Uri Helene "Rydde ut"

En roman med tre hovedfokus flettet sammen til en fortelling.

1. Hennes egen søken i slektshistorien og moren.
2. Romanfiguren Ellinor
3. Selve skriveprosessen

1. Denne boka er en bok som handler om henne selv og hennes slekt, samtidig som den veksler å fortelle om skriveprosessen til en roman. Hun lever i et ekteskap med man og to døtre, hun har en gammel mor som blir dårligere og dårligere. Hun skjønner at mor snart skal dø og blir interessert i sin egen slekts historie, en historie hun bare kjenner morens sin side av slekten. Hvem var fars og hvor kommer hans han fra?
En dag ringer en slektning og farens slektshistorie dukker frem og stadig nye familiemedlemmer dukker opp i hennes liv.
Moren dør og hun må rydde opp etter henne.  Moren kommer fra en borgerlig familie og her ramses det opp i det kjedsommelige om arv av bestikk og service. Hun sørger og mimrer, til og med bøker og hvordan de blir organisert i bokhylla forteller hun om, det blir litt for mye av det gode.

Hvor vanskelig er det å skrive en bok, hva kommer først, det virkelige liv eller romanen? Hun veksler mellom å fortelle dette, samtidig som de har noen fellestrekk.

2. Ellinor er kvinnen som er hovedpersonen i romanen er lingvist som henne, hun har et havarert barnløst ekteskap med Tom bak seg og faren som sitter på pleiehjem og skjønner ikke hvem hun er. En dag får hun beskjed om at en prosjekt-stilling i Finnmark er ledig, uten at vi konkret får vite hvor.
Hun skal kartlegge bruken av det samiske språk og språk død...
Hvordan lokalsamfunnet tar i mot henne, alle utfordringene med kulde, språk og tradisjoner.
Anna Guttormsen skal være hennes gode hjelper, men hun avviser henne fordi hun ikke kan samisk. Anna er en som står på for samenes rettigheter og samenes plass. Anna sier selv hun er en noaide..
Ellinor treffer Kåre, det er noe hun trenger og de koser seg.
Konflikter løses, vennskap, gode historier fortelles, faren dør, sinne, rydding etter faren, frihet, mange ting ordner seg for Ellinor. Denne historien er grei, ikke noe mer enn det.

3. Selve skriveprosessen er kanskje det mest spennende med bok, hvordan hun gjør små notater. Er i villrede og hvordan hun å strukturere innholdet, plusser på og trekker fra.

Her skulle hun ha trukket mer fra under punkt en og skrevet mer om punkt tre, så hadde den blitt grei.
Litt for mye selvopptatthet om morens død og farens historie ble litt for privat.


Flott lest av Ingrid Vollan
Spilletid 7timer 50 min
Lydbokforlaget, kom ut 2013
Lånt på biblioteket

Andre bøker jeg har lest av Helene Uri. 

 

Hoem Edvard "Mors og fars historie"

 Historien om Edvard Hoem sine egne foreldre.

En vidunderlig vakker historie har Edvard skrevet om sine foreldre. Den vitner om stor kjærlighet og godhet for dem begge. Den handler om en annen tid, andre meninger, skikker og tradisjoner som sier veldig mye om utviklingen vi og landet vårt har vært igjennom på kort tid, siden krigen.
Hvordan to mennesker som hadde gjort noen dumme valg tidligere i livet, går inn i et fornuftsekteskap og hvordan de gror sammen og respekterer de får for hverandre.

Historien er biografisk om Hoem sine foreldre, men han kaller det roman, for han dikter jo innimellom scener som er uklare å dokumentere.
Far, Knut kom fra en bondefamilie i Romsdalen. Hans eldste bror dør, den nest eldste ble schizofren og havner på institusjon og hva med tredje, han Knut???
FAR::Knut, han var ikke praktisk og allerede som 14 åring var han svært religiøs og ville bli predikant.

Han fikk tuberkulose og kom på sanatorium som ungdom. Man kan tenke seg foreldrenes kvaler, der de satt tilbake med to små døtre. Knut ble frisk, men livet ville det slik at han skulle bli predikant.
Han hadde ikke artium, så han kunne ikke studere teologi, men gikk på ulike seminar og ble predikant i Gudbrandsdalen, i Øyer for Indremisjonen.

Han liker seg godt som predikant og er populær helt til en han bryter en forlovelse og ting endres for han. Knut vil ikke være bonde, men da han vil si fra seg odelen blir det ramaskrik og det bli at han over tar i 1943 på odel, men ingen ting endres for han er jo borte mye av tiden som predikant.

Vi går inn i krigens dager og ting endres fort. Kristine som skal bli Edvard sin mor jobber på Fåberg Pleiehjem, men forelsker seg i en tysk soldat og blir gravid. Far får høre om henne og sier "eg kan ta henne eg", men hun er ikke interessert i han. Krigen slutter og Kristine er blitt 21 år, er hun tyskertøs....

