"Underkastelsen" av Michel Houellebecq

En bok fra 2015 der vi hører om en politisk og skremmende samfunnsutvikling, en islam dystopi der muslimene overtar styringen i Frankrike. Han skriver om gateopptøyer, fremmedhat osv. som vi opplever nå om dagen. Ett tankekors å lese denne boka 8 år etter at boka kom ut, han har fått rett i mye. 

Det muslimske brorskap vinner presidentvalget i 2022. Det ble en hard kamp mot nasjonal front. Litteratur læreren Francois flykter fra Paris, når universitetet stenges. Hans unge kjæreste Miriam som er jøde har flyktet til Israel sammen med foreldrene sin i redsel for hva som skal skje med dem i Frankrike.

Kvinner og sex er også et typisk tema for han. Læreren har blitt 44 år og har stort sett hatt sine studenter som sex partnere. Det ble ikke like lett å få seg dette etter at universitetet ble stengt.

 Denne boka handler også mye om utenforskapet som så mange av hans bøker gjør. Hans frykt for muslimene og hva de kan få til, dette er et skremmende bilde han forteller om. Han flykter sørover og ser flere folk som er drept og småstedene og byene er nærmest folketomme, for folk ikke gå utenfor døra si. 

En av hans kollegaer konverterer til islam og han får mange fordeler, etter at universitetet kom i gang igjen. Rektoren forklarer at han gjerne vil ha Francois tilbake som lærer, men klarer han å lokke han til å konvertere, det får du lese selv….? 

Vi vet at Michel Houellebecq er mot det moderne samfunnet i sine bøker og her får vi en vri jeg synes ble ganske utspekulert, med en skremmende virkning...... 

Han kan sjokkere og det fikk han virkelig til med denne boka. 

Lydbok fra storytel 

Kathe, alltid vært i Norge av Espen Søbye

 

En jødehistorie om Kathe Lasnik, en helt vanlig jente fra Oslo 

Kathe Lasnik en ung kvinne født i Oslo, av jødiske foreldre som kom fra Vilnius som flyktninger  til Kristiania i 1908. Hun var en av de 532 menneskene som ble hentet av politiet og ført ned til kaia i Oslo der troppetransportskipet  Donau lå, tidlig om morgenen 26 november 1942. Hun døde i gasskammeret i Auschwitz- Birkenau 1. desember om kvelden i 1942 sammen med moren Dora og søsteren Ane. 

Faren som var syk, han ble hentet dagen før på Louisenberg sykehus hvor han var pasient. Kathe var hos han da politiet var der for å hente han, brutalt.

 Kathe viste hva som skulle skje, etter det hun opplevde med faren på sykehuset. Hun hadde lagt igjen et brev hos venninnen som læreren fikk og leste opp. I det brevet sto det "Takk for meg, nå ser dere ikke meg mer"

 

På Donau var kvinner og barn lastet i et av lasterommene og mennene var lastet i det andre lasterommet. De hadde de ikke kontakt, med hverandre underveis. Det var et sagt fra høyeste hold: "Jødeaksjonen skal være human, de skal få tid til å pakke og spise før de blir hentet", men slik ble det ikke.

Alt startet med at Espen Søbye fant et dokument i Riksarkivet, når han lette etter noe annet. Et skjema alle jøder måtte fylle ut om når under krigen, der hadde Kathe skrevet: "Alltid vært i Norge". Slik ble denne boka til, han ville finne ut mer om denne familien og Kathe, en helt vanlig jente.  

Dette er en rørende historie forfatteren har satt sammen av å bruker alle mulig kilder og arkiver og ved å snakke med overlevende om denne familien og lete etter hvordan det gikk med Kathe. Hans kilder er basert på funn i ulike arkiv og vi følger Kathe sin familie fra foreldrene kom til Norge. Hvorfor de kom til Norge, den første tiden og seinere i familien og jobber. 

Foreldrene  Elias og Dora rømte fra Russland og kom til Norge i 1908, der Dora hadde flere slektninger som bodde på Grünerløkka, Kristiania. Elias var innkalt til militæret i hjemlandet og sammen valgte de å flykte fra alt. De bodde i begynnelsen hos bekjente på Grünerløkka, fikk sitt eget krypinn da de giftet seg i 1909.  Etter 9 mnd. kom datteren Jenny, så kom de som perler på en snor Ane og Elise, også 14 år etter dem kom Kathe til verden den 13. oktober 1927. Faren drev blikkenslager verksted i Oslo.

Hennes to eldre søstre klarte å rømme  til Sverige. Søbye fikk kontakt med dem da han skrev boka, Jenny i Boston og Elise i Israel. De hadde store problemer med å minnes og fortelle om hva som skjedde under krigen. Men, vi får høre om dem, så de har vært med å fortelle det de husker. 

Skremmende og forferdelig å lese om Håkon Høst som låste seg inn i leiligheten deres, for å taksere tingene deres, piano, møbler osv. det var bare symbolske summer så hans venner og kollegaer fikk seg mye billige møbler og utstyr.

Jeg er imponert hvor godt han har beskrevet en helt vanlig jente bare ved å lete seg fram i papirer og i folks minner. Imponerende! 

Espen Søbye ble kåret til Årets litteraturkriker og fikk Olav Dalsgård kritikerpris for denne sakprosaboka i 2018. Den står også på lista over de ti beste sakprosabøkene utgitt på 2000 -tallet.

Utgitt 2015, lydbok Cappelen Damm, lånt på Book Bites. Spilletid 4:36:51

Dette ble to bøker med historier fra krigens dager på rappen, denne og Natalie Z. under. Jeg har lest utrolig mange bøker om dette temaet, men alle historiene er ulik. 

