Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates

En gripende god bok fra Amerika!

Vi møter storfamilien Kerrigan, en familie med syv barn med irske røtter som ønsker å leve som alle andre moderne Amerikanske familier.  

Familien splittes opp da hovedpersonen i boka som er Violet Rue, betrodde seg på skolen om familiens hemmelighet. Violet var bare 12 år og kunne ikke skjønne konsekvensene av hva hun hadde sagt, hun var sliten og frustrert. Hun trodde at hun kunne stole på de ansatte i skolen. Men når er en familie tragedie går utover andre, blir det konsekvenser.

Brødrene hennes hadde drukket og kjørt bil da uhellet skjedde. Violet var farens yndlingsjente, men han ville ikke vite mer av henne og hun traff han aldri igjen.  Her er det småbyrasismen og stoltheten som tar helt overhånd.

Violet er heldig og får bo hos sin barnløse tante Irma, langt unna familien. Ingen vil ha mer med henne å gjøre bortsett fra søsteren Katie som hun har sporadisk telefonkontakt med.  Hun slutter å bruke etternavnet sitt Kerrigan, tar etternavnet til tanten Allyn, det skjønner jeg godt. Men hvorfor i alle dager skulle hun gi penger til Hadrians foreldre? Jeg tenker, det var selvpålagt bot.

Fortellingen har mange historier som handler om rasefordommer og fordommer mot de som ikke er som alle andre i det Amerikanske samfunnet, eks stakkars Liza som ble utsatt for massevoldtekt.

Violet Rue opplever et brutalisert mannssamfunn, hvor man ikke må tro på menn og deres syn på kvinner som handler om kvinneforakt. Hvordan onkelen Oscar endrer seg etter at mattelæreren ble tatt, skremmende. Orlando Metti synes jeg det var noe merkelig med helt fra starten av….

Da hun reiser hjem etter 13 år fordi moren er syk og Katie ønsket at hun kom hjem for alt var ok. Uff, det var så trist og forferdelig. Lionel, broren var også kommet hjem…. 

Røper ikke mer . Violet hadde heldigvis funnet igjen kjærligheten og jeg skjønner at hun aldri kommer til å dra tilbake mer..

Jeg likte godt fortellerstemmen og synsvinkelen som veksles mellom, Violet som forteller og 3. personforteller. Det var litt forvirrende i begynnelsen, men jeg synes dette fungerte fint fordi det gav fortellingen mer dybde, innsikt og bredde.

Jeg er mektig imponert over denne boka, den opptok all min tid og energi en stund, jeg klarte ikke å legge den fra meg. Utrolig godt skrevet og handlingsmettet. Selve storyen har jeg ikke røpet for den må du lese selv.

For en roman, for en historie! Fantastisk!

Utgitt på Pax, 2020

org. tittel"My life as a rat" 2019

sider 408

Kilde: Leseeksemplar

Andre som har lest boka: Tine

Link:Smakebit på søndag!