Viser innlegg med etiketten kvinneskikkelser. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kvinneskikkelser. Vis alle innlegg

lørdag 27. januar 2024

"Hanna Resvoll- Holmsen" En viktig norsk botaniker, og naturvernforkjemper

 

"Polarheltinner" av Sigri Sandberg Meløy+ noe Anka Ryall fra nettet, og div. andre skriv. 

Hanna Marie Resvoll- Holmsen,  f. 1873 i Vågå - d. 1943 

Norsk første kvinnelige Naturvern-forkjemper, naturforsker, botaniker, plante-samle, polarforsker og den første "Grønnstrømpe" som ville verne viktige natur i Norge og på Svalbard. 

Hun kjempa  mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen. Hun var en av kvinnene som la grunnlaget for at Norge ble en polarnasjon, og den første naturforsker som brukte fargefoto til dokumentasjon.

Hanna Marie Resvoll ble født i Vågå 1873. Faren Hans Resvoll, bank-kasserer. Moren Julie Martine Deichmann, datter av stortingsmannen Johannes Deichmann. Foreldrene oppmuntret Hanna og søsteren Thekla til å studere. Begge søstrene følte seg sterkt knyttet til fjellet, morens interesse for planter og hennes vakre hage i Vågå, der de tilbrakte barndommen. Begge søstrene utdannet seg i Botanikk og giftet seg med hver sin av brødrene Holmsen.

Familien flyttet til Kristiania, 12 år gammel ble Hanna utsatt for en alvorlig klem ulykke, klemt mellom en vogn og en vegg. Det ble flere kompliserte operasjoner. Hun var borte fra skolen i 7 år, men tok middel skole eksamen på et halvt år.

I 1890 fikk Hanna seg jobb på en gård i Østerdalen, på Dieset Gard i Rendalen. Der giftet hun seg med odelsgutten Hans Dieset, i 1894. De fikk sønnen Helge i februar 1895. Et ulykkelig ekteskap, mellom Østerdals-bonden og den intellektuell Hanna. Hun og sønnen flyttet til Kristiania, der hun fortsatte skolegangen og fullførte latin-artium i 1902. Startet på universitetet og skilte seg i fra Hans Dieset. Helge var boende hos faren på Dieset fra 1901.  Mor og sønn hadde i mange år kun kontakt pr. brev. 

Svalbard: Hanna ble med på en forskningsferd sommeren 1907 til Spitsbergen, hun deltok som botaniker på Gunnar Isachsen ekspedisjonen. Feltarbeidet var en del av hennes hovedfagsarbeid i botanikk. Det var 1.gang en botanikker skulle gjøre undersøkelser på øya. Hun ble satt i land på nordvest-hjørnet av Spitsbergen, den 25 juli- 4 sept. Hun gikk i dager og uker alene, med en Krag - Jørgensen rifle over skuldrene, samlet planter, presset dem og noterte jordsmonn og landskapet.

Året etter i 1908, var hun ved Coles Bay, sør for Longyearbyen, ved Isfjorden. Aftenposten og Fyrst Albert av Monaco hjalp henne til å finansene oppholdet. Hun elsket livet med telt i ødemarken, alene. Hun botaniserte og fotograferte mye, også fargebilder og skrev en mengde reisebrev, til Aftenposten.   

Fra venstre Hjalmar Johansen, Hanna og Gunnar Holmsen. 
Hun traff der sin 2. ektemann. Gunnar Holmsen, statsmetrologen i 1908. De giftet seg i 1909.
            


 Bilde er fra Hanna sin to telt på Coley Bay/ Colesbukta i 1908 her bodde hun i to måneder alene for å samle og fotograferte planter. 

Et telt til å sove i, og et telt til planter og utstyr/pressing av blomster og annet viktig materiale. Hanna elsket polar-somrene, men vinteren kom tidlig og bakken har vært frosset etter 29 aug, skrev hun. Polar-naturen og særlig den spesielle stemningen over den kalde naturen, elsket hun. Breene som kalvet, fuglene og havet og vinden som ble til storm.  Den 12 september ble hun hentet, da hadde det vært storm i flere dager. Å klatre i fjell var hun ikke redd for, og var like ved å falle langt en gang, men reddet seg med en hammer. Etter fallet var hun mest lykkelig over at fossilene var like hele. 

Hanna presset 700 ark med planter, og 200 glass med planter på sprit, og kasser med levende planter, pluss en frø-samling ble skjenket Universitet, botanisk museum. 

 I 1910 ble hun invitert til åpningen av det oseanografiske museet i Monaco, hvor flere av hennes planter ble stilt ut. Hovedfagsoppgaven i Botanikk ble ferdig, skrevet på fransk. Den ble seinere oversatt og publisert som "Svalbards flora" og ble grunnlaget for seinere bøker om plantelivet på Svalbard.  Hennes arbeid la grunnlaget og hun ble en viktig aktør når store områder ble vernet på Svalbard i 1932.

Hun skrev dikt, reisebrev, avhandling, artikler og holdt foredrag i fleng. Fra 1921- 1938  jobbet Hanna som dosent i plante-geografi ved Universitetet i Kristiania. Året1927 kom Svalbards Floraen ut, med hennes egne bilder. 

Naturvern og miljøvern: 

Hanna kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen på 1920 tallet. Hun ville bevare Gjende, Bygdin og Sjoa. Hun fikk tilnavnet "Den første naturverner". Den 4 juli 2009 ble det avduket en minnestein over henne ved Gjendesheim.