Det blir møter mellom de to og finner ut at de skal forlove seg. Høsten 1947 gifter de seg, men datteren Wenche er hos hennes familie i Øyer. Svigerfaren Edvard ser hvordan Kristine lider over savnet etter datteren og ber henne reise og hente henne. Da var hun egentlig klar for å stikke derifra, for hun mistrivdes så, men alt ordnet seg...
 Far blir påkjørt og dette endrer deres forhold og de får sterke bånd til hverandre.

Far var drømmeren som kan prate, tale og var den store historiefortelleren, men var svært upraktisk. Mor var den arbeidsomme og holder hus, hjem, fjøs og hadde det overordnede blikk på alt.  Et fornuftsekteskap som ble et langt, lykkelig men et strevsomt liv for dem begge.

Det er morsomt å høre at Edvard og Knut dro til USA, Dakota og til Alberta prærien og traff mange slektninger. Dette er blant de siste bøkene han har skrevet: Slåttekar i himmelen,  Land ingen har sett, venter på flere
Han har skrevet andre bøker om familien også:  Barndom og alle hans andre bøker jeg har lest av han og foredrag han har holdt.


Jeg har utrolig sans for hans praktfulle stille og rolige stemme når han leser sine egne bøker, det er noe særegent ved det hos han.

Utrolig nydelig historie!
Denne boka ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og Kritikerprisen.
Utgitt 2006 Fono forlag
Min egen gamle lydbok

Figueiredo Ivo de "En fremmed ved mitt bord"

En av de mest fascinerende familiefortellingene jeg har hørt om

Jeg var i full sving med å lese denne boka, så oppdaget jeg at den var kommet ut som lydbok, så da startet jeg på nytt med Mads Ousdal som oppleser. En fantastisk fascinerende bok om et folk sitt levde liv og hva de har opplevd og hvordan de holder sammen/kontakt. Tross politiske situasjoner, forflytninger over flere kontinent som skyldes mange ulike forhold. Vi får i boka høre en skikkelig spesiell familiefortelling. På godt og ondt!

Boka starter litt dystert, med at Ivo ikke har hatt kontakt med faren Xavier Hugo, på fem år. Han tror han sendte en epost til han på 70 årsdagen.
Ivo begynner med å besøke tantene i Boston, USA. Der fikk han mange brev og lydbånd, han ble mer interessert  i sitt opphav og hvem han var.
Bømble-indianeren?
Farens foreldre kom fra den portugisiske  kolonien Goa vest for India. Hvor begynte fars historie?

Ivo andre reise tok han til Zanzibar der faren hadde vokst opp som barn. Han måtte se og føle stemningen der. Se mine bildene under fra Zanzibar.

Faren forlot Nairobi,19 år gammel og dro til England i 1958, Europa. Det blir et sjokk for han, med raseskille og opptøyer. Etter et par år treffer han mor, Marit Walle som jobber au pair i London, hun er fra Norge. Hun sjokkerer den kristen familiene sin fra Bamble med beskrivelsene av hva hun opplever på klubbene i London.
Hun er en ivrig skribent og i brevene utfordrer hun foreldrene med å si at hun kom hjem med en hotten tott, hun var 19 år.  Hun er en moderne ung kvinne som lever i den moderne tidsånden. Jeg er ikke rasehater, håper ikke dere er det? skriver hun til foreldrene.
  Hun kom hjem, med ikke hjem med en hotten tott, men en Inder. Fikk jobb på Langesund  mek. verksted, han var langt høyere utdannet, men fornøyd. Han respekterte Marits far, mye var rart, han  levde av treskjæring langt inne i skogen. Det skjønnte han ikke . Han kunne ikke føle seg hjemme i Norge, de var så andreledes. han drar tilbake til London og studier.

Mange brev og Marit drar tilbake til England, og de gjennforenes. De giftet seg i Porsgrunn -63. Hun i sari og faren i vestlige klær. Ingen fra farens side er tilstedte, men for bestefar  er nok dette en underlig opplevelse.
Var ikke besteforeldrene skeptisk til Goaneseren som mor tok hjem? Nei sier moren. Man fryktet ikke det ukjente, den gang. Han hadde et vinnende og selvsikkert vesen og alle likte han

i 1963 skjer det store endringer i Kenya. Zanzibar opplever massakrer i  -64 opplever han at  to av Hugos søstre ble skutt. Imperienes tid var over. Portugisisk India og Britisk Øst-Afrika opphørte å eksisterte. De fikk tilbud om å bli kenyansk statsborgerskap, rundt 200 000 takket nei. Familien var blitt statsløse og hvor skulle de dra..
De kunne reist til Portugal? De måtte dra til Storbritannia eller USA, hvordan skulle de få penger....
Å få pass var ikke enkelt. Hvilket pass har du, jeg er hjemløs sier farmor. Alle barna flyttet ut over flere kontinent. Besteforeldrene leter måleløst med å komme seg ut av Kenya, til Portugal, India eller England?
Det er spennende og høre om det historiske som skjedde i Afrika. Bestemor ville så gjerne se alle barnebarna som hun aldri har sett.......eller fikk se.

