Diktlesersirkelen denne måneden hos Artemisias Verden, er temaet en debutant.
Joakim Kjørsvik har utgitt tre bøker, men dette er hans første diktsamling (Anita har godkjent han).
Han er født i 1978, bor i Oslo.
Fra bak på boka., jeg tok med dette fordi jeg synes det virket viktige for å skjønne boka.
Han er i Casablanca og kjøper en
valp i et bur. En hund han gir til sin elskede.
Han blir besatt av hunden og Nana
blir hans gode venn.
4 utvalgte dikt fra boka!
SAMTALE
Nana, min tause Shams
fra Tibriz, til de talende
ørene dine kan jeg lytte
i timevis.
TRØST
Tar jeg til tårene, hopper
du straks opp i fanget mitt
og slikker ansiktet reint,
med en slik nøyaktighet
at en skulle tro det gjaldt
ditt eget skitne rumpehull.
(Hunden blir påkjørt og dør, stor
sorg)
Alle minnene om henne er sterke
kjærlighetsdikt etter lengselen til hunden Nana. Han enser henne i rommet, tror
han hører og ser henne for seg.
Diktene er følelsesladet og mange
av de er satt inn i en historisk sammenheng, knyttet de opp mot historiske
personer.
Han har laget dikt om ulike
kunstnere - forfatteren og deres forhold til hunder som Muse. Han skriver i
diktene til hunden som om hun lever i en annen verden, poetisk og svært
vakkert!
BUSTETE BALLERINA
Man må gjerne snakke om hunder
som om de var barn, men
vokte seg for å sammenligne
andres folks barn med bikkjer.
Du var tre år gammel.
Du veide knappe sju kilo,
ikke et menneske, men
barn nok for oss.
Forlabbene dine var hvite ballett
sko.
Når vi ventet på grønn mann,
stilte du skoene i første posisjon.
Det hender jeg våkner av
det klynket, og lyden
av noe som minner om en
ransel kastet under en bil i fart.
OBLAT
En vannskål hvor vannet
har dampet. en skål med
tørrfôr, ennå ikke ryddet bort.
Eter 'en pellet hver dag.
Knasker dem i meg. Smaker
jord, bein, røtter, aske.
Utgitt på Kolon forlag 2019
sider 104
Denne diktboken var utrolig vakker.
Jeg ble skikkelig beveget over denne boka. Jeg ble sittende selv å tenke over hvor mye mine hunder har betydd for meg. Nå har det gått mange, mange år siden vi hadde hund selv. Jeg savner dem stadig vekk, særlig de to siste!
Jeg ble skikkelig beveget over denne boka. Jeg ble sittende selv å tenke over hvor mye mine hunder har betydd for meg. Nå har det gått mange, mange år siden vi hadde hund selv. Jeg savner dem stadig vekk, særlig de to siste!
Vi hadde gård med sauer. Vi solgte og
flyttet til byen, med to Border Collier, Scott og Shiva. De fikk leve på
overtid i byen. På slutten ble Scott nesten blind, han sjekket skoene og viste
om vi skulle på tur eller jobb. Ved sin side sto hans ledsagerske, Shiva. Hun
fikk kreft og vi avlivet dem begge samme dag på dyreklinikken. Vegen hjem var
veldig lang!
Å komme hjem hver dag etter dette
var tungt, det var ingen overlykkelig velkomst komite som tok imot meg i døra
mer, når jeg kom fra jobb.
Scott og Shiva slapper av. Et minne!