På Svalbard fikk hun en elv, en slette og noen vann oppkalt etter seg mellom Magdalene fjorden og Kongsfjorden som ligger nord vest for Ny -Ålesund. Dieservatna og Diesetsletta. (Hun var gift Dieset i 1907)

Tidsskriftet Naturfredning var Hanna redaktør for i 7 år. Hun kritiserte nyplanting av granskog og var opptatt av å verne den naturlige fjellskogen. Hun ble svært upopulær hos de som drev med skogbruk. Hanna torde å gå inn i konflikter, der industri ville kollidere med økonomi. Hun elsket uberørt natur, den virkning opplevelsen som natur har på sinn og helse, er viktig.

Hanna studerte Norske naturområder på Svalbard og Norsk fjellflora. Hun kjempa for vern av disse områdene og gav ut flere verk om naturen, og en etterlot seg en fotografi samling. På Nasjonal biblioteket finnes en egen Resvoll- Holmsen samling. Visstnok var Hanna også en dyktig akvarell- maler og malte blomster over alt og på alt av skatoll osv. 


Dette er Hanna sine to sønner. 
Helge ble bare 29 år, han døde i Spanskesyken i 1923. Hanna satt hos han de 9 siste døgnene han levde. Helge holder på bildet broren Per, sønnen hun fikk med Gunnar Holmsen, Per ble født i 1911.

Historien om Hanna er kun en av kvinnene fra boka "Polarheltinner". Jeg skal hedre Hanna fra Vågå på en sommer utstillingen som skal være på Galleri Ullinsvin, i Vågå. Jeg prøver å ha med et par lokale kvinner, som kommer fra eller har bodd der jeg skal være med på utstilling.  


Norsk polarinstitutt har utgitt Boka: "Natur bevart i Bilder av Hanna Resvoll- Holmsen".
Anka Ryall har i 2022 utgitt boka "Hanna Resvoll-Holmsen, en artisk pioner", utgitt på Orkana Akademiske. Den har jeg bestilt og venter på.

Hanna er en kvinne jeg ha lyst til å ha med på utstillingen i Vågå til sommeren. Jeg har startet med noen skisser, så får vi se hva det bli. 
Utstilling på Galleri Ullinsvin i Våga blir det i alle fall i sommer, fra 22.6 - 8.9. 2024.

søndag 15. januar 2023

"Det hvite kartet" av Cecilie Enger

 

 En sann historie om to banebrytende kvinner fra Haugesund

Bertha Torgersen, vokste opp Haugesund, i en fattig familie. Moren døde og faren giftet seg på nytt og det kom stadig nye søsken. Det var trangt både i huset og økonomisk. Da Bertha var 14 år jobbet hun to dager i uka i en kjøtt og pølse-forretning, og var skoleelev samtidig. 

Da Bertha skulle få ny kjole til konfirmasjon, skulle hun prøve kjolen og hente den. Der treffer Bertha ekspeditrisen Hanna Brummenæs som jobbet i Jacobsen sin forretning. Hanna var en ung kvinnen som kledde seg frekt med herre-hatt og frakk, og hun gjorde et voldsomt inntrykk på henne.

1884, Bertha har blitt 20 år, og  jobbet fremdeles i kjøtt og pølse- forretningen, da en kjøpmann fra Visnes på Karmøy kommer inn i forretningen. De prater og han, som heter Stange tilbyr henne jobb i sin forretning. Hun har en streng far, og det passet fint at Bertha flyttet hjemmefra, Hun tar den to timer lange båt-turen til Karmøy, der hun kommer i snakk med Jostein, han jobber på Visnes.  

Bertha trives som butikk-jente på Visnes, i et maskulint gruvesamfunn. Jostein og Bertha treffes, og de drar sammen til Bergen, der frir han. Hun er ikke klar og avviser tilbudet. Bertha har drømmer om Hanna og på et tegnekurs møter de igjen, de blir venner. 

Så begynner et spennende liv som virkelig var fantastisk og morsomt å høre om. Det var litt av en klassereise de to opplevde. De tok over (kjøpte) forretningen på Visnes, når Stange døde. Den fikk nytt navn "Brummenæs og Torgersen". De selger butikken og starter i Haugesund, med samme navn. Der går det veldig bra og de tjener godt. De bygde seg hus, og et stort  forretningsbygg i Strandgata, i Haugesund.

Hanna sier en dag: Skal vi kjøpe et skip? Det ble ikke bare et skip, men mange skip etter hvert. Det var ikke like enkelt å være kvinne og skipsredere i et mannsdominert miljø, men de drev det godt. Hanna var en sterk, handlings-bevisst og streng sjef. Hun var politisk og kjempet blant annet for stemmeretten for kvinner osv. Bertha var en som hold orden på økonomi og var mer følsom, men de skjuler privatlivet sitt som par. Bertha hadde et stort hjerte for unggutten Peder, som rørte meg. Bertha og Hanna opplevde mange oppturer og noen nedturer, særlig under de to verden-krigene. 

Jeg synes dette var en fin bok, levende og flott fortalt. Forfatteren har fine overganger og skildringer av tidsånd, lukt, fattigdom, moter, samfunnskritikk, lengsler osv. Boka handler om et lesbisk par og jeg synes det er fint at hun ikke har gravd seg ned i det deres følelsesliv for hverandre, men hva de fikk til sammen, i et mannsdominert samfunn. 

 Anbefales!

Hørt som lydbok fra Storytel, 7t. 18m. Utgitt på Gyldendal 2021

søndag 11. juli 2021

"Babettes Gjestebud" av Karen Blixen.

 


En fin fortelling fra Berlevåg i Nord-Norge! 

