Viser innlegg med etiketten utgitt på norsk 1974. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utgitt på norsk 1974. Vis alle innlegg

fredag 14. desember 2018

Lindgren Astrid "Brødrene Løvehjerte"



En skikkelig spennende eventyrbok!

Siden jeg jobber med tematikken Astrid Lindgren er Brødrene Løvehjerte en bok jeg måtte repetere. Særlig etter at Astrid skrev i biografien at hun strevet så med slutten på den boka. 

Karl og Jonatan Løve bor sammen med moren sin som er sydame. Far dro når Karl var to år og ingen har sett han etter det. Karl er mye syk og ligger i sengen sin på kjøkkenet, hvor også storebror Jonatan sover i sin seng. De ligger og snakker sammen om kveldene, mens mor er på stua der hun syr og sover.

Karl har hørt at de snakker om at han kommer til å dø, om kvelden spør han Jonatan og han sier at han har hørt det, men vi skal alle til Nangijala og da møtes vi igjen, så det er ikke så farlig, sier Jonatan.
En dag guttene alene hjemme og Jonatan må redde seg selv og broren ut av det brennende huset, Jonatan dør. Karl dør også etter en lang periode med savn.

Jonatan gjenforenes med Karl eller Kavring som han kaller lillebroren i landet Nangijala, der det enda er leirbålets og eventyrets tid som hersker. De møtes i Ryttergården i Nagijala. Derfra går de til Kirsebærdalen, et vakkert sted. Til huset deres med navneskiltet "Brødrene Løvehjerte". (Et navn lærerinnen til Jonathan kalte han etter hans heltemot, som reddet Karl)
De har mer enn bare et hus, hver sin hest og tre kaniner har de også. Nå skal de leve det lykkelige liv. Karl føler seg helt normal, kroppen fungerer som alle andres, han kan ri, svømme og løpe som alle andre. Det er lykke og herlig.

Dødsriket Nangijala har to grønne daler, med stor idyll i den ene dalen, Kirsebærdalen i motsetning til den sorte tunge Klungerdalen, der menneskene lider nød under Tengil som er en tyrann, ingen slipper ut av Klungerdalen har de først kommet dit. Det finnes altså ondskap i dette paradiset?

Nesten alle hendelsene i boka bygger på to kontraster. Jonatan er sterk, vakker og flink, mens Karl- Kavring er/har vært en litt redd gutt, pysete gutt og med skeive bein.
I Nangijala har de blitt likemenn og blir betraktet kun som brødre.

De tar opp striden mot den onde ridderen Tengil og dragen Katla, en slags drømmeverden. Etter at Jonathan dro til Klungerdalen på et oppdrag dit og ikke kommer hjem drar Karl etter.
Lang spennende historie om hans ferd. Hvem var forræderen, var det Josi som fikk Katlamerket, eller er det Hubert.... spennende!

100 mann leter etter Jonatan, og vi er i eventyrverden så Karl finner broren hos (liksom) bestefar Mathis, i Klungerdalen. Ha er en snill mann, en hjelper på vegen.
For å komme seg ut må de må de kjempe med Tengil som har Katla, dragen som kaster farlige flammer, da blir Jonathan skadet og de tar begge skrittet ut i den nye verden.

Boka avsluttes med "Å, Nangilima! Ja, Jonatan, jeg ser lyset!"
Der avsluttes boka om de modige Brødrene Løvehjerte.

Astrid Lindgren har her skrevet en bok i en skikkelig eventyrverden og oppdiktet skummelt landskap, som er fjern fra oss, men hele fortellingen er innenfor en sterk fortellertradisjon som vi kjenner.
Hun bruker ulike kjente begreper man kan kalle oppdragelse, om hvor viktig samhold, vennskap, angsten for å bli alene eller angsten om å bli forlatt hos barn og unge er sentrale momenter.

Astrid Lindgren skrev mye i sin biografi om hvor vanskelig hun synes avslutningen på boka var, hun skrev den om igjen og om igjen mange ganger. Jeg synes den ble veldig bra og jeg husker barna mine skjønte hva hun mente, de elsket filmen som kom etterhvert. 

Det ble en del kritiske røster rundt denne boka og særlig rettet mot slutten, det ignorerte Astrid i avisene og sa den var bra!

Veldig bra og glad jeg fikk lest den på nytt!

Bok er min bokklubb-bok fra 1997, 171 sider
Boka utkom i 1973, på norsk 1974
Jeg fant halvveis i min lesning lydboka, lest av Svein Tindberg. 
Han leste den fantastisk bra. på Storytel 5t 39 min.