"Edith" Av Ernst Brunner

En nydelig biografisk roman om Edith Södergran sitt korte liv!

Edit Södergran (1892 - 1923) vokste opp i en finlandssvensk familie i St. Petersburg, Russland og Raivola, Finland. Hun gikk på tyskspråklig skole og kunne i voksen alder uten besvær lese både tysk, russisk, finsk, engelsk, fransk og italiensk. Svensk lærte hun seg å skrive når hun var 16 år. Den finlandssvenske litteraturhistorikeren Thomas Warburton mener at det kan være hemmeligheten bak originaliteten og kraften i hennes lyrikk. Han mener hun ikke var bundet til tidens svenske språkvaner og skrev fra hjertet, uten å bry seg om konvensjonen. Hun ble en stor banebrytende svensk språklig dikter. Hun har satt sine spor og ble den første og fremste finlandssvenske modernist og fikk stor betydning for hele Nordens litteratur etter hvert. 

Denne romanen om Edit forteller om hennes liv i Raivola på begynnelsen av 1900 tallet. Stedet som vokste fra å være et lite idyllisk  byde-sted til å bli et nytt industrisamfunn. Hører om folket, venner, og veksten

Faren døde 1907 da Edith var ungdom, han og moren kranglet mye. Faren var russer, ingeniør og drakk mye og han hadde ikke kontroll på økonomien og gikk konkurs. Tidene var urolige og han var på ulikt arbeid rundt om og mye fraværende i lange perioder etter konkursen. De var ikke noen fattige folk, med flott Sveitservilla og med flere tjenestefolk i huset.

Edith var et ensomt barn som likte å leke med drømmefigurer. Var mye i lerketrærne og katter betydde alltid mye for henne. Edit drømte om å få gå på skolen i Raivola, men etter at faren døde ville moren undervise henne selv i tysk, til andre fag kom det inn dyktige lærere. Da Edith var 13 år fikk Singa komme å bo hos dem, hun bli deres fosterdatter. Hun var to år eldre og det var av henne Edith lærte finsk av. Signa døde, hun tok sitt eget liv, hun hadde fått tuberkulose og viste hvordan det ville ende og var lenge nedstemt og prøvde å skjule at hun bar sykdommen. Signa sin død ble en traumatisk opplevelse for Edith, som hun bar med seg.

Året etter at faren døde får Edith sykdommen. Hun og moren drar til Davos for behandling. En syvende del av Europas befolkning døde av denne sykdommen. Edith og moren var borte i tre år fra 1911-14. Edith modnes og avstands forelske seg i den ene etter den andre som alle andre unge piker. "Jeg drømmer om en mann…"

Først når hun kommer hjem i 1914 treffer hun (22 år) Henrik Lijander, en mann på nærmere førti år. Hun skulle seinere få vite at han var gift og hadde barn i Helsinki. Og, hun som hadde latt seg kjærtegn, hun føler seg brukt. 

14.juni 1916 sender hun diktsamlingen sin rekommandert til forlegger… Hvordan det gikk med kjærligheten og diktsamlingen røper jeg ikke her, det må du lese selv.

Dette ble en grusom tid med borgerkrigen i Finland, der de røde sloss mot de hvite. Den forferdelige krigen som ble avløst av andre kriger, moren mistet hele formuen sin i 1918 etter tsarens fall. Hungersnød og fryktelige opplevelser om fanger, fangetransporter og sårede hører vi om, forferdelig tid.

Edith hadde fått et fotografi apparat av moren før de reiste til Davos. Hun elsket å fotografere og hang opp skilt: Atelier Södergran, for å tjene penger på alle soldatene. Det finnes mange bilder som Edith har tatt, og er bevart også bilder seg selv. 

Kan absolutt anbefales!

Den finske borgerkrigen,(info Wikipedia)

Boka ble utgitt på Norsk 1993 på Tiden Norsk Forlag, 278 sider

Foto av smykket jeg har laget og hedret henne med: "Edith og moren" 925sølv og naturstein fra Mjøsa, som et fotografi av mor og datter, svart kulturperle nederst. I tidsriktig stil, Art Nouveau.  - Solgt.

 

  

NB: Jeg kom på at jeg har hatt henne i diktlesersirkelen og da hadde jeg bare overflatelest boka, men her finner du en av stolene som jeg har tilegnet henne i prosjektet "På tidens reise"

"Der vi en gang gikk" av Kjell Westö

 Finlands utvikling og historie fra første halvdel av 1900-tallet.