Jeg har hedret Karen Blixen med et smykke, og det er ikke til salgs (se foto under). Typisk da er det mange som viser interesse for det. Jeg ble stående sammen med noen å diskutere Karen Blixen på min siste utstilling på Biri. Vi kom inn på denne novellen og jeg husket egentlig svært lite av den fortellingen. For mange år siden så jeg filmen som gjorde et sterkt inntrykk på meg, men film og bok er ikke det samme. Derfor har jeg nå lest denne skjønne novellen på nytt.  

Vi er i et nordnorsk bygdesamfunn på slutten av 1800-tallet, rettere sagt i Berlevåg. Sitat: Berlevåg by ligger som et leketøy by av små klosser, malt i grå, gule, hvite og andre farger. (fint sagt av den danske forfatteren). Der i Berlevåg bor to litt eldre peppermøer, døtre etter den avdøde presten, som var en svært streng prest. Kvinnene heter Martine og Philippa, og de bor i det gule huset. Martine hadde hatt en beiler, i en ung offiser ved navn Lorens Lövenhielm, men det ble ikke til noe. Philippa forelsker seg i en sanger Achille Papin fra Paris, men det rant også ut av tiden.   

En regnværsnatt i juni 1871 banker det på døren i det gule huset. en utslitt, likblek kvinne faller besvimt om på dør-terskelen deres. Hun har med et brev, skrevet på fransk fra Achille Papin, der han skriver at han har tenkt på Phillipa i 16 år og han håper Babette kan få være hos dem, hun er en dyktig kokke. Den franske revolusjonen herjer i Paris.  

Babette forteller ikke mye om sitt liv i paris, men en dag opplyser hun at hun har vunnet en stor gevinst på det franske lotteriet, som hennes venninne i Paris har fornyet. Babette vil gjerne hedre søstrenes far, den døde prosten på hans 100 års fødselsdag.  Hun vil lage et fantastisk måltid for han, noe søstrene ikke helt liker tanken på ... men, selskap ble det. 

 En fantastisk fortelling om kokekunst, festen og hvordan vi blir kjent med gjestene livshistorier gjennom de første kapitlene og hvordan personene endres under måltidet. 

Dette er en novelle som kan tolkes på mange vis, uti fra hvilket perspektiv man ønsker å se dette: -på handlingen, - den religiøse, -det medmenneskelige, - menneskesynet generelt, -kjærlighetens alle sider, -mat, -penger, fellesskap, trygghet osv. 

 Utgitt på Gyldendal 2011, 83 sider. Novelle fra boka Skjebneanakdoter fra 1958. Bibliotekbok


 Jeg ville se filmen på nytt (den fikk Oscar i 1987) og skulle bestille den på biblioteket, men der kom jeg over denne fantastiske boka om Babettes Gjestebud. Den rommer alt, novellen, tolkninger, bilder fra filmen, mat oppskrifter av hva Babette laget og varianter over disse. 


En bok med et skikkelig dypdykk i Babettes gjestebud. Der står novellen, tolkninger, bilder fra filmen og mye om maten hun laget til selskapet. Anbefales!  

I denne boka finner du oppskriftene på hva Babette servert i prestens minnefødselsdag, 100 år. 
Den til venstre er forretten,  "Blinis Demidoff", den andre er "Vakler i butterdeigskiste". 
Det er mange andre varianter, med tips til hvilken viner eller annet passende å drikke til.
En skikkelig fin bok!


 Dette er smykket jeg hedret Karen Blixen med. Mitt smykket heter:" Afrikaminner" Det er koraller jeg har plukket på stranda på Zanzibar, Tanzania i 2007. Tidlig om morgenen før badegjestene kom og tråkker korallene i stykker. Jeg tok med meg disse fem fingerkorallene og en blondekorall derfra, som ble til dette smykket. 

Det symboliserer den hvitkledde, hvite kvinnen Karen fra den tiden hun bodde på farmen sin og livet i Øst - Afrika, litt nord for Zanzibar. Smykket har en hvit mink over skuldrene slik Karen alltid gikk med, etter at hun kom hjem fra Afrika, hun synes det var kaldt i Danmark og var mye syk. Ellers er det sølv, hvite kulturperler på den hvite lærsnoren. 

onsdag 10. mars 2021

Helge og Anne Stine av Benedicte Ingstad "Oppdagelsen," 2 bok", biografi


  
Det er datteren til ekteparet Ingstad som har skrevet denne boka.

Helge Ingstad 1899-2001 og arkeologen Anne Stine 1918- 1997. De giftet seg i 1941. Dette parete gjorde store oppdagelser og har satt spor etter seg i verdenshistorien. Men gjett hvem som fikk all heder, det var Helge Ingstad, ikke hans kone arkeologen Anne Stine.

Vi blir godt kjent med Anne Stine Moe sin barndom og ungdom på Lillehammer, der hun vokste opp. Faren var jurist og forsvarer, moren var hjemmeværende og var den trygge basen. Anne Stine hadde en to år eldre bror, Tycho. Han var en vilter gutt og ville nok fått stempelet ADHD i dag. Anne Stine var veldig glad i storebroren sin og han betydde mye for henne selv etter hans døde. Han døde under krigen. 

