Karin Härjegård "Å isbade blant fjellene.

 Vinneren av årets "Feelgood" roman i Sverige, 2023

 Helenas sin mann Martin har vært utro med Pia. De to har hatt et forhold i ca. to år allerede, og Helena har ikke sett det, eller skjønt det før Pia selv ringer og forteller om dette. De har vært gode kollegaer, de er alle tre lærere ved samme skole. Helen opplever det som et sjokk, og vil ikke tro det. Hun får først vite det pga. at Pia har blitt gravid.

Helena føler et skikkelig svik fra mannen hun har levd sammen med i 30 år. Hvordan kunne han gjøre noe sånt? Hun synes de har hatt et godt liv sammen, med mange turer utenlands og levd det gode liv.

Helene og Martin traff hverandre som 17 åringer. De har aldri ønsket å få egne barn, noe de var helt enige i. Helena hadde en søster som splittet og ødela hennes foreldre og henne på mange måter. Hva gjør jeg nå, tenker Helena? 

Det er snart sommerferie og hun føler at hun må vekk. Tilfeldigvis treffer hun en eldre kvinne, Sonja. Helena får låne hytta hennes fordi Sonja sin mann er dødssyk og hun må være hos han. Helena benytter seg av tilbudet og drar opp til fjellbygda, som ligger rett over grensa for Røros på svensk side. Der treffer hun mange hyggelige folk og får nye venner i løpet av sommeren. Mange av de er unge mennesker, og av dem lærer hun å bade i kaldt vann, seinere isbading. Hun elsker å lage mat og får tilbud om å drive et utflukts sted og flytter til fjellbygda. Helena på 48 år finner tilbake til seg selv og skaper seg et nytt liv, med nye muligheter og venner. 

Vi hører om Helenas traumatiske forhold til foreldrene, som hun ikke har besøkt på mange tiår.  Sonja som har opplevd mye trist i livet på en annen måte, og Louisa som har en pågang mot og entusiasme over alle mulighetene som finnes. Boka skildres tre generasjoner kvinner, likte god Sonjas feministiske brudd med faren sine gamle holdninger. 

En bok som er en skikkelig feelgood bok, hvor alt ender bra, men mange hinder på vegen. Jeg har kost meg med boka, men litt overfladisk eks: Hun sier opp lærerjobben, hva skal hun leve av? Hvor får hun penger fra osv....det sier fortellingen ingenting om. Litt enkel og selvsagt historie, men mye klokskap kommer også fram.   

Lydbok fra Book Bites, Spilletid 9t 33min, Lest fint av Hedde Munthe, utgitt på Kagge 

Don DeLillo "Kroppskunstneren" , en 1001 bok

 

En gåtefull og veldig tankevekkende bok om å miste noen og tolke det. 

Et par sitter og spiser frokost. Han har sine rutiner og hun har sine rutiner. De har sine egne vaner og har tydelig særeie på hva de bruker på kjøkkenet. De bor ganske avsides ca. tre km til nærmeste sted ved kysten i New England. (introen)

Vi får høre historien til kona hans Lauren Hartke, kroppskunstneren sin avdøde mann Rey Robles, filmskaperen som begikk selvmord 64 år gammel. Han hadde opplevd mye i sitt liv og snakket både russisk, spansk osv. etter å ha bodd ulike steder i livet. 

Hun bor fortsatt i huset de har bodd i hele ekteskapet. Nå har hun sagt opp leieavtalen og skal flytte om 6-7 uker kanskje før. Hun vandrere rundt er litt frustrert. alene, følte sorg og fraværet av Rey.  Hun har mange rare tanker. Hun og Rey hadde hørt tidligere noen rare lyder, var det et ekorn i huset. Nei, det var en merkelig liten mann som var på et soverom i tredje etg. En merkelig mann i en ubestemt alder, han har tydeligvis vært der over en lengre tid, for han vet mye og ubehagelige ting om henne ... men hvem er han... Hun opplever han som en filmsnutt som kommer inn i rommet. Hun elsket å se på overvåkningskamera over byen Kotka i Finland, i times vis? 

Hun ringer Rey sin første kone Iasbel. De har ikke snakket mye sammen. Hun forteller at de 11årene de var gift, de var to, men levde et liv. Nå savner hun alt hos Rey. 