Jeg sitter her å tenker på at Ruth Maier  hun var med på den samme reisen. Hun var Gunvor Hofmo sin tvillingsjel som hun kalte henne, kjæreste sin.  Gunvor sto og så skipet seile ut fra kaia i Oslo kl 14.55, med 188 kvinner, 42 barn og 303 menn om bord. Bare 8 menn fra Donau overlevde og kom tilbake til Norge. En av jødene som overlevde: Samuel Steinmann har ble ofte  spurt: Hva var din verste opplevelse i kongentrasjonsleieren? "Det var når de hvite bussene kom og tok med seg nordmenn etter krigen, men vi som var jøder fikk ikke være med de hvite bussene hjem til Norge"  Det er sterke ord, som vi aldri må glemme.

Marte Michelet sin bok: Den største forbrytelsen kommer på kino i jula, den skal jeg se!

Lagt inn på smakebit på søndag

Italienske netter av Katherine Webb

Vi er i Italia i begynnelsen av 1920 tallet.

Jeg skal til Italia en uke i slutten av mnd., så jeg måtte bare høre litt Italia stemning. Jeg skal ikke til sør, men til nord Italia. Må bare få inn litt Italia feeling, ser for meg lyset, landskapet og folket, selv om det er en historie som forteller om Italia 100 år tilbake i tid.

Vi er i Italia i 1921 og ombord på toget til Sør -Italia er Clare Kingsley, hun skal ned å besøke sin arkitektmann Boyd. Sammen med seg har hun Pip 15 år fra Boyd sitt første ekteskap.  Hun har aldri vært på en slik togreise før og gleder seg til å komme frem.

Det er Landeieren Leandro Cardette som skal ha tegnet om noe på eiendommen sin av mannen hennes. Hun skjønner ikke helt hvorfor Boyd har reist denne lange vegen for å utføre dette oppdraget og hvordan kjenner hun den steinrike Cardetta.

Vi blir kjent med fattigdommen og byens fattige som desperat søker etter jobb og mat. Ettore og søsteren Paula er to av disse. De er nevøene til Cardetta, men vil ikke ha noe med han å gjøre. Paula er sterkt politisk aktiv mot landeierne og Ettore har akkurat mistet sin forlovede Lydia, da fasistene voldtok henne.

Clare ser hvordan folk blir plaget av svartskjortene- fascistene, hun vil hjem til England. De får ikke reise før Boyd har gjort ferdig jobben sin. 

Boka minner meg om filmen "1900" av Bernardo Bertolucci, (kom på video i 1977), ikke selve kjærlighets historie men hvordan samfunnet var og krigen mellom storbønder/jordeierne, fasistene og de fattige som arbeidet for bøndene/gårdsarbeiderne. En vakkert filmet film som jeg har på netthinnen mens jeg hørte lydboka,. Heldigvis har jeg filmen på DVD, så jeg måtte se den en gang til. Med Robert De Niro, Gerard Depardieu og Donald Sutherland. Fantastisk film. 

Ettore skader seg og får bo hos onkelen i pleie, der treffer Clare han og det blir lidenskapelig kjærlighet. Clare som bare var 18 år første gang hun traff f Boyd og giftet seg med han året etter, er egentlig ikke glad i mannen sin. Hun er skuffet over at han ikke vil gi henne barn. Ettore og Clare får det ikke enkelt, de står på hver sin side i en konflikt mellom fattige og rike, kanskje blir det borgerkrig...

Clare prøver å være sammen med Pip og Marcy, Cardetta sin kone, men alle tankene hennes dreier seg om Ettore, kjærligheten og livet som har endret seg totalt for henne. 

Her skjer det utrolig mye og ingenting endte slik jeg trodde.  Katherine Webb har hatt mange kort i ermet som jeg ikke så. Det var en skikkelig spennende bok på slutten.. Boyd er en helt annen mann enn det hun viste. Leandro og Boyd har et bånd mellom seg som jeg ikke røper her. Noe som snur opp ned på alt jeg hadde forestilt meg, bra. 

Clare synes at dette var den verste og den beste sommeren hun noen ganger har hatt.

Hvordan skal hun klare å komme hjem, til huset hvor hun og Boyd bodde. Pip skal på privatskolen og hvor skal hun bo. Hun vil ikke bo i Boyd sitt hus, hva med en liten by ved kysten, der vil hun bo, hvor hun kan se det blå havet. 

Clare og Pip drar hjem

Jeg synes boka var litt kjedelig midt inne, men den tok seg voldsomt opp på slutten. Det var litt av en historie. Så totalt likte jeg boka, som en litt søtladen med mye historiske fakta som stemmer. Forfatteren har jo studert historie. 

Jeg har tidligere lest boka Den engelske piken hvor Gertrud Bell, og hennes reiser i Østen. En fantastisk kvinne.

Utgitt på Lydbokforlaget, 2015

Spilletid 15.33

Lånt på Bibliotekt

Kaldere om natten av Britt Karin Larsen, bok nr 7

Siste boka i serien om Folket på Finnskogen.

2. verdenskrig og fram til nåtiden

Märta og Oluf sin to barn Per og Elin og deres arvinger følger vi i denne boka frem til nåtid. Den starter med fortellingen med sønn Per, hans snille og tålmodige kone Elida. De bor på Mostamägg.

De har barna Britta og Mikal.  Per drømmer å få til de perfekte dikt, får utgitt ei diktsamling og blir litt høy på seg selv. Når han ikke får det til er han full og ikke helt god mot ungene, voldelig. Elida skjermer barna og støtter Per.  

Det skjer mye nytt, befolkningen på Finnskogen er litt redde for sin identitet i dette grensestrøket, de er en minoritet og vil ta vare på det. Mange morsomme scener hvor forskere prøver å intervjue og ta opp gamle folk sitt finske språk. Da var det plutselig mange som ble tause…..

