En Klassiker som bygger på en sann
historie fra Dalarna, i Sverige.
Dette er en historie i to deler, som ble utgitt 1901-1902. Dette er et av Selma Lagerlöfs mest kjente verk. Boka starter med en beskrive av et bygdesamfunn i Dalarna, i Sverige fra andre halvdel av 1800 tallet.
NB: Bøkene bygger på en virkelig
hendelse som fant sted i 1896 da 37 mennesker fra bygda Nås i Dalarna utvandret
til Jerusalem, for å slutte seg til en amerikansk sekt i Jerusalem. Jeg leser
på Wikipedia at Selma selv ikke var religiøs, men dra til Jerusalem for å møte
bøndene fra Dalarna. Hun hadde med seg flere kasser og brev fra kolonistene.
Notatene fra denne reisa inngår i romanen. Denne boka var medvirkende til at
hun fikk Nobelprisen i Litteratur 1909. Mer om
Selma Lagerlöf Wikipedia.
På Ingmars garden har det
alltid vært en sønn som heter Ingmar og hans slekt av Ingmarssons sønner har
drevet gården i hundrevis av år. Jordtradisjoner og slekt har vært en viktig bærebjelke
i dette samfunnet. Rundt midten av 1800 tallet gikk det en vekkelsesbevegelse
gjennom bygda, ledet av Helgum. Han fikk med seg mange folk som solgte alt de
hadde og ble med til det Jerusalem, der Jesu hadde levd og virket.
Boka begynner med en
forhistorie om Ingmar og Brita, som starter dramatisk men ender godt. Bortsett
fra at Ingmar dør, da han skal redde noen barn i elva. Søsteren hans Karin Ingmars
datter og Halvor.
Vesle Ingmar ville bli
lærer/skolemester og vokste opp hos skolelæreren, sammen med Gertrud. Ingmar
reiset bort vært borte et år, og kommer hjem. Da hadde Gertrud som han var
forelsket i blitt omvendt. Ingmar ser at Helgum blir truet på livet og redder
han, Ingmar blir skadet. Gertrud kommer og besøker han på sykeleie og de blir venner
igjen. Ingmar forteller: "Jeg ville ikke se deg igjen før jeg var en
velberget mann og kunne fri til deg", sa Ingmar. "Du hjalp han
du hatet, Helgum" sa Gertrud og de ble venner. "Men, går du
med Helgum er alt slutt", sier Ingmar
Vi hører om mange fortellinger
om bygdefolket, om den store båt-tragedien, som sier litt om hvorfor folk ble
frelst osv.
På Ingmars garden skal alt
selges, Karin og Halvor har omvendt seg og skal reise til Jerusalem.
Fantastiske scener om utstyr og ting som skal selges på auksjonen. Ingmar
klarer ikke å stoppe salget, men Berger Svein Person kommer og kjøper gården,
med en klausul... Ingmar må gifte seg med datteren hans Barbro. Her er det
mange følelser i sving og vanskelige valg, røper mer om det.
De som har solgt alt de har
drar i samlet flokk til jernbanen i Göteborg, dampskip vider til Antwerpen,
videre med båt til Jaffa, før de kom fram der Helgum møtte dem. De møtte noe
helt annet enn de forventet, møkk, skitt, tigere osv. på sin veg. Det er fine
beskrivelser av byen Jerusalem og alle de ulike tros samfunnene som holdt til
der.
Mange av de svenske utvandrerne
dør, og Barbro vil at Ingmar skal reise og få hjem sine, og se hvordan de
lever. Gertrud, har opplevd litt av hvert og Ingmar blir skadet. Det blir til
at Gabriel også følger den skadde Ingemar hjem. Stor lykke når de kom tilbake.
En skikkelig fin klassiker,
skrevet i en annen tidsånd, enn dagens bøker. Liker man Sigrid Undset synes jeg at hun og Selma Lagerlöf skriver i en veldig lik stil og fortellerteknisk. Dvs. at den er litt belærende,
oppdragende og bevisstgjøring av hva gammel slekt, religion, tro og tvil, jordbrukstradisjoner og
kultur har å bety for det enkelte menneske.
Jeg har storkost meg med denne boka på øret og begynt å rydde i hagen. Selv til og med de religiøse utbroderingene var bra, informative og gjenkjennelige. (Selv for meg som er ateis). En flott fortelling som jeg har kost meg med.
Lest av Birgitte Victoria Svendson, veldig bra lest. 17 t 28 min. Storytel. Bøkene er fra 1979.