Hun er opptatt av å trene naken, vaske og stelle kroppen sin. Hun har en Performance forestilling i Massachusetts, hun har blitt fryktelig tynn og viser seg som en albino. Her viser hun forestillingen over livet hun har hatt den siste tiden. Hun vil ha fram hva identitet er, tror jeg. Hva er egentlig en person? 

Tro meg, jeg måtte lese den bok to ganger, for jeg skjønte ikke hvem som var hvem? En ekstrem liten bok, men med mye innhold. En gåtefull veldig tankevekkende bok om å miste sin kjære mann, sorgen, lengselen og frustrasjonen over å miste mannen sin. 

Frokost scenen i starten, den falt litt utenfor alt det andre, synes jeg.  Mannen, Mr. Turttle opplevde jeg som en "Skybert" en person hun skulle ønsket var der i sorgen, men som ikke var reel..., han spiste ikke. Han hadde Rey sin stemme, men var som et barn (et barn de ønsket seg ??). Mange tanker svirrer rundt i hodet mitt, her er det mange tolkninger over historien eller fabelen.

 Utgitt i 2001, på norsk 2002, 132 sider 

Denne har jeg lest som en bok i  Elidas boksirkel "1001 bøker" kategori utgitt mellom 1961-nå

Dette er ikke oss av Neda Alaei

                                                           

                                                   

                                                         En skikkelig fin ungdomsbok!

Vi møter Sanna som har mistet sin mamma, hun er død. Sanna er 14 år og pappaen hennes er helt slått ut psykisk og fysisk. Det er Sanna som må stå for alt i hjemmet. Hun må lage all maten stå for alle innkjøp og sørge for at faren får i seg mat og drikke. Han lever i sin egen verden og ligger for det meste på sofaen eller prøver å skrive. Hun føler alle kravene hun har mot seg for at alt skal se helt normalt ut og at alt er ok, sett utenfra.

Sanna har en sterk sorg etter moren, men med farens omsorgssvikt blir det harde krav for henne. Vennene svikter også og når den nye gutten, Yousef i klassen kommer, blir alt enda vanskeligere å takle for henne. Hun blir forelsket i han, men det er det også flere andre som blir. 

Yousef og Sanna har en ting felles og det er at de liker å ta bilder, dette er vakkert og flott beskrevet.

Sanna føler seg ensom og naboenes katt blir en stor trøst. Pappa kollapser og blir innlagt på sykehus. En dag kommer det to fra barnevernet og vil snakke med henne, da blir hun forvirret og sint.   

Heldigvis har hun en lærer som ser og prøver å hjelpe henne, jeg sier ikke mer.

En følsom flott naturlig fortelling som kan skje alle. En virkelighet som plutselig kan være der. Sanna sine reaksjoner er veldig godt beskrevet i alle sammenhenger og man kjenner igjen hennes reaksjoner, frustrasjoner, håp og drømmer.

En fin roman om å se hverandre og ta vare på hverandre som medelever og mennesker 

  

En ungdomsbok som er nominert til BBP.

Utgitt på Gyldendal 2019

sider 191

Lånt på biblioteket

Setterwall Carolina "La oss håpe på det beste"

Å bli alene med Ivan på åtte mnd, når barnets far dør

En biografisk bok om hva forfatteren selv opplevde, når hun mistet sin Aksel. De var et par som hadde en 8 mnd. gamme sønnen, Ivan. Carolina sov inne hos Ivan om natten pga av han skrek så mye om natten, og hun fikk roet han ned ved å amme han. De var begge utslitt og ikke helt gode venner. Om morgenen skal hun vekke Aksel, han ligger død i sengen 34 år gammel. Det blir naturligvis et stort sjokk for henne.

Boka er skrevet som en dagbok/minnebok til Aksel, hvordan hun opplevde å treffe han, bli kjærester og hvordan de mer og mer ble et permanent par, som kjøpte seg leilighet, fikk katt og etter mye diskusjon ble det et barn, Ivan.

Hun forteller hva som har skjedd, og tiden etterpå. Hvilken tanker og oppgaver hun plutselig sto ovenfor, etter at Aksel døde, alene med lite barn. Mange fine refleksjoner.