Hun ble oppdratt som en jente, men drømmene var å være ute i naturen. Hun hadde også en lillebror som het Ole Henrik, han var jevn gammel Sigrid Undset sin sønn Hans, som var veldig mye hjemme hos familien til Anne Stine. (Sigrid Undset var opptatt med sitt)

Faren hadde i sin stilling mange oppdrag, i bygdene og oppover Gudbrandsdalen, og Anne Stine elsket å være med han for å se på Bonderomantikken som det var mye av i Sjåk og Lom.  Anne Stine sin store drøm var å utdanne seg til arkeolog. Hun dro til Paris for å studere. I 1936 treffer hun Helge for første gang, de hadde brevvekslet. På det tidspunktet var hun forlovet med en tysk Baron, det ble brutt. 

Helge og Anne Stine giftet seg i mai- 1941 og i 1943 ble datteren Benedicte født. Krigen ble endelig  i Norge, Lykke! Da, drar Helge drar til Sibir i 1945 Det ble til denne bokaBenedicte er 6 år gammel når familien drar til Amerika. Helge fortsetter videre derfra med å dra ut på en 9 mnd. lang ekspedisjon til Alaska. Så Anne Stine var mye alene mor. 

Det var 18 års aldersforskjell mellom Anne Stine og Helge, og ekteskapet var nok ikke så lett til tider.  Anne Stine gjorde ferdig utdannelsen sin og ble arkeolog. Hun tok magistergrad og hadde en stund  konservator stilling på Skogbruksmuseet i Elverum. Det var  i 1960-61, hvor hun var med på å bygge opp museets samling. 

 I 1953 dro Helge på en ny ekspedisjon, han var på leting etter der Erik Raude slo seg ned etter at han ble landsforvist fra Island. Hvor var Vinland, det ville Helge Ingstad finne ut av? Denne ekspedisjonen endte med en ekspedisjon til  Newfoundland. 

 


Vinlandsferdene begynte, de dro og fant mye spennende på Newfoundland, de ville bevise at det hadde vært Norrøn bosetning der. De dro på ekspedisjoner år etter, år fra 1961- 1968. Helge var ekspedisjonsleder og Anne Stine var arkeolog. 
De fant i 1963 åtte hustufter, men Anne Stine sine funn ble ikke verdsatt. Assistenten til Anne Stine fant et spinne-hjul. Det ble det mye presse og skittkasting rund, fordi arkeolog Jørgen Melgaard påsto at hun hadde jukset. Han påsto at de hadde spinn-hjulet med hjemmefra, og at dette var juks. Anne Stine følte at hennes jobb ikke ble verdsatt og hun dro hjem til Norge, i sinne. 

 

I 1968 fant Anne Stine denne Ringnålen(Bildet). De finner etter hvert mange forlatte bosteder og fastslår at dette var der Leiv Eriksson, må ha vært. De var i alle fall overbevist om at det hadde vært Norrøne bosetning, som de fant på L`Ance aux Meadows på Newfoundland. De fant store kokegroper og tufter etter hus også. 

Helge undres også på hvorfor den norrøne kulturen forsvant fra Grønland etter at den hadde vært der i ca. 500 år, hva skjedde med dem og hvor ble det av dem??? 

Disse funnene ble til mange intriger og Danske Jørgen Melgaard fra Nasjonalmuseet sier han hadde informert Helge om dette allerede i 1955, og at det var han som skulle ha æren for oppdagelsen. Han betegnet samtidig Anne Stine for en amatør. Disse diskusjonen gikk en kule varmt i mange kretser, over mange år. Eks: Helge Ingstad og Tor Heyerdal ble bitre uvenner i 1985. For Thor Heyerdal mente at det var Columbus som oppdaget Amerika.

Det endte med at Helge Ingstad ble hedret for arbeidet med å finne den Norrøne bebyggelsen på L`Ance aux Meadows på Newfoundland og Leiv Eriksson oppdagelse av Nord - Amerika. Anne Stine ble ikke invitert  til denne festligheten og heller ikke hedret med sitt arbeid, med viktige funn.

Anne Stine likte ikke å se at Helge ble en gammel mann, hun elsket å dra til Lillehammer og hytta. Alle Vinlands-ekspedisjonene hadde nok tatt på ekteskapet og det som skjedde der skulle prege dem resten av livet. En del av det var nok også alle konfliktene og den manglende annerkjennelsen som ikke ble slik de hadde ventet i forhold til alt av hva de hadde funnet, og viste var sant. 

                    

Først i 2001 ble det oppført en skulptur av Anne Stine og Helge ved Viking-museet, laget av Ulf Aas. Anne Stine fikk kreft og døde i november 1997 (79år). 

Den 29 april 2002 var den store Vikingutstillingen i USA. Helge og Benedicte var der og Benedikte leste en tale.   

Skal jeg lage flere smykker til Kvinneprosjektet, må det bli Anne Stine Ingstad? 

Utgitt 2010, Gyldendal . Bildene er lånt fra boka.

mandag 18. januar 2021

Anne Grete Preus i Diktlesersirkelen

 

Denne måneden er det "Kjærlighet" som er temaet i Anitas Diktlesersirkel.

Anne Grete Preus har jeg valgt meg denne gangen, hun  skrev mye vakker poesi om kjærlighet, den vanskelige og gode kjærligheten. Jeg har valgt ut tre av hennes dikt som er blitt tonesatt av henne selv, og som sikkert mange kjenner igjen.(1957 - 2019)

Et sted å feste blikket fra 2013. ( jeg måtte ta bilder, for teksten ble bare rot, forskjøv seg, på nettet)


VÆR HOS MEG, fra 2013


RO MEG OVER fra plata lav sol i høy himmel 1989

                                                     

Denne sangboka Anne Grete Preus har hun skrevet, den utkom i 2007 og dekker hennes liv fra hun var lite jente og begynte å skrive sanger og spille de fra hun var 12 år. Hvilken band hun har spilt i og sammen med. Denne boka er en mer biografisk historie om hennes liv som musiker enn biografien som kom ut i 2020. som omhandlet hennes oppvekst, ungdomstid og forhold til foreldre, musikk, osv.