Dette er en historisk roman som omhandler Finlands utvikling og historie fra 1905 til krigens slutt. Det er veldig mange navn å holde orden på, så der kaver jeg enda. Har klart å holde tak i hovedpersonen og det har blitt det viktigste for meg

Boka starter i Helsingfors, på begynnelsen av 1900 tallet. I de tre første kapitlene blir kjent med ulike familier som skal flettes inn i hverandre på ulike måter.  Alle er ungdom og kommer fra ulik bakgrunn og med store ulike politiske synspunkter. Det er voldsomt kontraster i folks økonomi, en klassekamp og de røde brygger opp til kamp mot overklassen, det ble en voldelig og blodig kamp som skal brenne seg inn i ungdommene for alltid.

En av de vi følger er Vivian som kommer til Helsingfors som stuepike i en åtte roms praktleiligheten på Boulevardsgatan. Hun treffer fiskersønnen fra Sibbo, Enok Kajander. De får sønnen Allu som får en turbulent oppvekst, fattig sammen med mor. Blir sendt til far, Enok som er en aktiv rødegardist 1918 og ser og opplever mye.  Seinere drar han til sjøs, men kommer tilbake etter noen år. Han får sin Mandi og de gifte seg, men stakkars Allu som hadde så store drømmer og deltok i den første krigen, men nektet å delta i den andre og ble desertør, ble tatt og henrettet for sabotasje etter krigen.  

Boka har mange betraktninger om kunst, særlig fotografering som Ecco blir viden kjent for. Morsomt å høre hvordan han jobbet med lys i mørkerommet osv. Men at plutselig er et foto-apparat alle manns eie og folk slutte å komme til han.

Overklassa jenta Lucie Lillihjelm som flyttet til Paris og om hva hun opplever, beskriver Josefine Baker og masse teater og musikken, spesielt jazzen som kom er et morsomt og viktig innslag også.

Henning som lurte Ecco til å undertegne papirer som gjorde at han gikk konkurs, mens Henning selv bygget seg opp som en mektig mann med mye makt og penger. Flere nevner jeg ikke….

Arkitekturen og alt som skjer av endringer når Helsingfors endres fra en småby til en livlig hovedstad. Hvordan de legger vekt på at det skal bli et åpent sentrum, med Esplanaden, Havnen  osv. Jeg har vært såpass mye i Helsinki, og kjenner meg igjen på flere steder (Jeg var utvekslingslærer på Borgå kunst og håndverkerskole mange ganger, det var spennende. Skolen ligger en liten busstur unna, pluss at jeg har vært turist i Helsinki, mange ganger)

Boka ble tildelt Finlandiaprisen da den utkom i 2006, og ble kåret som årets store roman i Finland både blant publikum og kritikere.

Egentlig en fin bok, bra og flott beskrivelse av hva Finland har vært igjennom, utviklingen og hva folk har opplevd, fra voldsomme forskjeller på fattig og rik, borgerkrigen og utviklingen i landet. Han er en skikkelig flink historieskribent. Svakheten min ble alle de uvanlige Finske navnene å holde orden på. Glad jeg hadde boka og kunne lese meg opp på der jeg glapp, selv om jeg er flink til å skrive ned notater med navn, alder osv. men det ble for mange.

Boka ble utgitt 2007, 499 sider Pax. Etter å ha lest en del, fant jeg endelig lydboka på storytel, 17t 19 m.

Andre bøker jeg har lest av forfatteren er:

Den svovelgule himmelen og Svik 1938

Bremmer Fatima "Ett jävla solsken, om Ester Blenda Nordström"

Ester Blenda Nordström f 1891- 1948.

Hun var en banebrytende journalist, feminist og forfatter i Sverige på begynnelsen av 1900 tallet. En jente som levde livet!

Hun dro på reportasjereiser og lagde sosialrealistiske reportasjer om, tjenestefolk og samene i Lappland. Satte i gang hjelpeaksjoner som reddet tusenvis av mennesker under den finske borgerkrigen.  Dro på ekspedisjon til Argentina og Chile, opplevde jordskjelv i Japan, slusk i Amerika, og en flerårig ekspedisjon til Øst Sibir.

Ester Blenda var Astrid Lindgren sitt forbilde, med sine selvbiografiske barne- ungdoms bøker.

Hun var den første banebrytende journalist som startet som undersøkende reporter. Hun svarte på en annonse under falsk identitet om å bli tjenestejente på en storgård i Sörmland i 1914. Tok på seg bondeklær. Det skulle bli en litt mer komplisert skuespill/jobb en hun hadde tenkt seg. 

En vanskelig, hard og sjokkerende jobb for direktørdatteren. Hun og den andre tjenestejenta hadde 17-18 timers arbeidstimer i døgnet, hvor de hele tiden skulle stå på pinne for familien med fem barn og de andre arbeidsfolkene på gården.