Boken er godt fortalt med passe tilbake glimt av livet de har hatt sammen  (2009 - 2014) og det livet hun fikk etter at Aksel døde. Hun føler seg så hjelpeløs og alene i verden, hun har mange som trår til for seg. Hun er litt kontrollfreak, men sorgen, alle tankene og hva hun føler at hun må gjøre, som å flytte. Komme vekk fra leiligheten de bodde i, den skjønner jeg.

Den har et trist budskap, hvordan går man egentlig videre etter et slikt sjokk. Min mening er at hun er veldig selvsentrert over små bagateller. Hun bruker psykologer og hjelpeapparatet på alle måter, litt for mye og hyppig over små ting, hun har jo familien rundt seg hele tiden. Hun sliter nærmest ut familien og venner som bor og ordner opp for henne mye i starten etter dødsfallet.

Hun er litt for kjapp til å ta avgjørelser, tenker seg ikke om to ganger før aksjon. Noe av stoffet er for utbrodert, noe burde det vært strøken fordi det blir for kjedelig, for mange ord om det samme. Vi skjønner jo, uten alle forklaringene.....

Og hva med alle telefonsamtalene og SMS, kanskje kunne hun ha spart tid på og kuttet ned på dem, hvorfor skal man formidle alt med det samme, er det rart man blir tappet av energi. Hun er en selvstendig kvinne på over 30 år. Man bruker opp familie og venner ved å komme med for mye informasjon hele tiden.

Sommerferien med stemoren og søsteren er historien om en alt for bortskjemt jente/kvinne som ikke kunne innrette seg etter andre. Hun er utrolig egosentrisk i sin lille verden, skremmende.

Ja, hun har vært igjennom et voldsomt tap ved å miste Ivan sin far, men hun kan ikke sette seg inn i at andre har det vanskelig eller vil leve sine liv.

Tenk på alle de som får barn alene, eller at mannen din dør og man sitter igjen med f.eks. tre små, da skjønner jeg at dagene ikke strekker til, hun er alene med et barn.

Hun er veldig flink til å gå turer med Ivan, men gir han litt vell mye oppmerksomhet ang legging – mye, dull, dull.

Denne boka har fått flotte omtaler i aviser og i media, men ikke alt falt helt på plass i mitt hode. Hun skriver godt, men for mye følelser, en veldig svak firer er min egen oppsummering over denne boka.

Utgitt på svensk 2018

På norsk 2019 utgitt på Aschehoug

sider 407

Kilde: biblioteket  

Tikkanen Märta "Århundrets kjærlighetssaga"

Märta Tikkanen f 1935 - Märta Eleonora Cavonius født i Finland, hun  har skrevet århundrets vakreste kjærlighetshistorie. 

Om henne: forfatter, magistergrad i filosofi, rektor, journalist og feminist, skriver på svensk og finsk

Hun regnes som en av Nordens viktigste forfatterstemme, hun var gift med en av Finlands mest anerkjente forfatter og avistegner, Henrik Tikkanen. 

Märta Tikkanen falt pladask for denne litt eldre forfatteren, Henrik. Han var gift og hun ventet på han i flere år. Hun ble hans kone etterhvert og oppdaget at han var en skikkelig egoist, en konemishandler og periodedranker som så på seg selv som nesten hellig.

Del av diktet, men denne delen er mest kjent og brukt

Det er Märta sitt eget ekteskap med Henrik som skildres i  denne diktromanen. Hele boka er  som et langt dikt, hvor hennes kjærlighet til han er helt surrealistisk og vakkert skrevet.

Den voldsomme fortvilelsen over sin alkoholiserte ektemannens, kjærligheten og hatet til han kombinert med familieliv, barna som øyenvitner, hun som prøver å skjerme han, forfatterskap og i solidariteten med andre kvinner, hun har et eget liv å leve, ikke være Henrik sin mamma og skyllebøtte. (hun skilte seg fra han etter mange lange år)

 To av svært mange som handler om Henrik og fylla hans (Utsnitt av diktene fra boka)

Dette diktet er et dikt, ble bare to ulike farger.

Jeg er så enig med henne, derfor har jeg beholdt mitt etternavn Kleppan og ikke blitt fru Larsen.

