er på stua der hun syr og sover.
Karl har hørt at de snakker om at han kommer til å dø, om
kvelden spør han Jonatan og han sier at han har hørt det, men vi skal alle til
Nangijala og da møtes vi igjen, så det er ikke så farlig, sier Jonatan.
En dag guttene alene hjemme og
Jonatan må redde seg selv og broren ut av det brennende huset, Jonatan dør.
Karl dør også etter en lang periode med savn.
Jonatan gjenforenes med Karl
eller Kavring som han kaller lillebroren i landet Nangijala, der det enda er
leirbålets og eventyrets tid som hersker. De møtes i Ryttergården i Nagijala. Derfra
går de til Kirsebærdalen, et vakkert sted. Til huset deres med navneskiltet
"Brødrene Løvehjerte". (Et navn lærerinnen til Jonathan kalte han
etter hans heltemot, som reddet Karl)
De har mer enn bare et hus, hver sin hest og tre kaniner har de også. Nå skal de leve det lykkelige liv. Karl føler seg
helt normal, kroppen fungerer som alle andres, han kan ri, svømme og løpe som
alle andre. Det er lykke og herlig.
Dødsriket Nangijala har to
grønne daler, med stor idyll i den ene dalen, Kirsebærdalen i motsetning
til den sorte tunge Klungerdalen, der menneskene lider nød under Tengil som er
en tyrann, ingen slipper ut av Klungerdalen har de først kommet dit. Det finnes
altså ondskap i dette paradiset?
Nesten alle hendelsene i boka bygger
på to kontraster. Jonatan er sterk, vakker og flink, mens Karl- Kavring er/har
vært en litt redd gutt, pysete gutt og med skeive bein.
I Nangijala har de blitt
likemenn og blir betraktet kun som brødre.
De tar opp striden mot den onde
ridderen Tengil og dragen Katla, en slags drømmeverden. Etter at
Jonathan dro til Klungerdalen på et oppdrag dit og ikke kommer hjem drar Karl
etter.
Lang spennende historie om hans ferd. Hvem var forræderen, var det
Josi som fikk Katlamerket, eller er det Hubert.... spennende!
100 mann leter etter Jonatan,
og vi er i eventyrverden så Karl finner broren hos (liksom) bestefar Mathis, i
Klungerdalen. Ha er en snill mann, en hjelper på vegen.
For å komme seg ut må de må de
kjempe med Tengil som har Katla, dragen som kaster farlige flammer, da blir
Jonathan skadet og de tar begge skrittet ut i den nye verden.
Boka avsluttes med "Å,
Nangilima! Ja, Jonatan, jeg ser lyset!"
Der avsluttes boka om de modige
Brødrene Løvehjerte.
Astrid Lindgren har her skrevet
en bok i en skikkelig eventyrverden og oppdiktet skummelt landskap, som er
fjern fra oss, men hele fortellingen er innenfor en sterk fortellertradisjon
som vi kjenner.
Hun bruker ulike kjente
begreper man kan kalle oppdragelse, om hvor viktig samhold, vennskap, angsten
for å bli alene eller angsten om å bli forlatt hos barn og unge er sentrale momenter.
Astrid Lindgren skrev mye i sin
biografi om hvor vanskelig hun synes avslutningen på boka var, hun skrev den om
igjen og om igjen mange ganger. Jeg synes den ble veldig bra og jeg husker
barna mine skjønte hva hun mente, de elsket filmen som kom etterhvert.
Det ble en del kritiske røster
rundt denne boka og særlig rettet mot slutten, det ignorerte Astrid i avisene og sa den
var bra!
Veldig bra og glad jeg fikk lest den på nytt!
Bok er min bokklubb-bok fra
1997, 171 sider
Boka utkom i 1973, på norsk
1974
Jeg fant halvveis i min lesning
lydboka, lest av Svein Tindberg.
Han leste den fantastisk bra. på Storytel 5t 39 min.
Astrid dokumenterte krigen gjennom et kvinnesyn som mor og politisk opptatt kvinne gjennom hele krigen!