2. verdenskrig kommer, alle må ha grensepass og folket på Finnskogen blir utrolig viktige mennesker for flyktning-strømmen, fordi de kjenner alle stier og tråkk for å komme seg over grensa. Mange rørende fine historier. Eks om jødefamilien til Rachel, vennskapet etter krigen og traumene grenselosene sleit med etter krigen. De fikk ikke mye heder for sin innsats, den kom først etter at mange var døde.

Britta jobber i Oslo og sender penger hjem til foreldrene, men en dag får Per vite hvem hun omgir seg med i byen og kaller henne tyskertøs og forbanner henne. Voldsom og trist historie, som ender med at Britta dør. Mikal sin historie får vi også høre, han ble sjømann og bosatte seg etterhvert i Oslo. Han fikk familie, en fin historie, som også hadde temperament.

Frida, er Elin og Nils sitt barnebarn, hun forelsker seg i en tysker. Det kjærlighetsforholdet blir Turid som vi følger i mange år, til nåtid. 

Turid ble kalt tyskerungen og hadde det ikke helt lett, med enslig mor i Oslo i etterkrigstiden, men hun var mye hos bestemor Inga på Finnskogen. 

Turid er ikke gift og har alltid hatt en dragning mot Finnskogen, og vil finne ut hvor torpene og de omtalte stedene er og hvordan de ser ut nå, restene etter dem.  Hun finner restene etter Mostamägg, og mye mer….

Denne boka forteller godt om forholdene med den grønne bølgen av folk som flyttet på landet på 70 tallet (Jeg var en av dem). Sauehold og alle konfliktene som oppstod i forhold til rovdyrene. Dette stemmer på kornet, slik opplevde vi det også. Veldig riktig, saklig og flott fortalt.

Disse 7 bøkene har jeg storkost meg med, de inneholder mange flere personer enn de jeg har nevnt.  Det som hever denne serien og er morsomt å lese om er historien til de som dro til Amerikanerne, hvordan det gikk med deg og hvordan de ble sett på som innvandrere og annerledes. Spennende og godt fortalt.

Om turismen og oppvåkningen av minoritets gruppe som bodde på Finnskogen og skogsfolket generelt. Den tok oss til og med til Gravberget kirke, i Gravberget.

Hele denne serien med 7 bøker tok ca. 70 timer. Jeg har kun hørt på denne serien med malerkost eller skrape i hånda, til utvendig maling av eget hus. Så nå vet jeg hvor mye tid jeg har brukt på det huset i sommer, til nå.

Utgitt som bok 2015, 7 bok, i serien.

Spilletid 12.45

Kilde: Storytel

Boka er min egen, kjøpt selv.

Folket på Finnskogen:

Bok 1: "Det vokser et tre i Mostamägg" utgitt 2009

Bok 2: "Himmelbjørnens skog" utgitt 2010

Bok 3: " Som steinen skinner" utgitt 2011

Bok 4: "Før snøen kommer" 2012

Bok 5: "Det synger i lauet"2013

Bok 6: "Slik treet faller" 2014
Bok 7: "Kaldere motnatt" 2015

Solberg Anne Grethe "Et helt menneske i en halv kropp"

For en forferdelig opplevelse hun har opplevd og for "ei kul dame"? 

Anne Grethe Solberg skulle bare til sin fraseparerte mann og undertegne skilsmisse papirene den 10. august 2006. Hun vil ta med seg papirene og fylle dem ut hjemme i fred og ro, da mannen kommer med noen rare påfunn og ber henne bli med inn på soverommet. Det vil hun ikke og han bøyer seg ned, tar frem hagla og skyter henne først en gang i hofta, da hun prøver å forlate huset. 

Hun later som hun er død, men må røre seg i smertene, da skyter han henne i den ene skulderen. Hun har bare en tanke i hodet jeg vil ikke dø! Naboer ringte, politi, ambulanse og alle styrker kom til for å hjelpe henne.

Hun måtte amputere venstre arm og skulder og lære å gå på nytt etter mange, mange lange operasjoner. Dette må ha vært en traumatisk tid for henne og familien. Heldigvis var mine foreldre døde så de slapp å oppleve dette, sier hun.

Anne Grethe har masse galgenhumor og en stå på vilje jeg ikke har vært borte eller hørt om. Hennes mål var å bli "Norges kuleste dame med en arm".

Her hører vi om hvordan hun har jobbet seg mentalt og psykisk fram, skritt for skritt med å komme på beina igjen. Det var trening, trening og trening. 

Hun satte seg selv i fokus og satte seg høye mål, tok kontakt med folk på toppidrett-nivå for å få hjelp. Hun har i årevis jobbet som konsulent for å hjelpe andre til å nå sine egne mål, nå var det denne kunnskapen hun brukte på seg selv. Hennes mål var å leve et så normalt liv som mulig, med jobb og å klare et maraton løp!

Hennes to barn fra første ekteskap skulle ikke lide for henne i hverdagen og hun var veldig bevist på ikke å bruke opp familien unødvendig, som hjelpere. Morsomt å høre hvordan hun klarte seg med helt enkle hjelpemidler.

Barna hennes Mariann på 26 år og Jon Richard på 25 år ble hennes medhjelpere og støttet til å hjelpe henne med å nå målene, å løpe maraton, ikke til husarbeid og skuldre til å gråte på. Fire år etter skuddene løp hun og sønnen maraton i New York, det var en forferdelig lidelse, men gav mersmak!

Her var det mye mestring og viljestyrke, imponerende!

Jeg synes virkelig denne dama er kul. Det var imponerende å lese hennes søken etter en ny venn/kjæreste  og hennes egeninnsats for å komme videre i livet, utrolig. For meg ble dette en glad-bok, selv om jeg ikke er syk på noen måte. Jeg ble bare så glad av den boka!

Jeg fikk energi av å lese boka!  Jeg ser på verden med litt andre øyner! Skjønner bedre behovet for folk til å trene og trimme (det er jeg ekstremt dårlig til, bortsett fra å sykle, gå, male, jobbe....). 