Dette er en diktroman som er skrevet  som dikt og som så etterpå har blitt egne dikt, selvstendige dikt. Denne diktromanen kom ut i 1978. 

Jeg synes den var fantastisk, forferdelig, tøff, åpen, krekende og så underbar , så jeg leste bare noen sider hver dag, første gang jeg leste den. Etter det er denne boka blitt ganske slitt, og aldri glemt. Jeg har tatt den ut av bokhylla for å lese noen dikt eller linjer fra et dikt som kunne passe i min situasjon på meg selv, eller at eleven på skolen skulle få illustrer noen dikt som vi etterpå diskuterte.

Märta fikk Nordiske kvinners litteraturpris for denne i 1979. 
Dette er Märta Tikkanens mest oversatte verk. Den har blitt dramatisert som teater og vist mange steder rundt i verden i ulike oppsetninger.

Jeg har hedret Märta og har akkurat laget et Hommage smykke til henne, viser detalj av smykket. Sølv, naturstein og koraller. 

Illustrasjonene på forsiden av boka er av Henrik Tikkanen

Utgitt på svensk 1978

Oversatt av Inger Elisabeth Hansen

Gyldendal Norsk Forlag, 1979, 185 sider, 

Kilde: Fra  min egen fra bokhylla

Diktlesersirkelen i juli har temaet:
Levende utenlandsk lyriker som profilerer seg på dikt innen for et eller flere av disse  temaene: Natur, Politikk, Kjærlighet eller sorg. Mitt valg ble denne boka, en diktroman!
Les mer om Anitas Diktlesersirkel 

Hansen Marita "og hver morgen våkner jeg"

En sterk og følsom bok om å miste kjæresten sin. 

Et selvopplevd tap skriver forfatteren om i denne boka. 

Vidar, traff jeg for syv måneder siden. Jeg, Marita kom til Oslo for å få et nytt liv og traff han. Ingvild, venninnen tok meg med på en fest hvor jeg traff han, Vidar. Vi snakker sammen hele kvelden, tonen var der med en gang. 

Vidar har ikke alltid hatt det så lett, han har en datter, hun er psykisk utviklingshemmet. Han har en stor vennegjeng og vi har funnet hverandre. Han er 40 år og jeg 34 år, vi har flyttet sammen. Livet er fint. Sammen med han kan jeg være den jeg er, vi var så lykkelige sammen.

Vi kunne snakke i timevis og jeg fikk svar på alle mine spørsmål som jeg stilte han. Jeg viste han hadde epilepsi, hva skjedde under et anfall? Jeg var så nysgjerrig.

Vi går en tur på ski, så faller han først en gang slik han pleier, ler og sier det var moro. Så faller han en gang til og blir liggende, han er død.

Jeg var så lykkelig, så med et var han vekk som ved et knips. Vi fikk 231 dager sammen, nå lever han ikke mer.

Marita drar tilbake til Oslo etter begravelsen. Hver morgen våkner jeg, og minnes han. Hvorfor har jeg ikke mareritt? Alt er nytt, verden er ny. Hans venner har blitt mine venner men hun er den med den døde kjæresten. Savnet etter Vidar er sterkt og preger henne.

De skulle dra til Paris hun drar dit, alene. Han er med henne i tankene hele tiden, hun tolker og ser alt som om Vidar er ved hennes side. Hun kan ikke skjønne at han er vekk. Hun starter på treningssenter og i sorggruppe, men gruppelederen sier merkelige ting, så hun slutter. Sorgen over Vidar er så endelig stor, hun er ganske desperat. Pakker sammen tingene sine og har ingen leilighet, flytter ut og inn hos venner. Marita bestemmer seg for å gå sorgen av seg. Hun drar til Frankrike og går den lange vegen til Santiago de Compostella.

En gripende bok om å miste noen og hvor forskjellig vi kan oppleve sorg. Det er en bok om at livet må gå videre selv om kjæresten/eller noen nære dør. En jordnær, ekte og med en god innlevelse i hennes sorg, får man. Hun leser lydboka selv, veldig bra.

Utgitt 2016

Storytel 2t 34min

Biografisk

Blatt, Thomas Marco "Varsjøen"

                                          

Historien som endret livet til ungdomsgjengen, og som etter 20 år kommer fram igjen.