Her forteller hun kronologisk om livet som musiker fra starten med Veslefrikk og Can Can, hennes møte med Jens Bjørneboe på Club 7 og hans tekster som betydde så mye for henne og plata Fullmåne som var hennes første solo plate. Hvordan hun etter dette slet med å komme videre med å skrive tekster og hvordan  lille Kaia som avslørte at hun skrev Ro meg over, mange ganger i boka si og teksten Fryd ligger å venter på deg, som kanskje har blitt en av hennes mest kjente låter.

1991 hvor hun begynner å bli svært anerkjent og begynner å kunne leve det gode liv, med reiser og innspillingen av "Høsten kommer tidsnok".  Med så mye vakker poesi!

1994 hvor hun koser seg og jobber med "Millimeter" på Sri Lanka, hvor heldig hun er som kan sitte der i varmen og skrive. Brevene hun har fått av Tone Bjørnebo om en tillatelse gjør henne lykkelig. Etter Millimeter fikk hun enorm respons, noe hun følte pressende i lille Oslo. Hun reiste vekk, leste bøker og så mye film for å komme unna, for alle ville ha en bit av henne.

Det tok henne fem år fra Vrimmel til Alfabet kom ut. Alfabet ble plata som betydde mye for henne personlig, de tekstene og musikken skrev hun mens hun bodde hun i leiligheten sin i Paris. Hvorfor blir noen sanger publikumsfavoritter under hun seg over...

"Når dagen roper" er en plate hvor inntrykkene fra hennes reise og opphold i Kambodsja (2001) er inspirasjonen. Den handler om å være tilstede i sitt eget liv. gripe det og forsøke å besvare de spørsmål livet stiller.

2007 da hun jobber med løse Tråder er hun i hytta si i Paris. Hun liker å være ensom, da får hun koblet av og tenkt. Da kan hun jobbe fritt og nyte dagene.

Boka er full av tekster, masse bilder fra den tiden hun forteller om samt noter til en del av sangene sine.

Boka utkom i 2007 på Gyldendal. 256 sider.

  

onsdag 13. januar 2021

Anne Grete Preus "Stråets lengde, skisser fra et liv"

                                                   Anne Grete Preus, 1957- 2019

Anne Grete Preus, en av Norges fremste artister har skrevet denne biografien om seg selv. Hun fikk for mange åe siden beskjed om at hun hadde en uhelbredelig sykdom og begynte å skrive ned sin historie, som skulle bli hennes selvbiografi. Det ble i stedet noen skisser fra hennes liv, musikken, tanker, kjærlighet, refleksjoner og drømmer. 

Boka begynner med at hun er 14 år, føler seg litt utafor, er ikke interessert i sminke og klær. Hun like seg best alene med gitaren og å lytte til foreldrenes platesamling og lese bøker. Begynner på Lillestrøm gymnas i -73, men sliter med dysleksi på samfunnsfaglinja. Hun undrer seg i ettertid hvorfor hun ikke gikk musikk linja. I andre gym har hun en opptreden, varmer opp i Lillestrøm kino. Det ble bra og folk så med andre øyner på henne.

Hun begynte i -77 å spille i raddisbandet Bazar, hun gled rett inn i bandet.

 Anne Grete drømte om å suse nedover på Europaturne, alene i sin Datsun, bare sammen med gitaren ned gjennom Europa. Det ble en lærerik tur hvor ensom og alene man plutselig kan føle seg der ute i verden som 20-åring. Hun prøver å livnære seg med gitarspilling og sang, men ute i den store verden var det ikke så lett og under helt andre forholde.  Fin historie om Roberto, som hun møtte igjen 20 år etter. Dette var et gripende kapitel, men kanskje en litt for stor del av boka på over 30 sider. 

Hun kom tilbake, studert psykologi og spilte i Veslefrikk. Da begynte musikerlivet og det tok mer og mer av, de var på tv og ble populære. Anne Grete slet med at hun aldri hadde lært seg noter ordentlig. Det var først når album nr 4 kom ut at hun ble fornøyd. I 2010 hun fikk beskjeden om at hun var uhelbredelig syk. Hun ville oppleve mye, bodde i Paris en periode. Delte lokaler med Åse Kleveland på Fornebu, kjøpte seg leilighet i New York og hadde lykken på sin side og ble veldig populær. 

Boka er litt hopp og sprett i tid og hva hun drev med, hun forteller om familien sin og hvordan forhold de hadde til hverandre og hvordan det endret seg når de ble pensjonister. En ting var Anne Grete opptatt av, hun skulle aldri gifte seg å få barn, men hun var ikke alltid alene hun hadde flere kjærester.

Boka bærer preg av at den ikke er ferdig, men hun har skildret mange fine fortellinger som er godt fortalt. Morsomt å lese det hun har skrevet og takk for at den kom ut!

Biografien har hun skrevet selv. Utgitt 2020 på Aschehoug, med bilder 176 sider.


onsdag 20. mai 2020

"La meg være i fred om Kirsten Flagstad sitt liv" av Eve-Marie Lund


Det er i år 125 år siden Kirsten Flagstad ble født på Hamar 12. juni 1895 – død 1962
Norges største, verdenskjent opera-stjerne (sopran) og 
Norges første kvinnelige Operasjef. 