De to tjenestejentene sov sammen i en lusete seng anføres. Opp å lage frokost, melke 20 kuer, mate de andre dyra og ordne hus, vask klær og lage mat. Hun ble snakket nedsettende til og om, sjikanert for at hun prøvende å vaske seg og pusse tennene sine. Det gjorde man bare til helgen.  Alt dette for luselønn, hun holdt ut en måned.   

Dette oppholdet ble først korte reportasjer i avisa, Svenska Dagbladet, men de ble så populære at det gitt ut som bok, 1914. Den ble trykket opp i 115 opplag - 35 000 bøker. Årets sensasjon!

Men, familien Holtz som hun hadde jobbet hos var ikke glade for rapportene og boka hennes, det ble skrevet et motsvar til boka. Det ble mye fokus på henne og hun ble hyllet, som "stjerne reporter".

Boka (bildet) var informativ og direkte avslørende om hvordan tjeneste-jenter hadde det på gårdene og var nærmest tjenerinner, med uregelmessig arbeidstid. Det var vanlig at de også måtte avlegge rapport om hva de skulle på fritiden. Dette kom politisk opp og regler kom i drift fra 1933, pga. hennes bok.

Her kommer stjernereporteren Ester Blenda, som skrev under navnet "Bonsai".
Ester Brenda var allerede fra barndommen en villstyring. Hun ble sendt hjemmefra til en streng onkel for å lære seg oppførsel, men det hjalp lite.
Hun gjorde som hun ville, kjørte motorsykkel som en mann. Hun brydde seg ikke om tidens konvensjoner, levde sitt liv på sine premisser. Spilte trekkspill og røykte pipe.
Hun gikk kledd som en mann, i en mannsverden, med slips. Hun var nok lespisk, men hun holdt det hemmelig. (det var straffbart den gangen). Carin Frisell var hennes hemmelige kjærlighet. Hun var alltid glad og opptimistisk (et jævla solskinn)

Opptatt av urbefolkningen i Norden, samene.

Etter alt oppstyret av boka, drar Ester Brenda til Kiruna med vennen Hjalmar Lundbohm "Kirunas konge", som hun kaller han (oppdaget og kartlagt de store jernmalmforekomstene, skapte næring og turister kom dit).

Samene og deres kår interesserer henne, for de har lidd mye etter unionsoppløsningen da grensene ble stengt. Beitemarkene for dyra deres, reinen. Hun ble samenes røst, ved å skrive om dem.

Hun fikk lærerjobb for de vandrende nomadene, hun måtte lære seg litt finsk, så fikk hun jobben. Hun flytter til samene og legger sammen med dem på vår/sommer flyttingen og bodde med dem et halvt år. Det er virkelig spennende å høre om hvor sterke tradisjonen var i 1915, hos samene. Skriver reiseskildringer/artikler til avisene og det ble boka "Hornets folk" fra 1916.

Borgerkrigen i Finland 1918, de røde - mot de hvite, mens lokalbefolkningen lider av sult. Ester dro til Finland skrev om situasjonen og fikk ordnet med forsendelser av mat inn i Finland, så det mange finske folke som ikke sultet i hjel, takket være Ester. Russerne hadde tatt fra dem alt av mat, husdyr og rein.

Ester drømte om å bli bonde og jentebokforfatter. Hun vill ta utdannelse i landbruket og kjøpe gård, bli bonde. Hun startet på en 2 årlig landbruksskole. På Hagaberg høsten 1918, som eneste kvinne. Det var krevende studier, men hun fikk det til samtidig som hun kom med sin første barne-ungdomsbok om Ann-Mari, «Rakkerunge serien" en selvbiografisk bok bygget på hennes barndomsminner.

Hun klare landbruksskolen og fikk fine papirer. 

Hun er en mektig populær person i Stockholm og blir malt av Anders Zorn og har mange kjente navn som venner. Hun ble betraktet som pioner og stjerne.

Ester Blenda ble inspirert av sin venn Evert Taube til en reis i Sør Amerika. Hun gjør avtale med Svensk Dagbladet om å skrive rapporter, fra dette eksotiske reisemålet. Hun møtte den norske kunstneren Alice Thorne, kalt Alibada, som hun ble med et halvår i 1920, til Sør Amerika. De opplevde utrolig mye i Argentina, Chile. Hun kom hjem med en papegøye og tre silkeaper. Skrev boka "

                  
Bilder fra nettet;

Ny reise: De svenske emigrantenes fotspor til Nord Amerika, i 1922 ble hennes nye prosjekt. Hun reise som emigrantene på 3.kl med S/S Hellige Olav, med 50 dollar i lomma, ble nektet innreise og opplevde å bli satt i varetekt. Pastor Helander får henne inn i landet. 