Boka var veldig skånsomt og fint skrevet om oppveksten henne, tidligere forhold, eksmannen som hun ikke sier hvem er osv.osv.....

Gode refleksjoner, tanker og meninger ble formidlet i denne biografien om seg selv, veldig bra!

Anne Grethe Solberg er utdannet Sosiolog, forsker og lederutvikler. 

Kåret til årets konsulent i 2012

Vant Fredrikkeprisen for å synliggjøre vold mot kvinner i 2012

I 2010 løp hun sitt første maratonløp i New York, Oslo 2011, Berlin i 2012  New York 2013 og Roma 2014

Utgitt på Cappelen Damm, 2015
187 sider
Kilde: fra biblioteket

Biografisirkelen

Leine Kim "Avgrunnen"

WOW for en roman!

Kaj og Ib Gottlieb er tvillingbrødre, født 1897. De sitter på toget fra Danmark og målet er Finland. Året er 1918 og borgerkrigen har akkurat startet der. De og fem andre unge dansker har vervet seg som frivillige til borgerkrigen i Finland. Dette blir opplevelser som vil prege dem resten av livet.

Første verdenskrig har vart i tre år, men ikke i Danmark, så disse unge menn er klare for eventyr i Finland. Det blir noe helt annet enn de hadde forventet seg. Etter en treningsleir er de klare. Det er iskaldt ned til -32 grader og hver døde soldat blir ranet for varme klær, slik at de klarer å holde varmen. Maten er for det meste hestekjøtt, noe de vil hate resten av sitt liv. De sloss for Mannerheim mot rødegardistene. Slaget om Tammerfors blir et voldsomt slag hvor de skjønner at de kan dø. Brutalt, voldsomme scener beskrives! De kommer fra hverandre og møtes igjen, lykkelige over å treffes.

Alt det forferdelige som Ib og Kaj var vitner til og som de selv utførte under krigen endrer dem totalt som mennesker. Særlig del 4 av boka hvor dette beskrives enda mer er forferdelig. Det var ikke som å leke cowboy og indianer, nei!!!

Ib studerte medisin før han dro til Finland, og fortsetter med det når han kommer hjem. Han mister praksis plassen sin pga. en uheldig sak, men får etterhvert en jobb i psykiatrien i Roskilde.

Kaj fortsetter sine teologistudier, men skal ikke bli prest, det er sikkert. Teologvennen Jørgen og Kaj er mye sammen, han har en søster, Sara. De blir kjent og det utvikler seg sakte og sikkert til et seksuelt forhold, appetitten på den blir skikkelig vekket hos han. Kaj var en beskjeden, stille gutt som aldri hadde hatt kjønnslig omgang med noen før, nå ble det en besettelse.

Moren til Kaj og Ib døde da de var barn, faren har pensjonert seg og flyttet til en av småstedene utenfor København by. En dag de var for å besøke han, fant de faren ute i gresset, full og halvnaken omslynget med hushjelpen fru Madsen. De bærer faren inn og med fru Madsen skjer det noe.......

Faren blir sendt på sykehuset med lungebetennelse, ligger der i tre uker og har helt glemt fru Madsen, litt dement. 

Naboene forteller at sønnene til fru Madsen, Edwin var stadig vekk innom huset og fraktet noe vekk derfra. Faren kommer på pleiehjem og huset selges.

Vi er i de ville 20-30 åra og det er mye fest, røyker hasj, sniffer kokain og i selskapet driver man med spiritisme. Denne mellomkrigstiden bruker Kaj til å studere i Leipzig og i Paris, hvor han kommer i mange ulike miljøer. I Leipzig blir vi godt kjent med hans lærerinne i arabisk, Josepha. Hun er livredd, for hva Hitler skal gjøre med alle "onder-menneskene", jødene og nazismen som sprer seg.

De blir 30 år og Kaj er gift, far og korrespondent og reiser til land fjernt og nært, over alt. 

Ib gifter seg, men er homo og møter Edwin Madsen.....alt går ikke akkurat som han forventer. Ib drar til USA og lærer seg kunsten hypnose: Han blir Illusjonisten Ibrahim.

Krigen bryter ut og de er begge med i motstandsbevegelsen. De har stadig Gestapo i hælene når de sykler rundt i København. Utrolig nervepirrende. Det ender svært dramatisk, men egentlig realistisk.

Det var en kort forklaring på en tykk bok om to brødre og deres liv. Den handlet mye om deres kjærlighetsliv og alle kvinnene, ungene og byene de besøkte. Krigene som endrer menneskene og deres syn. Opplevelsene man sitter igjen med, et forkvaklet menneskesyn? eller driften om å hevde seg selv?

Kim Leine skriver utrolig bra, Han har spenningskurver så man ikke får puste og er innom alle sjangere i denne boka. Dette er virkelig topp fortellerkunst. Jeg sier bare!   Les den!  Fantastisk bra! 

Boka utgitt 2015 på Cappelen Damm, 654 sider

Lest av Jan Erik Madsen, spilletid 22t.30min

En ufattelig fascinerende roman som jeg hadde lånt på biblioteket, startet på. Så fikk jeg influensa og der var den som lydbok på Storytel, flaks! For når øynene går i tvers kan man man ligge på sofaen og lytte.

Kim Leine: er født i Norge 1961, Seljord. Flyttet til Danmark som 17 åring og tok sykepleierutdanning. Bodd 15 år på Grønland.

Vinneren av Nordisk Råds Litteraturpris, 2013 med boka Profetene i Evighetsfjorden

NB: Litt morsomt at Kim Leine fikk P2 lytternes romanpris i dag, søndag 3 mars 2019.
For boka Rød mann/sort mann. 

Stridsberg Sara "Beckomberga, Ode til min familie"

En historie om den gang psykiatriske sykehus var et sted for mange!