Det ble 17 bind med avisutklipp bøker. Disse er fulle av utklipp fra avisene, hennes kommentarer og fortellinger fra
dagliglivet hennes i Stockholm.
Den gang hun startet med disse utklippsbøkene var hun kun en
32 år gammel tobarnsmor, husmor og sekretær som satte seg ned og dokumenterte
livet sitt og hva som skjedde i Europa og ute i den store verden. (En gammeldags blogger) Hun forteller om hvordan alt dette påvirket henne, hennes familie, maten og innkjøp av varer
og tjenester. Hvordan hun fulgte med og beskriver sine reaksjoner på
krigen.
Dette er en dagbøker fra 1.
september 1939 til nyttårsaften 1945. Hun uttalte selv om prosjektet: Jeg begynte å skrive
dagbøker for å holde orden på hukommelsen min og få et samlet bilde av hva som
skjedde i verden og hvordan det påvirket oss".
Hun var nok en nyhets narkoman
som fulgte veldig godt med. Boka har hennes synsvinkel og hun forteller om hverdagene etter at
sekretærjobben var gjort, ungene var kommet i seng og husarbeidet unnagjort.
Hun skildrer kaoset og ondskap ute i verden, men også hvordan det påvirker
hverdagen i treromsleiligheten deres med rasjoneringer, krisevarer og syke
barn. Familien Lindgren hadde det bra stort sett bra under hele krigen.
Noen korte eksempler fra boka, mest angående Norge:
1. september 1939. Det første innlegget hun har. Krigen brøt ut Hitler bombet polske byer, skal
jeg begynne å hamstre? Det råder et mismot over alle her i Sverige.
2. september. Menn
født 1898 skal innkalles. Sture var født det året. Hun likte ikke dette.
Utover høsten ble Finland okkupert av Russland og alle samler inn klær og penger til folket i Finland. Mange frivillig dro dit også.
1940
9. april - Norge er fra og med
i morges, de er i krigstilstand med Tyskland. Danmark er okkupert av tyskerne, som har overtatt
administrasjonen av Danmark uten å møte motstand. Astrid jobber på et advokatbyrå som sekretær.
Ingen tør se fremover, ikke en gang en dag, for blir det krig i Sverige også, hva skjer med oss?
Hun har et skarpt syn og sterke kommentarer, det er
utrolig fascinerende å lese.Hun er spesielt opptatt av hva
som skjer i Norge og Danmark. Det er et fiendtlig forhold
mellom Sverige og Norge, fordi Svenskene slipper tog gjennom Sverige til Norge
med soldater og ammunisjon, 34 tog har sluppet igjennom.
15. september begynner Astrid i
sin hemmelige jobb. Hun kaller det "snuskjobbet", hun jobbet i brevsensuren, ikke engang barna får vite hva hun jobber med. Det er mange som hadde det vanskelig, særlig i Norge leser hun i brevene. Her i Sverige spiser vi og hygger oss.
Vinteren 1941 var iskald, hele Europa fryser, men ikke vi. Prisene har steget voldsomt, men ikke som i Frankrike og andre steder i Europa, der fattigdommen er stor. Hun er skremt over rasemerkingen av jødene, som må gå med den gule stjernen på seg. Karin var mye syk denne vinteren og hun sier: "Fortell meg om Pippi". Astrid viste ikke hvem Pippi var, hun skapte ei sterk superjente med klare meninger og tale.
Jødene, hva viste den vanlige
mannen i gata i Sverige? Gjennom snuskjobben får hun mye informasjon. Astrid er svært opptatt av jødesituasjonen, hun fikk den store
sammenhengen ved å les brevene på jobbe, aviser og bøker. Alle de redde brevene
fra jøder, alle deportasjonene til Polen og hvordan polakkene ble behandlet. Hun føler virkelig med på alt som skjer og gremmer seg over at de har det alt for godt i Sverige.