Skildrer New York med jazz, de moderne kvinnene og alt livet imponerte. Hun dro til Chicago, hvor hun hadde en avtale. Videre med tog til slektninger i Minneapolis med tog, der ble hun ranet. Uten penger, jobbet hun med fruktsanking ol. Gratispassasjer som loffer på godstog og kom seg til Salt Lake City. Etter et halvt år ville hun hjem og skrev boka "Amerikansk" som ble årets boksuksess i 1923.

Carin og Ester  drar til Spania, Asia, Amerika, Hawaii og Japan. Hun hadde penger fordi bøkene hennes: Rakkerunge hadde blitt filmatisert, også filmen om tjenestejenta. Og boksuksessen i 1923.

Ester Blenda gifter seg proforma med Rene Malaise i 1925, for å være med på ekspedisjon til Kamtsjatka, Øst Sibir. Hun skulle være fotograf, holde orden på hundene og huset. Det ble nok litt annerledes liv enn hun hadde tenkt seg. Utrolig mye drikking. Oppholder varte i et og et halvt år før hun tok den transibirske jernbanen hjem mot Stockholm sommeren 1927. Historien om Sibir ble boka "Landsbyen, i vulkanens skygge".

Ester Blenda hadde blitt syk og, det ble et langt opphold på sanatorium. Moren dør og hennes kjære Carin har giftet seg mens hun var vekk. Ester ble dypt deprimert, med enda mer alkohol og dop.

Hun kom seg på beina igjen og i1930 leier hun en gård Bjurnäs. Hennes første hjem på 40 år. Hun gav ut mange ungdomsbøker og Carin skilte seg og de ble venner igjen. På Bjurnäs levde hun det perfekte liv, uten strøm og innlagt vann, med tre hester, hunder, katter og likte seg alene på gården, der fikk hun ro til å skrive. Dette varte helt til Ester fikk et slag i 1937, lite penger, mye drikking og opium.

På Ester Blenda sin 50 årsdag utgir vennene hennes et skriv om henne. Der skriver Karin Boye et hyldnings-dikt til henne, som nå er så kjent og heter "Ja, vist gjør det vondt".

Hun fikk en trist slutt og døde bare 57år gammel av lungebetennelse i 1948.

Hun ble tydeligvis glemt av mange, men ikke av Astrid Lindgren. Hun tar Ann-Mari (Ester) som forbilde til sin Pippi. Den selvstendige, rappkjefta og ville jenta. Det finnes så mange parallelle episoder der Ester skriver om Ann-Mari som hopper på hesteryggen, slik Pippi gjør,

Ann- Mari som skal ut å fly, slik Maddiken gjør, Ann-Mari som heiser sykkelen opp i flaggstanga, - Emil. Hvordan våget Astrid Lindgren?

Denne boka har fått meg til å se på Astrid Lindgren med litt andre øyner. Jeg som har sett opp til henne, men når man ser at Astrid har nærmest brukt de samme historiene i sine bøker som Ester Brenda skrev om i sine barne og ungdomsbøker fra 1919- 1933. Disse bøkene som ble kalt Rakkerungeserien er som egentlig er fortellinger om Ester Blendas eget liv som hun forteller til sine tantebarn i bokform.

Først i 2011 ble dette kjent, da Eva Wahlstrøm utgav boka "Gratis jenter før Pippi". Der skriver hun og Ester Blenda og danske Karin Michaelis som Astrid Lindgren var opptatt av og nærmest kopierte.

Dette var en utrolig spennende og flott historie. Jeg skulle ønske at den fantes på norske bibliotek, men jeg fant den ikke.

Boka ble vinner av AUGUSTPRISEN 2017, i Sverige

Boka kom ut 2017, på svensk

Storytel, 12 timer

Se samtalen der forfatteren forteller kort noe om hvem Ester Blenda var!

Det finnes en film om henne: Film: https://www.annahylander.se/ester-blenda-in-swedish


Dette er mitt innlegg i : Moshonista biosirkelkategorier 2019

Leine Kim "Avgrunnen"

WOW for en roman!

Kaj og Ib Gottlieb er tvillingbrødre, født 1897. De sitter på toget fra Danmark og målet er Finland. Året er 1918 og borgerkrigen har akkurat startet der. De og fem andre unge dansker har vervet seg som frivillige til borgerkrigen i Finland. Dette blir opplevelser som vil prege dem resten av livet.