Hun ble født på her i dette huset som nå er Kirsten Flagstad museum. Huset er et av Hamars eldste hus, fra 1849.Det er litt morsomt for huset vårt er fra samme år.

Kirsten var mye på turneer og hun bodde flere steder i Norge. Hun hadde røttene sine et sted - og som sitt sted valgte hun fødebyen Hamar.

         
Den unge Kirsten Flagstad Hun var bare 18 år debuterte hun på Nationalteateret med operaen "Tiefland" Hun ble en internasjonal superstjerne ute i den store verden, særlig i USA, Tyskland og England.

Dette har vært en informativ og grundig bok om Kirsten Flagstad sitt liv. Hun var en spesiell dame, med en stor stemme og ble en stor superkjendis, spesielt i USA, England og Tyskland. At hun var så stor ute i den store verden viste jeg egentlig, men ante ikke SÅ stor! Kanskje fordi opera aldri har vært noe jeg har vært så opptatt av.
1935-1941, Kirsten får kontrakt med Metropolitan i New York, - der blir hun virkelig stjerne og publikum strømmer til operaen. Hun synger og driver rovdrift på stemmen og mister hørselen på det ene øret i to år. Et enormt stort press, men har sine metoder og  øver ikke med de andre, går rett inn på scenen og gjør det hun skal. 


Kirsten Flagstad ble født på Hamar, men vokste opp på Vinderen i Oslo med svært musikalske foreldre og med spesiell musikalsk slekt.  Moren Maja var pianist/ repetitør og faren Michael var fiolinist og orkesterleder. Kirsten var opptatt av sang og hadde 8 år gammel allerede et stort repertoar. Hun hadde absolutt gehør. 
Kirsten hadde bestemt seg, hun skulle bli lege, ikke slite seg ut som musiker slik foreldrene gjorde. 


Moren, Maya ble kalt hele Norges operamamma, hun var streng og ville lære datteren både klaver og sang. Sluntret hun unna klaverøvelsene ble det bjørkeris.  Kirsten ville helst bare synge, ikke spille klaver. 10 år gammel får hun sang-partituret til Lohengrin av Wagner i fødselsdagspresang. Moren lærte henne ståldisiplin og skrøt aldri av henne. Alle de fire barna i familien Flagstad ble musikere.

Kirsten hadde et vanskelig forhold til datteren Else, me noen ganger var de gode venner, som her! Kirsten var en kvinne som var mer interessert i å tolke rollekarakteren hun skulle skildre enn menneskene rundt seg. Hun var veldig sjenert og slet med det hele livet.

Kirsten bruker fritiden og slappet av ved å legge kabal og strikke, det roet henne. Etter forestillingene, ble det et ritual for henne å drikke for å slappe av og roe ned, (kanskje litt vell mye). Derfor tok hun ikke imot noen i garderoben etter forestillingen, det mislikte mange, særlig i USA. 
I 1936 blir hun kåret til «Århundrets stjerne» i London, masse konserter.
I 1937 holder hun konsert på Frogner stadion, til stor jubel.


Sonja Henie og Kirsten Flagstad to kvinner som var superstjerner i USA. 
De fikk det  tøft i Norge etter krigen, mange bunnløse anklager.
.
Krigen bryter ut i Norge, men mannen hennes Henry sier at hun skal holde seg i USA.  Hun synger mange gratis konserter, også konserter til inntekt for Norgeshjelpen i USA og legger om repertoaret «Jeg vil synge overalt hvor norske sanger kan bringe håp og lykke», sa hun og dro spesielt til steder der nordmenn hadde bosatt seg og sang for dem.

Kirsten ville hjem og kom hjem i april/mai 1941. Henry, forretningsmannen var medlem i NS, barna hans får han til å melde seg ut. De er i motstandsbevegelse og Henry støtter motstands-bevegelsen  økonomisk (slik at flyktningene fikk mat, klær og transport ut av landet). Den 17. juni 1941 melder han seg ut av NS. 
Det var for seint, en gang NS mann- alltid NS mann ble stempelet. De mente han hadde jobbet for nazistene som krigsprofitør.

Dette NS medlemskapet til Henry satte mange kjepper i hjulene for Kirsten. Henry ble arrestert som krigsprofitør. Og Kirsten ble upopulær på grunn av at hun reiste hjem til et okkupert land. Det ble litt av et surrealistisk oppgjør etter krigen, men bobestyrer Sunfør, som beslaglagte Henry og Kirstens formue.  Kirstens sitt pass ble også beslaglagt av mannen som aldri hadde hørt om Kirsten Flagstad. Det tok (1 og ½ år)  før hun fikk passet igjen i påvente av landssvikersaken. Henry dør 13. mai 1945 av kreft, Kirsten får ikke ta farvel med sin mann. Han ble frifunnet i 1949.

Etterkrigstiden var nok tøff, hun ble møtt med protest opprop, stinkbomber og ord som Nazi- sangerinne.  Hun tok seg nær av det, men kunne ingenting gjøre. Hun holder to store veldedighet- konserter for  foreldreløse jødiske barn, i England og fikk positiv omtale, det hjelper.  Hun holdt etter hvert mange veldedighetskonserter, hvor overskuddet gikk til ulike formål.  

Kirsten Flagstad ble utnevnt som Norges første operasjef! 


I 1958, Den Norske Opera opprettes og det ble åpningskonsert  i Hamar, 2 nov 1958, i Kirsten sin fødeby. Hovedscenen i Oslo med kongen tilstede skjedde 16. februar 1959.