Hele Europa fryser og sulter,
men ikke vi. Europa svelter snart i hjel, men ikke vi. Vi er ikke i krig og vi skal flytte inn i ny leilighet, - livet er ikke
rettferdig, synes Astrid.
Lars og Karin, 1941
1942. Quisling styrer i Norge, det er ille for de norske. Mange nordmenn utsettes for tortur og skytes, helt uten skyld.
Astrid gråter over alle de norske jødene som ble deportert til Polen og den
sikre død i november. Hun leser om en mengde norske kvinner som er tvangssendt
til de tyske soldatbrakkene. 4. krigs jul - vi har det fint, mens Europa
sulter.
1943. Udyret kaller hun Hitler.
Hun er veldig engasjer i hvordan folk har det ute i verden. Astrid skriver
ulike fortellinger til avisene, hun fikk inn ett. Hverdagslivet i familien
Lindgren er som i alle andre familier, noen er flinke på skolen andre ikke.
Lars har blitt 17 år og er ikke alltid på talefot med moren.
Kongen i Danmark står opp for
jødene og mener at jødestjernen skal ikke bæres av danske jøder, det får han igjennom.
De danske jødene skal deporteres og Esse kom til oss.
1944. 6. februar Nordahl Grieg
skutt ned, han kjempet med de frie nordmenn i England.
Vi har nå 40 000 flyktninger i
Sverige. Det er snakk om å ta i mot 800 000 finske, det var snakk om tvangs-innkvartering,
for hva om hele Karelen blir evakuert?
Hele tiden gjennom boka forteller
hun hva hun leser, og kommenterer det. Astrid skadet beinet sitt og begynner å
skrive ned historiene om Pippi Langstrømpe. 21 mai fyller Karin 10år og hun får
manuset til Pippi Langstrømpe i en fin svart mappe. Boka kom ut i 1945.
Høsten -44 ble krise for
Astrid, hjemmet og familien rakner. Hvor er Sture?
Bilde av Anne- Marie og Astrid som var veldig gode venninner opp gjennom hele livet.
1945. Alle de forferdelige beretningene om konsentrasjonsleirene
kommer frem, både i brevene og i avisene. Det er så uhyggelig at det er ikke
til å tro.
8. mai Fred, frihet alle feirer
i en lykkerus i Stockholm.
Pippi kommer ut og Astrid er
overlykkelig. Den dagen hun gikk inn i bokhandelen og kjøpte et eksemplar av
Pippi Langstrømpe, var et stort og hellig øyeblikk for henne.
Jeg synes denne boka var veldig bra!
Denne boka er et levende bilde
av Astrid Lindgren som person. Det som er viktig er at det også ble en dokumentar
fra krigsårene. Et dokument sett fra et kvinnesynspunkt, med hverdagen, maten,
sykdommer og ned til hva barna fikk til jul og bursdag. Det høres kjedelig ut,
men det er det ikke.
Fordi hun ikke skildrer bare
hva som skjer i Europa, men er også opptatt av hva som skjer rundt om ellers i
verden også. Den er så personlig, med hennes meninger og refleksjoner og ikke
minst skildringen av moren/ husmorens jobb i Sverige Det er en dagbok, så det
er lett å følge med på historisk hendelser. (selv om hun ikke skrev hver dag).
Utgitt på Cappelen Damm,
2015
ca. 310 sider
Lånt på biblioteket
Alle bildene er fra boka, som
er full av bilder og utklipp.
For de som ikke vet det skrev
min onkel dagbok fra han var en ung gutt og pappa tegnet. Alt dette lå i et
skap som jeg fikk når vi ryddet i foreldrene mine sitt dødsbo. Dette var
grunnen til at jeg startet å blogge. Dette er dokumentasjon av bilder, dikt,
værrapporter, flyobservasjoner, tanker, og drømmer de to brødrene hadde på
Helgelandskysten, på Onøy i Lurøy kommune. Arnold døde i 1945 år, da var
han 21 år.
Det ligger under fanen øverst,:
Kleppan Historie, eks fra
1939