Første verdenskrig har vart i tre år, men ikke i Danmark, så disse unge menn er klare for eventyr i Finland. Det blir noe helt annet enn de hadde forventet seg. Etter en treningsleir er de klare. Det er iskaldt ned til -32 grader og hver døde soldat blir ranet for varme klær, slik at de klarer å holde varmen. Maten er for det meste hestekjøtt, noe de vil hate resten av sitt liv. De sloss for Mannerheim mot rødegardistene. Slaget om Tammerfors blir et voldsomt slag hvor de skjønner at de kan dø. Brutalt, voldsomme scener beskrives! De kommer fra hverandre og møtes igjen, lykkelige over å treffes.

Alt det forferdelige som Ib og Kaj var vitner til og som de selv utførte under krigen endrer dem totalt som mennesker. Særlig del 4 av boka hvor dette beskrives enda mer er forferdelig. Det var ikke som å leke cowboy og indianer, nei!!!

Ib studerte medisin før han dro til Finland, og fortsetter med det når han kommer hjem. Han mister praksis plassen sin pga. en uheldig sak, men får etterhvert en jobb i psykiatrien i Roskilde.

Kaj fortsetter sine teologistudier, men skal ikke bli prest, det er sikkert. Teologvennen Jørgen og Kaj er mye sammen, han har en søster, Sara. De blir kjent og det utvikler seg sakte og sikkert til et seksuelt forhold, appetitten på den blir skikkelig vekket hos han. Kaj var en beskjeden, stille gutt som aldri hadde hatt kjønnslig omgang med noen før, nå ble det en besettelse.

Moren til Kaj og Ib døde da de var barn, faren har pensjonert seg og flyttet til en av småstedene utenfor København by. En dag de var for å besøke han, fant de faren ute i gresset, full og halvnaken omslynget med hushjelpen fru Madsen. De bærer faren inn og med fru Madsen skjer det noe.......

Faren blir sendt på sykehuset med lungebetennelse, ligger der i tre uker og har helt glemt fru Madsen, litt dement. 

Naboene forteller at sønnene til fru Madsen, Edwin var stadig vekk innom huset og fraktet noe vekk derfra. Faren kommer på pleiehjem og huset selges.

Vi er i de ville 20-30 åra og det er mye fest, røyker hasj, sniffer kokain og i selskapet driver man med spiritisme. Denne mellomkrigstiden bruker Kaj til å studere i Leipzig og i Paris, hvor han kommer i mange ulike miljøer. I Leipzig blir vi godt kjent med hans lærerinne i arabisk, Josepha. Hun er livredd, for hva Hitler skal gjøre med alle "onder-menneskene", jødene og nazismen som sprer seg.

De blir 30 år og Kaj er gift, far og korrespondent og reiser til land fjernt og nært, over alt. 

Ib gifter seg, men er homo og møter Edwin Madsen.....alt går ikke akkurat som han forventer. Ib drar til USA og lærer seg kunsten hypnose: Han blir Illusjonisten Ibrahim.

Krigen bryter ut og de er begge med i motstandsbevegelsen. De har stadig Gestapo i hælene når de sykler rundt i København. Utrolig nervepirrende. Det ender svært dramatisk, men egentlig realistisk.

Det var en kort forklaring på en tykk bok om to brødre og deres liv. Den handlet mye om deres kjærlighetsliv og alle kvinnene, ungene og byene de besøkte. Krigene som endrer menneskene og deres syn. Opplevelsene man sitter igjen med, et forkvaklet menneskesyn? eller driften om å hevde seg selv?

Kim Leine skriver utrolig bra, Han har spenningskurver så man ikke får puste og er innom alle sjangere i denne boka. Dette er virkelig topp fortellerkunst. Jeg sier bare!   Les den!  Fantastisk bra! 

Boka utgitt 2015 på Cappelen Damm, 654 sider

Lest av Jan Erik Madsen, spilletid 22t.30min

En ufattelig fascinerende roman som jeg hadde lånt på biblioteket, startet på. Så fikk jeg influensa og der var den som lydbok på Storytel, flaks! For når øynene går i tvers kan man man ligge på sofaen og lytte.

Kim Leine: er født i Norge 1961, Seljord. Flyttet til Danmark som 17 åring og tok sykepleierutdanning. Bodd 15 år på Grønland.

Vinneren av Nordisk Råds Litteraturpris, 2013 med boka Profetene i Evighetsfjorden

NB: Litt morsomt at Kim Leine fikk P2 lytternes romanpris i dag, søndag 3 mars 2019.
For boka Rød mann/sort mann.