Hoem Edvard "Mors og fars historie"

 Historien om Edvard Hoem sine egne foreldre.

En vidunderlig vakker historie har Edvard skrevet om sine foreldre. Den vitner om stor kjærlighet og godhet for dem begge. Den handler om en annen tid, andre meninger, skikker og tradisjoner som sier veldig mye om utviklingen vi og landet vårt har vært igjennom på kort tid, siden krigen.
Hvordan to mennesker som hadde gjort noen dumme valg tidligere i livet, går inn i et fornuftsekteskap og hvordan de gror sammen og respekterer de får for hverandre.

Historien er biografisk om Hoem sine foreldre, men han kaller det roman, for han dikter jo innimellom scener som er uklare å dokumentere.
Far, Knut kom fra en bondefamilie i Romsdalen. Hans eldste bror dør, den nest eldste ble schizofren og havner på institusjon og hva med tredje, han Knut???
FAR::Knut, han var ikke praktisk og allerede som 14 åring var han svært religiøs og ville bli predikant.

Han fikk tuberkulose og kom på sanatorium som ungdom. Man kan tenke seg foreldrenes kvaler, der de satt tilbake med to små døtre. Knut ble frisk, men livet ville det slik at han skulle bli predikant.
Han hadde ikke artium, så han kunne ikke studere teologi, men gikk på ulike seminar og ble predikant i Gudbrandsdalen, i Øyer for Indremisjonen.

Han liker seg godt som predikant og er populær helt til en han bryter en forlovelse og ting endres for han. Knut vil ikke være bonde, men da han vil si fra seg odelen blir det ramaskrik og det bli at han over tar i 1943 på odel, men ingen ting endres for han er jo borte mye av tiden som predikant.

Vi går inn i krigens dager og ting endres fort. Kristine som skal bli Edvard sin mor jobber på Fåberg Pleiehjem, men forelsker seg i en tysk soldat og blir gravid. Far får høre om henne og sier "eg kan ta henne eg", men hun er ikke interessert i han. Krigen slutter og Kristine er blitt 21 år, er hun tyskertøs....

Det blir møter mellom de to og finner ut at de skal forlove seg. Høsten 1947 gifter de seg, men datteren Wenche er hos hennes familie i Øyer. Svigerfaren Edvard ser hvordan Kristine lider over savnet etter datteren og ber henne reise og hente henne. Da var hun egentlig klar for å stikke derifra, for hun mistrivdes så, men alt ordnet seg...
 Far blir påkjørt og dette endrer deres forhold og de får sterke bånd til hverandre.

Far var drømmeren som kan prate, tale og var den store historiefortelleren, men var svært upraktisk. Mor var den arbeidsomme og holder hus, hjem, fjøs og hadde det overordnede blikk på alt.  Et fornuftsekteskap som ble et langt, lykkelig men et strevsomt liv for dem begge.

Det er morsomt å høre at Edvard og Knut dro til USA, Dakota og til Alberta prærien og traff mange slektninger. Dette er blant de siste bøkene han har skrevet: Slåttekar i himmelen,  Land ingen har sett, venter på flere
Han har skrevet andre bøker om familien også:  Barndom og alle hans andre bøker jeg har lest av han og foredrag han har holdt.


Jeg har utrolig sans for hans praktfulle stille og rolige stemme når han leser sine egne bøker, det er noe særegent ved det hos han.

Utrolig nydelig historie!
Denne boka ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og Kritikerprisen.
Utgitt 2006 Fono forlag
Min egen gamle lydbok