Kroppen skranter, hun var mye syk og får diagnosen kreft. Kirsten er optimistisk og er på operaen så ofte som mulig, og reiser rundt for å se, så mye som mulig av Operaforestillinger. Men, 3.desember 1962 dør hun (67 år). Gravlagt på Vestre gravlund, for seg selv.

Det er naturlig for meg å få henne med i min Hommage til... utstillling! 
Så får jeg se om jeg klarer å få laget et smykke til henne!
En spesiell og spennende kvinne.

Utgitt på Arneberg Forlag 2008
sider 520, sort - hvitt bildene er fra boka. 
Kilde: kjøpt selv

onsdag 26. februar 2020

"Marilyn Monroe" av Kjersti Scheen og div annnet matriell om Marilyn

 
Marilyn var et løvetannbarn og en skjør blomst!

Denne omtalen om Marilyn Monroe (1926- 1962) blir en mix av denne boka, fotoboka og fra DVD som fulgte med i 50 års jubileumsboka som kom i 2012. Jeg har jobbet med Marilyn nå og laget et smykke til henne som skal være med på utstillingen i Kunstbanken, Hamar i aug-okt.


Den lille tynne Ikon serie boka om Marilyn, eller Norma Jeane Mortensen som hun egentlig het var en flott kortfattet historie om Marilyn. Forfatteren Kjersti Scheen har hatt et stort forbilde i Marilyn siden hun var liten og det skinner gjennom i teksten, den er grundig og bra.


                                                
Norma Jean ble født i 1926 i Los Angeles.   Moren hadde to barn fra første ekteskap, de bodde hos faren. Mor var ikke i stand til å ta hånd om dem og heller ikke lille Norma Jean, moren henne, var psykisk syk



Norma sammen med moren, som hun var litt redd/usikker på. De hadde sine faste møter, men Norma fikk ikke bo hos henne, men var på besøk. Barndommen ble veldig mange ulike fosterhjem og barnehjem, ca. 10 ulik steder. 
Det er ikke rart at hun slet med tilknytning-problematikk resten av livet!


Hun blir sammen med nabogutten James (Jimmy/Jim) Dougherty, etterhvert flyttet Norma hjem til Jimmy sin familie. Endelig fikk hun et vanlig hjem, og svigermoren likte og hjalp henne. Hun var en god støtte og til stor hjelp for Norma. 
Jim og Norma giftet seg 19. juni 1942. Jim ble innkalt til USA sin handelsflåte i 1944, så hun ble mye alene. En fotograf oppdager Norma på fabrikken hvor hun jobbet. Slik kom hun inn i modellyrket og  fikk gå på kurs i hvordan man skal gå, stå osv som modell.


1946 skiller hun seg fra Jimmy, skifter navn til Marilyn Monroe.  Hun var lei av å leke husmor, hun ville bli filmstjerne. Da begynner drømmene hennes å bli noe.


Hun prøvefilmer og blir fotografert i mange sammenheng, men filmrollene kommer ikke som hun hadde forventet, det tok sin tid.


                         Drømmen gikk i oppfyllelse i 1952, da hun fikk sin første hovedrolle.
Hun spilte totalt inn 31 filmer. 



Marilyn lufter hunden sin, og fra en filmscene. Hun var prima ballerina og sex symbol!
Men, hun kom alltid for seint og mistet flere filmoppdrag pga. det. 
(Hun var nok litt høy på seg selv)


Hun giftet seg i januar 1954 med den 12 år eldre baseballstjernen Joe Di Maggio. De ble et stort kjendispar og fotografert over alt hvor de var.  Joe var italiener og hun var overlykkelig over å komme inn i en skikkelig italiensk familie. Før året er omme har de skilt seg, de tok ut separasjon allerede i oktober. Hvorfor? pga scenen under, det kunne han ikke akseptere. 


Det må sies at Di Maggio forble en venn i nød og i hele hennes korte liv, selv etter skilsmissen. Han uttalte seg aldri offentlig om Marilyn, men var en god og hjelpende venn. Det var han som arrangerte begravelsen hennes og i de neste 20 år sendte han røde roser til graven hennes tre ganger i uka.

 1 1956 gifter hun seg med dramatikeren Arthur Miller. De hadde mye felles, snakket om teater, film, bøker (Marilyn elsket å lese bøker). Karrieren var på topp, med filmen "Bus stop" det året.
De ønsket seg barn, hun aborterte og det gikk hard inn på henne. Barndommen kom opp og hun begynte med å ta veldig mange piller. Dette går utover konsentrasjonen hennes og hun lager mange katastrofer. Hun og Arthur skilles i 1961

1961 kjøper hun seg et eget hus i Hollywood. Hun sliter med misbruk av  alkohol og piller, det blir hennes trøst. Mange rykter går om henne, den sexy kvinnen. Mr. President John Kennedy var han en av dem? Hun sang iallfall bursdagssangen til han, svært dopa få dager før hun døde. Den 5. august døde hun, av piller og vodka, med telefonrøret i hånda.

En trist historie om en kvinne som hadde så mange muligheter. Tenk i 1999 ble kjolen hun hadde på seg under bursdagen til John Kennedy (da hun sang) ble solgt for over en million kroner. 
Playboy rangerte henne som det 20 århundrets sexstjerne nr 1, samme år.

En skjør rotløs blomst!


Utgitt Gyldendal 2008             Merilyn Monroe , en fotografisk Biografi,  
av Kjersti Scheen                       Utgitt på Spetrum, med mye tekst, foto, DVD
Ikon serien                                   utgitt 2012
86 sider                                         256 sider, 

torsdag 30. januar 2020

"Hannah Ryggen, En fri " av Marit Paasche


En betydningsfull kunstner i det 20 århundre  Hannah Ryggen! 
  