Morten Bodum har mistet jobben i Møller bil. Kona Ragnhild er sur på at han ikke kan melde seg arbeidsledig, for det er hun som har betalt jobb.. Han liker livet hjemme med sønnene, som han følger opp i hverdagen med skolen og barnehagen.

En kveld ringer Tommy Lystad, "Jeg må fortelle deg om da broren din døde, sier han" Det er over 20 år siden det skjedde. Sommeren 1991 dro en gjeng med ungdommer til Varsjøen for å bade, der døde broren til Morten. De drakk og badet. lekte med kjærligheten og hverandre. Markus slår hodet og drukner, hvordan skjedde det egentlig?

Morten sitt får et indre drag etter å finne ut av hva Tommy vil han. Kona og guttene skal bort noen dager og da benytter Morten seg av å oppsøke gamle venner og stedet der han vokste opp. Hans gamle venn Leo vil helst ikke ha han på besøk og finner på mange unnskyldninger, men han sier hold deg unna Tommy.

Morten kunne tatt en telefon til Tommy, men det er viktig for han at de skal snakke sammen under fire øyner.  Han hiver seg inn i bilen og kjører til Trondheim, for å snakke med en annen, før han tar flyet til Harstad og møter Tommy sin mor og etterhvert Tommy. Tommy vil gjerne snakke om hvorfor han vil snakke om dette akkurat nå, det er noe han må få fortalt før det er for seint..

Det er mange personer involvert i denne korte romanen, unødig mange synes jeg. Noen av historiene var litt påklistret, for de hadde ingenting med handlingen ellers å gjøre. I en så kort roman burde de vært luka ut, eks, om svigerfaren og søstera til Ragnhild.

Men tematikken om forsoning, mobbing, skyld, om å ta ansvar osv. er bra. 

Thomas Marco Blatt, f1980 i Busan, Sør-Korea, oppvokst i Oslo og på Sørumsand. Varsjøen ble nominert til ungdommens kritikerpris 2017.

Jeg har lest en bok av han før" Tiden er den vi brenner", den likte jeg bedre enn denne.

Utgitt på Lydbokforlaget 2018

Spilletid 3.57,    Leseeksemplar 

Lest av Axel Aubert

Boka kom ut i 2017

Harmel Kristin "Når vi møtes igjen"

Ta vare på dem du har, mens du har dem

Emily, 36 år er journalist, har mistet store deler av jobben, innskrenkninger. Hun er deprimert og ensom. Hun fikk en datter for 18 år siden som hun adopterte vekk, nå er hun på søking etter henne.

Faren hennes stakk av med en annen kvinne for mange år siden og moren døde når Emily var 18 år. Hun flyttet da til bestemoren Margaret. 

Mange år seinere dør bestemoren, Emily får et bilde fra en anonym avsender, der det står at "Han har alltid elsket din bestemor". Men hvem var bestefar, han het Peter?

Dette blir en leting som er informativ og spennende på mange måter. Jeg viste ikke at det var 40 000 tyske fanger i Amerika under krigen. Bestefaren hennes ble tatt til fange i Afrika og sendt til Florida som fange for å jobbe på sukker- plantasjer og fruktplantasjer. Der treffer han nabojenta Margaret. Etter krigen ble han ikke sendt hjem, men til England i to år for å reparere skadene etter tyskerne som hadde bombet store deler av England sønder og sammen.

Det blir en reise til Tyskland, sammen med faren og drar de avsted og de blir kjent med hverandre. Vi blir kjent med tyske kunstnere og de er rundt på gallerier, hos spesialister for å finne ut av hvem som kan har malt bildet. De besøker Peter sin bror og vi får en rystende beretning om hat, mistenksomhet og hva som skjedde den gang i 1947, da Peter kom hjem etter at han hadde blitt sendt til Afrika i 1943. Faren hadde åpnet alle hans brev fra Margaret og viste at Peter hadde et barn i Amerika. 

Peter drar til Amerika for å finne Margaret, men løgner og hat stopper han. Han og vennen Mous maler. De hadde et vennskap som varte livet ut, nydelig og fine beskrivelser.