Jackie er jeg personen i boka. Hun har en far som har blir psykisk pasient og kommet til Beckomberga mentalsykehus utenfor Stockholm. Faren, Jimmi Darling (kalt Jim) har vært psykisk ustabil i mange år og han ble verre og verre av all drikkingen. Han har mange ganger forsøkt å ta sitt eget liv, men en dag orker ikke moren Lone mer, og psykiatrisk institusjon var siste utveg.

  

Jackie tar bussen oftere og oftere opp til Beckomberga for å besøke faren. Hun liker å være sammen med menneskene der, de er noen spennende personer synes hun. Etterhvert drar hun opp dit hver dag og er sammen med Jim, Sabina og har samtaler med Legen Edward Winterson. Han er litt av en spesiell lege som tar med seg (smugler dem ut) pasienter på byen så de skal få oppleve det virkelige livet, ikke bare være innelåst bak gjerdene på sykehuset. Sabina (36 år) er en kvinne han lar gå fritt rundt og nyte nattlivet i Stockholm og noen ganger kan det ta noen dager før hun kommer tilbake, men det gjør hun alltid.

Moren Lone, er lei og drar til Svartehavet. Er hun fotograf eller bare fotograferer hun mye, litt uklart? Hun har et merkelig forhold til datteren og er avvisende til henne, flere ganger.... 

Jackie er en ungdom og er på sykehuset hver dag, det blir hennes verden. Hun var bare en ungdom og var periodevis helt alene, var det ingen skole eller myndigheter som fanget opp hvor hun tilbrakte så mye tid?

Sabina, synes Jackie er litt spennende, gjør så mye rart. Paul er en mann hun treffer litt seinere, han var veldig gal skjønner vi etterhvert. Han ble forflyttet, var det fordi han og Jackie ble for gode venner?

Hun var lyset, håpet for mange som kom dit og var et friskt pust fra utenverdenen, men var det sundt for henne å være der så mye?

Vi får også høre historien bak Beckomberga mentalsykehus fra det ble bestemt bygget og til det åpnet i 1932, et stort kompleks. Jeg vil sammenligne det med Dikemark sykehus og Blakstad. Reformen ble gjort på samme måte i Norge på 80-90 tallet.

Vi hører om at det skal legges ned og den siste pasienten Olof som har bodd der i 62 år har en samtale med overlegen. Hva skal du gjøre nå når du kommer ut? 

Olof sier en dag, jeg skal ut å plukke blomster (i februar). Han hadde ikke lyst til å flytte til ...og det som måtte skje skjedde.

Litt spesielt at Olof Palme hadde en mor som lå der, og hvor glad Olof ble for å få bekreftet det, for han hadde jo sett Palme der.

Jackie blir eldre og får sønnen Marion, et barn hun ikke ønsker å dele med barnefaren Richard. Det virker som hun er glad i sønnen og tar seg fint av han. Faren, Jim har flyttet til Spania og de er der for å besøke han. Jim savner Beckomberga, går bare og venter på den dagen han skal begå selvmord og forklarer henne dette.... trist.

Denne boka er mer jordnær om livet med en far som er alkoholiker og ruser seg og prøver stadig å ta livet sitt. Havner på en institusjon. Det kunne like gjerne vært Dikemark eller Blakstad sykehus, for historien om mentalsykehusene er den samme.

Boka tar opp mange viktige spørsmål. Hva tenke myndighetene på når de tok et slikt grep og legger ned alle mentalsykehus, i Norge også.  Moren min jobbet på Blakstad den gang og jeg husker godt når de fikk de første Reitgjerde pasientene dit. Da tok det ikke mange mnd. før hun fikk seg en ny jobb. Hun torde ikke jobbe der mer.  Min schizofrene svoger som hadde vært mange år på Dikemark ble overført til et gamlehjem og dopa ned, så han omtrent ikke kunne snakke mer. Litt av et liv.... 

Jeg måtte bare lese en bok til av denne svenske forfatteren fordi jeg ble så begeistret for hennes skrivestil i boka Kjærlighetens Antarktis. 

Hun skriver i begge bøkene om omsorgssvikt, dop osv. Hun skriver så reelt om dette,  hun bygger jo på egne erfaringer..... 

  

                                                                                                                                    

Utgitt i  sverige 2014,
Utgitt på Ascheoug og  
lydbok fra storytel utgitt 2015

Lindgren, Astrid "Krigsdagbøkene 1939- 1945

Astrid dokumenterte krigen gjennom et kvinnesyn som mor og politisk opptatt kvinne gjennom hele krigen!

Det ble 17 bind med avisutklipp bøker. Disse er fulle av utklipp fra avisene, hennes kommentarer og fortellinger fra dagliglivet hennes i Stockholm. 

Den gang hun startet med disse utklippsbøkene var hun kun en 32 år gammel tobarnsmor, husmor og sekretær som satte seg ned og dokumenterte livet sitt og hva som skjedde i Europa og ute i den store verden. (En gammeldags blogger)
Hun forteller om hvordan alt dette påvirket henne, hennes familie, maten og innkjøp av varer og tjenester.  Hvordan hun fulgte med og beskriver sine reaksjoner på krigen. 

Dette er en dagbøker fra 1. september 1939 til nyttårsaften 1945. Hun uttalte selv om prosjektet: Jeg begynte å skrive dagbøker for å holde orden på hukommelsen min og få et samlet bilde av hva som skjedde i verden og hvordan det påvirket oss". 

Hun var nok en nyhets narkoman som fulgte veldig godt med. Boka har hennes synsvinkel og hun forteller om hverdagene etter at sekretærjobben var gjort, ungene var kommet i seng og husarbeidet unnagjort. Hun skildrer kaoset og ondskap ute i verden, men også hvordan det påvirker hverdagen i treromsleiligheten deres med rasjoneringer, krisevarer og syke barn. Familien Lindgren hadde det bra stort sett bra under hele krigen.

