Uri Helene "Rydde ut"

En roman med tre hovedfokus flettet sammen til en fortelling.

1. Hennes egen søken i slektshistorien og moren.
2. Romanfiguren Ellinor
3. Selve skriveprosessen

1. Denne boka er en bok som handler om henne selv og hennes slekt, samtidig som den veksler å fortelle om skriveprosessen til en roman. Hun lever i et ekteskap med man og to døtre, hun har en gammel mor som blir dårligere og dårligere. Hun skjønner at mor snart skal dø og blir interessert i sin egen slekts historie, en historie hun bare kjenner morens sin side av slekten. Hvem var fars og hvor kommer hans han fra?
En dag ringer en slektning og farens slektshistorie dukker frem og stadig nye familiemedlemmer dukker opp i hennes liv.
Moren dør og hun må rydde opp etter henne.  Moren kommer fra en borgerlig familie og her ramses det opp i det kjedsommelige om arv av bestikk og service. Hun sørger og mimrer, til og med bøker og hvordan de blir organisert i bokhylla forteller hun om, det blir litt for mye av det gode.

Hvor vanskelig er det å skrive en bok, hva kommer først, det virkelige liv eller romanen? Hun veksler mellom å fortelle dette, samtidig som de har noen fellestrekk.

2. Ellinor er kvinnen som er hovedpersonen i romanen er lingvist som henne, hun har et havarert barnløst ekteskap med Tom bak seg og faren som sitter på pleiehjem og skjønner ikke hvem hun er. En dag får hun beskjed om at en prosjekt-stilling i Finnmark er ledig, uten at vi konkret får vite hvor.
Hun skal kartlegge bruken av det samiske språk og språk død...
Hvordan lokalsamfunnet tar i mot henne, alle utfordringene med kulde, språk og tradisjoner.
Anna Guttormsen skal være hennes gode hjelper, men hun avviser henne fordi hun ikke kan samisk. Anna er en som står på for samenes rettigheter og samenes plass. Anna sier selv hun er en noaide..
Ellinor treffer Kåre, det er noe hun trenger og de koser seg.
Konflikter løses, vennskap, gode historier fortelles, faren dør, sinne, rydding etter faren, frihet, mange ting ordner seg for Ellinor. Denne historien er grei, ikke noe mer enn det.

3. Selve skriveprosessen er kanskje det mest spennende med bok, hvordan hun gjør små notater. Er i villrede og hvordan hun å strukturere innholdet, plusser på og trekker fra.

Her skulle hun ha trukket mer fra under punkt en og skrevet mer om punkt tre, så hadde den blitt grei.
Litt for mye selvopptatthet om morens død og farens historie ble litt for privat.


Flott lest av Ingrid Vollan
Spilletid 7timer 50 min
Lydbokforlaget, kom ut 2013
Lånt på biblioteket

Andre bøker jeg har lest av Helene Uri.