Faren hadde det fint i den katolske  menigheten og han var populær mann som alle likte. Men, hjemme var det mye sinne og forvirring. De kjøper et stort hus i Langesund hvor foreldrene og de tre guttene fikk god plass. Ivo opplever at moren blir mishandlet av faren. Faren var i ferd med å ødelegge sin verden i hjemmet. Han var forvirret og splittet, det lot han gå ut over familien. Ivo var livredd faren, særlig hver gang faren ville leke med han. Makten som han brukte, og latteren som Ivo skulte seg bak. En dag var det nok og de flyktet, til besteforeldrene og faren måtte flytte på hybel. Etter det mistet han  respekten, 13 år gammel. Førts når han ble voksen kuttet han ut kontakten med faren sin.

Ivo sin reise:
2012 finner Ivo at han skal ta kontakt med faren, et år etter at han var i Boston.
Ivo drar til slutt til Spania for å treffe faren. Tar flyet til Alicante og der på flyplassen står faren som han ikke har sett på mange år. Det blir et emosjonelt møte med fars leilighet som er full av bilder av meg, mine søsken og mine døtre på veggene. Broren hans er fotograf og Ivo var et yndet foto objekt for han i tenårene.
Dette blir et møte som ikke ender så godt som han hadde håpet, faren er uforandret i sin oppførsel i forhold til han er vanskelig. Ivo får med seg mange brev og lydbåndopptak.

I brevene og lydbåndopptakene får vi feks høre om farfaren som er blitt 77 år i 1977, har funnet ut at han skal gifte seg med ei dame i India. Lydbåndopptakene forteller historien til farfaren og faren som drar til India. Dette mnd. etter at skilsmissen mellom moren og faren er underskrevet. Så på slutten av boka viser det seg at faren ikke var bedre enn farfaren og treffer en nett brud som presser han for penger.

En ærlig og historisk god bok. Jeg likte alle avstikkerne som kom som en tankestrøm. Med tilbakeblikk på livet, hendelser, historien og alt det tapte. Men, også den fantastiske historien om besteforeldrene som fikk ni barn og hvordan de forsvant rundt på kloden. Denne boka er stappfull av så mye. Som lydbok har jeg hørt flere sekvenser to ganger for virkelig å skjønne alt. Fantastisk bra lest av Mads Ousdal.
Jeg kunne si så mye mer om den, men dette får holde, les den selv!
Kanskje man får øynene opp for at det ikke er så lett å reise fra noe eller ankomme Norge som en fremmed fugl.

Anbefales på det varmeste!

Andre som har blogget om boka : Rose- Marie, 


Produsert av: LBF                  LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 30.11.2016
Spilletid: 10:09:31
ISBN Lydfil: 9788242164353
Målform: Bokmål
Sjanger: Biografier og memoarer
Lytter eksemplar

Dette er Ivo som ble intervjuet på Brenner i høst. Boka jeg holdt på å lese, flott å følge med i

Jeg var så heldig å være på en 3 ukers lang rundtur i Afrika jul/nyttår 2006-07. Turen gikk med fly til Nairobi, en 9 timer lang busstur gjennom Rift Valley til Kisumu i Kenya. Der møtte vi vennene våre som jobbet der og vi dro til byen der de bodde, i Musuma ved Victoriasjøen. Vi var i Serengeti nasjonalpark og opplevde masse og feiret julen sammen med dem. Vi tok småfly til Zanzibar og var der siste uka. Her er noen bilder fra Zanzibar som jeg lengter tilbake til, et fantastisk sted.

 Fra nord på øya, der fiskerne drar ut for å fiske tidlig på morgenen

 Det var skikkelig langgrunt der

   

Ivo forteller at faren og søsknene ikke badet, det skjønner jeg ikke helt. Det var så fantastisk å bade i det Indiske hav.

 

Ei sjøstjerne har forvirret seg på land!

 

 Flotte dører fra Stone Town. Ivo forteller om dørene og hva den sier om de som bor bak der.

 Et band som spiller på en bar, de  var skikkelig flinke på svært enkle instrumenter.

 fra Stone Town

 

 Fantastisk mange merkelige frukter og frukt som vi kjenner, men ikke i innpakket tilstand. Muskatnøtt til høyre.

 

Se på veggene bak jentene, dette er nord på øya

Ivo skriver mye om maten og krydrende som betydde så mye for goaneserne. Morteren var bestemorens stolthet og betydde mye for henne og hennes hjem. Mye om mattradisjoner, spennende å høre om. Mat, bilder, lydbånd og smalfilmen var viktig midler for å holde familien sammen. Ivo sier at han var kjent i hele familien pga av filminnspillingene de sendte rundt på tre kontinent. "Carrytriangelet". Faren som tok bilder på en uformell måte som familien elsket, mens alle de andre var oppstilte.Ulikhetene om dokumentasjon, som sier noe om samfunnet og holdningene vi har oven for hverandre.

En kvinne i Zanzibar, hun får hjelp til oppvasken, men maten smakte fantastisk!

Det var varmt på Zanzibar, og her ser vi en smart hund!

Zanzibar var fantastisk og drømmer en dag om å dra tilbake dit!