Noen korte eksempler fra boka, mest angående Norge:

1. september 1939. Det første innlegget hun har. Krigen brøt ut Hitler bombet polske byer, skal jeg begynne å hamstre? Det råder et mismot over alle her i Sverige.

2. september. Menn født 1898 skal innkalles. Sture var født det året. Hun likte ikke dette.

Utover høsten ble Finland okkupert av Russland og alle samler inn klær og penger til folket i Finland. Mange frivillig dro dit også.

1940 

9. april - Norge er fra og med i morges, de er i krigstilstand med Tyskland. Danmark er okkupert av tyskerne, som har overtatt administrasjonen av Danmark uten å møte motstand. 
Astrid jobber på et advokatbyrå som sekretær. Ingen tør se fremover, ikke en gang en dag, for blir det krig i Sverige også, hva skjer med oss?

Hun har et skarpt syn og sterke kommentarer, det er utrolig fascinerende å lese.Hun er spesielt opptatt av hva som skjer i Norge og Danmark. Det er et fiendtlig forhold mellom Sverige og Norge, fordi Svenskene slipper tog gjennom Sverige til Norge med soldater og ammunisjon, 34 tog har sluppet igjennom.

15. september begynner Astrid i sin hemmelige jobb.  Hun kaller det "snuskjobbet", hun jobbet i brevsensuren, ikke engang barna får vite hva hun jobber med. Det er mange som hadde det vanskelig, særlig i Norge leser hun i brevene. Her i Sverige spiser vi og hygger oss.

Vinteren 1941 var iskald, hele Europa fryser, men ikke vi. Prisene har steget voldsomt, men ikke som i Frankrike og andre steder i Europa, der fattigdommen er stor. Hun er skremt over rasemerkingen av jødene, som må gå med den gule stjernen på seg. 
Karin var mye syk denne vinteren og hun sier: "Fortell meg om Pippi". Astrid viste ikke hvem  Pippi var, hun skapte ei sterk superjente med klare meninger og tale.

Jødene, hva viste den vanlige mannen i gata i Sverige? Gjennom snuskjobben får hun mye informasjon. Astrid er svært opptatt av jødesituasjonen, hun fikk den store sammenhengen ved å les brevene på jobbe, aviser og bøker. Alle de redde brevene fra jøder, alle deportasjonene til Polen og hvordan polakkene ble behandlet. Hun føler virkelig med på alt som skjer og gremmer seg over at de har det alt for godt i Sverige.  

Hele Europa fryser og sulter, men ikke vi. Europa svelter snart i hjel, men ikke vi. Vi er ikke i krig og vi skal flytte inn i ny leilighet, - livet er ikke rettferdig, synes Astrid.

Lars og Karin, 1941

1942. Quisling styrer i Norge, det er ille for de norske. Mange nordmenn utsettes for tortur og skytes, helt uten skyld. Astrid gråter over alle de norske jødene som ble deportert til Polen og den sikre død i november. Hun leser om en mengde norske kvinner som er tvangssendt til de tyske soldatbrakkene. 4. krigs jul - vi har det fint, mens Europa sulter.

1943. Udyret kaller hun Hitler. Hun er veldig engasjer i hvordan folk har det ute i verden. Astrid skriver ulike fortellinger til avisene, hun fikk inn ett. 
Hverdagslivet i familien Lindgren er som i alle andre familier, noen er flinke på skolen andre ikke. Lars har blitt 17 år og er ikke alltid på talefot med moren. 

Kongen i Danmark står opp for jødene og mener at jødestjernen skal ikke bæres av danske jøder, det får han igjennom. De danske jødene skal deporteres og Esse kom til oss.

1944. 6. februar Nordahl Grieg skutt ned, han kjempet med de frie nordmenn i England. 

Vi har nå 40 000 flyktninger i Sverige. Det er snakk om å ta i mot 800 000 finske, det var snakk om tvangs-innkvartering, for hva om hele Karelen blir evakuert?

Hele tiden gjennom boka forteller hun hva hun leser, og kommenterer det. Astrid skadet beinet sitt og begynner å skrive ned historiene om Pippi Langstrømpe. 
21 mai fyller Karin 10år og hun får manuset til Pippi Langstrømpe i en fin svart mappe. Boka kom ut i 1945.

Høsten -44 ble krise for Astrid, hjemmet og familien rakner. Hvor er Sture?

Bilde av Anne- Marie og Astrid som var veldig gode venninner opp gjennom hele livet.

1945. Alle de forferdelige beretningene om konsentrasjonsleirene kommer frem, både i brevene og i avisene. Det er så uhyggelig at det er ikke til å tro. 

8. mai Fred, frihet alle feirer i en lykkerus i Stockholm.

Pippi kommer ut og Astrid er overlykkelig. Den dagen hun gikk inn i bokhandelen og kjøpte et eksemplar av Pippi Langstrømpe, var et stort og hellig øyeblikk for henne.

Jeg synes denne boka var veldig bra!

Denne boka er et levende bilde av Astrid Lindgren som person. Det som er viktig er at det også ble en dokumentar fra krigsårene. Et dokument sett fra et kvinnesynspunkt, med hverdagen, maten, sykdommer og ned til hva barna fikk til jul og bursdag. Det høres kjedelig ut, men det er det ikke.

Fordi hun ikke skildrer bare hva som skjer i Europa, men er også opptatt av hva som skjer rundt om ellers i verden også. Den er så personlig, med hennes meninger og refleksjoner og ikke minst skildringen av moren/ husmorens jobb i Sverige Det er en dagbok, så det er lett å følge med på historisk hendelser. (selv om hun ikke skrev hver dag).

Utgitt på Cappelen Damm, 2015

ca. 310 sider

Lånt på biblioteket

Alle bildene er fra boka, som er full av bilder og utklipp.