Hanna Josefina Jønsson -  1894 - 1970, kom fra Malmø, hennes foreldre var fra arbeiderklassen, men foreldrene var opptatt av at barna skulle få en utdannelse.  Hun utdannet seg til barneskolelærer og jobbet lenge med det. I 1916 begynner hun på et tegnekurs, etter seks år med undervisning/kurs i tegning og maling. Drar hun til Dresden sommeren 1922, der treffer hun den norske kunststudenten Hans Ryggen, fra Ørlandet, Trøndelag. 
De ble etterhvert mann og kone. De flyttet til Ørlandet, Hans (odelsgutten frasa seg odelsretten for å være kunstner). 

Hannah var på vei til å bli en dyktig maler som vi ser i bildet over, men i januar 1923 finner hun ut at hun vil uttrykke seg i noe annet enn maleri. 
Hun vil satse på vevnader der farge og materiale blir ett. Å veve billedvev kunne hun ingen ting om, men var svært opptatt av å lære seg langsomhetens disiplin, som hun sa. 

Hun plante farget alt ganet selv og brukte de kunstneriske virkemidlene hun hadde lært. Jobbet mest med politiske motiv. Hun tegnet skisser, men laget ikke mønster som hun jobbet med i bakgrunnen, som er vanlig. 
Hennes stil er en miks av alt, i et intervju med Håkon Bleken mener han at hun er en like stor kunstner som Picasso. 
I vevnadene hennes finnes tekniske spor fra middelalderens store vevnader til ekspresjonisme og noen går mot et kubistisk uttrykk.
Hennes bilder er originale, politiske og har stor slagkraft, man kan si de har en blanding mellom kunsthistoriske referanser med noen fotografiske trekk. Collage og ornamentikk  binder alt dette sammen til en helhet.

Hannah og Hans fikk datteren Mona, de var det vi vil kalle lut fattige. De hadde husdyr på  husmannsplass sn og Hannah hold kurs, for å tjene penger. Det var en ting hun var ekstremt opptatt av og det var at hennes billedvever ikke skulle selges til private, men at de skulle kjøpes inn til offentlige utsmykninger. Hun hadde et kommunistisk grunnsyn, hevdes det. 


Denne billedveven heter" Freihet" fra 1941. 
Den er i lin og ull (farget alt garnet selv) str 190 x 193 cm. Quisling møter sin dommer.


Allerede på 30 -40 tallet fikk hun glimrende kunstkritiker av sitt arbeid. Hun vevde livet slik det var, hverdagen, livet på gården, på havet og ville vise hvordan menneskene i veven ble fremstilt som vanlige mennesker.  Hennes syn på urettferdighet, krig og politisk urett kommer tydelig fram. Mye av informasjonen og kunnskapen om det som skjedde ute i den store verden fikk hun via aviser. Hun skildret store internasjonale konflikter.   


 På 50 tallet var ikke vevnader kunst og hun ble sett på som kona til kunstneren Hans Ryggen. Hun ble kalt brukskunstner og heks, noe hun ikke satte særlig pris på. 
For hun var Kunstner.

Krigshendelsene fikk de tett innpå seg. På Ørlandet var den tyske flyplassen. De var vitner til lange opptog med russiske og serbiske krigsfanger, de var utsultet på veg til tvangsarbeid.  De levde på gravens rand og ble utsatt for tortur.

Begge var med i motstandsbevegelsen, i mai ble Hans tatt av nazistene og satt på Falstad,  den 27 november 1944 ble han fraktet til Grini.


"Grini"-1945. Det er 190 cm x 170 cm.
Denne vevnaden begynte Hannah å veve sommeren -45. Hans sitter i midten med fangenr på brystkassa og maler skilt med dødningehoder som nazistene plasserte ut på minefelt.
bak han utpinte fanger, bak piggtråd. Inn fra venstre komer datteren Mona ridende, som i en drøm.


"Henders bruk" fra 1949 vevde hun etter at familien hadde hatt et lengre opphold i Frankrike. Dette var det første innkjøp fra et museum som bare samlet billedkunst, som kjøpte inn. Da følte hun seg fri som kunstner.
Hender kan gjøre både godt og ondt og hun minnes krigen og opplevelsene hun har derfra i motivet. Hun vevde dette i protest mot Nato- medlemskapet.

 De levde et kunstnerliv sammen, her med datteren Mona. Som ung og eldre dame


"En Fri" fra 1948. 
Et fantastisk teppe med bruk av flaten og kombinasjonen av figurene og ornamentene.


Her har Hannah jobbet med diktet  "The Little Gidding" av T.S. Eliot


Jeg tatt noen bilder fra denne boka som jeg også har lest, så det ble litt om hverandre her. Hannah døde 1970, en fantastisk kunstner. 

Jeg vil avslutte med kunstkritikker Tommy Olsson sine ord"En av Norges største kunstnere noen sinne. Jeg ser på dem som maleri, selv om det er det ikke. Hun var skolert i maleriet og det skinner igjennom. Hvordan hun brukte fargene, formspråket og komposisjonen".

En veldig flott bok som forklarer bildene hennes, hvordan hun jobbet og om livet hennes, med familien, krigen og alt hun ble opptatt av. En sterk kvinne,!


Marit Paasche sin bok utkom på Pax forlag 2106
268 sider
Leseeksemplar fra forlaget

En kvinne jeg har jobbet med nå i januar og hedret henne ved å lage et smykke til henne, men en liten vevnad og sølv.