Historien er vinklet fra nåtid med Emily sin stemme og brev fra Peter til Margaret, under krigen. Det skjer utrolig mye, mange flotte tanker og gjerninger om hvordan løgner, hat, kjærlighet, sorg og familie bånd kan klundres til.

Jeg synes det var mange flotte scener fra malerverdenen, om kontakter og familie som kan hjelpe og hindre kontakt. Hvordan en beslutning får virkninger langt inn i de neste generasjoner.

Det er absolutt en bok som belyser mange spennende sider av livet. Det er en gripende fortelling. Man kan le av den, for man kjenner seg så igjen og man blir grepet til tårer av dumme valg, som vi gjør i livet. Samtidig som den er historisk fin og kunstnerisk og slekt-historisk spennende.

Det ble en veldig "happy end", (litt sukkersøt Amerikansk). Det var bra, men alt skjedde litt for raskt på slutten, som om nå må ikke boka bli lenger. 
Hva skjedde med arven hennes? Savner en del svar på vesentlige ting. Kanskje det komme en oppfølger, som forteller hvordan livet endret seg for henne, med alt hun fikk tilbake, selv om nesten alle i familien var vekk. 

Nina Waxholtt, leser og tolker boka bra.

Cappelen Damm, utgitt på norsk 2017

Utkom på engelsk 2016, "When we Meet-Again"

Spilletid 12t og 38 min

Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Min bok og maleblogg

Uri Helene "Rydde ut"

En roman med tre hovedfokus flettet sammen til en fortelling.

1. Hennes egen søken i slektshistorien og moren.
2. Romanfiguren Ellinor
3. Selve skriveprosessen

1. Denne boka er en bok som handler om henne selv og hennes slekt, samtidig som den veksler å fortelle om skriveprosessen til en roman. Hun lever i et ekteskap med man og to døtre, hun har en gammel mor som blir dårligere og dårligere. Hun skjønner at mor snart skal dø og blir interessert i sin egen slekts historie, en historie hun bare kjenner morens sin side av slekten. Hvem var fars og hvor kommer hans han fra?
En dag ringer en slektning og farens slektshistorie dukker frem og stadig nye familiemedlemmer dukker opp i hennes liv.
Moren dør og hun må rydde opp etter henne.  Moren kommer fra en borgerlig familie og her ramses det opp i det kjedsommelige om arv av bestikk og service. Hun sørger og mimrer, til og med bøker og hvordan de blir organisert i bokhylla forteller hun om, det blir litt for mye av det gode.

Hvor vanskelig er det å skrive en bok, hva kommer først, det virkelige liv eller romanen? Hun veksler mellom å fortelle dette, samtidig som de har noen fellestrekk.

2. Ellinor er kvinnen som er hovedpersonen i romanen er lingvist som henne, hun har et havarert barnløst ekteskap med Tom bak seg og faren som sitter på pleiehjem og skjønner ikke hvem hun er. En dag får hun beskjed om at en prosjekt-stilling i Finnmark er ledig, uten at vi konkret får vite hvor.
Hun skal kartlegge bruken av det samiske språk og språk død...
Hvordan lokalsamfunnet tar i mot henne, alle utfordringene med kulde, språk og tradisjoner.
Anna Guttormsen skal være hennes gode hjelper, men hun avviser henne fordi hun ikke kan samisk. Anna er en som står på for samenes rettigheter og samenes plass. Anna sier selv hun er en noaide..
Ellinor treffer Kåre, det er noe hun trenger og de koser seg.
Konflikter løses, vennskap, gode historier fortelles, faren dør, sinne, rydding etter faren, frihet, mange ting ordner seg for Ellinor. Denne historien er grei, ikke noe mer enn det.

3. Selve skriveprosessen er kanskje det mest spennende med bok, hvordan hun gjør små notater. Er i villrede og hvordan hun å strukturere innholdet, plusser på og trekker fra.

Her skulle hun ha trukket mer fra under punkt en og skrevet mer om punkt tre, så hadde den blitt grei.
Litt for mye selvopptatthet om morens død og farens historie ble litt for privat.


Flott lest av Ingrid Vollan
Spilletid 7timer 50 min
Lydbokforlaget, kom ut 2013
Lånt på biblioteket

Andre bøker jeg har lest av Helene Uri.