Biografien om henne har jeg lest: "Astrid Lindgren- Denne dagen, et liv " av Jens Andersen 

Andre som skrev dagbøker:

For de som ikke vet det skrev min onkel dagbok fra han var en ung gutt og pappa tegnet. Alt dette lå i et skap som jeg fikk når vi ryddet i foreldrene mine sitt dødsbo. Dette var grunnen til at jeg startet å blogge. Dette er dokumentasjon av bilder, dikt, værrapporter, flyobservasjoner, tanker, og drømmer de to brødrene hadde på Helgelandskysten, på Onøy i Lurøy kommune. Arnold døde i 1945 år, da var han 21 år.

Det ligger under fanen øverst,: Kleppan Historie, eks fra 1939

Andersen Jens "Astrid Lindgren - Denne dagen, et liv"

Astrid Lindgren, en av verdens beste barnebokforfatter,

skaperen av alle de fabelaktige og uforglemmelig barne-bøkene.

En imponerende biografi over Nordens mest folkekjære barnebok forfatter.

For et liv hun levde, så engasjert og aktiv hun var i alt. Astrid var 38 år når hun utgav sin første bok og etter det kom de som perler på en snor, ofte to i året. 

En liten smakebit fra innholdet:

 Astrid Anna Emilia Ericsson ble født 14. november 1907 i Vimmelby. Hun var nest eldste barn, til Samuel August og Hanna Ericsson, de var forpaktere på prestegården Näs i Småland. 

Der måtte søskenflokken på fire ofte ta i et tak, både før og etter at de gikk på skolen.  De hadde det fritt og fint, fant på ulike skøyerstreker selv om de måtte være med på gårdsarbeidet. Gården var nok ikke så helt ulik Emil sin beskrivelse. I hjemmet ble det fortalt mange fortellinger og historier, særlig de med magi og spenning likte Astrid.

Bilde er tatt av Astrid på hennes 17 års fødselsdag, 1924. Ungdomstiden synes Astrid var vanskelig. Hun skriver: Som 15 åring merket jeg at jeg var voksen, men likte det ikke. I denne usikre, til tider ulykkelige, ensomme 15-åringen, fikk jeg trøst i bøkenes verden.                                                                Når hun ble 16-17 år endret hun seg og en utadvendt progressiv moderne jente. 17 år gammel kastet hun seg ut i ungdomsopprøret og vakte stor oppsikt i Vimmerby der hun spradet omkring i herreklær og hatt. Etterhvert klippet håret kort i "bob" frisyre. En moderne og opplyst kvinne som leste alt hun kom over og lot seg inspirere av det som var trender. Hun sjokkert folk med sin androgyne stil.                                                          Tidens unge kvinner skulle ikke være som mor og mormor med korsett og lange tynge kjoler. Hun var datter av forpakter og kirkeverge og i den posisjonen hadde de høy status i bygda. Familien ble stumme og sjokkerte når hun kom hjem med det kort hår. Astrid hadde gruet seg mest til hva mor ville si, men det gikk greit.

Astrid sin skolegang ble avslutter i 1923, da var hun ferdig med realskoleeksamen, 15 år gammel. Hun hadde lenge drømt og ønsket om å bli journalist. Hennes beste karakterer var svensk og det var allment kjent at hun var flink til å skrive. Hun fikk trykket sin første skolestil i lokalavisen allerede i 1921,13 år gammel. Sjefsredaktør Blomberg viste godt at Astrid skrev bra, hun hadde forbløffende gode skriveevner. Astrid fikk jobb i Vimmerby Tidning som journalistlærling, som gikk ut på å lese korrektur og korte reportasjer.   

Sjefsredaktør Reinhold Blomberg var nesten 50 år og var far til syv barn. Han var midt i en separasjonsprosess med sin andre kone når han forelsket seg i Astrid. Astrid var ikke glad i han, men beruset over at noen likte henne og hun ble gravid. Hun ble sint på Blomberg, for hun viste ingenting om prevensjonsmidler. Hun hadde jo vokst opp i en puritansk familie og følte seg lurt av han. Reinhold ville gifte seg med henne, men det ville ikke Astrid, hun var ikke glad i han og følte seg utnyttet.

Den gravide Astrid flyttet til Stockholm for å lære stenografi og maskinskriving. Hun ville ikke at noen i Vimmerby skulle vite om barnet. I Stockholm ville hun føde barnet og sette det bort etter fødselen, det var hun fast bestemt på.

Stemplene i passet som viser alle turene til København for å besøke Lasse

Lars Blomberg ble født i København 4. desember 1926.  Astrid hadde funnet en fostermor i København, en hyggelig dame med godt rykte. En advokat hadde hjulpet henne med å finne frem til Rigshospitalet i København, det eneste sted i Skandinavia hvor hun kunne føde uten å oppgi farens navn.

Den 19 år gamle Astrid flyttet inn hos fostermor Stevens etter fødselen. Astrid var lykkelig og ammet lille Lars frem til 23. desember. Da reiste hun hjem, for hun ville ikke ha folkesnakk hjemme i Vimmerby om hvorfor hun ikke var kommet hjem til jul.

Det var det tyngste valget hun tok i hele sitt liv, minnes hun og angret veldig på det i ettertid. Lars ble i København i tre år, og språket han lærte å snakke var dansk. Astrid jobbet som kontorist i Stockholm og sparte alle pengene sine for å dra til Lars minst tre-fire ganger i året. Det var noen ulykkelige og slitsomme år for henne, det ble 14 turer til København.

Fostermoren ble syk og Lasse som han ble kaldt flyttet til Stockholm med Astrid. Lasse var mye syk, med kikhoste og Astrid måtte på jobb. Da tok besteforeldrene i Vimmelby en beslutning, Lasse skulle flytte til dem. Han bodde hos dem i over et år og lærte seg svensk.

Lasse fikk et trygt og godt hjem hos besteforeldrene, han var en aktiv gutt som vi ser.

Astrid traff sin mann Sture Lindgren, han var hennes sjef på jobben. Hun var sekretær i Kongelig Automobilforbund. De giftet seg og Lasse flytter til Stockholm, etter tre år ble Karin født i 1934.

Karin var vinteren 41 lenge syk med lungebetennelse. En dag sier hun til moren fortell om Pippi Langstrømpe, et navn hun finner på. Astrid fortalte hver kveld, og slik ble det til at Astrid satt og diktet for henne. Det var først i -44 at Astrid skrev ned historiene etter å ha falt og skadet foten. Der startet Pippi Langstrømpe fortellingene. 

Boka om Pippi Langstrømpe kom ikke ut før i 1945, (på norsk i 1946).

Boka ble en kjempe suksess, men samtidig utløste den en debatt og et ras av kritikk om barneoppdragelse og lange avisinnlegg om den forferdelige boka. Jenter skal ikke være så opprørske egenrådige, frekke som ungene i boka. Pippi Langstrømpe har heller ikke respekt for voksne, slikt kan man ikke lese for barn, ble det hevdet. 

Dette gav vind i seilene til Astrid, hun skrev den ene fortellingen etter den andre og drømte seg tilbake til sin egen oppvekst i Småland.  Jeg vil ikke ramse opp eller gå nærmere inn på bøkene nå angående de ulike titlene ca. 55 stek barnebøker kom ut i et forrykende tempo frem til 1994 + en billedbok i 2000.

Men tematikken endret seg:

Barnas rettigheter om trygghet og stabilitet i tilværelsene er et gjennomgangstema. Hun mener at mist en voksen rundt seg som ser barnet, er viktig i fra de er helt små. Det er gjennomgangstemaet i mange av hennes historier.

Et annet tema som er inspirasjonskilden hennes er Vasaparken. Familien bodde rett ved den og var der mye med barna sine og seinere med barnebarna. Der satt hun og tenkte og mange av bøkene har utspring i scener hun har sett, eller tenkt der. 

Astrid jobb som barnebokredaktør i Raben og Sjøgren forlag, i 25 år. Hun vurderte mange manuskript til barnebøker, men selv utgav hun alt hun skrev. Hun var med å heve barnebokens status i Norden.

Under krigen hadde Astrid en hemmelig jobb, med å granske brev krigen. Hun skrev sine egne dagbøker som det ble bok av "Krigsdagbøkene" (Har lest, kommer egen omtale)

Sture Lindgren dør etter lengre tids sykdom i 52. Astrid ser mørkt på livet og begynner å skrive mer psykologisk om barn som trenger faste rammer med kjærlighet og omsorg, eks Mio mi, Mio.

På 60tallet kom serien Saltkråkan, en helt annet miljø, det sorgløse livet i skjærgården. Den ble sendt ut på tv skjermene i alle de Nordiske landene og ble en kjempesuksess. Små og store historier i sommeridyllen, naturopplevelser, positive verdier og menn med kvinnelige følelser, de kan gråte og føle med barna, svært moderne.

1962- Emil fra Lønneberget, han er en gutt man i dag vill omtalt med mange bokstav diagnoser. Maktkampen mellom far og sønn i Katthult er gjennomgangstema og sier noe om barn som setter seg opp mot foreldrene og krever å få si noe, ha egne meninger.

På 1970 tallet kastet barnebokforfatteren seg inn i politikken og fikk kallenavnet "Pomperipossa". Hun talte imot finansministeren og synes skattetrykket var for stort, for vanlig folk i Sverige. Da er det politisk innhold i alt hun skriver. Politikken tar mye av tiden hennes og  lite barnebok skriving.

Brødrene Løvehjerte, kom i -73. Det er morsomt å lese hvor vanskelig hun synes det var å få til den rette slutten. Den vekket stor debatt i Norden, for den var ikke barnevennlig hevdet mange. (det fristes til en ny titt på denne boka).

Astrid ble en ivrig Dyrevern forkjemper på 80 tallet, da De grønne kom frem i politikken i Sverige og Ronja Røverdatter kom ut som et resultat.

Det var så trist å lese om sønnen Lasse som døde i 1986 av kreft. Astrid sin tid som ung mor, kom tydelig frem i hennes brev, hvor deprimert hun ble. Hun minnes den gang hvor hun fødte dette barnet i skam, i et fremmed land og dro fra gutten sin i Danmark. Det var tøft og noe hun aldri kom over, skylden, sviket hun gjorde overfor han, var fryktelig å tenke på, synes hun. Selv om hun viste at han hadde det godt der han var i fosterfamilien den gang. En mor skal ikke overleve barna sine, men kreften tar... og hun tok hans død voldsom inn over seg.

Astrid holdt et stort tempo til hun var over 80 år. Da fikk hun en øyesykdom. Astrid likt ikke å bli gammel og synes det var forferdelig at alle vennene hennes døde. "Livet går så svimlende fort, og så er det slutt", sa hun i et avisintervju.

Hun døde 28. januar 2002 i sitt hjem i Dalagatan 46, Stockholm, 94 år gammel.

Dette er en fantastisk biografi, veldig godt skrevet. Mange nye ting som jeg ikke viste om henne, selv om jeg har både har sett filmer og lest om henne i alle år og fulgt med.

NB: Alle bildene er fra denne boka.

Utgitt på Cappelen Damm 2015

460 sider + div 480s 
Min egen bok, kjøpt.

Denne har jeg hørt som lydbok, en fin fortelling om hvor alt skjedde i Astrid Lindgren sitt liv, hvor hun bodde, jobbet, fikk ideer osv.

Bor man i Stockholm må denne være en fin rebus bok. Nei da, nåååå tulla jeg, men den er bygget opp på hvor hun skrev hva og hvor inspirasjonen kom fra. Absolutt verd å lese for de som er opptatt av det. 

Svensk lydbok ca. 4.timer.

Hun vil nok dukke opp med et "Hommage smykke"  tror jeg......